Ballett: Pina Bausch på Operaen

VOLLMOND: Det regner og renner, bølger og strømmer vann, et sensuelt og atletisk verk.. I dag, søndag, spilles siste forestilling.. Foto: Laurent Philippe.

Rå realisme, seksuelt drama

Surrealisme, rå realisme, og seksuelt drama. Den tyske koreografen Pina Bausch, som døde i 2009, revolusjonerte dansen, rett og slett. Mesterregissøren Wim Wenders kritikerroste dansefilm i 3D om mesterkoreografen henrykker en hel verden, og kan nå ses også på våre kinoer. Denne uka kommer Tanztheater Wuppertal Pina Bausch for første gang til Norge, med premiere på Operaens hovedscene sist torsdag.

Tolv av den tyske balettensemblets sterke, uredde og egenartede dansere kommer til Operaen med oppsetningen Vollmond (Fullmåne), et intenst, sensuelt og atletisk verk fra 2006 der det regner, renner, bølger og strømmer vann. 

VÅTT: Det er dyptpløyende og morsomt, sensuelt og atletisk.. (Foto: Laurent Philippe)
Som så ofte i Pina Bausch verk dreier det seg blant annet om forholdet mellom mann og kvinne. Det er dyptpløyende og morsomt, med musikk som spenner fra Leftfield til Tom Waits. 
I forbindelse med gjestespillet vises utstillingen Smertedans – en hommage til Pina Bausch i Operaen. Som ung kunststudent i Tyskland så maleren Arne Paus Pina Bausch dans. Det gjorde et uutslettelig inntrykk på ham og resulterte både i en forelskelse og en serie tresnitt. 
Lørdag klokka 15.00 forteller han om bildene og sitt vennskap med Pina Bausch i Formidlingssenteret i Operaen.
_bb/

Snart slutt for opera i teltet

Klokka halv to i dag, fredag, er det ekstra-forestilling på baby-operaen i Bjørvika. Men ellers er det forestillinger hver dag fram til og med søndag klokka 10.30 og 11.45, søndag, som er siste dag, også klokka 14.00.. 
Korall og Koral, som spilles i et telt i operafoajeen, er en forestilling laget spesielt for barn mellom null og tre år. De lokkes av lyder inn i det skjellformete teltet, der to utøvere med spesiallagete instrumenter skaper musikk og sang. Forestillingen er blitt spilt mer enn 200 ganger på operaen og på turne med Riksteatret, på Festspillene i Bergen og Festspillene i Nord-Norge. 
_bb/

I juni i år kunne du se Nasjonalballettens Askepott på operaen i Bjørvika. Nå kommer en barneoperaversjon av dette klassiske eventyret. Engelske Peter Maxwell Davies har modernisert historien om tjenestejenta, og i denne utgaven er hun au pair hos enkefru Gnien og hennes tre slemme døtre – Medusa, Hecate og Dragonia.
Men her er også en prins og et slottsball, og Askepott får hjelp av katten og hennes unger til å komme seg av gårde til eventyret.

Operaen ble første gang framført 21. juni 1980 under St. Magnus-festivalen på Orknøyene, hvor Maxwell Davies bodde i mange år. Verket er skrevet for unge utøvere og i denne produksjonen samarbeider Barnekoret med Oslo musikk- og kulturskole, Barrat Due Musikkinstitutt, Fakultetet for design ved KHiO og Lørenskog videregående skole. Premiere i Bjørvika onsdag til uka. (Foto: Erik Berg)

Kulturrapport: Ballettslakt på operaen

ÅRSTIDENE: Gris og konsentrasjonsleir i smakløs forening.. (Foto: Erik Berg)

Kritikerslakt
av Årstidene


Jo Strømgrens Vivaldi-ballett - "smakløs og ensformig"..

Operaen øker sin oppslutning i befolkningen, og 74 prosent sier, ifølge en undersøkelse (se artikkel nedenfor) at de ville overvære en forestilling på operaen om de praktiske forutsetningene lå til rette for det. 
Men operaens egenproduserte oppsetninger er ikke populære hos kritikerne. På forsommeren var det Jorden rundt på 80 dager som fikk gjennomgå. Denne helga var det Jo Strømgrens Vivaldi-ballett Årstidene som fikk mildest talt labre kritikker i  avisene.

Ensformig
Gris og konsentrasjonsleir i smakløs forening. Ensformigheten tar overhånd til tross for mange sceneskift, skriver Aftenpostens ballettanmelder Inger-Margrethe Lunde. 
Mye i Årstidene kunne vært bedre hvis det ikke hadde vært for dansen. Ettersom forestillingen skrider frem, oppleves det null variasjon. Det er det samme bevegelsesmønsteret i forskjellig forkledning, skriver Aftenpostens anmelder.

Underholdende
Grunn, men underholdende, skriver Dagbladets Inger Merete Hobbelstad under tittelen Skiftende skydekke. 
Jo Strømgrens Årstidene er som været: Verd å prate om, men varierende, mener Hobbelstad, som karakteriserer forestillingen som oppfinnsom og original, men den føles for lettvint i lengden.
Forestillingen får poeng for underholdningsverdi, men mangler nerve og kompleksitet, skriver Dagbladets anmelder.


Finn mer i lenkekjeden under FILM/TEATER/MUSIKK