søndag 17. februar 2013

Nationaltheatret: Onkel Vanja. Regi: Liv Ullmann

TSJEKOV: Annike von der Lippe, Sverre Anker Ousdal og Anders Mordal i Tsjekovs Onkel Vanja på Nationaltheatret, i Liv Ullmanns regi.. (Foto: Erik Aavatsmark)

Aftenposten kritisk til Tsjekov på Nationaltheatret:

— Ullmanns Onkel Vanja er blitt russisk folklore..


VG kaster en femmer på terningen til Nationaltheatrets Onkel Vanja, Liv Ullmanns debut som teaterregissør i Norge. Dagsavisen fremhever to av skuespillerne, mens Aftenposten er skeptisk..


Av BJØRN BRATTEN, Avisa Nesodden

Med et stjernelag på scenen har Liv Ullmann laget en forestilling full av liv, lidenskap og melankoli, skriver VG. Liv Ullmann har gjort noe svært uvanlig: Hun har satt opp en tradisjonell, klassisk teaterforestilling. Og lykkes, skriver Dagbladet
Også Dagsavisen er positiv, men mener at stykket som helhet er mer ujevnt enn man skulle ønske. 
— Liv Ullmanns Onkel Vanja på Nationaltheatret er storslått og raus teaterkunst, men har fortsatt noe å vinne på intensitet, skriver Dagsavisens Mode Steinkjer.
Men han fremhever enkelte av skuespillerne:
— Anders Baasmo Christiansen (Vanja) og Stine Mari Fyrileiv (Sonja) representerer det ypperste vi har av såvel nåtidig som fremtidig scenekunst. Både hver for seg og sammen løfter de Onkel Vanja opp til øyeblikk av perfeksjon, skriver Dagsavisen.



DET YPPERSTE: Anders Baasmo Christiansen blir hyllet av Dagsavisen for sin innsats som Onkel Vanja på Nationaltheatret.. (Foto: Erik Aavatsmark)

Aftenpostens Therese Bjørneboe bruker tittelenRussisk folklore på sin anmeldelse og mener det ikke udelt positivt.
— Liv Ullmann bryter ettertrykkelig med forventningene om at en Tsjekov fra hennes hånd kom til å bli stemningsmalende, tung og vemodig. Forestillingen er riktignok lang, og altfor ordrik. Men Ullmann regisserer med vekt på det burleske og komiske. Til den grad at Onkel Vanja får preg av å være en folkekomedie fra det 19.århundre, skriver Aftenposten.


HYLLET: Stine Mari Fyrileiv blir hyllet sammen med Anders Baasmo Christiansen for sin innsats i Ullmann-oppsetningen på Nationaltheatret. Her med Øystein Røger i et rollebilde.. (Foto: Erik Aavatsmark)

Vår største internasjonale stjerne har altså — et stykke på vei — lykkes i sin debut her hjemme som teaterregissør (hun høstet stor suksess i 2009 med den internasjonale oppsetningen av En sporvogn til begjær) når hun nå har satt opp Anton P. Tsjekovs Onkel Vanja, i David Mamets versjon, på Nationaltheatret, med premiere før helga. VG, Dagbladet og Dagsavisen synes langt på vei å være enige, mens Aftenposten altså er mer kritisk:
— Den største svakheten ved Ullmanns langt på vei historisk-realistiske oppsetning, er fraværet av historisitet og samfunnsanalyse. Tsjekovs Russland er blitt folklore, skriver Therese Bjørneboe, som også tar fatt i Ullmanns kjønnsroller:
— I Ullmanns regi fremstår de mannlige karakterene som kynikere, hysterikere eller bajaser. Mens kvinnene er edle og livsnære. Men Tsjekov så da ikke mindre ironisk på kvinner enn menn?, spør Aftenpostens anmelder.
Liv Ullmann imponerer der hun setter opp Vanja på tradisjonelt vis: Skuespillerne gestalter realistiske skikkelser som blottlegger sine lengsler, sin selvopptatthet og sin sorg, skriver Dagbladets Andreas Wiese
— Og det virker: Dette er teater, og dette er teater med et ensemble med sterke skuespillere som får plass til å bruke sitt fag..
— Liv Ullmann har regissert et helstøpt ensemble med blikk for troverdighet i detaljene og mot til de sterke uttrykkene når fundamentet er på plass. Hos Tsjekov tar det tid, men her blir tiden fylt, skriver Dagbladet.
VGBorghild Maaland mener Ullmann får Tsjekovs persongalleri til å angå oss med alle sine svakheter, følelser, og sine beske observasjoner.
— Vanja & Co er levende og livfulle individer, formidlet med en sterk troverdighet som vekker sterk sympati, skriver VGs teateranmelder og kaster en femmer på terningen.
De som er med: Sverre Anker Ousdal, Anders Baasmo Christiansen, Annike von der Lippe, Øystein Røger, Stine Mari Fyrileiv, Frøydis Armand, Anders Mordal, Kari Simonsen
_bb/

lørdag 16. februar 2013

Munch-utstillingene: 264.000 i Århus — 40.000 på Tøyen..

SUKSESS: Munch-utstillingen Angst på ARoS Kunstmuseum i Århus, har hatt 264.000 besøkende siden åpningen 6. oktober, mens ca. 40.000 har besøkt Munch-utstillingen på Tøyen i samme tidsrom. Det kan jo ikke være på grunn av det danske museets vidunderlige ytre utforming.. (Foto: AMO)

Mens museet på Tøyen forfaller og medarbeidere må gå:

Se danskenes usnobbete suksess-museum

Av BJØRN BRATTEN, Avisa Nesodden
I en situasjon hvor høyre-byrådet i Oslo har brukt 280 millioner kroner på å utrede et nytt Munch-museum i Bjørvika, må det eksisterende museet på Tøyen, som har slitt med dårlige budsjetter i årevis, nå takle et underskudd på 12 millioner kroner. 
Munch-direktør Stein Olav Henrichsen sa på NRKs Kulturnytt  fredag at han ikke kunne si noe om, eller hvor mange, medarbeidere som kan bli oppsagt som følge av budsjett-problemene, men at det trolig må effektueres allerede nå i mars måned. Utstillingen Det Moderne Øye, som har gått sin seiersgang over Europa og førte til en nær dobling av besøket på museet på Tøyen i november, tas av denne helgen. I morgen, søndag er siste mulighet for etternølere!.
Kulturbyråd Hallstein Bjercke forklarte situasjonen i NRK:
— Vi har større og mindre rehabiliterings-oppgaver som må gjøres i eksisterende bygg. De oppgavene som ikke er kritiske avventer vi til beslutningen om hvor museet skal ligge er klar, sa kulturbyråden.
Hans redegjørelse sto i skarp kontrast til Munch-direktør Henrichsens beretning i samme reportasje:
— Om vinteren har vi problemer med taket som lekker og som skaper kuldebroer hvor det blir ising på innsiden. Da må vi være til stede og tørke opp med koster langs taket og ved veggene, sa Henrichsen, som fortalte at dersom gradestokken ute synker under 14 kuldegrader, må de ansatte bruke kluter til å holde fukten vekk fra veggene, slik at det ikke ødelegger verkene som henger til utstilling..


SCHWUNG: Litt mer schwung over interiøret inni kassa til ARoS Kunstmuseum, men lysår fra Lambda, som nok fortsatt spøker i hodene til høyre-byrådet i Oslo.. (Foto: AMO)

Aftenposten skriver i dag at ca. 40000 mennesker har besøkt Det moderne øye siden åpningen av utstillingen 1.oktober på Munch-museet på Tøyen. Avisa sammenligner med ARoS kunstmuseum i Århus i Danmark der deres Munch-utstilling, Angst, er sett av 264.000 besøkende siden 6.oktober i fjor. 
Museet har et budsjett på 72 millioner danske kroner i året, litt under nivået til det norske Munch-museet. En tredjedel kommer fra offentlig finansiering, mens Munch-museets egeninntekt tilsvarer ca. 20 prosent av det totale budsjettet på rundt 86 millioner kroner.

Aftenposten gjør også et visst poeng av, uten å være direkte påtrengende, at det nye ARoS-museet fra 2011, er 43 meter og ni etasjer høyt med en enorm, sirkelrund utsiktsplattform på toppen, tegnet av den islandske kjendis-arkitekten Olafur Eliasson. Museet er formet som en kube, som det heter så fint i de arkitektoniske beskrivelsene. Resten av oss ville nok kalt det en kasse, ganske enkelt. 

Men, ja, det fungerer, åpenbart. Det som slår oss når vi ser bildene på hjemmesiden til det danske museet er at her har man ikke forsøkt å være fjong og flott, og ingen har falt på å tenke prestisje og signalbygg. Brutalt usnobbete som danskene kan være har de bygd en kasse stor nok til å romme det som trengs og plassert det i en helt usnobbete og uspennende bydel. 
Omtrent som Tøyen, altså..
_bb/

onsdag 13. februar 2013

Katta ut av sekken: Oslo ber om hjelp til Munch-museet

SKRIIK: Med et skrik om statlige penger slipper Oslo-byrådet katta ut av sekken. De vil ha 30 prosent statsstøtte til nytt Munch-museum og nytt Deichmanske hovedbibliotek. Men hva med en Munch-stiftelse?.

Vil ha 30 prosent statsstøtte til Munch/Deichmanske

Kulturbyråden ber om drøyt 1,7 milliarder fra staten..

Av BJØRN BRATTEN, Avisa Nesodden

Oslo kommune vil innen 1.mars i år søke om statstilskudd til både et nytt Munch-museet og det nye Deichmanske bibliotek. Det fremgår av et brev kulturbyråden i Oslo, Hallstein Bjercke (V) har sendt til kulturminister Hadia Tadjik. Byrådet vil be om en statsstøtte på 30 prosent av kostnadene til de to sentrale kultur-institusjonene under tilskudds-ordningen for nasjonale kulturbygg, melder NRK
Kulturbyråden ber i brevet om et møte med kulturministeren for å drøfte realiseringen av de to institusjonene. Det store spørsmålet vil være om byrådet på dette møtet vil lufte tanken om opprettelsen av Munch-arven som en stiftelse eller aksjeselskap, en ide som Frps Carl I. Hagen fikk mye blest om i forrige uke. 
— Oslo kommune har et nasjonalt og internasjonalt ansvar for god forvaltning og formidling av Munchs kunst, og har som overordnet mål å reise et nytt, moderne og framtidsrettet museumsbygg for kunstsamlingen. Byrådet planlegger om kort tid å fremme en sak om nytt Munch-museum, skriver kulturbyråden i brevet til kulturministeren.
Det er veldig leit at Oslo-byrådet ikke har klart å bestemme seg for lokalisering av et nytt Munch-museum, sier kulturminister Tajik til NRK. 
— Det har tatt veldig mange år. Munch testamenterte selv arven sin til Oslo kommune og det ville vært veldig flott både for  Munch, Norge og Oslo om Oslo kommune hadde klart å konkludere på dette, sier kulturministeren, som sier hun er avventende til møtet og det spørsmålet man ønsker å ta opp.
Prisen for de to kulturinstitusjonene har ligget på til sammen drøyt fem milliarder kroner etter siste telling, omtrent jevnt fordelt på de to byggene, men da snakker vi jo om prisen på Lambda som Munch-museum, et alternativ som jo forlengst er nedstemt i bystyret. 30 prosent av drøyt fem milliarder er rundt 1.7 milliarder. Vil kulturbyråden falle for dette eller forkaste det uten noen diskusjon? Og hva er egentlig byrådets Munch-alternativ? Et ekte luftslott?
Vårt stalltips er at kulturministeren vil la høyre/venstre-byrådet svette i denne saken i hvert fall fram til valget. Så hvis de borgerlige overtar i september sitter de plutselig med både bukta og alle de endene de kan tenke seg.. 
Så hvorfor stresse med dette nå?
_bb/  

søndag 3. februar 2013

Bibelen på Det Norske Teatret: Seks timers maraton


MARATON: Bibelen-forestillingen som hadde premiere på Det Norske Teatret fredag, er en enorm satsing. En seks timers forestilling i to deler, som kan ses i ett eller hver for seg. Med innlagt matpause: Pai, pastrami, ost, tørka frukt. Og halve Nesodden er med. Bjørn Sundquist spiller Gud. Selvfølgelig.. (Foto: Dagbladet)

Ujevn maratonforestilling, mener anmelderne:

"Til dels lysende — en utholdenhetsprøve.."

(Oppdatert søndag 3.februar: Stein Winges Bibelen er så ujevn at publikum burde advares mot å gå i pausen, skriver Aftenpostens anmelder Therese Bjørneboe. Første del av den seks timer lange maratonrestillingen er en utholdendenhetsprøve. Alle påfunn går, ingen vits er for dum, skriver Bjørneboe. I andre del får forestillingen et løft. Den forvandler seg til en forestilling som er til dels lysende, skriver Aftenposten.
Seks ujevne timer — fra flat masing til teatermagi, skriver DagbladetAndreas Wiese. På slutten blir fortellingen om Barabbas i lengste laget, men Jesus fra Nasaret (forestillingens siste del red.anm.) står likevel sterkere enn Ørkenvandringen, skriver Wiese. 
— Men begge deler av stykket er ujevne: tidvis engasjerende, vakre eller brutale, tidvis skranglete i stort format. Det som står sterkest igjen er beretningen om en annerledes treenighet, Gud, Lucifer og Jesus: En gud med kommunikasjonsproblemer, en satan med ambisjoner og et menneske med den sårbare styrken til et slaktoffer, skriver Andreas Wiese.
VGs Jon Selås mener Bibelen er en storhending på Det Norske Teatret. Og i norsk teater! Som kunnskaps-formidling er det uryddig morsomt; som trosbelysning interessant; teologisk både lynende innsiktsfullt og helt på jordet, skriver Jon Selås. )

Bibelen — en bruksanvisning..:

Sjå ein eller begge - kvar for seg eller i eit strekk. For å få totalopplevinga er det mogleg å sjå heile Bibelen under eitt. Speletida er da på 6 timar og det er lagt opp til matpausar som er inkludert i prisen. Ein kan òg sjå dei to delane kvar for seg. Og ein kan gjerne sjå del 2 før del 1. Det er også rabatt ved samstundes kjøp av begge delane. Enkel servering av kaldmat er inkludert i prisen ved dobbelframsyning. (Matboks med pai, pastrami, ost og tørka frukt og ein juiceboks. Kaffi og sjokoladekake.)
Bibelen-forestillingen som har premiere på Det Norske Teatret i dag, fredag, er en enorm satsing, litt som kjempeoppsetningen Merlin som Stein Winge gjorde på det samme teatret på tidlig nitti-tall. Og med en så enorm satsing blir i grunnen bruksanvisningen svært viktig. Vi fortsetter med den, i riktig språkdrakt: 
Bibelen er mangfaldig. Det skal óg framsyninga vere. Ofte er synsvinkelen ny, og vi vekslar mellom tider - mellom bibelsk tid og vår eiga. Det som er rettesnora er ønsket om at forteljingane skal tale til oss og seie noko om kva det vil seie å vere menneske.

(Foto: Erik Berg)

Stein Winge set i scene. Han vil ha oss til å sjå nye sider ved det vi trur vi kjenner frå før. Bjørn Sundquist spelar Gud. Manusforfattarar: Maria Tryti Vennerød, Terje Nordby, Sara Stridsberg, Eirik Fauske, Jose Saramago, Cecilie Løveid, Ari Behn, Stein Winge og Carl Morten Amundsen
Andre skodespelarer: Kirsti Stubø, Benhard Ramstad, Jan Grønli, Marianne Krogh, Jon Eivind Gullord, Gard Skagestad, Sigve Bøe, Nina Woxholtt, Britt Langlie, Jorunn Kjellsby, Trini Lund, Ragnar Dyresen.

Del 1: Ørkenvandringar
Første delen hentar stoffet frå det gamle testamentet. Her er menneska på vandring. Dei vandrar gjennom tidene, dei vandrar i ørkenen, dei leitar etter meining, dei er på evig jakt etter eit betre liv, eit lova land, ei ny byrjing. Gud er heile tida til stades, men han er ikkje lett å forstå. Stadig straffar han menneska fordi dei ikkje lyder han. Men menneska lærer ikkje, og ørkenvandringane tek ikkje slutt. I Ørkenvandringar møter vi Moses, Adam og Eva, Kain og Abel, Noa, Abraham, Sara og Isak, Job, kong Saul og kong David, Laban og familien hans, Josef og brørne, flyktningar og fordrivne, englar og dyra i arka.

Del 2: Jesus frå Nasaret
Gud skiftar strategi. Straff og lydnad verkar ikkje på menneska. Lova gir ikkje alle svara. Den nye bodskapen er kjærleik. Satan kjem, og verda blir ein kamp mellom det gode og det vonde. Vi følgjer Jesu liv fram til korsfestinga. Han er ein opprørar. Han er farleg for makta, for farisearar, presteskap, for Herodes, men også for zelotar og andre som ikkje har sans for kjærleiksbodskapen. Jesus tvilar og han trur. Til slutt går han den tunge vegen inn i døden. Kva som skjer etter det? Det er ei trussak.
_bb