Historievandring i Myklerudskogen

SOLID OPPMØTE: Rundt et 40-talls historieinteresserte var møtt fram for å lytte til historielagets Stein Turtumøygard i Myklerudskogen i dag. Tiger-Henriksen var ikke med, så han kan vi dessverre ikke bringe bilde av.. (Alle foto: Bjørn Bratten)

Tiger-Henriksen på butikken på Fagerstrand:

-Den eneste jeg ikke greide å temme var svigermor

En vandring med historielaget kan by på svært dramatiske historier fra dypet av de nesoddenske skoger..

Av BJØRN BRATTEN, Avisa Nesodden

De dramatiske beretninger om Tiger-Henriksen fra Digerud, hans fire løver og fire tigre, - historien om Hans Johansen Langbakk, både synsk, healer og spåmann, sin tids Snåsamann, fra husmannsgården Langbakken rett over bekken for Bakkeløkka skole, og bygdeoriginalen Torvald Lauritzen, som bodde bak ei busk, busk nummer fire, som han sa sjøl, oppe i bakken bak Bakkeløkka.

Dette var bare noen av historiene som gjallet gjennom Myklerud- skogen i formiddag da historielaget var på vandring med historie- forteller Stein Turtumøygard. 

UT PÅ TUR: 

Lang, lang rekke..

Alt sammen gudsens sanning, selvfølgelig, særlig den om Tiger-Henriksen, som noen av de rundt 40 deltakerne i vandringen faktisk påsto at de selv hadde møtt på femtitallet, på butikken på Fagerstrand.

Turen brakte oss på en runde til ikke mindre enn åtte gamle husmannsplasser, de fleste av dem plasser under Myklerud gård, som vi også besøkte, med innlagt kjeks og kaffepause, og det ble historier om masse annet, om leveveier i gamledager, hvorav det første var saltverk, med store kar der salt ble utvunnet av sjøvann. Seinere is-produksjon, stein, grisebruk, brenselsolje, på Steilene, Svestad og Fagerstrand.

DRAMA: Historielagets Stein Turtumøy-gards historier om de ville dyrene fra Digerud gjorde inntrykk..


”Spytt ikke på isen, thi den skal til Lorder i England”, var et oppslag som huskes ved alle isdammene som ble demt opp for denne riktig så lønnsomme geskjeft på 1800 - og begynnelsen av 1900-tallet. Spesielt huskes fortsatt på Nesodden forlovelsen mellom kronprinsesse Märtha og kronprins Olav i 1929 da Karl Johans gate i hovedstaden ble prydet med 38 is-obelisker fra Nesodden.  

Men det er de ville dyrene fra Digerud som huskes best fra vår historierundtur i skogen i dag. De ga ham, Henriksen, mange skraper og skrubbsår, og var nær ved å ta liv av ham ved flere anledninger.

Turtumøygard forteller at Tiger-Henriksen gikk til det drastiske skritt å utstyre seg med en slags rustning som var tenkt å skulle beskytte ham mot de ville dyrenes kraftige hoggtenner.

Men det var rustningen som skulle bringe ham nærmest de evige jaktmarker i sin dyretemmer-karriere. Dyrenes tenner var så solide at de presset metallsplinter inn i Henriksens allerede godt maltrakterte kropp. 



FRITT VILT III?: Mangt et drama, 
både til lands og til vanns, 
kan ha utspilt seg i de nesoddske skoger..

Like fullt er det kanskje de gloriøse historiene Henriksen huskes best for. Han opptrådte med sitt menasjeri over hele verden, tsaren av Russland skal ha vært svært begeistret, det var også spanskekongen og et utall andre fyrstelige over hele kloden. I Marseilles ble Henriksen tilkalt av politiet for å redde mennesker i byens gater fra å bli spist av en løve som hadde rømt fra sirkus. Det brakte vår mann Henriksen en høythengende fransk tapperhetsmedalje.

Dessuten var Tiger-Henriksen kjent fra butikken på Fagerstrand for sitt blide smil og sine sterke øyne. ”Den eneste jeg ikke klarte å temme med de øya var svigermor”, skal han ha sagt.

Og vi som alltid har ment at det ikke er noe spesielt ved stedet Digerud..