mandag 4. oktober 2010

Ukas TV-kommentar

TAUSE VITNER: Aldri så vi vakrere rettsmedisinere: Tom Ward (t.v.), Emilia Fox og William Gaminara.. (Foto: NRK)

TV-nekrofili og gale menn

Alle snakker om TV-serien Mad Men, men knapt noen har sett den. Imens sluker vi stadig mer spekulativ britisk krim. Av høy kvalitet.. 

Karakterer
Mad Men: 1, 2, 3, 4, 5, 6
Tause Vitner: 1, 2, 3, 4, 5, 6

Av BJØRN BRATTEN, Avisa Nesodden

Det oppfattes som en anakronisme, men det er i ferd med å bli en sannhet. Britisk krim på TV har høy kvalitet, men blir likevel stadig mer spekulativ. Spekulasjon riktignok på et høyt, nesten subtilt plan, men absolutt spekulativt.. Den mest intense, sugende krimserien nå er britiske Tause Vitner på NRK1, med svært gode skuespillere, solide manus, solid, til tider oppsiktsvekkende bra regiarbeid. Men den nesten perverse skildringen av rettsmedisinernes sjokkerende dypdykk i de døde kroppene, som gjerne er sterkt mishandlet, eller i en langt fremskreden tilstand av forråtnelse, er slående, for å si det forsiktig. 
Og aldri så vi vakrere rettsmedisinere; i Tause Vitner en ung kvinne, en blond og slående vakker skuespiller (Emilia Fox) som gjør sine operative inngrep i intens nærkontakt med liket – med åpen munn og store, fuktige øyne. Aldri så vi større og fuktigere øyne – det er som vi ser en ny og utspekulert form for sensualitet, det er fristende å kalle det TV-nekrofili..! De mannlige karakterene opptrer også med svært høy kjekkas-faktor: Og alle, både menn og kvinner, er intelligente, trygge, svært dyktige, ansvarlige, men også sårbare. Men gutta altså ikke med riktig så tette, sensuelle nærbilder som deres kvinnelige kollega blir gjenstand for..
Don Drapers (Jon Hamm) frenetiske sengevals i Mad Men mellom stadig nye elskerinner blir naivt og uskyldsblått i sammenligning.



MAD MEN: Elisabeth Moss og 
Jon Hamm på premierefest..
Det vi mener med de nye spekulative krimseriene er ganske enkelt at de tar høyde for sjangerens iboende forbud mot å krysse sex og krim. Det ville støte våre finere fornemmelser om krimseriene også ble kjærlighetsfilmer. Så man lager en hårfin balanse og tar det et skritt lenger enn Inspektør Lynley. Som jo ikke ser ut som en kjærlighetshistorie. Men hvorfor tror du regissøren plasserer Lynley og Havers så tett når de diskuterer sine faglige problemer? Kan du si med hånden på hjertet at du aldri har tenkt - hvorfor skal ikke de to kunne få hverandre? Akk o ve. I England har de en ekstra dimensjon på dette forholdet. Det er en umulighet ut fra det britiske klasseskillet..

I Mad Men er det mer ukomplisert. Det er sex på gamlemåten. Noen husker det fortsatt i dag. Mad Men er både trist og ustyrtelig morsom. Den tar dobbeltmoralen fra sekstitallet på kornet til vi sitter og er fornøyd over at vi er kommet så mye lenger. Og så sier de: Er vi egentlig kommet så mye lenger?


Finn mer i lenkekjeden under FILM/TEATER/MUSIKK

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar