(Foto: Bjørn Bratten)Før i tiden var det noe som het tele- slynge, ja, for alt vi vet er det fortsatt noe som heter det. Men dette er ikke tele- slynge, selv om det fort kan se sånn ut. Skjønt det har nok noe med tele å gjøre. Vi fant denne fine nypløyde bakken innpå midtre del av halvøya i formiddag. Problemet er at det er veien som ser sånn ut.
For knapt ei uke siden var det holke i denne bakken som ligger litt unna-sols, et par hundre meter oppe i bakken på vestsiden av Fundingrud-gårdene. Vi kom oss både opp og ned her, og vi har ikke en gang firehjulstrekk. Men det gjelder å passe på. Et lite galt vrikk med rattet og du er ute i geografien. Og der er det ikke pløyd ennå!
Men teleslynge er da flott. De hørselshemmede jobber jo fort å få teleslynger i alle offentlige forsamlingslokaler, så da kan de jo få bonus i Fønningrudbakkene bare det ikke er telehiv der.
SvarSlettEgil (noe tunghørt i motbakke)
Jeg har kjørt på Burmaveien. Den var riktig blaut og lei,
SvarSlettmen jeg fattet mot og stønnet lavt "Gud hjelp og trøste meg"
Det gikk så søla skvatt,
og jula spant og bilen sklei,
Jeg kom fram på sett og vis uten videre ståhei.
Ja, den vei til Mandalay, det var flyvefiskens vei, men vår Burmavei her ute - den er heller ikke grei!
Ja, vår egen Burmavei, det er lutefiskens vei, for vår Burmavei her ute - den er bløt som fet postei.