fredag 21. januar 2011

Kulturrapport fra hovedstaden

ELDRE: De to pensjonerte skuespillerne Espen Skjønberg og Kari Simonsen spiller personer som skal være 40 år ynge enn dem selv. Anmelderne er uenige om hvor vellykket det er.. (Foto: Sigurd Fandango)


"Ny dybde til Shepards skittenrealisme.."

Kari Simonsen og Espen Skjønberg gir ny dybde til Shepards skittenrealisme, skriver Dagbladets teateranmelder Andreas Wiese etter premieren på Sam Shepards Fool for Love på Malersalen på Nationaltheatret. 
- Begge skuespillere er visstnok blitt pensjonister. I så tilfelle er de gode argumenter for levealdersjustering av pensjonsnalder, skriver Wiese, som mener at når eldre skuespillere får spille roller som er skrevet for yngre blir de helere skikkelser enn vanlig. 

- De slipper å spille gamle, de kan spille May og Eddie, skriver Wiese og fastslår at det er blitt en fascinerende forestilling. 
- Ut av skikkelsenes slitne liv vokser en fortelling - slik erfarne skuespillere igjen bruker egne liv og erfaringer til å fortelle scenens historier.. Som Joan Didion har skrevet: Vi forteller oss selv historier for at vi skal kunne leve, skriver anmelderen.

Aftenpostens Therese Bjørneboe mener at regidebutant Trine Wiggen ikke tar konsekvensen av et dristig konsept og bruker tittelen Nølende om kjærlighet. Cruxet i oppsetningen er å la de to rollene spilles av skuespillere som er anslagsvis førti år eldre enn det legges opp til i manuset. Det er et grep som burde gi rike muligheter til å leke med den vestligromantiske kjærlighetsmyten. Men til tross for at Espen Skjønberg stiller i full mundur, som en dongerikledt alfahann, og det tilsynelatende legges opp til frekk parodi på de uramerikanske og stereotype rollefigurene, er det egentlig en mollstemt forestilling, skriver Aftenpostens anmelder.

-bb/

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar