torsdag 22. desember 2011

Film: The Girl With The Dragon Tatoo (Am.)

ANAKRONISME: Daniel Craig og Rooney Mara som et likestilt nordisk thrillerpar fungerer ikke optimalt..(Foto: Filmweb)

For mye Bond —
for lite Salander..

Film: The Girl With The Dragon Tatoo (Am.)
Regi: David Fincher
Med Daniel Craig, Rooney Mara, Christopher Plummer, Stellan Skarsgård, Robin Wright

"Rooney Mara har ikke en sjanse, hun kan ikke bryte over tvert med snart hundre års amerikansk sementert kjønnsrolleforståelse på film.."

Karakter: 1, 2, 3, 4, 5, 6

Av BJØRN BRATTEN, Avisa Nesodden

Det smått legendariske Hollywod-koryfeet David Fincher makter ikke å gripe essensen i det nordiske Millennium-fenomenet. Filmen som er en direkte kopi av den første i rekken av de tre Stieg Larsson-bøkene/filmene, kalt Menn som hater kvinner på norsk — The Girl With The Dragon Tatoo i den amerikanske versjonen, — faller flatt til jorda som en overstuffa kalkun i et falmet amerikansk etterjulsgilde.
Hvordan kan vi si noe sånt når mange filmanmeldere mener Fincher har skjerpet historien, kvesset poengene, og stiller med en Salander-figur som er mer riktig for historien enn Noomi Rapace?
Det korte svaret er at i denne filmen er det for mye James Bond og for lite Lisbeth Salander.
Det lange svaret er at regissør Fincher legger opp denne filmen som om disse historiene som Stieg Larsson forteller ikke handler om likestilling.
En amerikansk film om likestilling ville vært en anakronisme, hele Hollywood vet det, og Fincher vet det. Det lar seg bare ikke gjøre.
Men Millennium-filmene, og bøkene, handler først og fremst om nettopp likestilling. På en ganske usedvanlig frisk måte, det er derfor de er blitt så populære.
De handler om en stygt mishandlet, men sterkt begavet lita jente som gjennom en raus mannsfigur fritt får utvikle sitt nesten macholignende prosjekt og oppnår en ekstrem frihet. 
Hun reiser ut i verden som en frigjort gylden fugl Fønix, og raner et svin av en kriminell superkapitalist for to milliarder dollar— helt uten fare for å bli tatt for det!
Michael Nyquist, skuespilleren som spiller gravejournalisten Mikael Blomkvist i de svenske versjonene, er en mann med feminine sider, som gjør at vi kan forstå at han kan forholde seg til en Lisbeth Salander-figur slik Noomi Rapace skapte henne.
James Bond-figuren Daniel Craig har knapt et androgynt trekk og er helt uttrykksløs i møtet med Rooney Mara, Salander i denne amerikanske versjonen.
Mara på sin side er en mykere Salander og er derfor vanskelig å få sammenheng i når hun utfører sine voldelige eksesser. Men hun være mykere, mer "kvinnelig", for hun skal ha et forhold til James Bond. Han være sjefen. I USA kødder man ikke med etablerte varemerker..
I de svenske filmene, og i bøkene, er deres likestilling klarlagt, vi vet det er slik. I en knapp, men krystallklar replikk mellom de to er forholdet definert.
I den amerikanske filmen har de mer sex, men de har ikke noe avklart forhold. Joda, hun kan betvinge ham seksuelt, men han gir ikke ved dørene.
Regissøren løser problemet med stjålne blikk og usagte ømheter, koder som man i Norden forbinder med Jane Austen og Victoria-tiden i England.
I den amerikanske filmen forsvinner Salander alene ut i natten på sin motorsykkel som en forsmådd stakkarslighet mens Mikael går til sengs med nærmeste elskerinne for hånden.
David Finchers problem er at han ikke kan fortelle en historie om en aggressiv, lesbisk/biseksuell kvinne som underlegger seg James Bond. Det skulle tatt seg ut. Daniel Craig har ikke en sjanse.
Rooney Mara har heller ikke en sjanse, hun kan ikke bryte over tvert med snart hundre års amerikansk sementert kjønnsrolleforståelse på film.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar