mandag 27. februar 2012

Film: Inception (Am.)

DRØMME-ACTION: Ken Watanabe og Leonardo DiCaprio i Christopher Nolans Inception, en sci-fi actionfilm in the architecture of dreams.. (Foto: Warner Bros.)

Ikke akkurat Strindbergs Draumspel

Film: Inception (Am.)
Regi: Christopher Nolan
Med Leonardo DiCaprio, Joseph Gordon-Levitt, Ellen Page, Tom Hardy, Ken Watanabe, Marion Cotillard, Tom Berenger, Michael Caine

..når bakken begynner å vokse på deg og hele byer hever seg opp i luften og legger seg som et lokk over hodet på deg, så nikker du etter hvert bare fornøyd..

Karakter: 1, 2, 3, 4, 5, 6

Av BJØRN BRATTEN, Avisa Nesodden

Inception betyr begynnelse, som i innledningen, starten, på et prosjekt. Prosjektet i manusforfatter, regissør og produsent Christopher Nolans film handler om å stjele drømmer, som de kaller extraction, og så implantere og installere drømmer, som er en del av dette som de kaller Inception. Det dreier seg altså om en actionfilm in the architecture of dreams, som det heter så vakkert på engelsk.
Det er vanskelig å tenke seg på forhånd hva en actionfilm fra drømmenes verden skal se ut som, men om du tenker deg en krysning av gammel James Bond og han psykiateren på TV, han som spilles av Gabriel-et-eller-annet, så vil du ikke ha snøring på hva jeg snakker om.
Men hvis du også tenker på filmen Magnolias innfløkte episodekaos og triggerlykken i gangsterfilmen Heat, med Robert DeNiro og Al Pacino, så kommer du et ørlite stykke på vei til å forstå hva som venter deg. 
Inception er noe av det voldsomste, mest hektiske, kreative, dyptpløyende, men også, på et vis, noe av det mest pretensiøse, du kan tenke deg, besatt av en slags hyper-hybris, for ikke å si galskap, som rir hovedpersonen Cobb som en mare..
Og dertil noe av det mest Hollywoodske du kan tenke deg, — siden alt strengt tatt handler om en mann som har forgjort sin elskede kone til å mistro virkeligheten, og derfor på et vis indirekte er skyld i hennes selvmord, etter at de to først har gjennomlevd et femti år langt drømmeliv, — og han lengter nå bare etter å komme hjem til sine barn fra en uendelig lang reise.
På et merkelig, bisarr vis henger dette i hop, skjønt det mister man fort oversikten over, altså hva som er drøm og hva som er virkelighet, ikke minst fordi sceneriene som åpner seg for deg i drømmene til filmens karakterer, de er så fullpakkede av drama og action og filmatiske, digitale effekter at når bakken begynner å vokse på deg og hele byer hever seg opp i luften og legger seg som et lokk over hodet på deg, så nikker du etter hvert bare fornøyd.
Du mister pusten og den blir borte og når den er tilbake er filmen, som for øvrig vant fire Oscars i fjor, over. Leonardo DiCapriospiller drømmemakeren Dom CobbEllen Page er en spinkel, liten, svimlende dyktig og årvåken drømmehjelper, kona Mal spilles avMarion CotillardTom Berenger dukker opp som hvithåret assistent til forvirret millionærsønn, Cillian Murphy, og Michael Caine er en trygg og god far for Cobb – og venter i heimen til han kommer hjem..
Hva det handler om? Jo, nå skal du høre..
_bb/

torsdag 23. februar 2012

Prateshow-debut: Lindmo

PREMIERE: Jon Herwig Carlsens exit fra 45 års kommentatorjobbing ble feiret på statskanalens nye prateshow onsdag, her med Liv Grete Skjelbred Poirée og programleder Anne Lindmo. Kulturminister Anniken Huitfeldt var også med for å snakke om skisko-stuntet sitt, som var en veloverveid protestaksjon mot medienes kjolehysteri, det var ellers innslag om snøskred — og afrikanske blod-diamanter i en ny dokumentarfilm som kommer til uka..(Foto: Ole Kaland, NRK)

Springende og ufokusert, men Lindmo er god nok..

TV talk-show: Lindmo
Premiere NRK1
Programleder: Anne Lindmo.

Samtalene mellom gjestene er Fredrik Skavlans gullformular. Men dersom noen skulle ønsket at Anne Lindmo skulle overta det grepet, ville nok Lindmo ha klart den jobben..

Karakter: 1, 2, 3, 4, 5, 6

Av BJØRN BRATTEN, Avisa Nesodden

I de gamle, ikke så gode manns-sjåvinistiske macho-tider, da menn var menn og kvinner sto ved komfyren, het det burugle-slepp. Det var onsdag som var hushjelpenes fridag. Nå er det Lindmos dag på TV. Men snart skal det bli lørdagskveld og kanskje tar hun en dag over for fredagskongen Fredrik Skavlan.
Anne Lindmo, med premiere på prateshowet Lindmo sist uke, er tiltenkt rollen som den nye talk-show-dronningen på vår foreløpig viktigste TV-kanal (viktigst inntil den dagen kommer at TV2 blir en del av en skandinavisk hovedkanal som tørker de møkkete støvlene sine på golvmattene til de nordiske statskanalene..)
Men enn så lenge viktigst: Dagbladet kastet en femmer allerede i morgentimene, nesten et døgn før showet ble sendt, det betyr altså at dette ikke var noe direkte program.
Så bør Skavlan være urolig for Anne Lindmos ferd mot dronning-status? Hans ambisjoner har ikke dempet seg den siste sesongen, nå planlegger han sendinger fra London. Er han blitt stormannsgal, har han mistet bakkekontakten?
Eller forbereder han bare karrieren foran Den Store Nordiske TV-kanalen?
Han bør ikke frykte Anne Lindmo de første ukene. Hun er svært dyktig, har stor rutine i jobben, som hun allerede har trent på i Store Studio, hun er munnrapp, klok, varm og spontan, hvorfor skulle hun ikke være en trusel?
Foreløpig fordi NRK ikke ønsker det. Kveldens debutprogram var ikke særlig ambisiøst, og det er nok ikke Lindmos skyld. Det var svært bredt, sprikende i mange retninger, og viktigst av alt, det var lagt opp slik at intervjuobjekter kom og gikk. De møtte hverandre ikke. 
Møtene og samtalene mellom gjestene er Fredrik Skavlans gullformular. Men dersom noen skulle ønske at Lindmo skal overta det grepet, ville nok Lindmo ha klart den jobben.

tirsdag 21. februar 2012

Film: Inglorious Basterds (Am.)

VERDENSHISTORIEN: Brad Pitt og Eli Roth i Quentin Tarantinos Inglorious Bastards, med en slutt som hadde gjort en solid vri på verdenshistorien, om den hadde vært sann. Vi kunne for eksempel ha gått glipp av den kalde krigen... (Foto: Filmweb)

Med Tarantinos bisarre komi-vold
til nye høyder..

Film: Inglorious Basterds (Am.)
Regi: Quentin Tarantino
Med Brad Pitt, Mélanie Laurent, Christoph Waltz, Michael Fassbender, Diane Kruger, Eli Roth

Verden hadde sett ganske annerledes ut om Quentin Tarantinos slutt på Den andre Verdenskrig hadde vært sann..


Karakter: 1, 2, 3, 4, 5, 6

Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

Vi møtte Quentin Tarantino første gang med Pulp Fiction og Gullpalmen  i Cannes, og siden har han bare rendyrket sin macho-komi-stil, og i denne siste utgaven, med Inglorious Basterds, på kino i Norge i fjor høst, når han nye høyder.
Her dyrker han videre på sin bisarre komi-vold, men trass i alle eksplosjoner og all blodsprut er dette beskjedent i forhold til f.eks.Kill Bill-serien. 
Så når vi sier han når nye høyder så mener vi at dette også er stram, godt fortalt filmfortelling, innimellom de eksplosive volds-skildringene, med eksempler på glitrende filmskuespilleri, for eksempel av Christoph Waltz, som slu, intelligent og livsfarlig SS-offiser...
Brad Pitt, derimot, gjør seg helt bort her, særlig i scenene mot slutten. 
Filmen tar av mot det fullstendig absurde til slutt — verden hadde sett ganske annerledes ut om Tarantinos slutt på Den andre verdenskrig hadde vært sann..!


MAGIKEREN: Når Quentin Tarantino en gang vokser ut av sine volds-hallusinasjoner, kan han lage bra film hvor vi, tilskuerne, ikke stadig får hikke av blodsprut, tenker vi. (Foto: Filmweb).

Så vi sitter og tenker mens blodet spruter at en gang, når Quentin Tarantino vokser ut av sine volds-hallusinasjoner, kan han lage bra film hvor vi, tilskuerne, ikke stadig får hikke av blodsprut.
Han står jo der godt beskyttet bak kameraer og redigeringskonsoll, det er vi, kinopublikumet, som får ta støyten. Hører du, Quentin!
Så hva er vitsen i denne filmen. At amerikanerne kan være enda verre enn tyskerne? Det er jo et slags budskap, det også.
Det handler ikke om amerikanere eller tyskere, muslimer eller kristne. Det handler om hvem som har makten og kan gjøre det han vil. 
Inglorius Basterds er en oppdatert variant av den gamle Dirty Dozen-oppskriften, med en gjeng amerikanske kommando-soldater, denne gangen med et heljødisk lag — de har jo noe å melde i denne saken..! Bak fiendens linjer forsøker de å få til så mye faenskap som mulig mot nazi-gutta.
Brad Pitt stiller merkelig forkledt i en pussig, corny dialekt, ikke akkurat Lee Marvin i Dirty Dozen, mer en skrudd krysning av den gamle, oversminkete James Dean i Giganten og en fet, savlendeGary Cooper-lignende figur, om noen kan forestille seg det, på sine eldre dager.
Pitt spiller dette, grotesk tilbakelent, som low comedy, mens de andre er mer skikkelige bad guys. De hogger av lemmer og tar skalper og oppfører seg som gamle Apache-indianere, med et smil om munnen.
En skulle kanskje tro et internasjonalt kinopublikum er i ferd med å gå lei av den gamle verdenskrigen, men Tarantino frisker opp det hele med liv og lyst og blod og død, bare med dobbelt så mye av det siste.
Men det er altså Tarantinos måte. Ikke før du tror du har ham i en trygg posisjon, før han kaster seg rundt og finner på ny faenskap. Forfriskende, er det. 
_bb/

mandag 20. februar 2012

Nationaltheatret: Kjølig Karenina, skriver anmelderne

KETSJUP-EFFEKT: Her kommer enda en Karenina-forestilling. Premiere sist lørdag, her med Ågot Sendstad og Henrik Rafaelsen.. (Foto: Erik Aavatsmark)

Oppdatert: Kill your darlings, skriver Aftenposten.

Oppdatert 27.februar klokka 0912:  Anna Karenina preges mer av regissørens kjærlighet til Russland, enn kjønn og lidenskap, skriver Therese Bjørneboe i Aftenposten. 
Når regissør Tømta velger å fylle tiden med russiske sanger, virker det heller ikke dramatisk fortettende. Kill your darlings, skriver avisa.
— Det er underlig å se en Anna Karenina-oppsetning der du lengter etter den besettende kjærligheten, skriver Dagbladets Andreas Wiese.
— At Anna Karenina er en av tidenes sterkeste kjærlighetshistorier blir en utfordring å skjønne i Hanne Tømtas regi, skriver avisa.
Nationaltheatrets Anna Karenina er en tydelig, medrivende og god teater-opplevelse, som kaster lys over og drøfter vår tids romantiske kjærlighet, mener anmelder-veteranen Ida-Lou Larsen i Klassekampen.

Alla dessa kvinnor!: Rene ketsjup-effekten på norske scener

Av BJØRN BRATTEN, Avisa Nesodden

Hva har skjedd? De kvinnelige hovedrollene formelig flommer over, nærmest som i en stri strøm, på våre hjemlige scener akkurat denne teatersesongen.
Det er kvinnelige hovedroller både på Amfiscene og hovedscene på Nationaltheatret, med henholdsvis Strindberg-årets prestisje-oppsetning Frøken Julie på Amfiscenen, med Kjersti Holmen ogHermann Sabado i de store rollene, — og nå lørdag førstkommende premiere på Leo Tolstojs Anna Karenina på  hovedscenen, med Ågot Sendstad i tittelrollen, og teatersjef Hanne Tømta i registolen.



DET GODE MENNESKET: Den gravid Ane Dahl Torp som Det Gode Mennesket frå Sezuan, i full gravid vigør helt opp til de siste dagene.(Foto: Erik Berg)


På Det norske Teatret spilles Bertolt  Brechts Det gode mennesket frå Sezuan med gode presseomtaler for fortsatt fulle hus flere uker etter premieren den 13.januar, med en gravid Ane Dahl Torp i full vigør helt opp til de siste dagene, en rolle som nå er overtatt avMarie Blokhus
På Riksteatret også en Anna Karenina-oppsetning, ikke en like overbevisende suksess om vi skal dømme etter presseomtalen, medGørild Mauseth i tittelrollen og Per Kjerstad som Vronskij.
Mens operaen feirer stor suksess med en kvinne i en stor hovedrolle og som høstet overstrømmende kritikker ved premieren, Marita Sølberg, forøvrig i  den mest sette operaforestilling på våre hjemlige scener, vist nærmest kontinuerlig siden 1963, La Boheme. Hele La Bohème-oppsetningen velsignet av svært gode omtaler.


OVERBEVISENDE: Operaen feirer stor suksess med en kvinne i en stor hovedrolle, Marit Sølberg som Mimi i en overbevisende hovedrolleinnsats, her med Svein Erik Sagbråten som Døden.. (Foto: Erik Berg, Den norske opera og ballett)


Riksteatret har forøvrig også en oppsetning av Frøken Julie - som følge av Strindberg-året, den hadde premiere allerede 20.januar og er ute på turne over hele landet til 27.mars. Tittelrollen blir spilt avIngeborg Sundrehagen Raustøl,  regissør Kristina Kjeldsberg.
Nationaltheatrets Frøken Julie-oppsetning var ingen stor suksess, som vi kan lese av dagens anmeldelser, men nå kommer altså teatrets Tolstoj-variant kommende lørdag med sjefen selv som regissør. Så må hun vel reise kjerringa etter den lunkne mottakelsen på Amfiscenen.
Så hva kan være årsaken til at et helt knippe av scene-repertoarets fremste kvinneskikkelser dukker opp på våre sentrale scener i løpet av noen midtvinters-uker akkurat i året 2012  — begrenset riktignok til bare et par-tre sentrale verker med tydelige, svært spillbare  kvinneroller? 
Hanne Tømta på Nationaltheatret brøyter nye veier som kvinne i den rollen, Ingrid Lorentzen er blitt ballettsjef på operaen, det kan kanskje bety noe for miljøet? Strindberg-året spiller altså en rolle, og det kan være at de som ikke spiller Strindberg-forestillinger griper etter Tolstoj og Anna Karenina for å ikke miste høyden. Dette er jo den rene ketsjup-effekten..
_bb/

fredag 17. februar 2012

Strindberg-året: Frøken Julie på Nationaltheateret

FORNEDRELSE: Kjersti Holmen som Frøken Julie på Nationaltheatrets Amfiscene, med premiere lørdag.. (Foto: L.P. Lorentz)
Fornedrelse og hevn på Amfiscenen

(Oppdatert mandag 20.februar klokka 08.15: Uten uimotståelige erotiske krefter mellom herskap og tjenere blir klasse- og kjønnskampen likegyldig, skriver Aftenpostens anmelder Mona Levin under tittelen Kamp uten klør. ..Hvis vi bare ser et knull, død sex på og under kjøkkenbordet, blir den dødelige utgangen på deres midtsommernattlige drifter ubegripelig, skriver Aftenposten.
Dette er en rå, brutal Frøken Julie, mest fordi skikkelsene like mye går til angrep på seg selv som på hverandre, skriver Dagbladets anmelder Andreas Wiese.)

Tror du at en hushjelp antaster mannfolk som du gjør? Har du sett noen av oss by seg frem på den måten? Sånt har jeg bare sett blant dyr og prostituerte..

En uskyldig sommerfest utvikler seg til en thriller om fornedrelse og hevn. Den velstående Julie feirer St.Hans sammen med personalet. Her flørter hun med den unge Jean. Han forfører henne og påstår han alltid har beundret og begjært henne, og de tilbringer en heftig natt sammen. Men i løpet av natten krever han henne for penger. Hun svarer med å true med å anmelde ham for voldtekt. De to vikler seg inn i et livsfarlig erotisk spill om makt. Hvem er til syvende og sist den sterkeste i dødsdansen de blir fanget inn i?
Dette er andre del av Nationaltheatrets husregissør  Victoria H. Meiriks trilogi om kjønn og makt. Med denne oppsetningen av August Strindbergs Frøken Julie utforsker hun, ifølge forhåndsomtalen foran morgendagens premiere på Amfiscenen, tabubelagte sider av kvinneligheten som maktmisbruk og vold. 
Julie fremstilles vanligvis som en ung kvinne. Regissør Meirik gir Strindbergs stykke en ny dimensjon ved å velge den modne Kjersti Holmen som Julie, og den unge Hermann Sabado som Jean. Slik understrekes ubalansen i maktforholdet mellom de to.
Jean representer vår tids nye økonomiske underklasse, heter det i forhåndsomtalen. De som vasker, rydder og snekrer og passer barn for den norske middelklassen. Han ser med forakt på alt det hans arbeidsgiver representerer – kulturelt og materielt. Felles for dem begge er at de føler seg usynliggjort og ubetydelige. Julie, som moden kvinne uten ungdommens kraft og muligheter, Jean som en mann, tvunget til et liv som en rik kvinnes tjener. Det er her det umulige og destruktive forholdet mellom Jean og Julie begynner — og slutter.
_bb/

torsdag 16. februar 2012

Radikalt på Black Box: Viva Mandic!

RADI- KALT: I løpet av en time heller Marko Mandic sitt kunst-neriske liv over i et glass med svette. Det skjer på Black Box i neste uke..
(Foto: Marcandera.)












Et kunstnerisk liv: Et glass med svette

I løpet av en time heller slovenske Marko Mandić bokstavlig talt sitt kunstneriske liv over i et glass med svette. Via to videoskjermer blir vi vitne til hans prestasjoner innen teatret:
Fra starten av karrieren og frem til den slovenske nasjonalprisen i 2009 og hans hemmelige, kunstneriske opplevelse i form av to netter i det slovenske nasjonalteaterets depot. 
Teaterkompaniet Via Negativa viser forestillingen Viva Mandic, med Marko Mandic som eneste skuespiller på scenen, på Black Box Teater torsdag og fredag i neste uke.
Forestillingen stiller til syvende og sist tre spørsmål: 
1. Hvorfor gjør jeg dette? 
2. Hvem er alt dette ment for? 
3. Hva er hensikten min? 
Svarene Marko gir er radikale og kompromissløse: 
1. På grunn av meg. 
2. For meg. 
3. Meg —  Viva Mandić! Ekshibisjonist. Narsissist. Intellektuell. Dyrisk. Egoist. Artist.
Teaterkompaniet Via Negativa har hentet navnet sitt fra negativ teologi, som baserer seg på antagelsen om at det gudommelige er uhåndgripelig for mennesket og derfor ikke kan beskrives med ord og konsepter. I stedet defineres Gud etter hva som ikke er eller hva Gud ikke kan være, og motsetter seg på den måten en beskrivelse. 
Begrepet via negativa ble introdusert for teatret av teaterpionerenJerzy Grotowski. Han etablerte en metode hvor aktøren gjennom omfattende utforskning av negasjon kan overvinne seg selv og oppnå perfeksjon. 
Med dette som bakteppe søker kompaniet Via Negativa å beskrive det som ikke kan beskrives. Ved å ta i bruk og utforske teatrets grunnelementer i møtet mellom aktør og publikum stiller de spørsmål uten å forvente svar. Alt dette ifølge kompaniets forhåndsomtale..
_bb/

onsdag 15. februar 2012

Tangenten: Den Store Flyttesjauen

STORSTUA: Nå er det like før. Avisa Nesodden gir deg bruksanvisningen for flyttesjauen - og den nye storstua. Og en ørliten sniktitt. Offisiell åpning 24.mars, men allerede skuddårsaften, 29.februar er det skolestart for elevene ved Nesoddtangen skole i de nye skolelokalene.. (Foto: Bjørn Bratten)

Her er bruksanvisningen for 
Den Store Flyttesjauen

Det er ikke helt tilfeldig at kulturskolens kor og orkester har valgt Hallelujah-koret som et av innslagene når de skal feire de nye lokalene..

Mange steder i kommunen forberedes nå tidenes største flyttesjau. Mange står i kø for å ta i bruk praktbygget Tangenten. Om noen uker starter en helt annerledes arbeidsdag for to hundre ansatte.
Elevene på Tangenåsen ungdomsskole vender tilbake etter eksiltilværelsen på Fjellstrand, og kulturskolen kan ta i bruk helt nye lokaler. 
Det er ikke tilfeldig at kulturskolens kor og orkester har valgt Hallelujah-koret som et av innslagene når de skal feire at de tar lokalene i bruk.
Her er bruksanvisningen for Den Store Flyttesjauen:
I de nærmeste ukene kommer flyttebilene til å gå i skytteltrafikk til Tangenten. Ungdomsskolen er først ute og flytter inn i uke 8, slik at elevene kan begynne på ny skole etter vinterferien.
 Kommuneadministrasjonen og flere virksomheter flytter i slutten av uke 9, og vil være å finne i det nye bygget i uke 10.  For publikum vil det bli mye enklere å finne fram til service-senteret som nå kan innta den nye informasjonsskranken innenfor hovedinngangen, ved kafeen.

SNEAK PREVIEW: En liten sniktitt inn i den nye kafeen tillater vi oss. Nesodden blir bygda med alle kafeene, hvis denne kafeen overlever konkurransen med den over gata, i det nye nærsenteret.. (Foto: Bjørn Bratten)
Nei, det er ingen skrivefeil at det står kafé. Tangenten skal være en møteplass, og kafeen vil være åpen for alle. Det letes fortsatt etter en dyktig og hyggelig kafévert som kan stå for driften.
 De som skal besøke Helsestasjonen får det også atskillig enklere når virksomheten flytter over i Tangenten i 1. etasje med egen inngang fra Kongleveien. Helsestasjonen holder stengt fredag 2. mars, mandag 5. mars og tirsdag 6. mars, men åpner igjen for publikum onsdag 7. mars. Telefonen vil også være stengt disse dagene.
Biblioteket på Skoklefall stenger 1. mars. Det åpner igjen i Tangenten når alt er på plass, men man venter på de nye reolene og regner med åpning i begynnelsen av mai. De bibliotek-avhengige har tre alternativer til å unngå bokabstinens i stengeperioden: enten benytte bibliotekene i våre nabokommuner, passe på når Biblioteksbussene Fiinbeck eller Fia kommer til Nesodden, eller forsyne seg grådig i hyllene før biblioteket stenger. Biblioteket oppfordrer alle lånere om å "hamstre" bøker og andre media og levere tilbake etter at biblioteket har åpnet i Tangenten. Alle bøker og lydbøker har nå landets lengste lånetid - til 21.5.2012! Kom og lån!
Siste innleveringsfrist av fjernlån er imidlertid 29. februar.

MYE RART: Mange dokumenter og mye annet rart har samlet seg opp i kommunens politiske sekretariat gjennom årene. Konsulentene Torill Thorsby (t.v.) og Monica Jørgenvaag har allerede fylt opp mange søppelsekker..  
Kulturskolen vil både høres og ses når Tangenten åpnes.  Elevene forbereder seg nå på urfremføring av Tangenten-fanfaren.
 Skolens lærere og elever vil holde sin egen åpningsforestilling søndag 25. mars kl. 16. Da vil foreldre og andre interesserte kunne oppleve noe av bredden i skolens virksomhet med 12 "stasjoner" rundt i lokalene. Lærere og elever byr på minikonserter, teater, visuell kunst og animasjonsfilm. Kulturskolen kan by på både storband, skoleorkester og kor.
Kveldens høydepunkt blir framføringen av Hallelujah-koret fra Händels Messias. Her får skolens eget kor og orkester forsterkning av Coro Misto og Nesodden sangkor.
Den offisielle åpningen: Programmet for åpningsdagen vil bli annonsert seinere. Det som er helt sikkert er at lørdag 24. mars vil ordføreren foreta den høytidelige åpningen av Tangenten, og dermed vil huset være åpnet for publikum, slik at alle kan gjøre seg nærmere kjent med lokalitetene.
_eh/bb/

mandag 13. februar 2012

Ordføreren bare 30.000 opp i lønn..

LØNNSHOPP: Nesoddens ferske arbeiderparti-ordfører Nina Sandberg får bare snaut 30.000 kroner i  lønnsøkning, ikke 130.000 kroner som opprinnelig foreslått.. (Foto: Daniel Bjur, NRK)


Den nybakte ordføreren


Får likevel ikke tjue prosents økning av egen lønn..


(Oppdatert 20.februar:  Arbeiderpartiet på Nesodden har nå innsett at det er vanskelig å forsvare en lønnsøkning på 20 prosent for ordfører Nina Sandberg, skriver Amta i dag. De går inn for en godtgjørelse på 87 prosent av det stortingsrepresentanter får. Det betyr en lønnsøkniong på snaut 30.000 kroner, altså 100.000 kroner mindre enn utvalget som har behandlet de kommunale godtgjørelsene foreslo og som formannskapet gikk inn for i forrige uke. Det er ventet at dette forslaget blir vedtatt av kommunestyret denne uka.)
Nesodden-ordfører Nina Sandberg går inn for en økning av ordførerlønna i kommunen med 130.000 kroner til 777.630 kroner i året. Forslaget, som skal behandles i formannskapet torsdag denne uka, kommer som et resultat av en gjennomgang av alle politiske reglementer i kommunen, deriblant de økonomiske godtgjørelsene, melder NRK Østlandssendingen.


— Til sammenligning er dette dobbelt så mye som det som skjæres ned i hjemmetjenestene, og det er like mye som skjæres ned i alle barnehagene våre. Så dette er penger som monner, sier tidligere ordfører Christian Hintze Holm (SV) (bildet t.v.).
Totalt blir de økte utgiftene for godtgjørelser på nærmere en million kroner, hvorav altså 130.700 går til ordførerens lønn, som er en økning på nesten 20 prosent.
AP-ordfører Nina Sandberg mener forslaget følger vanlig praksis i mange norske kommuner. Hun ba utvalget om ikke å stemme i saken, men legge den fram for formannskapet uten noen anbefaling.
— Utvalget har tatt utgangspunkt i stortingsrepresentantenes godtgjøring, og det er grunnlaget for forslaget for hva som skal være ordførers godtgjøring. Det er i tråd med praksis mange norske kommuner følger og det er anbefalt at nyvalgte kommunestyrer skal gjøre det samme, sier Nina Sandberg.
Hun får følge av Høyres Erik Adland som leder utvalget som kom med forslaget.
— Ordføreren på Nesodden har hatt en veldig lav godtgjørelse i forhold til de andre kommunene i Follo, og det synes vi ikke er riktig. Det er såpass mye arbeid en ordfører utfører, det er en kjempeoppgave. Derfor synes vi at godtgjørelsen er grei og at den er i tråd med det de andre ordførerne i Follo får, sier Adland til NRK.
_bb/

Bob Marleys liv på operaen

OPERAEN I MARS: Musikken og livene til Bob Marley og Peter Tosh blir fortalt i en musikalsk teaterforestilling med dans, bilder og live band på scenen på operaen i Bjørvika i mars. Hvordan klarte de to å ikke bare overleve knusende fattigdom, men å reise seg ut av det og bli internasjonale ikoner?  
Forestillingen tar publikum med til Trenchtown, West Kingston hvor Marley og Tosh vokste opp med håpet om å få gjennombrudd i musikkbransjen.  
Da gjennombruddet kom, måtte de fortsatt navigere seg gjennom utnyttelse, fordommer og impresarioer med skjulte agendaer, heter det i forhåndssomtalen fra Nordic Black Theatre.  
Gjennom det hele leverte de et oppløftende budskap av One Love, Equal Rights og Rastafari.  Musikken deres er elsket av flere generasjoner i alle verdensdeler. Forestillingen fletter sammen deres livshistorie med de mest kjente låtene for å vise at musikken, budskapet og legendene lever fortsatt!
Marco DeVega, kjent som Raw fra TV Norges Norske Talenter, spiller Bob Marley, og Peter Tosh er spilt av den profilerte Sør Afrikanske musikeren Bafana Nhlapo.
_bb/

lørdag 4. februar 2012

Kulturrapport fra hovedstaden: Dramatikkens Hus

SKUE-SPILLER:Marte Wexelsen Goksøyr kjemper for seg selv og andre - og ethvert menneskes rett til livet og alt hva det byr på, i en forestilling basert på hennes egne refleksjoner og opplevelser.(Foto: Julie Høigilt)





Marte som Jeanne D'Arc..

Marte Wexelsen Goksøyr utfordret statsministeren. Denne uka står hun på scenen i Dramatikkens Hus..

Marte Wexelsen Goksøyr er mer enn en debattant i media. Marte har én drøm i livet; å jobbe som profesjonell skuespiller.
Dramatikkens hus i Tøyenbekken på Grønland har tatt drømmen hennes på alvor og sammen med Marte laget en forestilling som omhandler denne drømmen, fremgår det av forhåndsomtalen.
Gjennom denne forestillingen, som blir vist onsdag og torsdag til uka, stilles spørsmål omkring blant annet sorteringssamfunnet. Forestillingen er skapt på bakgrunn av manus som tidligere skuespiller Siv Svendsen og Marte W. Goksøyr selv har skrevet. Den er blitt til i løpet av en prøveperiode på 3-4 uker.
Sammen med resten av produksjonsapparatet har de skapt en sår, morsom, skarp og vakker forestilling til ettertanke, ifølge teatrets forhåndsomtale.
Marte  er kjent for mange fra media, og spesielt fra høsten 2010, da hun utfordret statsminister Jens Stoltenberg i vandrehallen på Stortinget med spørsmål omkring tidlig ultralyd og om retten til å leve for mennesker med Downs syndrom. 
I 2011 mottok hun Bjørnsonprisen, og i 2012 mottar hun Livsvern-prisen for sitt engasjement.
Rammefortellingen for forestillingen Jeg svarte på en drøm er historien om Jeanne d’Arc – en kvinneskikkelse skuespiller Marte Wexelsen Goksøyr kjenner seg igjen i.
_bb/