tirsdag 26. februar 2008

Esteban på Meny: Nå begynner hans tredje liv

SELGER KAKER: Esteban (49) begynner sitt tredje liv i brød- disken på Tangen. (Foto: Bjørn Bratten)

Esteban i brøddisken

Han har vært aftensmåltid for blodsugende flaggermus i Fransk Guyana. Han har opplevd saltbruddene i Bolivia, der barn ned i åtte-ti års alderen med sterke kropper og ansikter som gamle menn, som han sier, dør en altfor tidlig død. Han har bygd hus i Mexico, og plukket kjempeblåbær med indianerne i staten Washington i USA.

Franske Stephane Chauvet (49), som har bodd så lenge i spansktalende land at folk flest kaller ham Esteban, har opplevd og sett mer av verden enn de flest av oss.
Nå står han bak disken på nærsenteret på Tangen og selger brød og kaker, slik han har gjort det siste halvåret. Det er litt uvant for ham, men han har ikke tenkt å gi seg med det første:
- Jeg er vant med å jobbe utendørs, jeg jobber gjerne som gartner eller hva som helst ellers som kan gjøres utendørs. Men det er en ting som er veldig fint med denne jobben: Du møter mennesker.

- Og etter to litt vanskelige år i Norge, - jeg fikk et kultursjokk, jeg innrømmer det, - så er det deilig å komme i kontakt med folk og oppleve at det er fine mennesker her, som overalt ellers.


Slet med byråkratiet
- Jeg slet sju måneder med det norske byråkratiet. Men jeg har lært. Nå er det i orden. Jeg er glad. Lykkelig. Jeg føler at jeg kan begynne på mitt tredje liv.
Estebans første liv levde han som sønn av en bensinstasjonseier i det sørvestlige Frankrike.

- Faren min hadde en stor globus. En dag fikk han globusen til å snurre rundt sin akse, og da jeg satte ned fingeren hadde jeg truffet Ecuador i Sør-Amerika. Dermed ble det faktisk også dit jeg reiste først, da jeg startet mitt andre liv, som 28-åring. Så gikk veien videre til Peru, Bolivia, Brasil, Fransk Guyana, Venezuela.


Små, blodige hakk

- Jeg reiste alltid uten sikkerhetspenger, tok arbeid der det bød seg muligheter, sov der det falt seg, reiste videre når det passet slik, ble en stund hvis jeg likte meg.
Vampyr-opplevelsen i Fransk Guyana skjedde en natt han hadde unnlatt å følge vertskapets råd om å bruke myggnetting.
- Det fantes jo ikke mygg der. Da jeg våknet om morgenen var jeg imidlertid dekket av blod fra masse små hakk i huden som de ganske små vampyrflaggermusene hadde hakket, helt uten at jeg hadde merket det, forteller han.
Samtidig fikk han dengefeber, en slags ekstrem form for influensa, med feber-rier oppe rundt 40-41- grader, så han måtte dusjes i kaldt vann hvert tjuende minutt..
Etter disse opplevelsene oppholdt han seg et par år hjemme i Frankrike, før han jobbet som bær- og fruktplukker i USA, blant annet i indianer-reservater i staten Washingon, og i Mexico/Guatemala.

Bygde hus

Vi traff ham der i januar 2002, på Zipolite-stranda i det sørlige Mexico, der han bygde hus for sin norske kjæreste. Nå er de blitt Nesodden-innbyggere med sine tre barn.
- Jeg begynner å forstå og akseptere hvordan livet er her. Det kunne vært mer sol, men det er likt for alle. Jeg har begynt å forstå at jeg kan gi mine barn trygghet og respekt her, kanskje noe av det jeg følte at mine foreldre ikke kunne gi meg. Vi har vært her i to år allerede. Det er mer enn vanlig, sier Esteban.
Klar for det tredje livet..
-bb/


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar