fredag 30. juli 2010

Glimt fra Livet

Tegning: Hans Normann Dahl






"Alle går vi langs den store stranden - plukker opp noe og går videre, helt til tidevannet henter oss.."

søndag 18. juli 2010

Film: An Education (Br.)

LYKKEN?: Ingen klokker ringer for Jenny.. (Foto: Filmweb)


Jenny lærer
en lekse..


Film: An Education (Br.)
Regi: Lone Scherfig
Med Carey Mulligan, Peter Sarsgaard, Emma Thompson, Alfred Molina, Olivia Williams

Jenny (16) er langt over gjennomsnittlig begavet. En dag møter hun en sjarmerende og tilsynelatende velstående playboy og ingen klokker ringer, hverken hos henne eller foreldrene..

Karakter: 1, 2, 3, 4, 5, 6

Jenny er en langt over gjennomsnittet begavet og selvstendig og uavhengig 16-åring – så langt over gjennomsnittet at det skaper litt problemer med filmens troverdighet, ikke minst fordi hun også ser langt eldre ut enn sine nesten 17. Men fordi den danske regissøren Lone Scherfig (Italiensk for begynnere), som her gjør sin andre britiske film, er en meget dyktig personinstruktør, og Carey Mulligan, som spiller Jenny (minner forøvrig innimellom sterkt om en ung Ghita Nørby), også er en dyktig skuespiller, blir dette likevel en svært bra film. 



PLAYBOY: En sjarmerende playboy
(Peter Sarsgaard) møter skeptiske foreldre 
(Alfred Molina og Olivia Williams) for første gang..
(Foto: Filmweb)
Vi har ikke lest historien til Nick Hornby, som har skrevet boka som filmen bygger på, men selve handlingsrisset er ikke overvettes originalt. 16-årig begavet jente, med lys framtid og Oxford-studier vinkende i det fjerne, kaster alt overbord når hun møter sjarmerende eldre playboy, og hverken hun eller foreldrene, særlig ikke foreldrene, klarer å stå i mot det ras av herlige konserter, kunstopplevelser, Paris-turer osv. som David, spilt av Peter Sarsgaard, bombarderer dem med – og i det fjerne, selvfølgelig, vinker en lys framtid med fjonge biler og et herlig og underholdende liv langt fra hverdagens knappe kjas og mas. Ikke noe nitrist universitetsliv med bøker og kviser!
En mindre begavet filmskaper enn Scherfig, og et mindre begavet skuespillerteam (Vidunderlige Emma Thompson gjør et strålende innhopp som tresk rektor!) kunne ha gjort denne beretningen fra det seine femtitalls England, med sine forsteinete kjønnsroller og klasseskiller, til en nokså, tja, stusslig affære. Men slik det er blitt hygger vi oss, og fortviler sammen med Jenny, når ikke alt går bra. Men kanskje historien hadde fortjent en ekstra omdreining til slutt. Vi sier ikke mer.

..bb

Finn mer i lenkekjeden under FILM/TEATER/MUSIKK

fredag 16. juli 2010

Rosabloggere enda en gang

HIMMELSTORMERNE: Rosabloggerne kan bli de nye himmelstormerne? Svenske Underbara Clara er en av inspiratorene.. Her trykker hun et innlegg fra en som ber henne ikke å bæsje på leserne sine.. Hun har nå forøvrig flyttet bloggen sin til kultursida i avisa Västerbottens Folkblad, omgitt av en sann flora av reklame..


 Rosabloggerne en gang til:
 

NÅ KOMMER
HIMMEL-
STORMERNE?

Det var på en måte kvinnene som la bomben under de gammeldagse avisene. Nå er det deres ansvar å reise kjerringene for en ny mediestruktur, skriver vår mann i bloggsfæren.

 ROSABLOGGER: Underbara Clara Lidstrøm, en kruttsterk miks av moter og moral..
Den svenske bloggen Underbara Clara, skrevet av den kristne feministen Clara Lidström, er en av de viktigste av de 20 svenske bloggene som har inspirert undersøkelsen til forsker og postdoktor Mia Lövheim ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo som Aftenposten omtalte denne uka  og som vi skrev om her på bloggen i går. 
Lövheim har tatt utgangspunkt i de bloggene som var mest populære i aldersgruppen 18 til 28 år, , og mener at fremveksten av de rosa bloggene kan bety at vi får flere kvinner som tar del i samfunnsdebatten..
Lövheim mener undersøkelsen hennes viser at det fins et bredere spekter av kjønnsroller innenfor disse bloggene enn hva man tidligere har trodd.


Clara Lidstrøm kaller bloggen sin The kristet, fashionistiska, feministiska alternativet som du älskar! - og mange mener hun ikke ville fått uttrykke seg såpass fritt i en mer redigert sammenheng som f.eks. i en avis.. Nettopp dette argumentet anses for å være en av de viktigste grunnene til den stadig voksende floraen av uavhengige og mangeartete blogger i bloggsfæren.
Men ironisk nok har Clara Lidström nå flyttet hele bloggen til kultursida på lokalavisa Västerbottens Folkblad, omkranset av en påtrengende flora av reklame.
Det ser ikke ut til å ha gått ut over hennes ytringsfrihet..
Men det sier litt om bloggernes potensielle innflytelse, hvis de egner seg til brennbare samfunnsspørsmål, slik Underbara Clara gjør med likestillingen! Clara Lidström er kristen feminist. Hennes kruttsterke miks av moter og moral synes å være uslåelig.

UNDERBARA CLARA: Byr på seg selv..

Norske rosabloggere, mange med utpreget feminine, intime og selvutleverende blogger, definerer ofte bloggene sine som livsstilsblogger med fokus på mote, musikk og film, der deres egne synspunkter er den røde tråden. Altså en slags utvidelse eller utvikling av det som etter hvert er blitt den klassiske kulturseksjonen i avisene. Mange av dem skrives og redigeres av kvinner.

Men bloggene er individuelle. Den enkelte blogger preger sin blogg helt eksklusivt.

Det interessante er at det på sett og vis er kvinnene som har lagt bomben under de gammeldagse avisene. I mange år nå har avisene søkt å tekkes de unge kvinnene, men resultatet har ofte vært nærmest en fornærmelse mot de fleste kvinners – og menns - intelligens. Vi trøkker et bilde av Britney Spears, så har vi kvinneleserne også, kan være en spissformulert variant av holdningen som med god hjelp fra den teknologiske utviklingen har vist veien til den mulige tilstundende tilværelsen under seks fot jord – for gubbeavisene.

Så skal kanskje de unge rosabloggerne, kvinnene, bli redningen? Skal velskrivende unge kvinner med bakgrunn i blogg-virksomheten i unge år bli de nye himmelstormerne?. Det ser ikke ut som de gode gamle gutta finner på noe. Det er lov å håpe. Hører dere!

Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

torsdag 15. juli 2010

Glimt fra Livet

Tegning: Hans Normann Dahl






"Her i vannkanten - krabbet noen salamandere i land - etter lang tid opp i trærne - og etter lang - lang tid ble de BYRÅSJEFER..!"

tirsdag 13. juli 2010

Kommentar: Når jentene skriver blogg..


VOE.BLOGG.NO: Skrevet av 14 år gamle Emilie Nereng på Hønefoss, som debuterte som popstjerne tidligere i år. Den mest rosa bloggeren. Svært populær. Og svært ung.

  
"Rosabloggerne":
Mye stil,
lite innhold




Vakre, smakfulle, sterkt preget av kreativ innfallsrikdom. Og en innforstått intimitet.  Les om jente-bloggene..


 LOSTMYHEAD: Maren Bjørgum, vet åpenbart hva hun driver med..


Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

Når jenter og unge kvinner skriver blogg kaller mediene det nettdagbøker og skribentene kalles rosabloggere. Mange av bloggene er hverken særlig rosa eller veldig mye dagbøker. Men de fleste av dem er vakre, smakfulle, sterkt preget av kreativ innfallsrikdom. Og med en innforstått intimitet som kanskje kan være uforståelig, ja, nesten utilgjengelig for mange menn..
Sånn sett bidrar jente-bloggene til å bekrefte inntrykket av at menn og kvinner befinner seg på forskjellige planeter. Noen ganger ser det ut som det er nettopp det som er meningen..
Men de rosa bloggerne bærer bud om mer samfunnsinteresserte kvinner, mener forskerne.
Aftenposten forteller om en postdoktor ved Instiutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, Mia Lövheim, som mener at de personlige nettdagbøkene bidrar til å få unge jenter til å delta mer i diskusjoner i offentlige sammenhenger..
Bloggene bidrar også til å få en bedre forståelse av hvilke samtaler og diskusjoner som jenter tidligere kun har hatt bak lukkede dører, sier Mia Lövheim.
For tiden arbeider hun med sitt forskningsprosjekt Young Womens values in Mediated stories on the internet.
Men Aftenpostens vinkel, de rosa nettdagbøkene, blir altså sterkt dempet når vi bruker litt tid på å bla i bloggene:
Hovedinntrykket er en kreativ ro og konsentrasjon, skjønnhet, estetikk, mye vakre bilder, intense skriverier om personlige ting, ja, sorger og bekymringer, ikke så mye biler, hus og fly, men mye om reiser og drømmer.Lite om det vi menn oppfatter som virkeligheten.



TELLE: Drømmer om å reise..

 Ingvild Telle er en bergensk journalist/student/skribent som skriver på ingvildtelle.com om sine drømmer om å reise, oppleve verden, akkurat nå på et drømmebesøk til Inca-land. Opplagt ikke rosa. 



Det gir et helt annet løft enn sminkeskribleriene til voe.blogg.no, 14 år gamle Emilie Voe Nereng
fra Hønefoss, som jo er utpreget mer jordnær, riktignok svevende og med mye mykfokus, som gir et litt anstrengt, kommersielt inntrykk. Den eneste som er absolutt rosa, av de vi har sett på. Emilie debuterte som popstjerne på Topp 20-konserten på Rådhusplassen tidligere i sommer. Emilie er den absolutt yngste av de rosa bloggerne som vi har vært innom. Men har hun ikke vært 14 i ganske mange år allerede?

hjartesmil.blogg.no, skrevet av Mariell Øyre, er en vakker, nynorsk-skrevet blogg om kjola, kjærleik, kaleidoskop, sløyfer, makroner og alt som er fint, også svært annerledes enn de kommersielle,  utpreget poetisk og kvinnelig. Nusselig, er kanskje et ord som noen ville brukt.



 HJARTESMIL: Skriver på nynorsk om kjola, 
kjærleik, kaleidoskop, sløyfer,
makroner og alt som er fint..




hippiehippiemilkshake. blogspot.com innrømmes direkte at det blogges for Fretex, her pakkes sidene fulle av moteklær, fiffig, og til dels ganske elegant danderte klær fra, ja, Frelsesarmeen. Her er det grønn mote som er saken. Profilen uten navn, men e-posten heter noe med Celine..

Maren Bjørgum skriver lostmyhead.org, en utpreget moteblogg av en ung, men voksen kvinne (21, fra Kristiansand) som åpenbart vet hva hun driver med – det er elegant, smakfullt, flotte bilder av flotte modeller, kosmopolitisk, altså slett ikke i fjortisklassen. Med litt småkryptiske, småhumoristiske tekster attpå, i de tynneste, mest elegante fonter/skrifter. Mye stil, lite innhold.

 
SITRONDROPS: (Nesten) ikke rosa i det hele tatt..

sitrondrops.wordpress.com skrives av Marianne Hagland Westerlund, åpenbart bosatt i Bergen, jobber som journalist og tekstforfatter, bloggen er svært vellaget, som de fleste andre, stilsikker, svært gode bilder, ikke rosa i det hele tatt.
Titlene på de små epistlene er talende: Veranda, Glimt fra Berlin, En dag i juni, Om mat, kropp og totalisme, Da Nadina hadde bursdag, Kjærlighet..
Jo, ok, kanskje litt rosa til slutt der. Mariannes korte, velskrevne bagatell fra sommerkvelden på takterassen med kjæresten får hele åtte kommentarer av typen: Jeg er så himla misunnelig!. Det ser ut som dere er så lykkelige!
Jo, definitivt rosa..







søndag 11. juli 2010

Munch-rapport fra hovedstaden

SOMMER-MUNCH: Eks-nesoddingen, kunsthistorikeren Frank Høifødt, viste rundt i en spennende sommer-utstilling på det avtroppende Munch-museet.. (Alle fotos: Egil Houg)


 SOMMER-SØNDAG 
MED MUNCH


Kjærkommen søndag med Edvard Munch i museet på Tøyen i disse skjebnesvangre pre-Lambda-tider. 

Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

I disse tider med den nye Lambda-situasjonen i Bjørvika som stadig nærmer seg kan det være på sin plass å gjøre oppmerksom på en raus samling av Edvard Munchs mest sentrale malerier og grafiske arbeider som nå kan nytes på ”det gamle” Munch-museets sommerutstilling på Tøyen.



GAMLE-MUSEET: Sommer-
utstilling i "gamle-museet"..
(Foto: Bjørn Bratten)

En utstilling som strengt tatt allerede har vært i gang i mange uker, men i dag oppnådde vi tilfeldigvis, sammen med en eksklusiv samling med nesoddboere, den store lykke å bli vist rundt i utstillingen av mannen som har satt sammen bildene, eks-nesoddingen og kunsthistorikeren Frank Høifødt, som til høsten kommer med bok om vår store kunstner.
Og det er jo en luksus som nesten må oppleves, dette å bli vist rundt i Munchs kunst av en som kan alle historiene, om nervene, kvinnene, de forskjellige kunstneriske epokene, alle kunsthistoriske detaljer, alle skandaler, ikke minst pistolskuddet, som løste floken i en spesiell kvinnehistorie, men som gikk hardt utover fingrene på venstre hånd. 



VELKJENT: Syk pike - et av de 
mest kjente Munch-motivene..
(Foto: Egil Houg)


Vår rundtur startet i den store hallen der restaureringen av de store Aula-bildene pågår mer eller mindre kontinuerlig om vi forsto ham rett, der hang skisser både av de opp til ni meter lange og store bildene Forskerne og Solen, som selv om de altså kalles skisser er like store som de ferdige verkene. Her er det en systematisk opprenskning av møkk og støv og festing av løs maling på de enorme lerretene som foregår, og konservatoren, - og nesodding, Tine Frøysaker, bidro med spennende innsikt.
Årets sommerutstilling viser et stort utvalg av Munchs mest kjente og betydningsfulle verk, som Skrik, Madonna, Vampyr, Kvinnene på broen, Kyss, Marats Død, Sjalusi og Stemmen – men utstillingen viser også en rekke bilder som vanligvis ikke henger på museets vegger. 


UVANT: Edvard Munch i støvfrakk, som 
det het den gang, - hatt og slips! 
Ikke et selvportrett vi ser så ofte..
(Foto: Egil Houg)

Om noen skulle være opptatt av de mer stormfulle sider av framtida, vi tenker selvfølglig fortsatt på Bjørvika og det vi her på bloggen ynder å kalle Lambda-siloen, - så var det ingen, hverken tilhørere, som f.eks. undertegnede, eller omviseren sjøl, altså Høifødt, som fant noen grunn til å komme inn på det. Bare ordet Lambda har en tendens til å uroe ellers harmoniske forsamlinger. Skal det være hyggelig, så skal det være hyggelig..
Vår søndag med Munch var et kjærkomment avbrekk i en nødtørftig sommer-hverdag - et besøk vi altså sterkt kan anbefale, også uten en kunsthistoriker for hånden..