lørdag 1. desember 2012

Nesoddblikk: God Jul og Godt Nytt År..

STILLE: Det lyser i stille grender — og på fredfylte brygger.. (Foto: Camilla Jensen)

Avisa Nesoddens redaksjon feirer jula med Camilla Jensens vakre og fredfylte førjulsbilde fra Hellvik brygge. Mens dere venter kan dere underholde dere med de 455 sakene som er lagt inn på nesoddbloggen siden starten i 2007 — noe vi ser mange av dere gjør hele tiden.  God Jul og Godt Nytt År!

Bjørn Bratten, red. 

søndag 30. september 2012

Blackbird på Riksteatret: Det Norsk Teatret i januar 2013..


NYKOMMER: Marie Blokhus, som noen husker fra Unge Werthers lidingar på Det Norske Teatret, og fra et bemerkelsesverdig innhopp i Det gode mennesket frå Sezuan på det samme teatret, spiller hovedrollen mot Vidar Sandem, mangeårig teatersjef på Det Norske Teatret.. (Foto: L—P Lorentz)

Blackbird: En moderne klassiker

(Oppdatert 15.januar 2013: Blackbird spilles på Det Norske Teatrets Scene 3 i januar, med fire forestillinger 16., 19., 23. og 26.januar..)

Tolv år gamle Una hadde et forhold til førti år gamle Ray. Femten år etter leter hun ham opp på arbeidsplassen. Hun har levd med fordømmelse fra omgivelsene, og han har sonet straffen sin og startet et nytt liv. Hva skjer når hun får sjansen til å fortelle historien fra sitt ståsted?
Blackbird, som blir satt opp på Riksteatret i samarbeid med Det Norske Teatret, med premiere i Nydalen torsdag kommende uke, er en intens og tankevekkende konfrontasjon mellom to mennesker. 
I skildringen av disse to og det svært uvanlige kjærlighetsforholdet deres overskrider forfatteren,David Harrower, grensene for det vi oppfatter som rett og galt. Stykket vil garantert sette følelsene på prøve og utfordre grensene dine, heter det i forhåndsomtalen.
Blackbird fikk enestående kritikker etter urpremieren i 2005 og ble raskt satt opp i Londons West End.  Stykket har fått status som ein moderne klassiker og blir stadig satt opp av teatersjefer over hele verden som ønsker å gi publikum gode teatertekster.
I Riksteatrets norgesaktuelle oppsetning gjørVidar Sandem comeback på scenen etter mange år som teatersjef på Det Norske Teatret, og det nye talentet Marie Blokhus - kjent frå Unge Werthers lidingar og Sjuk ungdom, og et bemerkelsesverdig innhopp i Det gode mennesket frå Sezuan - spiller Una. Regien er ved Kim Sørensen. Blackbird blir spilt på Det Norske Teatret fra 10. januar 2013 etter turnéen som starter i Askim 9.oktober.
_bb/

tirsdag 25. september 2012

Oslos nye paradegate: Dronning Eufemias gate


KLATREROSER: I Dronning Eufemias gate skal det plantes ti forskjellige klatreroser langs trikketraséen,  blant annet rosa Coral Dawn, røde Flammentanz, røde Sympathie, rødorange William Baffin, og gule Golden Showers. Rosene skal plantes i klatrestativer mellom søyleeikene, fremgår det av denne reportasjen på NRK-Østlandssendingen.. (Ill.: Statens Vegvesen)

Ikke akkurat Champs-Elysées, men..

Står du på Oslo S om to år og spaserer ned mot Operaen, passerer du den splitter nyeDronning Eufemias gate. Nå er gata en byggeplass og det som var Norges største veikryss, Bispelokket, er delvis revet ned, skriver NRK-reporter Elin Martinsen i en omfattende reportasje om Oslos nye paradegate..
Da Eufemia levde sto området under vann, og det tok en hel dag å gå fra Akershus festning bort til byen. Derfor tok man ofte båten fatt for å ta seg fra festningen til det vi nå kaller Middelalderbyen, skriver NRK-reporteren..
Eufemia ble hentet fra Tyskland for å gifte seg inn i den norske kongefamilien i 1299. Samme år blir Håkon V og Eufemia kronet til Norges konge og dronning.
Hodeskallen hennes ligger vanligvis på Akershus festning. I vinter ble den tatt opp til Anatomisk institutt for ettersyn og nye undersøkelser.
Det blir 20.000 arbeidsplasser i Bjørvika, 5000 boliger og 45 bevertningssteder bare i Barcode.
Gata til dronning Eufemia skal gå fra Prinsens gate i Kvadraturen til Gamlebyen. Den blir 43,2 meter bred og på disse 43 meterne og 20 centimeterne skal det være trikketrasé, kollektivfelt, kjørefelt for bil, sykkelfelt og fortau - i begge retninger. 

KONGELIGE: Eufemia og Håkon, fotografert i 1982.. (Foto: Anne Wintherthun, Riksantikvaren)
Det nordlige fortauet blir det mest solfylte og derfor blir det også det bredeste. Solsidefortauet blir 9.5 meter bredt, og det mer skyggefulle sørsidefortauet blir 6,2 meter bredt.
– Vi vil gjøre gata til et fint sted å ferdes. Men vi snakker om den som en praktgate, ingen park. Dronning Eufemias gate er et avlangt kollektivknutepunkt, sier Rikke Brouer-Wangen i Statens Vegvesen.
Men hvorfor skal det gå biler i gata? Kan ikke alle bilene gå i tunnelen under? Nei, det kan de ikke, sier Rikke Brouer-Wangen. 
Men det blir adskillig færre biler enn det er nå. 
Mens Bispelokket var i drift gikk det 100.000 biler i området. Etter senketunnelen kom går det 40.000 biler i døgnet. Når gata blir ferdig er bilene redusert til 10.000 i døgnet.
– Når du kommer sørfra, fra Mosseveien, blir dronning Eufemias gate den nye adkomsten til Oslo sentrum, sier Rikke Brouer-Wangen.
Mange vil ha besøkt Middelalderbyen i forbindelse med Øyafestivalen. Hvis du står foran den scenen som pleier å hete Enga, har du ruinene av Mariakirken på venstre hånd. Det var der Eufemia ble begravd sammen med mannen sin kong Håkon V og faren Wizlaw II.
Butt i butt ruin-messig ligger Kongsgården. Det kan tenkes at det var der Eufemia bodde. Eller det kan tenkes hun bodde på Akershus festning. Det vet man ikke sikkert. Men det er helt sikkert at det var et festningsanlegg som het Akershus da hun signerte etgave- og priviliegebrev i juni 1300 før hun skulle på felttog til Danmark.
_bb/

søndag 23. september 2012

Kulturrapport: Femmerne regner over Spamalot..


SPAMALOT PÅ FOLKETEATRET: Det regner femmere over Spamalot-oppsetningen på gammel-operaen — Folketeatret. Reidun Sæther begeistrer spesielt som Damen i Sjøen... (Foto: May B. Langhelle)

"Spamalot — en herlig musikal.."

Det regner femmere over et kobbel av våre fremste skuespillere og komikere på ærverdige Folketeatret..

Spamalot er kanskje ikke Den hellige gral. Men det er en herlig musikal, skriver Dagbladets anmelder Lillian Bikset og kaster en femmer på terningen for Monty Python-musikalen på det ærverdige Folketeatret. Også VG kaster en femmer etter premieren denne uka. 
AftenpostenMona Levin skriver: Spamalot er en overdådig hyllest til alle som tar humorens galskap alvorlig.
Under tittelen Riddere av det grandiose tøv skriver Aftenposten at Spamalot er en hyllest til musikalen og en kraftig parodi på samme, en hyllest til latteren og vår evne til å le av absolutt alt, uansett hvor surrete det er, og uten sure miner.

KJÆRLIGHETSFULL: En kjærlighetsfull rip-off, som de kaller det i forhåndsomtalen,  av filmklassikeren Monty Python og ridderne av det runde bord.. (Foto: May B. Langhelle)
Mona Levin omtaler skuespillerstaben som deilige, men fremhever spesielt Reidun Sæther og mener hun har alvoret, formatet, den komiske timingen og en gudegitt stemme.
I lange perioder er det hennes show, hun er en magnet for øye og ører, skriver Mona Levin, som også trekker fram Trond Fausa Aurvåg spesielt:
— Han har den samme magnetismen. Han er en forvirringens mester, og bare han går over scenen, braker latteren, skriver Aftenposten.
Spamalot er en kjærlighetsfull rip-off, som de kaller det i forhåndsomtalen,  av filmklassikeren Monty Python og ridderne av det runde bord som bygger på den legendariske fortellingen om Kong Arthur og ridderne av det runde bord: Sir Robin, Sir Lancelot, Sir Galahad og Sir Bedevere. De fem ridderne slår sine mer eller mindre kloke hoder sammen i jakten på Den hellige gral. 
I forestillingen inngår også en sexy ballett, kyr, morderkaniner, franskmenn og Damen i sjøen..
Spamalot er en av 2000-tallets mest prisbelønte musikaler. Monty Python-medlem Eric Idle har skrevet historien og tekstene og står også bak det meste av musikken sammen med John du Prez. Da forestillingen spilte på Broadway i 2005 ble den nominert til 14 Tony Awards og stakk av med prisen for Beste musikal. Forestillingen har vært en suksess på Londons West End og den har gått sin seiersgang med oppsettinger i Australia, New Zealand og over store deler av Europa, bl.a. har den blitt spilt for fulle hus både i Malmø og Stockholm før turen nå endelig er kommet til Norge.
På Folketeatret spilles Kong Arthur av Atle AntonsenEspen Beranek Holm spiller Sir Bedevere, Trond Espen Seim Sir Lancelot, Anders Baasmo Christiansen Sir Robin, Håvard BakkeSir Galahad, forestillingens diva, Damen i Sjøen, spilles altså av Reidun Sæther og den lett feminine prinsen Herbert spilles av Trond Fausa Aurvåg.
_bb/

torsdag 20. september 2012

Tid for avgifter: Høstens vakreste eventyr..


SLUTT: Teksten på det gamle skiltet ved Bomannsvik brygge vil fortsatt ha gyldighet, men sjøledningen kommer ikke lenger til å lede skitten ned mot fjordbunnen. (Foto: Egil Houg)) 

Høstens vakreste eventyr — nå på Bomannsvik..

Den som leser kommunale plandokumenter - hvem gjør ikke det? - støter stadig på ordet oppgradering. Nå har turen kommet til Bomannsvik. Der har kloakken hittil gått rett i sjøen på dypt vann..

I disse dager har fakturaene for kommunale avgifter dukket opp i postkassene i Nesodden. Denne halvårlige hilsenen kommer neppe som noen overraskelse. 
Det er fem forskjellige avgifter huseiere må betale: renovasjonsavgift, tilsynsavgift for ildsted (våren), feieavgift (høsten), vannavgift og avgift for avløp.

Så hva går pengene til?
De kommunale avgiftene til vann og avløp går blant annet til et systematisk vedlikehold av anleggene. Den som leser plandokumentene støter stadig på ordet oppgradering, som sier noe om at det ikke bare er rent vedlikehold, men betydelig standardforbedring. 
Nå har turen kommet til Bomannsvik hvor kloakken hittil har gått rett i sjøen på dypt vann. I løpet av et års tid vil det imidlertid skje store forbedringer. Det blir bygget pumpestasjon ved Bomannsvik brygge, og avløpsvannet vil bli pumpet i sjøledning til Buhrestua renseanlegg. 
Underveis vil ledningen få tilkoplinger ved Kirkevika og Hellvik. Samtidig vil det bli lagt en ny, større dimensjonert ledning mellom Hellvik og Buhrestua, mens den gamle ”Hellvik-ledningen” slepes sørover for å brukes som pumpeledning for avløpsvannet mellom Bomannsvik og Hellvik.
Dermed har det gamle renseanlegget ved Kirkevika gjort jobben sin. I stedet vil det komme et hyggelig toalettbygg på badeplassen der.
Samtidig blir det lagt sjøledning for drikkevann fra Fjordvangen og sørover til Kirkevika og Bomannsvik med trykkforsterkere (pumpestasjoner) hvor ledningene føres i land. Med tiden vil det også komme et høydebasseng vest for riksveien for å få en stabil vannforsyning i Bomannsvik-/Jaerområdet.
Nå i høst, før isen legger seg, starter arbeidene med å legge sjøledningene. Arbeidene på land vil stort sett starte opp etter vinteren. Disse vil spesielt være merkbare i Bomannsvik. Der skal det graves 60 meter grøft ned til pumpestasjonen ved brygga. 
Men kommunale avgifter går altså ikke bare til avløp:
Det nye renovasjonssystemet gir rabatt om du har bestilt en mindre beholder enn standardstørrelsen eller går sammen med naboene om felles beholdere. Rabattordningen vil ikke bli gjennomført før i 2013. Det som skjuler seg bak det mystiske Stat på fakturaen er antall stativer etter den gamle ordningen. Det har slett ingen ting med staten å gjøre. 
Feieavgiften beregnes ut fra antall pipeløp.
Vannavgift blir beregnet enten etter boligens størrelse eller etter faktisk forbruk registrert med vannmåler. Vannavgiften blir beregnet bare én gang i året, ved årsskiftet. Avgiften for avløp baseres på at den vannmengden som forbrukes i huset i en eller annen form ender i det kommunale avløpssystemet.
Kommunen har myndighetsansvar for at samtlige avløpsanlegg tilfredsstiller kravene i Forurensningsforskriften. Ennå er det mange som har egne, private avløpsanlegg i kommunen. De som har slike anlegg må betale for slamtømming og tilsyn. Tilsynet skjer en gang hvert 5. år, og det totale gebyret for tilsyn og saksbehandling fordeles som et årlig gebyr. For dem som synes det blir i overkant mye gebyrer, så er forklaringen at tilsyn av separate anlegg er påbudt. Så da så.
_eh/bb/

Ukas medieblikk: Inntektene forsvinner — lesertallet øker..





GRATIS: Mediehusene jubler over økende lesertall — men det er bare gratisvarene som øker. Så hvor lenge kan mediehusene kutte i redaksjonsstabene i påvente av reelle inntekter fra nettet..? (Foto: Bjørn Bratten)


Hvor utsatt er journalistikken?..

Mediehusene jubler over økende lesertall. Det skulle vel bare mangle når nyheter er blitt gratisvare — og stadig lettere tilgjengelig. Så hvor lenge kan eierne kutte i redaksjonene..?


(Oppdatert 25.september 2012 klokka 16.00)

Av BJØRN BRATTEN, Avisa Nesodden
Opplagstallene for avisene har rast i årevis. Dagbladet har gått fra et opplag på  rundt 230.000 eksemplarer for rundt ti år siden til et sted under hundre tusen. Kilder i avisa mener å vite at papiropplaget noen dager er nede på rundt 50.000. De andre avisenes fall er ikke like dramatisk, men VGhar også falt stygt de siste åra. Så for at avisfallet ikke skal se så stygt ut har bransjen gått over til en annen tellemåte. Nå er det lesertallene som teller. Det er jo mulig å forstå, siden lesertallene øker. Aller mest øker lesertallene på mobil, mens på papir fortsetter fallet.
Det er jo også enkelt å forstå: Avisene legger ut det hardeste nyhetsstoffet på nettet, og mobilmarkedet er det mest eksplosive for tiden, som en følge av smart-telefonenes fremmarsj. Og på dette markedet er nyheter gratis. På nettet er nyhetene først, og billigst. Reklamemarkedet på nett er et sorgens kapittel, spesielt på de relativt små mobilskjermene, og mediehusenes redaksjonsstaber står utsatt til. 
Aftenposten og resten av Schibsted-huset har kuttet til beinet det siste tiåret, og nå vil ledelsen ha nye kutt. Mange flere titalls journalister må gå, mens eiere og ledelse mener det er nødvendig for å få en sunn økonomi. 
Men hvor utsatt er den sunne journalistikken?
Her er de tørre tall: De største papiraviseneAftenposten, Aften, VG, Dagbladet har mistet 230.000 lesere bare det siste året. Aftenposten har mistet 39.000 og er nå nede i 610.000 lesere. VG på papir har mistet 100.000 lesere det siste året og er nå nede i 734.000 lesere. Dagbladet har falt 60.000 og er nede i 346.000 papirlesere. 
Det totale lesertall på mobil/nett og papir ser straks lysere ut: 2.2 millioner leser VG, 1,415 mill. leser Dagbladet, 1.166 leser Aftenposten, 462.000 leserDagens Næringsliv. Men et stadig større flertall leser altså disse avisene gratis på nett.  
Og hvordan skal mediehusene overleve uten å få betalt for sitt dyrebare innhold? Markedsføringsprofessor Tor W. Andreassen på Handelshøyskolen BI fastslår i Aftenposten at kostnadskutt og famling med ny teknologi ikke har tilført kundene verdier som utløser betalingsvilje. 
Under tittelen Rygger inn i fremtiden gjør han et poeng av at mens papiret bare er en distribusjonsform for bokstaver og bilder, har det også en kvalitet ikke andre har: Godt format for presentasjon av reklame og anledning for dypere lesning.
Så langt har avislederne systematisk redusert kundeopplevde verdier med kundeflukt som resultat. Det er denne dødsspiralen man må bryte. Men å ta betalt for noe som har vært gratis, krever gode ledere og journalister. Bedre informasjon raskere, utløser betalingsvilje fordi kvalitet aldri går av mote, sier BI-professoren.
Så vi velger å tolke hans budskap til aviseierne slik: Bruk mer tid og krefter på å skape god journalistikk på papir og nett — og mindre tid og krefter på å sparke journalister..
_bb/

lørdag 15. september 2012

Munch-museet: Alle alternativer koster det samme

LAMBDA:  Lambda-alternativet, som strengt tatt er dødt og maktesløst og ikke noe reelt alternativ, slår Tøyen- og Tullin-løkka-alternativene ned i støvlene på tid. Prisen blir omtrent den samme for alle de tre alternativene. (Ill.: Hav Eiendom)

Liten hjelp å finne for politikerne

Lambda, som strengt tatt ikke er noe alternativ, slår de andre alternativene på tid. Prisen er omtrent den samme for alle tenkelige muligheter for nytt Munch-museum. Det kunne vi sagt uten noen utredning..

Henholdsvis 1.7 og 1.62 milliarder. Det koster de to alternativene for nytt Munch-museum som den nye Munch-utredningen går inn for. 
OPAK-rapporten som ble offentliggjort på en pressekonferanse på Håndverkeren fredag foreslår enten å rive det eksisterende museums-bygget på Tøyen og bygge nytt på samme tomta, til en pris av 1.7 milliarder, eller å rehabilitere Nasjonal-galleriet og bygge en ekstra Munch-fløy på Tullin-løkka, til en pris av 1.62 milliarder. 
Begge alternativene vil ta rundt 10 år å realisere. Utredningene gir ingen av fløyene i bystyret noen redningsplanker i prosessen fremover. Det er fristende å si: Det kunne vi ha sagt på forhånd, uten noen utredning..
For bare trekvart år siden forkastet politikerne et Lambda-alternativ til omtrent samme pris som kunne ha vært realisert på drøyt tre år. Det var den gang Frps Carl I. Hagen som snudde og stemte mot Lambda fordi de ikke ville støtte et prosjekt som kostet mer enn en milliard kroner. Miljøpartiet de grønne som ligger på vippen i bystyret har sagt at de nå vurderer å snu og støtte Lambda. Krefter i det borgerlige byrådet har antydet at de kan tenke seg å tilby Tøyen-entusiastene i bystyret en solid opprustning av Tøyen-området og plassering av viktige kulturinstitusjoner i dette området i bytte mot at Tøyen-partiene støtter Lambda i Bjørvika..
_bb/

onsdag 12. september 2012

Kulturrapport: De dødes tjern

KLASSISK: Om noe kan kalles en norsk krimklassiker så er det De dødes tjern, André Bjerkes bok fra 1942 som ble film i 1958 med André Bjerke selv i en av hovedrollene — som seg selv. Nå kommer teaterstykket, her med Bartek Kaminski og Henriette Faye-Scjøll.. (Foto: P—L Lorentz)

Ikonisk filmkrim blir teater

(Oppdatert lørdag 15.september: Scenografien alene er verd fem kvarter med psykologisk krimteater, skriver Aftenpostens Mona Levin. Man kan spørre hvorfor denne romanen er blitt teater, men i en så krimbesatt tid som vår, er svaret opplagt. Dessuten — en norsk kosemordkveld i teatret er bedre enn ti dårlige krimmer på TV, mener Aftenposten.)

Boka De dødes tjern ble skrevet av André Bjerke under pseudonymet Bernhard Borge i 1942 og ble et slags nasjonal-eie da filmen ble laget i regi avKåre Bergstrøm i 1958. Boka er blitt kåret til en av de beste norske krim-romaner gjennom tidene, og som boken, ble også filmen og Radioteatrets versjon suksesser. I morgen er det urpremiere på Centralteatret på André Bjerkes klassiske grøsser som teater.
Under et middagsselskap hos forfatter Bernhard Borge og hans kone Sonja, fortelles et sagn om Daumannshytta ved Blåtjernet, hvor den tidligere eieren angivelig går igjen, hundre år etter at han drepte sin søster og hennes elsker. Det viser seg at den nye eieren av hytta, Bjørn Werner, er blant gjestene. En dag forsvinner han på mystisk vis, og vennegjengen reiser inn i skogen, til tjernet, for å løse flokene i mysteriet.

IKONISK: Bildet av Henny Moan på vei ut i tjernet er blitt selve bildet på norsk krim.. (Ill.: Lars Elling)

I løpet av noen uhyggelige høstdøgn utsettes vennegjengen for en rekke nervepirrende opplevelser. 
Og som i flere av André Bjerkes bøker, er det psykiateren Kai Bugge som står for etterforskningen og blir en guide ned i tjernets dype hemmelighet og inn i sinnets labyrint. Alt beveger seg i et slør av uhygge i grenselandet mellom drøm og virkelighet.
André Bjerke spilte forøvrig selv i filmen, og Henny Moan spilte den kvinnelige hovedrollen, en karakter som er blitt en slags ikonisk figur i norsk krim i bildet av den henførte kvinnen i lang nattserk som er på vei ut i tjernet — et bilde som forøvrig teatret også bruker i markedsføringen av teaterstykket nå mange år etter..
Andre roller i filmen ble spilt av Per Lillo-Stenberg(far til Lars) og Henki Kolstad.
Teatersjef Catrine Telle og Pernille Skaansar har regien på teaterstykket på Centralteatret og de som spiller er: Henriette Faye-Schjøll, Emil Johnsen, Bartek Kaminski, Ester Marie Grenersen, Ola G. Furuseth, Thomas Myhren Pettersen.
_bb/

mandag 10. september 2012

Ibsen-festivalen: Villanden

VILLANDEN:  Jeg har sett Villanden. Og jeg skjønte ikke et kvekk, skriver Dagbladets anmelder. Her Bjørn Floberg, Mariann Hole og Tor Ivar Hagen i Anders Paulins oppsetning på Nationaltheatret i forbindelse med Ibsen-festivalen.. (Foto: Marte Garmann)

— Jeg skjønte ikke et kvekk, skriver Dagbladet. Uimotståelig lekent, mener Aftenposten..

..makt er ofte et spørsmål om hvem som får lov til å undertrykke, skriver Dagbladet med en klar henvisning til regissørens program-erklæring..

(Oppdatert: — Jeg har sett Villanden. Og jeg skjønte ikke et kvekk, skriver Dagbladets teateranmelder  Andreas Wiese etter premieren på Nationaltheatrets oppsetning på hovedscenen. 
— Det er litt Vildanden i Villanden, men det er godt blandet med rause porsjoner av Kafka, en sunget middelalderforestilling om varulven Bisclavret og tekst fra filmene The Matrix og Escape from New York... 
— Hadde jeg hatt noen uker til å lese meg ajour med regissørens assosiasjoner kunne jeg sikkert skrevet en mellomfagsoppgave, men på en teaterkveld kan man ikke nå fram, skriver Dagbladets anmelder, som bemerker at regissøren, Anders Paulin, i programmet skriver at teatret ofte brukes som en klubb der de som forstår får være med, og de som ikke forstår holdes utenfor. Det er å gjøre kunsten til et undertrykkende maktapparat, skriver regissøren. 
— Det går det an å være enig i. Men jeg klarer virkelig ikke å forstå hvordan denne Villanden skulle være et alternativ til det. Makt er ofte et spørsmål om hvem som får lov til å undertrykke, mener Dagbladets teateranmelder.
Aftenpostens Therese Bjørneboe opplever forestillingen på grensen pretensiøs, men forestillingen har en uimotståelig lekenhet og evne til å blande det tunge og lette, skriver Bjørneboe, som mener regissør Paulin åpner døren til Ibsens mørkeloft, som lokket på Pandoras eske.
— Hos Ibsen blir ikke selvmordet vist. Men regissør Anders Paulin bryter forventningene med et slags comic relief, skriver Bjørneboe. I stedet for å la oss følge dødskampen til Hedvig, tar han oss med inn i John Carpenters 1981-film Escape from New York...
— Forventninger er til for å brytes, i den assosiativt mangslungne iscenesettelsen. Paulin er tidstypisk fascinert av å skape bruddflater mellom Ibsens tekst, og referanser til populærkultur og kultfilm, og lar den gamle Ibsen-garderoben henge igjen i skapet, skriver Therese Bjørneboe.)
HELE ENSEMBLET: På grensen til pretensiøst, men uimotståelig lekent, skriver Aftenposten. Her hele ensemblet med (fra venstre) Finn Schau, Tone Danielsen, Kai Remlov, Andrea Bræin Hovig, Tor Ivar Hagen, Mattis Herman Nyquist, Trine Wiggen, Mariann Hole og Bjørn Floberg.. (Foto: Marte Garmann)

— Et barn er ikke født før det er postet på Facebook..
Familien Ekdal lever av å produsere bilder. På slutten av 1800-tallet, da Vildanden ble skrevet, var dette nokså uvanlig. I dag produserer vi hele tiden bilder av våre liv. Og reklamerer for dem. Et barn er ikke født før det er postet på Facebook. 
— Alt er produkter som tilbys i et marked, og skillet mellom kopi og original oppheves gradvis, heter det i Nationaltheatrets forhåndsomtale av Ibsens Villanden, som hadde premiere i forbindelse med årets Ibsen-festival, den 4.september..
— Det er fascinerende at Ibsen i 1884 velger å la en av hovedkarakterene i Villanden være fotograf – to år før det første håndholdte Kodak-kameraet blir introdusert, femtito år før Walter Benjaminpubliserer The Work of Art in the Age of Mechanical Reproduction og nittitre år før Susan Sontagskriver On Photography, skriver teatret.
Det er også fascinerende at Ibsen, sytti år etter Hegel, men et århundre før Derrida og Spivak plasserer villanden - et symbol på frihet,  på et loft, lukket inne blant andre dyr.
Regissør Anders Paulin er utdannet dramaturg og journalist. Han setter opp teater over hele verden og arbeider like gjerne blant flyktninger på Vestbredden som ved Det Kongelige Teater i København. Han er kjent for å overraske publikum med pop-kulturelle og filosofiske referanser i sine oppsetninger.
Familen Ekdals loft fungerer som en inngjerding, der man skiller det menneskelige samfunn fra alt det vi ikke ønsker å inkludere – det vi ikke kaller «oss». Enten det er Hedvigs drømmer, hennes kriminaliserte bestefar, eller villanden og de andre skapningene som lever inne på loftet.
Dette er ikke så fjernt fra dagens politiske virkelighet: enten som beskrevet i filosofen Giorgio AgambensHomo Sacer, eller som populærkultur i John Carpenters film Escape from New York.
Derfor har Paulin valgt å la disse tekstene leve parallelt med Ibsens i sin oppsetning – akkurat som endene og kyllingene lever parallelt med menneskene i stykket, heter det, alt ifølge teatrets forhåndsomtale..
Skuespillerne i stykket er Tone Danielsen, Trine Wiggen, Finn Schau, Tor Ivar Hagen, Bjørn Floberg, Kai Remlov, Mattis Herman Nyquist, Mariann Hole, Andrea Bræin Hovig.
_bb/

søndag 9. september 2012

Uka på TV: Idol for viderekomne

STJERNEKAMP: Et mangehodet stjernekamp-troll på NRK i går: Tor Endresen, Tuva Syvertsen, Mariann Thomassen, Sisi, Rein Alexander, programleder Kåre Magnus Berg, ekspertpanelmedlemmer Mona B. Riise og Ole Evenrud, Rita Eriksen, Nico D. og Alejandro Fuentes. Anneli Drecker og Jenny Jensen er ikke med på dette bildet.. (Foto: Julia Naglestad/NRK)

Ellevill Lindmo og allsidig Stjernekamp

Av BJØRN BRATTEN,  Avisa Nesodden
Med Stjernekamp har NRK bestemt seg for å sette konkurrentene på plass og ta lørdagskvelden tilbake, skriver Dagbladet i dag og kaster en firer på terningen etter gårdsdagens oppsminka NRK-lørdagskvelds-tilbud. Og ikke bare var det nygamlis-konseptet Stjernekamp som hadde premiere, men Anne Lindmo var tilbake i toppform og fremsto for første gang som en reell trusel for Skavlan-konseptet, som hadde en nokså uinspirert og avfalmet premiere kvelden før.
Lindmo-showet, som var klemt inn mellom to Stjernekamp-bolker, viste oss en programleder som ikke holdt noe tilbake, her var det intens deltakelse på alle fronter, om det var Norgesvenninnen og forfatteren Cecilia Samartin og hennes nesegruse beundrerinner på første benk i tilhørersalongen, filmparet Anne Marit Jacobsen og Henriette Steenstrup i en kommende norsk film, eller den tungt deprimerte superbloggeren Linnea Myhre.
Eller herrene Eyvind Hellstrøm og Petter Scherven, med avansert retro-matprat. 
Lindmo var der, langt fremme på kanten av stolen og til tider vel så det, intimt deltakende og støttende.


PREMIEREN: Her Anne Lindmo med gjester fra premieren i vinter: Liv Grete Skjelbred Poirée og Jon Herwig Carlsen fra NRK-sporten. Litt færre slips og flere gærne jenter i denne sesongens debut.. (Foto: Ola Kaland/NRK)
Det var en aura av nylig avgåtte super-talkshow-stjerne Oprah Winfrey over det hele, selv om det vil være svært vanskelig å se for seg Steenstrups gravide magestunt fra Torsdag kveld i Nydalen fra TV2 på amerikanske TV-skjermer. Men i norsk sammenheng skulle det ikke forundre oss om Lindmos hyper-deltakende gapskratt-TV har en stor framtid, et sted der mellom nettopp Torsdag kveld osv. på nabokanalen og Skavlans nokså uttørkete, vi hadde nær sagt gamlis-TV..
Men først altså Stjernekamp: Et stort og raust knippe med halv- og helkjendiser, erfarne og nybegynnere, kjemper om å bli en slags norsk super-entertainer, gjennom ti runder med høyst forskjellige musikk-kategorier. 
Det startet med musikal, neste gang blir det rock. 
Noen av deltakerne, som Rein Alexander, kjente musikal-konseptet fra før og cruiset gjennom jobben i sikker stil med sin enorme stemme. Andre, og det var flest av dem, søkte seg fram i ukjent landskap, og noen av dem kom fram med strålende resultater:
Teknodronninga Anneli Drecker, som på forhånd gjorde det klart at hun sang som en kråke i ungdommen, kom med en vidunderlig versjon av Send in the clowns fra musikalen A Little Night Music. Den blodferske souljenta Sisi sjarmerte med en flott versjon av Aquarius fra Hair
Pop-veteranen Tor Endresen sang fotball-legendariske You'll never walk alone fra musikalenCarousel med stort kor, så intet øye var tørt. Og Tuva Syvertsen fra Valkyrien All Stars sang Brecht-klassikeren Alabama song til stor åtgaum fra mange i salen.
Første runde i Stjernekamp-serien hadde ingen utstøting, men tre av kandidatene fikk et slags gult kort med advarsel fra juryen om å skjerpe seg, en advarsel som de tar med inn i neste runde: reggae-artisten Nico D, Surferosas Mariann Thomassen og Sisi. Advarselen til Sisi ble møtt av kompakt buing fra publikum i salen.
Det som forøvrig imponerte på premieren var det solid gjennomarbeidete konseptet, med store kor- og dansenumre, flott koreografert og tonesatt, og med en opplagt og myndig Maria Haukaas Mittet som kursleder.
Øvrige deltakere var Rita Eriksen, som fikk demonstrert sin flotte stemme i en litt anonym Out here on My Own fra Fame, dansebandstjerna Jenny Jensen, som ga alt til en nokså middelmådig Mama Mia fra ABBA, og Alejandro Fuentes, med en blek, men velsunget Grease is the Word fra Grease..
_bb/

lørdag 8. september 2012

Ibsen-festivalen: Peer Gynt


SLAKT: Etter hvert overvinner kjedsomheten forestillingens oppdrift, skriver Dagsavisen. Frøydis Armand spiller mor Åse.. (Alle fotos: L—P Lorentz)

- Kjedsomheten vinner,
skriver Dagsavisen



Oppdatert: En selvransakende Peer Gynt setter døden i stevne på Torshovteatret. Det høres mer spennende ut enn det er, skriver Mode Steinkjer i Dagsavisen. — Oskaras Korsunovas gyver løs på Peer Gynt som om han vil lime sammen et knust speil uten å ta med de små, men vesentlige skårene... Båten har stø kurs mot undergangen i en forestilling som er mer energisk enn det aller meste man har sett på denne intimscenen i Oslo. Derfor blir det påfallende at kjedsomheten etter hvert overvinner forestillingens oppdrift, skriver Dagsavisens anmelder.
— Løgn, dikt og selvbedrag fremstår som en forutsetning for overlevelse. Til tross for fortvilelse og det dystre perspektivet på jordelivet som illusjon, eller et Theatrum mundi, inneholder forestillingen en lur humor. Korsunovas gjør Peer til en representant for oss alle, i denne nesten strindbergske oppsetningen av Peer Gynt, skriver Aftenpostens Therese Bjørneboe.
Peer Gynt har noe ustabilt ved segen galskap og en risikovilje som har blitt fremmed for oss som lever velregulerte og komfortable liv. Vi er materielt frigjorte, men er vi blitt eksistensielle krøplinger? Har tryggheten blitt en tvangstrøye?
Den litauiske regissøren Oskaras Korsunovas har som kunstnerisk mål å lage samtidsteater av klassikerne og klassikere av samtidsteatret. På intimeTorshovteatret skal Ibsens dramatiske dikt, med premiere lørdag, kuttes ned til snaue halvannen time. Med Øystein Røger og Frøydis Armand i rollene som Peer og mor Åse skulle det være duket for skuespillerprestasjoner av aller ypperste klasse, skriver teatret i forhåndsomtalen..
Men vent deg ikke et lystig kammerspill. Vi skal ikke utenom, men rett til kjernen, inn i det evige, mytiske landskapet der alle kan kjenne seg igjen, på godt og vondt.

Musikk og lyddesign er viktige komponenter i Korsunovas’ oppsetninger. Denne gangen samarbeider han med musiker, lydartist og komponistAntanas Jasenka.
Øvrige skuespillere: Kjersti Botn Sandal, Heidi Goldmann, Kjersti Elvik, Lasse Lindtner, Håkon Ramstad, Erik Hivju, Hermann Sabado.
_bb/

torsdag 6. september 2012

Kulturrapport: Forsmak på Film fra Sør..


FORSMAK: Deichmanske på Grünerløkka viser den svenske filmen Geriljasønnen som utekino lørdag som forsmak på Oslos største filmfestival, Film fra Sør-festivalen i oktober.. (Foto: Film fra Sør)

To kvelder i året blir Schous plass på Grünerløkka omskapt til en pulserende og yrende kinoplass. Lørdag klokka 21.00 viser Deichmanske Grünerløkka den svenske filmen Geriljasønnen, i samarbeid med Film fra Sør, Oslos største filmfestival, som i  år går av stabelen fra 4. til 14.oktober. 
Filmen vises under årets Film fra Sør-festival som del av prosjektet MultiCool Nord, et samarbeid mellom Stiftelsen Film fra Sør, Antirasistiske Filmfager (Malmø) og Salaam Film og Dialog (København). 
Festivalene har slått seg sammen for å zoome inn på det kulturelle mangfoldet i Norden ved hjelp av film, debatt og dialog. MultiCool Nord er viet en egen programseksjon under årets Film fra Sør-festival, der det i tillegg til Geriljasønnen vil bli vist fem andre filmer, de fleste laget av unge regissører med doble kulturelle identiteter. 

CANNES-SUKSESS: En film det er knyttet særlig spenning til under årets Film fra Sør-festival er meksikanske Carlos Reygadas Post Tenebras Lux..(Foto: Film fra Sør)

Ambisjonen er altså å presentere gode nordiske og europeiske regissører som i sine filmer tematiserer innvandring, integrering, identitet, fellesskap – rett og slett hvordan man kan forene flere identitets- og kulturhorisonter i de nordiske/europeiske flerkulturelle samfunnene.

CHILES PIAF:  Violeta went to heaven  handler om den chilen-ske folke-sangeren Violeta Parra, ofte bare kalt Chiles Piaf..(Foto: Film fra Sør)

Nærmere hundre filmer har funnet sin vei fra internasjonale storfestivaler som Cannes og Berlin til Film fra Sørs program i år. En film det er knyttet særlig spenning til er meksikanske Carlos Reygadas Post Tenebras Lux. Regissøren vant prisen for beste regissør under årets festival i Cannes.
Andre godbiter i Film fra Sør-programmet er Violeta went to heaven, som handler om den chilenske folkesangeren Violeta Parra, ofte bare kalt Chiles Piaf, — og den sterke senegalesiske filmen La Pirogue om afrikanske båtflyktninger på vei til Europa.
_bb/