onsdag 13. mars 2013

Munch-museet: Staten bidrar, men..

STATEN VIL BIDRA: Kulturminister Hadia Tajik  sier i et intervju med Dagbladet i dag at hun gjerne vil at staten bidrar til et nytt Munch-museum, men hun trenger en ordentlig søknad fra kommunen..(Faksimile Aftenposten)

Kulturministeren vil bidra til nytt Munch-museum:

— Jeg er forventningsfull og utålmodig..

— Jeg er forventningsfull og utålmodig etter å få lov til å bidra til at et nytt Munch-museum blir reist i Oslo, sier kulturminister Hadia Tajik til Dagbladet i dag. Hennes utspill kommer samme dag som frustrasjonene rundt Oslo kommunes kaotiske behandling av Munch-museets situasjon eksploderer i både et allmøte på museet på Tøyen og en tre timers åpen høring i kulturkomiteen i Rådhuset.
Men kulturministeren stiller klare krav til kommunen for sin støtte til en bygging av et nytt Munch-museum:
Før vi kan bidra må kommunen sende inn en fullverdig søknad. Den søknaden vi har fått nå mangler flertall. Den har ikke demokratisk forankring i Oslo kommune, og i tillegg mangler den noen tekniske detaljer som tomtekostnader og infrastruktur. Det må de få på plass, sier kulturministeren, som fortsatt ikke vil ta stilling til hvor museet skal ligge.
— Jeg tror det siste debatten om lokalisering av Munch-museet trenger er at det dukker opp en person til som gir uttrykk for sterke meninger om lokalisering. Det jeg gir uttrykk for er at staten veldig gjerne bidrar til at museet blir bygget. Det eneste vi trenger nå er at kommunen henvender seg til oss med en søknad som vi kan behandle, sier kulturminister Hadia Tajik. 
_bb/

mandag 11. mars 2013

Legger ut bildeserie fra Kyststien


Her er en liten bildereise fra den flotte kyststien på Nesodden fra Blylaget til Nesoddtangen. Jeg har både syklet og gått denne strekningen på sommertid, men det var veldig fint også på denne tiden selv om det var litt glatt enkelte steder, skriver Jan Ove Brenden som har lagt ut denne bildeserienTorget på NRK Østlandssendingen fra sin rundtur på kyststien på Nesodden 1.mars i år. (Foto: Jan Ove Brenden)

søndag 10. mars 2013

Kulturrapport: Anmelderne kaster seksere etter Karpe Diem

SEKSERE: Anmelderne kaster seksere etter Magdi Omar Ytreeide  Abdelmaguid og Chirag Rashmikant Patel i Karpe Diem etter konserten på Oslo Spektrum i går kveld.. (Faksimile: Carl Martin Nordby/Aftenposten)

De største stjernene,
skriver Aftenposten..

— Karpe Diem har gjort akkurat som de har villet denne kvelden, og gjennomføringen av visjonen deres står til toppkarakter. I dag er det publikum som har stjerner i øynene, og stjernene heter Chirag og Magdi.
Det skriver AftenpostenCecilie Asker og kaster en sekser etter Karpe Diems konsert for utsolgt hus på Oslo Spektrum i går kveld.
— I tillegg til låtene ligger mye av forklaringen til suksessen i den dønn ærlige arbeidsinnsatsen de legger inn hver eneste gang de er på scenen... Det tar ikke mange minuttene før både pyroteknikk og åtte strykere gjør at alle som ser Karpe Diem for første gang i kveld ikke blir skuffet.
— Det showet Karpe Diem står for i Oslo Spektrum gjør ingen norske artister etter dem, skriver Aftenposten.
Kok i Karpedammen, skriver VGs  Thomas Talseth og kaster en sekser på VG-terningen etter duoen på Spektrum-scenen:
— Karpe Diem gjør det ingen har gjort før dem — og de gjør det helt perfekt. Allerede før Chirag og Magdi går på scenen er det en historisk begivenhet — det er første gang et norsk hip hop-navn fyller Oslo Spektrum.
— Om de er preget av øyeblikket? Ja, men de lar seg ikke skiple av stundens alvor. Karpe gjør det de er aller best på og lager en vidunderlig rørende, heidundrende fest, skriver VG.
Det er flott å se at to karer fra Oslo kan fylle Oslo Spektrum og tjene millioner på det de liker best — på hjemmebane. For hva skal vi med utlandet da? Du kan si hva du vil, men dette er hva drømmer er lagd av, skriver DagsavisenEspen S. Hågensen Rusdal.
_bb/

fredag 8. mars 2013

Film: De urørlige (Fr.)

JOINT: Den svarte tjeneren (Omar Sy) byr sin steinrike herre (Francois Cluzet) på en joint. Det er ikke den eneste grensesprengende glede den fattige kan by den urørlige rike på.. (Foto: Filmweb)

Kloke sukkerklumper i uimotståelig film..

Film: De urørlige (Fr.)
Regi: Eric Toledano, Olivier Nakache
Med: Omar Sy, Francois Cluzet, Anne Le Ny, Audrey Fleurot, Clotilde Mollet, Alba Gaia Belugi, Cyril Mendy, Christian Ameri

Karakter: 1, 2, 3, 4, 5, 6

Av BJØRN BRATTEN, Avisa Nesodden

De Urørlige er en oppløftende komedie om vennskap, tillit og menneskelige muligheter, og er den sanne historien om to menn som aldri skulle møtte hverandre. Det skriver Oslo Kino om den franske komediebomben som ble slått på målstreken i Oscar-racet av en annen franskpråklig film, Michael HanekeAmour. Vår egen Kon-Tiki var jo også med i det sirkuset..
Og oppløftende er jo det minste man kan kalle denne historien om en svart og en hvit mann, en fattig og en rik, en av dem med liten kulturell ballast fra den øvre middelklasse, den andre en boklærd, litteratur- og klassiskmusikk-elskende mann. 
En av dem superviril, smellvakker, fargerik og danseglad, den andre, den rike, med et høyst ordinært utseende, og på toppen av det hele; lenket til en rullestol.
Så jo, du kan si at det i det virkelige livet ville vært høyst usannsynlig at de to skulle møtes og at et dypt og tillitsfullt vennskap skulle oppstå.
Også fordi den ene altså er tjener, den andre er herre. Her hjemme ville det i hvert fall vært uvanlig. I Frankrike, for eksempel, ville det vært ganske uhørt.
For i denne filmen hyres den svarte drabantbybeboeren — marihuanarøykende Driss(Omar Sy), fra Senegal, oppvokst hos sine besteforeldre fordi foreldrene ikke var noe tess, i en knøttliten, overbefolket leilighet i en svart Paris-forstad, — som ledsager, personlig trener, sjåfør etc. for den steinrike invalide (Francois Cluzet), som også har sine tragiske livserfaringer.
Og siden det viser seg — mot alle odds? — at begge er oppvakte, kulturelt og sosialt intelligente, varme og kjærlighetssøkende mennesker, sunne og normale personer, blir de gode venner som opplever at de kan bidra til å fylle — og fylle ut — hverandres liv uten at det behøver å være påtrengende..
Den engelske tittelen er Intouchables (vi har åpenbart fått den engelske, internasjonale versjonen her i landet siden det faller lettest for oss, men fransken er jo ikke dubbet her, slik den nok vil være i engelsktalende land) og ikke Untouchables og blir oversatt til norsk som De urørlige.
Det spiller jo på at den ene av hovedpersonene, han i rullestolen, ikke kan røre seg. Men det betyr ikke at vi ikke blir rørt av denne filmen. 
Den uhorvelige suksessen til denne filmen skal ikke forbause noen. Det er den perfekte underholdningsfilm, dette er filmatisk finsnekkeri, i den forstand at alle kjente knep i boka er tatt i bruk for å lukre følelsene våre — og følelsene våre roper høyt hurra. 
Og ikke bare på grunn av de to sukkerklumpene i hovedrollene, men også på grunn av den praktfulle måten regissørene, som også har skrevet denne historien, basert på en historie fra virkeligheten — har sydd sammen historien på. 
Parfait!
(Denne uka kom De Urørlige på DVD — og på iTunes, der vi så den, på vår iPad..)
_bb/

mandag 4. mars 2013

Operaen: Dødelig kjærlighet i Bjørvika

VELKLANG: Sugende velklang i helgas opera-oppsetning i Bjørvika, mener Dagbladet.. (Foto: Erik Berg)

"Sjeledrama av ypperste klasse.."

Sjeledrama av ypperste klasse, skriver Dagbladets veteran-anmelder Ståle Wikshåland etter helgas premiere på tandem-operaen Cavalleria Rusticana/I Pagliacci på Bjørvika-operaen. 
— Det er tradisjon for å spille disse to enakterne i tandem, slik de gjorde det i operaen lørdag. Og det ble sterkt, slik det skal være når poengene i de to gyserne treffer, omtrent som en dobbel nytelse.. Poengene kom tett og satt godt, skriver Dagbladet.


Aftenpostens opera- anmelder Ida Habbestad bemerker at Helt vanlige mennesker, helt vanlige følelser, står som overskrift for operaens to enaktere. Det er et sårbart utgangpunkt, mener anmelderen, og utdyper: 
—..I den stillferdige, vanlige fremstillingen er mye sårbart. Orkestrets mange solistiske partier er ujevne, og særlig i blåserekken savner jeg en større trygghet. Også i operakoret trenger forestillingen at stemmene mer overbevisende søker sammen, skriver Aftenpostens anmelder, som imidlertid er svært imponert over solistene, spesielt operaens egne krefter: 
Forholdet mellom Marita Sølberg og Espen Langvik er strålende portrettert, mens oppsetningens høydepunkt for meg blir Ole Jørgen Kristiansens overveldende tolkning av klovnen. Kristiansens klang får romme både savn og lengsel, kjærlighet og ondskap — og fanger med det selve kjernen i disse verkene, skriver Aftenpostens Ida Habbestad..
_bb/