torsdag 22. desember 2011

Vel overstått jul og et godt nytt år!

Foto: Camilla Jensen


Avisa Nesoddens redaksjon tar nå juleferie og ønsker sine lesere en god jul og et veldig godt nytt år. Og mens dere venter kan dere underholde dere med de 431 sakene som er lagt inn på nesoddbloggen siden starten i 2007. Som vanlig markerer vi høytiden med Camilla Jensens vakre og fredfylte førjulsbilde fra Hellvik brygge.
Bjørn Bratten, red.

Film: The Girl With The Dragon Tatoo (Am.)

ANAKRONISME: Daniel Craig og Rooney Mara som et likestilt nordisk thrillerpar fungerer ikke optimalt..(Foto: Filmweb)

For mye Bond —
for lite Salander..

Film: The Girl With The Dragon Tatoo (Am.)
Regi: David Fincher
Med Daniel Craig, Rooney Mara, Christopher Plummer, Stellan Skarsgård, Robin Wright

"Rooney Mara har ikke en sjanse, hun kan ikke bryte over tvert med snart hundre års amerikansk sementert kjønnsrolleforståelse på film.."

Karakter: 1, 2, 3, 4, 5, 6

Av BJØRN BRATTEN, Avisa Nesodden

Det smått legendariske Hollywod-koryfeet David Fincher makter ikke å gripe essensen i det nordiske Millennium-fenomenet. Filmen som er en direkte kopi av den første i rekken av de tre Stieg Larsson-bøkene/filmene, kalt Menn som hater kvinner på norsk — The Girl With The Dragon Tatoo i den amerikanske versjonen, — faller flatt til jorda som en overstuffa kalkun i et falmet amerikansk etterjulsgilde.
Hvordan kan vi si noe sånt når mange filmanmeldere mener Fincher har skjerpet historien, kvesset poengene, og stiller med en Salander-figur som er mer riktig for historien enn Noomi Rapace?
Det korte svaret er at i denne filmen er det for mye James Bond og for lite Lisbeth Salander.
Det lange svaret er at regissør Fincher legger opp denne filmen som om disse historiene som Stieg Larsson forteller ikke handler om likestilling.
En amerikansk film om likestilling ville vært en anakronisme, hele Hollywood vet det, og Fincher vet det. Det lar seg bare ikke gjøre.
Men Millennium-filmene, og bøkene, handler først og fremst om nettopp likestilling. På en ganske usedvanlig frisk måte, det er derfor de er blitt så populære.
De handler om en stygt mishandlet, men sterkt begavet lita jente som gjennom en raus mannsfigur fritt får utvikle sitt nesten macholignende prosjekt og oppnår en ekstrem frihet. 
Hun reiser ut i verden som en frigjort gylden fugl Fønix, og raner et svin av en kriminell superkapitalist for to milliarder dollar— helt uten fare for å bli tatt for det!
Michael Nyquist, skuespilleren som spiller gravejournalisten Mikael Blomkvist i de svenske versjonene, er en mann med feminine sider, som gjør at vi kan forstå at han kan forholde seg til en Lisbeth Salander-figur slik Noomi Rapace skapte henne.
James Bond-figuren Daniel Craig har knapt et androgynt trekk og er helt uttrykksløs i møtet med Rooney Mara, Salander i denne amerikanske versjonen.
Mara på sin side er en mykere Salander og er derfor vanskelig å få sammenheng i når hun utfører sine voldelige eksesser. Men hun være mykere, mer "kvinnelig", for hun skal ha et forhold til James Bond. Han være sjefen. I USA kødder man ikke med etablerte varemerker..
I de svenske filmene, og i bøkene, er deres likestilling klarlagt, vi vet det er slik. I en knapp, men krystallklar replikk mellom de to er forholdet definert.
I den amerikanske filmen har de mer sex, men de har ikke noe avklart forhold. Joda, hun kan betvinge ham seksuelt, men han gir ikke ved dørene.
Regissøren løser problemet med stjålne blikk og usagte ømheter, koder som man i Norden forbinder med Jane Austen og Victoria-tiden i England.
I den amerikanske filmen forsvinner Salander alene ut i natten på sin motorsykkel som en forsmådd stakkarslighet mens Mikael går til sengs med nærmeste elskerinne for hånden.
David Finchers problem er at han ikke kan fortelle en historie om en aggressiv, lesbisk/biseksuell kvinne som underlegger seg James Bond. Det skulle tatt seg ut. Daniel Craig har ikke en sjanse.
Rooney Mara har heller ikke en sjanse, hun kan ikke bryte over tvert med snart hundre års amerikansk sementert kjønnsrolleforståelse på film.

torsdag 1. desember 2011

Exit Lambda: Nå blir det akvarium i Bjørvika?

PÅ LAMBDA-TOMTA: En topptung aksjonsgruppe kom, så og tapte: Fra venstre Erlend Høyersten, Bergen Kunstmuseum, Mats Stjernstedt, Kunstnernes Hus, Audun Eckhoff, Nasjonalmuseet, Jørn Mortensen, Kunsthøgskolen, Tone Hansen, Henie Onstad, Gunnar Kvaran, Astrup Fearnley og Stein O. Henrichsen, Munch-museet. (Faksimile: Dagbladet)


Den nest siste spikeren i Lambda-kista

En topptung invasjon til Lambda-tomta i Bjørvika i går formiddag av den norske kunsteliten kunne ikke stanse Lambda-prosjektets fall i avgrunnen. 

I går kveld vedtok byutviklingskomiteen i Oslo bystyre å skrinlegge Lambda, med stemmene fra opposisjonspartiene, som har flertall i denne saken. Siste spikeren blir slått inn i Lambda-kista når bystyret trolig strør sand på vedtaket den 14.desember.
I anledning møtet i byutviklingskomiteen hadde lederne i landets største kulturinstitusjoner møtt opp for å demonstrere sin misnøye med politikerne.
— Nå oppfattet vi dette som kritisk, og bestemte oss for å slå på stortromma, sier Audun Eckhoff, direktør ved Nasjonalmuseet, til Dagbladet.
Han hadde samlet sammen lederne ved Astrup Fearnley-museet, Henie Onstad Kunstsenter, Bergen Kunstmuseum, Munch-museet, Kunstnernes Hus og Kunsthøgskolen, for å markere at det er bred enighet i kunstmiljøet om at Lambda i Bjørvika må realiseres.
— Vi apellerer til alle Oslos politikere om at de revurderer sitt syn. Nå har de valget mellom å skyte seg selv i foten, eller vise vei inn i framtida, sier Eckhoff.
Dagen etter, 1.desember 2011, er protesten deres historie.
— Dette er en stor dag for byen, sa leder for byutviklingskomiteen, Frps Jøran Kallmyr, etter møtet i går kveld.
Byutviklingsbyråd Bård Folke Fredriksen (H) åpner for at det lenge planlagte akvariet kan bli lagt til Lambda-tomta:
— Det er ett av alternativene. Byrådet har selv igangsatt en akvarieutredning for et halvt år siden. Plan- og bygningsetaten jobber med den og vil legge fram flere alternativer for et akvarium, sier Fredriksen til NRK..
Foreløpig er det ikke politisk flertall for akvariet i bystyret.
_bb/

mandag 28. november 2011

Ukas TV-omtale: Buzz Aldrin osv..

KJÆRLIGHETSSORG: Mattias, spilt av tidvis Nesodden-baserte Pål Sverre Valheim Hagen, er dumpet av kjæresten og har mistet jobben som gartner i Stavanger. Så han reiser til Færøyene..


En konge av en depresjon


NRK1: Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet? (no.)
Regi: Geir Henning Hopland
Med Pål Sverre Valheim Hagen, Kristine Rui Slettebakken..


Karakter: 1, 2, 3, 4, 5, 6 


Av BJØRN BRATTEN, Avisa Nesodden 
Det fins folk som har tatovert sitater fra boka på kroppen. Så populær var den. Johan Harstads bok er klar for TV-skjermen, med den tidvis Nesodden-baserte skuespilleren Pål Sverre Valheim Hagen i hovedrollen. Han spiller Mattias som er blitt dumpet av kjæresten og har mistet jobben som gartner i Stavanger.
Så han reiser til Færøyene og bruker øya til å komme over sin enorme kjærlighetssorg. 
Og vi snakker altså om en enorm kjærlighetssorg. Første episode åpner og slutter med Mattias som ligger i veien på Færøyene og er skuffet fordi han ikke er blitt overkjørt.
Men depresjonen startet ikke med kjærlighetssorgen, den har ligget der lenge, lenge, nesten hele tiden, nesten siden han ble født..? 
Han har identifisert seg med Buzz Aldrin, som var nummer to på månen, etter Neil Armstrong. For Mattias ble født det året mennesket, altså Neil Armstrong, og ikke Buzz Aldrin, satte foten i den grå sanda på månen. I 1969. Mattias har gjort nummer to-tilværelsen til en nevrose. Han hater å stikke seg fram.
Så han skjønner ikke at nummer to er nesten like bra som nummer en. Buzz Aldrin var faktisk nummer to på månen..
Kjæresten som dumpa ham, Helle, orker ikke mer av hans tungsinn, han stenger seg inne, nekter å se andre mennesker. Så dette er nok ikke bare et helt normalt tilfelle av dårlig selvtillit.
Han har en fantastisk sangstemme og en gang på skoleballet, i 1986, der han har kledt seg ut som nettopp Buzz Aldrin, går han opp, tar mot til seg, griper mikrofonen og synger Hunting High and Low med en trøkk og en innlevelse som Morten Harket bare kunne misunne ham. 
Så han har et stort talent som han skjuler, han orker ikke å se folk, han er tungsindig, suicidal..?
Denne omtalen er basert på den første episoden. Han rekker akkurat å komme til Færøyene, men vi ser at han er behandlingstrengende, skjønt det går ikke opp for noen i omgivelsene. Så det er vel det det handler om? Ingen bryr seg?
Den første episoden er velspilt og velgjort, den er langsom og noen ganger litt for betydningsfull, men fortsettelsen vil gi svar på om den holder høyden, eller om den faller sammen i et tungsinn som ikke gir mening.
For spesielt interesserte: Pål Sverre Valheim Hagen er sønn av VG-tegneren Roar Hagen som bor på Nesodden. Det er flere Nesodden-nøkler her. Bandet til Mattias, som han reiser til Færøyene med, kaller seg Per Kleiva, en annen Nesodden-kjendis, som ble landskjent på 60-tallet da han malte noen av de sterkeste anti-Vietnam-bildene fra den tiden..
_bb/

lørdag 26. november 2011

Edvard Munch forblir på Tøyen?

MUNCH-MUSEETEr det faktisk slik at det snart er tid for å fastslå at denne vakre, unnselige bygningen i Tøyenparken på Oslo øst er vårt Munch-museum for en uoverskuelig framtid, ikke Lambda-spetakkelet i Bjørvika? (Arkivfoto: Bjørn Bratten)


Ingen interesse for å lytte 
til Munch-spesialistene..



Hvor smart var det av Bjørvika-grunneier Hav Eiendom å se helt bort fra ekspertene i Munch-museet når de for snart tre år siden skulle sette sammen juryen for utvelgelsen av arkitektene som skulle tegne det nye Munch-museet?

Av BJØRN BRATTEN, Avisa Nesodden


Hvor mange av Munch-museets stab, — ansatte, ledere, styremedlemmer, hvis det fins noe slikt, konservatorer, kuratorer, kunsthistorikere, Munchspesialister, tror du deltok i juryeringen da fiaskobygget Lambda ble utropt som vinner av arkitektkonkurransen om det planlagte Munch- Stenersenmuseet i Bjørvika i den såkalte Frosken på Tullinløkka fredag 27.mars 2009? 
Juryens dom fra den gang er nå lagt ut på Hav Eiendoms nettside: Det har den siste tiden blitt reist en rekke påstander rundt prosjektet Lambda som nytt Munch-museum. Her kan dere selv lese juryens begrunnelse.. 
Juryens sammensetning er blant spørsmålene som trenger seg på når man leser juryens dom.
Bare gjett vilt: Fire, fem, kanskje bare tre, eller kanskje bare to jurymedlemmer fra museet? Juryen hadde 13 medlemmer, så det må jo ha vært plass til et par-tre av ekspertene fra museet. Minst! 
Svaret er ingen. Det nærmeste du kommer er prosjektleder Espen Dag Rydland fra kulturetaten i Oslo Kommune. Og denne situasjonen speiler ikke bare det vi kan lese ut av juryens dom:
Lambda er kåret av en enstemmig jury som et komplett og fullstendig tilrådelig museumsprosjekt som skaper et stort potensial for rekreasjon og byutvikling innenfor Munch-området. Prosjektet introduserer det nye museet som et potensielt landemerke og har en ærbødighet i forhold til operaen..
Her er det potensialet for rekreasjon og byutvikling, og landemerkepotensialet, som er det viktigste. Det er altså høyden på museet som brukes som et argument for dette forslaget, mens egnetheten som et museumsbygg for en av verdens fremste kunstnere ikke nevnes. 
Den manglende deltakelsen i juryen fra museets egne folk speiler også en annen situasjon, nemlig museets ydmykende organisasjonsmessige plassering i det kommunale byråkratiet. Som tidligere Dagsrevysjef Eivind Otto Hjelle peker på i en artikkel i Klassekampen som vi også har trykket her på bloggen:
— Munch-museet er en etat i Oslo kommune, på linje med Legevakten, Friluftsetaten, Brann- og redningsetaten og 28 andre administrative enheter.. Munch-museet har ikke noe eget styre, sammensatt av personer med relevant faglig kompetanse. Direktøren for Munch-museet er i prinsippet ansatt i det kommunale hierarki, på linje med direktøren for Gravferdsetaten, skriver Hjelle.
— Edvard Munchs 1112 malerier, 17.689 grafiske blad og 4.600 akvareller og tegninger er like mye prisgitt kommunale budsjettrutiner og byråkratiets snevre rammer som de avdødes urner på Vestre Gravlund. Munch-museet har derfor som kulturinstitusjon aldri kunnet formulere sitt eget formål..

_bb/

torsdag 24. november 2011

Så er det tid igjen..



JULEGRANA: Sånn så den ut i 2009 og sånn ser den nok ut i år også. I mørket er alle katter grå og det gjelder for juletrær også.. (Foto: Ole Rand-Henriksen)




Søndag tenner vi 
grana på Varden

Kom ikke og påstå at julekvelden kommer overraskende på kjerringa her på Nesodden. I god tid varsler vi alle om at jula nærmer seg, og det gjør vi så grundig at det ses helt ut i Asker og Bærum og nesten hele hovedstaden. Lysene på juletreet på Varden har blitt et sikkert tegn på at det er jul i vente, og når vi tenner grana første søndag i advent klokka 17.30, er det i tråd med tradisjonen, for tradisjon har det blitt.

Like sikkert som at Miss Sophies hovmester kommer snublende med sherryen på denne tida av året, like sikkert er det at alle gode krefter stiller opp på Varden for å underholde før julegrana tennes, eller gi oss noen gode ord på den første adventssøndagen. Og så er det mange som stiller opp for å selge godsaker og hjemmelagede julerariteter

Det skal være skikkelig markedsstemning når julegrana tennes, og markedet starter kl. 15. Interessen for å delta på julemarkedet er som vanlig helt upåklagelig. Kommunen har leid ut over tjue bodplasser, og et dusin private telt kommer i tillegg, så marked blir det. Her kan du kjøpe en masse hjemmelagede saker og ting som begynner på ”jule” – og mye annet rart. Som i fjor blir det kaffe og gløgg og annet godt å varme seg på.

Som i fjor stiller HV-karene opp med sine veterankjøretøy, og de (bilene) er blitt enda ett år mer veteraner siden i fjor. En rundtur i de gamle krigerske terrengvognene er alltid like populært blant våre fredlige unger og pappaene deres.
  
Årets juletre har vokst i trygge og gode omgivelser og kommunens trefellingsspesialister vil sørge for at det blir forsvarlig hogd, transportert til Varden og at det står støtt og trygt jula ut på Vardentoppen.

Kl.16.00 starter underholdningen, og sokneprest Svein Hunnestad skal binde det hele sammen. Jaer skoles musikkorps spiller og det blir mye sang, både Jaer skoles barnekor og Coro Misto. Sprekinger fra Nesodden Danselag danser halling og Petter Moen fra Lyriaka leser - og i eventyrteltet leser Jeanette fra biblioteket for barna.

Klokka 17.30 tenner kommunens nye ordfører Nina Sandberg lysene slik at grana blir synlig fra Asker i vest, hele Oslo i nord og til Nordstrand i øst.

Halve moroa er å rusle sammen med hundrevis andre på veien til Varden. La bilen stå hjemme! Det er tross alt begrenset med parkeringsmuligheter på Varden. Vi trenger mye mosjon både før og etter jul.
_eh/bb/

mandag 14. november 2011

Ballett: Pina Bausch på Operaen

VOLLMOND: Det regner og renner, bølger og strømmer vann, et sensuelt og atletisk verk.. I dag, søndag, spilles siste forestilling.. Foto: Laurent Philippe.

Rå realisme, seksuelt drama

Surrealisme, rå realisme, og seksuelt drama. Den tyske koreografen Pina Bausch, som døde i 2009, revolusjonerte dansen, rett og slett. Mesterregissøren Wim Wenders kritikerroste dansefilm i 3D om mesterkoreografen henrykker en hel verden, og kan nå ses også på våre kinoer. Denne uka kommer Tanztheater Wuppertal Pina Bausch for første gang til Norge, med premiere på Operaens hovedscene sist torsdag.
Tolv av den tyske balettensemblets sterke, uredde og egenartede dansere kommer til Operaen med oppsetningen Vollmond (Fullmåne), et intenst, sensuelt og atletisk verk fra 2006 der det regner, renner, bølger og strømmer vann. 


VÅTT: Det er dyptpløyende og morsomt, sensuelt og atletisk.. (Foto: Laurent Philippe)
Som så ofte i Pina Bausch verk dreier det seg blant annet om forholdet mellom mann og kvinne. Det er dyptpløyende og morsomt, med musikk som spenner fra Leftfield til Tom Waits
I forbindelse med gjestespillet vises utstillingen Smertedansen hommage til Pina Bausch i Operaen. Som ung kunststudent i Tyskland så maleren Arne Paus Pina Bausch dans. Det gjorde et uutslettelig inntrykk på ham og resulterte både i en forelskelse og en serie tresnitt. 
Lørdag klokka 15.00 forteller han om bildene og sitt vennskap med Pina Bausch i Formidlingssenteret i Operaen.
_bb/

søndag 13. november 2011

Glimt fra livet

Tegning: Hans Normann Dahl


"Noen besværer seg over at våre idrettshelter bruker uttrykket sinnssykt når de går først i  mål. Slik jeg ser det: De har jo rett.."


Finn mer i BLOGGARKIV under GLIMT FRA LIVET

lørdag 12. november 2011

Kulturrapport fra hovedstaden


KRANGEL: Den drøyt tre og en halv meter høye skulpturen Couples av belgiske Louise Josephine Bourgeois er nå innkjøpt for utstilling i Ekebergåsen. Imens går krangelen videre..

Oslo-politikerne ført bak lyset..?

Oslo Bystyres vedtak om kvinne-skulpturparken på Ekeberg er innklagd for fylkesmannen. I morgen blir det ny bystyrebehandling..

(Oppdatert 15.november kl. 11.00)


Av BJØRN BRATTEN, Avisa Nesodden

Den store krangelen om kvinneskulpturparken til eiendomsmagnaten Christian Ringnes i Ekebergåsen ble langt på vei avblåst da Oslo bystyre vedtok saken tidligere i høst. Nå viser det seg at det er mildt sagt forhastet. Vedtaket er innklagd for fylkesmannen og i morgen, onsdag, blir det ny behandling i bystyret, melder Aftenposten.
Avisas kunstmedarbeider støtter nå påstandene fra partiet Rødt og Folkeaksjonen for Bevaring av Ekebergskogen om at Byrådet har ført politikerne bak lyset og at avtalen med Ringnes må oppheves.
— I et brev unntatt offentlighet fremgår det at kulturetaten i Oslo Kommune vraket Ringnes idé allerede i 2006. Ja, den storstilte utbyggingen av Ekebergåsen har inkludert uenighet om naturvern, kulturminner, urbanisering, foruten kvinnetema og kunstsyn.
— Det er derfor et paradoks at bystyret, etter råd fra byrådet, vedtok reguleringsplan og driftsavtale i august. Er det Ringnes egen historieløshet som rår, spør avisas kommentator.


KVINNEPARK: Er det Christian Ringnes egen historieløshet som rår? Richard Hudson har laget Marilyn i høypolert rustfritt stål..
Komiteen som er satt til å gjøre utvalget til skulpturparken har i mellomtiden forkastet over halvparten av de skulpturene som Christian Ringnes selv hadde planer om å sette ut i parken. 
Hittil er 25 arbeider godkjent for utplassering.
Den drøyt tre og en halv meter høye skulpturen Couples av den belgiske billedhoggeren Louise Josephine Bourgeois, som forøvrig døde i fjor, er blant de innkjøpte arbeidene. Bourgeois er spesielt kjent for sine edderkopplignende skulpturer med temaet Maman, som henspiller på hennes egen mor, noe som gjorde at Bourgeois fikk tilnavnet Edderkoppkvinnen.


KJEMPEKVINNE: Sean Henrys Walking Woman skiller seg ut..
Et annet arbeid som skiller seg ut er, ifølge fagtidsskriftet Billedkunst,  Sean Henrys Walking Woman. Denne kjempen av en kvinne (217 centimeter høy) er framstilt figurativt, men er langt fra en klassisk skulptur. Den er støpt i bronse, men overmalt for hånd og kan i så måte defineres som en form for tredimensjonalt maleri, skriver Nina Sundbeck-Arnäs Kaasa i Billedkunst.
— Metoden tilfører skulpturen et individualisert uttrykk som klassiske kvinneframstillinger ofte mangler. Samtidig gir den nøytrale svarte klesdrakten, det målbevisste ganglaget og det fremadrettede blikket henne en aura av styrke og sikkerhet som bryter med tradisjonelle begreper om det feminine. Det viktigste er kanskje at figuren mangler konnotasjoner til kvinnen som seksuelt objekt, skriver Kaasa.
Hun peker forøvrig på at bare fem av verkene i Ekebergparken er laget av kvinner. En mer balansert kjønnsfordeling hadde vært på sin plass i denne sammenhengen, mener Nina Sundbeck-Arnäs Kaasa. 

tirsdag 8. november 2011

Film: Drive (Am.)

DRIVE: Oppskrytt danske har laget en tanketom og klisjéfylt thriller som noen anmeldere — og Jenny Skavlan — synes å, tja, -  elske. Merkelig!.. (Foto: Filmweb)

Tanketomt og klisjéfylt
fra pretensiøs danske

Film: Drive (Am.)
Regi Nicolas Winding Refn
Med Ryan Gosling, Carey Mulligan, Albert Brooks, Ron Perlman

Karakter: 1, 2, 3, 4, 5, 6

Av BJØRN BRATTEN, Avisa Nesodden

Når filmanmeldere faller over hverandre i forsøk på å finne fikse, filmhistoriske henvisninger, henspillinger og antydninger i sine omtaler av nye filmer, er det grunn til å være på vakt. Det kan selvfølgelig hende du har slumpet til å finne en spesielt begavet anmelder, som omtaler en spesielt genial film. Mer sannsynlig er det at du har å gjøre med en filmanmelder med liten selvinnsikt og stort ego som omtaler en film laget av en filmregissør med de samme karakterskadene. 
Denne filmen er en slik film, laget av en slik filmregissør, som inviterer anmeldere til å blåse opp sine egoer med oppstyltete og kvasi-intellektuelle postulater om en ganske tanketom og klisjéfylt film.
Danske Nicolas Winding Refn er Hollywood-yndlingen som har laget Drive som hadde premiere på norske kinoer for noen uker siden. Han har også laget Valhall Rising hvor danske Mads Mikkelsen var enøyd og taus korsfarer, her er det Ryan Gosling som er taus tøffing med et godt hjerte innenfor den lite pratsomme fasaden, det blir mye blod, det blir en million dollar i et ran hvor alt går galt, og en kvinne med en liten sønn, hvis far slipper ut av fengslet for raskt å bli skutt og drept i det samme mislykte ranet.
Det mangler ikke på flotte navn på filmskapere som kanskje, eller kanskje ikke, har inspirert Winding Refn. Det er Walter Hill som laget machoklassikeren The Driver, Michael Mann som laget Bullit med supertause Steve McQueen, Jean-Pierre Melville som laget Le Samurai, og selvfølgelig Martin Scorsese fordi han laget Taxi Driver med en taus og mentalt skadet Robert de Niro osv.
For egen maskin er jeg fristet til å nevne David Lynch som laget Wild at Heart hvor det var usigelig mye kjedelig bilkjøring på flate, kjedelige veier i mørket med ultranære bilder av betydningsfulle fyrstikker som lyste opp i mørket og satte fyr på hus med mennesker i, og masse vold. Pretensiøst og uttværet og dvelende. 
Og så kaller de det stilsikkert og smart. En smart thriller, kaller de denne filmen. Det eneste smarte med Nicolas Winding Refns Drive er at han kommer unna med det..
Konklusjonen må altså bli at med mindre du er bilgal eller har andre spesielle, sære tilbøyeligheter så skal du skjære unna denne filmen. Du har mine ord på det..
Hva er det med Jenny Skavlan ("Så Drive på kino. Den er fantastisk"..) og de andre jentene?


Finn mer i ARKIV

mandag 7. november 2011

Bergen dagen derpå:





Ka va det så skjedde på Ullevål? 
Lagt ut på Facebook av bergenser og NRK-medarbeider Ole Torp..

Rapport fra hovedstaden:

KUNST PÅ AMFI: Trond Espen Seim, Mads Ousdal og Kim Haugen i rollene som de tre kameratene, i regi av Kjetil Bang-Hansen.

Sigurd har kjøpt et maleri. Det er dyrt og veldig moderne. Så moderne at det ser mest ut som et hvitt lerret. Martin synes Sigurd er en idiot som i det hele tatt vil ha bildet på veggen. Yngve, på sin side, forsøker å holde seg inne med begge kameratene. Det viser seg å være en dårlig strategi, som etter hvert får komiske konsekvenser.
Yasmina Reza er en av verdens mest spilte nålevende dramatikere. Hun har hatt suksess over hele verden med sine skarpe og innsiktsfulle komedier. Mange har nok fjorårets komediefulltreffer Blodig alvor friskt i minne. 
Kunst er et stykke om kunst, men mest av alt om vennskap og betydningen av venners aksept. Regissør Kjetil Bang-Hansen, med Kim HaugenMads Ousdal og Trond Espen Seim.
Premiere på Amfiscenen på Nationaltheatret 16.november.
_bb/

fredag 4. november 2011

Snart slutt for opera i teltet

Klokka halv to i dag, fredag, er det ekstra-forestilling på baby-operaen i Bjørvika. Men ellers er det forestillinger hver dag fram til og med søndag klokka 10.30 og 11.45, søndag, som er siste dag, også klokka 14.00.. 
Korall og Koral, som spilles i et telt i operafoajeen, er en forestilling laget spesielt for barn mellom null og tre år. De lokkes av lyder inn i det skjellformete teltet, der to utøvere med spesiallagete instrumenter skaper musikk og sang. Forestillingen er blitt spilt mer enn 200 ganger på operaen og på turne med Riksteatret, på Festspillene i Bergen og Festspillene i Nord-Norge
_bb/

onsdag 2. november 2011

Krangel om sorggudstjeneste

FORSØKT HINDRET?: Nylig avgått ordfører, Christian Hintze Holm, hevder at han ble forsøkt hindret fra å holde tale i sorg-guds-tjeneste 26.juli.. (Foto: Bjørn Bratten)


- De hevdet at jeg drev valg-kamp


Tidligere ordfører på Nesodden, Christian Hintze Holm (SV) hevder i et leserinnlegg i Akershus Amtstidende at han ble forsøkt hindret i å holde en tale under en sorggudstjeneste i Nesodden kirke fire dager etter 22. juli. 
Til Dagbladet sier Hintze Holm at han og sokneprest Anne Marit Tronvik var blitt enige om at han skulle holde en tale i kirken denne tirsdagen.
- Kvelden før ble soknepresten kontaktet av en statssekretær fra Arbeiderpartiet som sa at det ikke var ønsket at jeg skulle delta i gudstjenesten, og at de hadde satt på næringsminister Trond Giske i stedet. Bakgrunnen var at det ble hevdet at jeg som SV-ordfører drev valgkamp, hevder Hintze Holm.

Ifølge Hintze Holm var det statssekretær Rikke Lind som kontaktet soknepresten. Han sier at han aldri selv ble kontaktet av henne, og at han bare har fått samtalen referert fra soknepresten.
Rikke Lind sier til Dagbladet hun synes det er leit at Hintze Holm sitter igjen med en opplevelse av å bli utestengt.
- Jeg husker at jeg snakket med soknepresten i forbindelse med at Trond Giske skulle tale. I disse dagene opplevde vi at angrepet 22. juli var direkte rettet mot AUF, og vi mente da at det var viktig at Arbeiderpartiet var representert under minnesermoniene. 
- Dersom det ble oppfattet fra Hintze Holms side at han ikke var ønsket, er det trist. Ingen av oss husker at vi bevisst ønsket å holde ham ute, og om han oppfattet det slik må det bero på misforståelser. Han gjorde en god jobb og hadde en sentral rolle ved alle hendelsene, sier Lind.
Sokneprest på Nesodden, Anne Marit Tronvik bekrefter overfor Dagbladet at hun fikk en telefon fra en representant fra det lokale Arbeiderpartiet på Nesodden sent mandag kveld.   
- Der kom det fram at næringsministeren skulle delta i sorggudstjenesten. Det var litt overraskende, for programmet for gudstjenesten var allerede lagt, og det var avtalt med ordføreren at han skulle holde tale, og at Arbeiderpartiet og AUF lokalt skulle medvirke, sier soknepresten.
- Ble det da sagt at det var ønskelig at Holm ikke skulle holde tale i kirken?   
- Det ønsker jeg ikke å kommentere, sier Tronvik, som heller ikke ønsker å oppgi navnet på personen som ringte.
- Neste morgen snakket jeg med ordføreren og vi ble enige om at både han og statsråden skulle tale. Fra min side var jeg da ferdig med denne saken, sier hun.
Hintze Holm bekrefter overfor Dagbladet at han holdt tale i kirken den 26. juli.
 - Jeg visste at det var min plikt å stille der. Det ville være kritikkverdig om jeg lot det være. Det er sånne oppgaver man har som ordfører, men det var vanskelig og ubehagelig, sier han.
-bb/

onsdag 12. oktober 2011

Månen er en hvit ost

(Foto: Pål Hansen, ukrut.com)


Månen er en hvit ost, ikke gul,  
Nesoddbåten er en fin båt, ganske kul,
Morning has broken, klokka er åtte, 

engelen Ragnhild daler snart ned i skjul.. 


-bb/

tirsdag 11. oktober 2011

Norsk kino-toppår

REKORD: Jo Nesbø-filmen Hodejegerne med Aksel Hennie i hovedrollen troner suverent på toppen av den norske kinofilmstatistikken, foreløpig. Oslo 31.august er på full fart oppover listene.. (Foto: Filmweb)


Historisk norsk filmår

Norske filmer på kino har hittil i år solgt nesten 1.9 millioner billetter. Det er det høyeste besøket for denne perioden i nyere tid, både i faktiske tall og markedsandeler, melder bransjebladet Film og Kino. Markedsandelen for norske filmer i denne perioden er på 21,9 prosent. I 2009, som er nest beste år i tilsvarende periode, var besøket på 1.6 millioner, med en markedsandel på 18,3 prosent.
På toppen av filmbestselgerlista ligger Jo Nesbø-filmen Hodejegerne med 44 millioner kroner i billettinntekter og et besøk på en snau halv million. Jørgen + Anne = sant ligger på andre plass med 165.872 besøkende og 11 mill. kroner i omsetning. En annen norsk storfilm, Oslo 31.august, hadde premiere i slutten av august og kommer bare på 13. plass på denne statistikken. 
Knerten i knipe og Få meg på, for faen, Kong Curling og Gråtass får en ny venn er også blant kinotoppselgerne.

Olav den hellige - en hunerkonge?

OLAV DEN HELLIGE - HUNER?: - Forutsatt at det er de samme kongeslekter som rent biologisk har fortsatt skulle det ikke undre meg om det faktisk er en rest av noe hunisk i denne kongeslekten (Ynglingeætten), sier arkeologiprofessor Lotte Hedeager. Her ved Raknehaugen på Jessheim, Nordens største gravhaug, bygd midt på 500-tallet.. (Foto: Bjørn Bratten)



De norske helte-kong-ene kan ha vært hun-ere..

Attila (bildet t.h.) og hans hunere besatte 

Norden på 400-tallet? 

Arkeologi-professor Lotte Hedeager påviser  - med støtte fra en forlengst glemt dansk språkforsker, at de nordiske kongeættene - med heltekonger som Olav Tryggvason og Olav den hellige - kan ha vært huniske!

Av BJØRN BRATTEN, Avisa Nesodden

Hunerne og andre asiatiske nomadefolk kan i flere hundre år i folkevandrings-tiden, kanskje helt opp til vikingtiden, ha okkupert det området som i dag er de nordiske landene. 
Det mener arkeologiprofessor Lotte Hedeager, leder for Institutt for arkeologi, konservering og historie ved Universitetet i Oslo. 
Professorens funn kan bety at norske heltekonger som Olav Tryggvason og Olav den hellige var av hunisk avstamning.


Forutsatt at det er de samme kongeslekter som rent biologisk har fortsatt skulle det ikke undre meg om det faktisk er en rest av noe hunisk i denne kongeslekten (Ynglingeætten), sier arkeologi-professor Lotte Hedeager.
Snorre Sturlason mente nesten det samme. Ned gjennom århundrene har han vært avfeid av kirken og kongemakten – seinere av et nær enstemmig akademia - for sine beretninger om den tyrkiske hærføreren Odin (bildet t.h.) og hans ferd med folk og språk til nordområdene.

Rystende nok


Ifølge Snorre ble Odin og hans tyrkere forfedre for de nordiske kongeættene, Ynglingeætten i Norge/Sverige og Skjoldungene i Danmark. Det var jo rystende nok for både konge- og kirkemakt på den tiden. Hedeager påviser – nær sagt ned til minste detalj - med støtte fra en forlengst glemt dansk språkforsker, at de nordiske kongeættene - med heltekonger som Olav Tryggvason og Olav den hellige - var huniske!

Omstøter historien?

Professor Hedeagers funn kan med dette omstøte hele grunnlaget for den tidligste nordiske historien slik den er blitt tolket gjennom de siste hundreårenes nasjonsbyggings- og nasjonaliserings-prosesser.
Hedeager mener Snorre har forvekslet Odins reise med hunerkongen Attilas okkupasjonsferd over Europa på 400-tallet og at Snorre gjennom de sagn og myter som oppsto er blitt inspirert til rundt sju hundre år seinere å skrive om det tyrkiske folkets reise mot nord.

Attila hersket den gang over et enormt europeisk rike som strakte seg fra Kaspihavet til Nordsjøen og Baltikum. Historikeren Priscos som besøkte Attila ved hans hoff skrev om Attilas rike som grensende mot nord til ”øyene i Oseanet”, det vil si øyene i Østersjøen.


En ny sosial orden


- Det er forståelig at Attila i den nordiske mytologien ble forvekslet med den allerede eksisterende germanske guden Wotan/Odin og at både hunerne og Odins æser ble sett som eksempler på krigere som var lojale til sin konge, skriver Hedeager.
- Hunernes angrep må ha vært en uhørt rystende begivenhet, av et slag som aldri før var sett og som ble en helt spesiell opplevelse for skandinavene. Derfor ble Attila forvandlet og inkorporert i en allerede eksisterende mytologi.
- Det oppstod en helt ny og hierarkisk sosial orden, den nordiske mytologien ble omskapt for flere århundrer fremover, og det førte til en mektig nordisk motkraft mot de seierrike kristne regimene i sør, ifølge professor Hedeager.

Odin er Attila

I boka Iron Age Myth and Materiality – An Archeology of Scandinavia AD 400-1000 (se bildet t.h.), utgitt på det britisk/ amerikanske vitenskaps- forlaget Rout- ledge i juni i år, skriver Lotte Hedeager at den gammelnorske migrasjons-historien om Odin og æsene – Snorres beretning i prologen til Edda - er en omskapt mytologisk beretning om hunernes erobring av Skandinavia.

Ignorert

Lotte Hedeager støtter seg bl.a. til den forlengst glemte danske forskeren Niels Lukman som i en forelesning for sin doktorgrad på tysk i Leipzig under krigen hevdet at hunerne var i Skandinavia, ikke bare på et kort besøk, men at de hadde makten i området over lengre tid. Lukmans forelesning har vært lite kjent utenfor Tyskland, er aldri blitt oversatt til noe nordisk språk og har vært akademisk ignorert, trolig på grunn av det sterkt kontroversielle innholdet, i mange tiår.
Det var midt under den tyske okkupasjonen og danskene var i sterkt behov av noen helter som de kunne støtte seg til. Og der kom Niels med helter som viste seg, de største av dem, å være hunere, gotere og heruler, skrev en kollega som var til stede i ettertid.

HUNERGRAVER?Enestående funn av monumentale gravferdstradisjoner bekrefter de nye kongeættene, altså hunerne, bl.a. her i Borre i Vestfold.. (Foto: Bjørn Bratten)

Mesterlig

- Hans mesterlige tolkning av den skandinaviske historien før 800-tallet fortjener oppmerksomhet, skriver Hedeager.
Lukmans doktoravhandling, med tittelen ”Skjoldunge und Skilfinger” handler om to av de tre nordiske kongerekkene (den tredje er den norsk/svenske Ynglingeætten). Han identifiserer en uavhengig hunisk tradisjon, forankret i historiene til disse kongerekkene og deres forhold til Hlridargard, dagens Lejre på Sjælland, og Gamle Uppsala i Mälaren- området.



HUNERE?: Var det slik de så ut, de gamle hunere, slik de er portrettert på Borre?.. (Foto: Bjørn Bratten)


Tradisjonene  omfatter flere godt bekreftede historiske personer før og etter Attila. De nordiske figurene i Skjoldunge-Skilfinger-tradisjonen – Halfdan, Roar, Ottar og Adils – sammenfaller med de huniske kongene Huldin (399-410), Ruga (422-34), Ottar (?-430) og Attila (434-53) som er nevnt i den romersk-gotiske historikeren Jordanes gotersaga (De origine acti busque Getarum (551 e.Kr.).

Herskende elite

- Disse sammenfallende opplysningene, som stemte overens ned til minste detalj, tvang Lukman til å konkludere med at hunerne ikke bare reiste nordover, men faktisk etablerte seg som en herskende elite i Norden selv før Attilas tid, og at de oppholdt seg i området helt til Attilas sønn og etterfølger Helleacs (dvs Helge) nederlag mot østgoterne i 455, skriver Lotte Hedeager. 

HUNERE?: ..kanskje mer slik, med utpreget asiatiske trekk, som på disse ansiktsmaskene fra folkevandringstiden, funnet i Anda, Tveitane og Lunde i Norge og på Sjælland og Jylland. Slike ansikter med tydelige asiatiske trekk ble funnet sentralt plassert i første generasjons danske og norske brosjer med forseggjorte dyreornamenter.. (Foto: Bjørn Bratten)


Ifølge Niels Lukman kom en gruppe med herulske konger tilbake til Sverige med sitt folk i 512, etter at de nordiske landene hadde vært uten konger etter hunernes fall. Hedeager skriver at Niels Lukman gjør et plausibelt poeng ut av at herulenes militært erfarne konger kom til å spille en viktig rolle etter sin tilbakekomst og overlevde i området helt til vikingtiden og utover i tidlig middelalder.
- De historiske bevisene for oppkomsten av de nye kongeættene blir understøttet av at det gjenoppsto monumentale gravferds-tradisjoner som er bekreftet arkeologisk av enestående funn av gravhauger, som i svenske Gamle Uppsala, norske Borre og Lejre på Sjælland, forteller professor Lotte Hedeager.

Les mer i Dagbladet