avisanesodden

Juttas hjørne

(Foto: Bjørn Bratten)

”Hvordan takler du mørket?”

Av Jutta Martha Beiner, 

Avisa Nesodden

Nå viser Nesodden seg i sine vakreste klær: Indian summer på norsk. Det er flott!. Jeg som bodde i det ganske milde Siebengebirge-området i nærheten av Bonn liker å skryte av, i telefonsamtaler med tyske venner og slektninger, hvor deiiiiiilig det er akkurat nå her oppe i nord. Takket være den telefonforbindelsen til 199 kroner måneden som vi bestilte helt i starten, hentes stemmene deres nesten daglig inn i stua. Og de tror faktisk der nede at vi allerede sitter skjelvende, inntullet i skinnfeller, matet med tran og lengter etter sol.

For de typiske reaksjonene på vår store flytting til Norge, bare med sønn og hund, vakte stort sett en blanding av nysgjerrighet og medlidenhet. Først gjaldt det ofte hvordan det vel måtte være å starte et nytt liv som språklig minoritet, og dernest, forresten med tydelig overvekt, handlet det om det ofte omtalte MØRKE i nordiske land. De tviler ikke på at nordmenn flest er kjempesnille, at landskapet ser ut som et maleri,  - der er du heldig, sier de. MEN det finnes jo ikke lys om vinteren, hvordan skal du overlever dette, sier de – mens jeg prøver å svare tålmodig og opplysende om de faktiske forhold her i Norge generelt og Nesodden spesielt.

Hvorfor tenker de sør for Hamburg ikke på norske vintere som peiskos og flotte snøforhold rett utenfor husdøren? Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har forsvart den norske vinter via telefonrøret, og fortalte at jeg føler meg faktisk først og fremst som i vinterparadis med alle disse løyper og langrenns-skibakker.

Etter det tredje året her blir jeg etter hvert litt lei av å svare igjen og igjen på samme spørsmål: Men hvordan takler du MØRKET? Det er ikke Nord-Norge her, og forskjellen fra der sør er ikke så ekstrem, selv om den kjennes. Og så tenker jeg for meg selv på den type mørke som uansett bor i ethvert menneske, på et hemmelig sted som kanskje ingen liker særlig å se på. Det har jeg ikke sagt høyt.

Derimot synes skrytingen min allerede å virke: Mens vi hittil bare har fått besøk fra sør i juni og juli måned, venter vi to fettere med én kone (den andre nekter fortsatt) - til og med i november!