onsdag 26. mai 2010

Kitsch-rapport fra hovedstaden

KITSCH?:  
Skulptur 
av 
Kirsten Kokkin.. 
(Alle fotos: Bjørn Bratten)








Nå kommer 
Ringnes' Herrepark 
i Ekebergskogen?



Eiendomsinvestoren Christian Ringnes vil på vegne av C. Ludens Ringnes stiftelse bruke 250 millioner kroner på å etablere en sterkt omstridt kvinneskulpturpark i et 230 mål stort område rundt restauranten sin på Ekeberg.

- Nå samarbeider stiftelsen med kulturetaten, som har ansvar for å legge fram et forslag til reguleringsplan og en langsiktig avtale for etablering og drift av parken. Full offentlig høring av planforslaget gjennomføres høsten 2010, skriver Oslo kommunes kulturdirektør Gro Balas i Aftenposten.

Kjetil Rolness skriver i Dagbladet at feminister burde omdøpe ideen til Parken for mannens blikk eller Ringnes’ herrepark.
- Ni av ti kunsthistorikere grøsser. Ringnes har fått støtte av 40 lokallag, deriblant Rotary og Lions, samt Nordstrand FrP. Og byrådet er sjarmert av entusiastens generøse gave. Mot kitschens herjinger er vi alle vergeløse. Når hjertet har talt, har fornuften å tie, skriver Rolness..

KITSCH?: Skulptur av Kirsten Kokkin..


Hallgeir Opedal skriver i Dagbladets Magasinet (2007):

Er hun ikke nydelig?
Christian Ringnes står henrykt på terrassen utenfor et
forfallent herskapshus sør for Paris. Hans høyre hånd holder
omkring stetten på et champagneglass, hans venstre stryker
lett over en naken, solvarm hofte. Rosene dufter søtt,
springvannet sildrer muntert og fuglene kvitrer lystig i de
tunge løvtrærne. Det er i det hele tatt en perfekt formiddag.
Per Ung (Billedhogger, Ringnes kunstneriske veileder) går tett på Ringnes, mumler lavt.
- Hun der er ikke bra, altså. Det der er siste sort.
Ringnes trekker hånda til seg.
- Det er det jeg har mistenkt i alle år: Jeg har en litt enkel
smak. Det er derfor du er med, Per Ung. For å veilede meg, og
stagge min begeistring.

Etter sommerens arkeologiske registreringer på Ekeberg foreligger nå Byantikvarens rapport. Den beretter om menneskelige spor fra ca. 8 400 F.Kr. fram til siste verdenskrig. På Ekeberg er Oslo-områdets eldste steinalder-lokaliteter bevart; over hele området finnes helleristninger; et skille mellom innmark og utmark til det som trolig var et gårdsanlegg i jernalderen kan fortsatt spores i skråningen, foruten utallige gravhauger, røyser, steinsettinger og mye mer. Gjennom skulptur- og kulturminneparken skal sporene fram i lyset og områdets historie formidles for alle på en spennede måte, heter det i byantikvarens rapport..

Gro Balas skriver videre i Aftenposten:  

Skulptur- og kulturminneparken kan utvikles til et enestående skulpturlandskap der kunst, historie og natur utgjør en spennede enhet som innbyr til en uforglemmelig oppevelse... Oslo kommune skal godkjenne all utplassering av kunstverk på bakgrunn av vurderinger gjort av en kunstfaglig komite som løpende gir C. Ludens stiftelse de nødvendige råd. Resultatet skal bli slående og til glede for dagens så vel som nye brukere av dette enestående området, skriver Gro Balas.

KITSCH?: Skulptur av Per Ung..


Hallgeir Opedal fortsetter i Magasinet:

.. Først etter osten, mot slutten av desserten, tar Ringnes ordet.
Han vil fortelle om skulpturparken.
- Dette er et fantastisk område i Oslo som Gud på en måte har
glemt litt. Og der jeg vil lage en skulpturpark på 200 mål.
Han forteller om vannfallet og innsjøen han skal anlegge, og
om gondolbanen som skal frakte mennesker fra den nye operaen i
Bjørvika og rett opp i Ekeberg. Leonardo (en kunstsamler som Ringnes forhandler med, red.anm.) sitter taust og hører
på. Spør til slutt om hvem som står bak dette. Er det en
institusjon, er det staten, kommunen, hva er det?
- C est moi, sier Ringnes.


 Wenche Martina Wangen skriver på Facebook-gruppa som jobber for å stoppe skulpturparken til Ringnes: Ekeberg rommer alle fasetter av Norges historie fra steinalder til i dag. Det er ikke opp til et par tilfeldige aktører å avgjøre dette områdets skjebne. Dessuten bor Ekeberg-trollet der. Det kan bli sinna..
..bb

(Sist oppdatert onsdag 12.mai kl. 0834)

tirsdag 25. mai 2010

Operaen: Avisene slakter verdenspremieren

SLAKT: Jorda Rundt osv. byr på en eksotisk rundreise i operahistorien. Men avisene slakter forestillingen .. (Foto: Erik Berg)




Endelig jorda rundt -
men slakt i avisene..    

Den erfarne musikkritikeren i Dagbladet, Ståle Wikshaaland, er ikke nådig i anmeldelsen av Bjørvika-operaens verdenspremiere på Jorden rundt på 80 dager, med musikk av Gisle Kverndokk, libretto av Øystein Wiik - og regi av Nesoddens egen Stein Winge..
- Øystein Wiik har snekret sammen en libretto som er som rimerier på konfirmasjonsfest-stadiet, skriver Wikshaaland.
Aftenpostens Ingrid Røynesdal er mer velvillig og mener det er viktig med meningsforskjeller om samtidens musikk, og sikter til tilløpene til buing fra publikum under premieren.
Jorden rundt osv.., skulle ha åpnet operaen i Bjørvika i sin tid, men måtte utsettes av tekniske årsaker.

Litt av alt og ingenting

- Det ble mye av lite, eller litt av alt og ingenting, skriver Ståle Wikshaaland.
- På mange måter ble det den nye sceneteknikken som inntok hovedrollen. Selve operafortellingen kokte på mange måter bort i kålen, den enkle og velkjente historien om kappløpet rundt jorda ble hengende på slep etter den musikalske fortellingen om den.
- Oftest er det best at teksten til Øystein Wiik kommer så dårlig gjennom, og forøvrig løser forestillingen seg opp i enkelt-tablåer som forestillingen gir foranledning til, skriver Wikshaaland, og fortsetter:


JORDA RUNDT: London! (Foto: Erik Berg)


Pastisjer

- Men hva er det Kverndokk gjør, på musikksida? Han lar visittene til fortidenes operaer, med assosiasjoner pr. geografi, bli utgangspunkt for pastisjer...Noen ganger blir det som repriser på den velkjente sporten å tegne mustasje på Mona Lisa, andre ganger får det Kverndokk til å ta av i stilistiske ellipser med sterk innfarging av musikal-assosiasjoner.

- Det er på mange måter forestillingens sterkeste sider. Selv likte jeg for eksempel Toril Carlsen som Turandot og Knut Skram som Den Flyvende Hollender, i opptrinn som smakte av det overdådige, skriver Wikshaaland, som ellers mener at denne forestillingen blir en nærstudie i hvordan nitid tilpasning til scenemaskineriets rytme, og operakonvensjoner som henger og slenger, får oppsetningen til å spore av, om og om igjen.

Spis pent, gutt

- Men er dette den utlovede familieforestillingen?, spør Dagbladets anmelder og svarer selv:
- I så fall av det omvendte slaget: Spis pent, gutt, eller så tar vi deg med på Jorden rundt på 80 dager..

JORDA RUNDT: New York!.. (Foto: Erik Berg)

Mens Wikshaaland anmeldelse er skrevet etter premieren fredag 21.mai, har Aftenpostens anmelder, Ingrid Røynesdal, hatt pinsehelga å tenke seg om på, og har en mer forsonlig tilnærming i sin anmeldelse:
- Dersom dette hadde vært operaens åpningsforestilling, slik den opprinnelig var tenkt, hadde jeg kanskje blitt mer imponert over teknikken. Men når Jorden rundthopper etter nylige oppsetninger som Figaros Bryllup og spektakulære Tannhäuser, der vi hoppet i stolene av begeistring over den scenografiske oppfinnsomheten, fremstår denne oppsetningen, kanskje urettferdig, som ordinær, skriver Røynesdal.

Buing

- Det er sjelden å høre buing i norske konsertsaler, men på fredagens premiere ble det under aplausen tydelig at det var sterke negative og positive meninger om Kverndokks opera. Det er faktisk gledelig. For om oppsetningen kan bidra til et større engasjement og en reell meningsbrytning om samtidens musikk, så er den i seg selv viktig. Operaen spilles bare ti ganger, fram til 19.juni, og det er utsolgt alle kveldene. Det burde vel inspirere operaledelsen til å bestille nye verk?, heter det i Aftenpostens anmeldelse.

JORDA RUNDT: Paris!.. (Foto: Erik Berg)

Karikatur av seg sjøl

Dagsavisens Ida Habbestad er som Aftenpostens anmelder mer forsonende, men skriver til slutt i sin  anmeldelse, på nynorsk:
-
Men den største utfordringa er den nær uoverkomelege oppgåva opphavspersonane har gjeve seg når dei har ynskt å laga ein opera buffa for vår tid. Snart møter dei utfordringa at operaforma er gamal, og at møtet mellom slapstick og opera, tempo og skjønnsang lett kan få noko «satt» over seg. I mine augo vert då òg showstopparane Violetta (Eli Kristin Hansveen), Tosca (Itziar Galdos) og Turandot (Toril Carlsen) for dvelande og utkomponerte, medan vitsane generelt er for slappe, klisjéprega, timinga operatisk, rett og slett.

Lystad og Mjøen

- Eit siste problem kjem til syne når referansane librettisten har med seg er gamle. Eg tenkjer ikkje på det konkrete spelet på gamle verk, men på humoristiske referansar som skriv seg meir mot 70/80-talets Lystad og Mjøen enn humoristar i nyare tid. 
- Ikkje dermed sagt at opera må vera oppdatert på eitkvart moderne uttrykk. Men like mykje som «Jorden rundt på 80 dager» er ein moderne opera buffa, vert verket ein påminnar om avstanden mellom den tradisjonelle operaforma og nettopp vår eiga tid. Slik balanserer det hårfint mellom det artige og mot å bli ein karikatur av seg sjølv, skriver Dagsavisens anmelder.

mandag 24. mai 2010

Film: Et øyeblikks frihet

SULT: Kunsten å fange - og spise - en svane, demonstreres av den svenske komikeren Fares Fares - i rollen som sulten kurdisk flyktning.. (Alle fotos: Filmweb)


 Det vanskelige alvoret


Film: Et øyeblikks frihet (Østerr./Fr.)
Regi: Arash T. Riahi
Med Fares Fares, Navid Akhavan, Ezgi Asaroglu, Elika Bozorgi, Johannes Silberschneider, Michael Niavarani


Karakter: 1, 2, 3, 4, 5, 6

Av BJØRN BRATTEN, avisanesodden.no

Flyktningefilmer er en vanskelig sjanger, spesielt når filmskaperne legger sine hjerter og alle sine ressurser i at det skal være en flyktningefilm som man husker, som griper en, med både humor og alvor, et dryss av inntagende karakterer, gråtende, sjokkerte barn, men lykkelige til slutt, tragedier og solskinnshistorier om hverandre. Her har filmskaperne, med den iransk-østerrikske regissøren Arash T. Riahi i spissen, lyktes svært langt på vei med å skape nettopp dette universet rundt disse flyktningesituasjonene som vi blir fortalt om på veien fra Irans høyfjell til Berlin Alexanderplatz. 



ELENDIG: Farvel til et goldt og kaldt Iransk høyfjellslandskap..

 Men kritikernes reaksjoner viser hvor vanskelig det er, for de svinger mellom to-tre og fem prikker på terningen. Selv er vi tilbøyelig til å velge en femmer, vurderer en firer, før vi endelig lander på en femmer igjen. Fordi dette er en film vi kommer til å huske - en stund..?. 
Det ble publikumsprisen både på Film fra Sør og ved Tromsø-festivalen i fjor, men der snakker vi om et spesielt mottakelig og velvillig publikum. Vi andre er ikke så lette å tekkes.


KLASSIKER: Den lange, elendige reisen..

 Et øyeblikks frihet har alt vi trenger i en flyktningfilm, den er godt fortalt, med en sterk åpning som forklares og forsterkes til slutt, med svært mange solide skuespillere i viktige roller, - det svenske stjerneskuddet Fares Fares er spesielt fin som sulten kurder som fanger svane i parken og meldes til det tyrkiske politiet av en kvinne som ikke kan tolerere den slags.
Noe av problemet kan jo være at sjangeren er så begrenset, siden det strengt tatt alltid vil handle om lange reiser over snørike fjelloverganger og sult og grensepoliti og tortur osv...
Den sveitsiske Den lange veien som, i likhet med denne filmen, var Oscar-kandidat for noen år siden, fortalte nesten den samme historien, men uten de hjertegode innslagene av befriende humor og den avslappede blandingen av gode nyheter midt oppe i det elendige livet..
I denne filmen ender det godt for flere av dem det handler om, og da er det nesten som det blir litt for koselig – da passer det bedre med henrettelsen helt til slutt. Der får vi det alvoret vi kom for å se..

søndag 23. mai 2010

Dagens Filur (reprise)

Hendelsen på Fagerstrand

En sjømann nøs
et mesternys
på frakteskuta
Beveren,

så Sara Sand
på Fagerstrand
fikk sjøvann
i geneveren!

Filur


Finn mer i lenkekjeden under DAGENS FILUR

Vrangviksposten Nr. 1, Årgang 1 (reprise)

ELG FØR SOLOPPGANG: Husk at all utpust er CO2- utslipp. Også den som kommer fra elgen du jager opp..(Foto: Streufert)

Tenk på utpusten,

herr ordfører

Ordfører Pinze Halm har bestrebet seg på å være et uklanderlig eksempel for alle kommunestyredelegatene når det gjelder å værne om vår natur. Det fortelles at han i stedet for å kjøre bil mellom sitt hjem og kontoret, så går han gjennom skogen for å spare miljøet. (Det er bedre å gå gjennom skogen enn gjennom isen, ville isskjærer Kristiansen sagt. Han var alltid så kvikk i replikken.)

 Det vår ordfører kanskje ikke har tenkt på er at når han raser gjennom skogen, så puster han ut ekstra meget CO2. Derfor er det kanskje at vinningen går opp i spinningen, som man sier. (Det er jo ofte slik med kommunale virksomheter at man sparer på shillingen og lar dollaren gå, som man litt humoristisk kan si det nå som dollaren er så svak). Har han tenkt på at han dessuten skremmer opp elg og andre dyr, slik at det blir økt utpust fra dem også? Utpusten er rett og slett en klimagass, enten man liker det eller ikke.

Det er ikke ment å være kritikk av ordførerens livsstil, som jo er et eksempel ikke bare for kommunedelegatene, men også for andre veifarende, men det var noe som kom redaksjonen i hu da vi prøvde å tenke langsiktig, som det heter.

En sak har alltid to sider, som boktrykker Grønsteen sier, men en bok har flere.

Vrangviksposten er organ for Vrangvik og nærmeste omegn.
Redaktør: Hermod Strudel
Redaksjonssekretær: Carstein Streufert
KULTURHISTORIE: Vrangviksposten er, som noen vil ha bemerket, sterkt inspirert av Trangviksposten, en avisparodi på norsk småbyjournalistikk, utgitt første gang som føljetong i Aftenposten ved forrige århundreskifte avJacob Hildich med illustrasjoner av storheter som Olaf Gulbransson, Theodor Kittelsen og Øyvind Sørensen.

Finn mer i lenkekjeden under VRANGVIKSPOSTEN

Hurtigbåten: Triumfen to år etter

HISTORISK: Folkemøtet i april 2008 er så smått historisk. Her ønsker ordfører Christian Holm Ruter-sjef Runar Hannevold velkommen til et folkemøte som var blitt utsatt i månedsvis. (Alle fotos: Bjørn Bratten)


 Hva var det vi sa?


Her kommer historien om hvordan Fredrik Gervad gjennomskuet Ruter-sjefen, og avisanesodden.no fikk det på trykk..

 
(Sist oppdatert 17.september 2010 kl. 00.17)



FIKK RETT: Fredrik Gervad fikk rett..


Av BJØRN BRATTEN, avisanesodden.no

I hate to say I told you so, heter det så fint på engelsk, og det betyr jo at jeg beklager at jeg fikk rett. Men det er vanskelig å la være å triumfere her på avisanesodden.no, avisbloggen som strengt tatt ble nedlagt etter nettopp dette folkemøtet for drøyt to år siden: 
Vi fikk rett i våre konklusjoner i reportasjen etter møtet i den gamle formannskapssalen den 4.april 2008, om at hurtigbåten ville komme, bare vent! Og eks-styreleder Fredrik Gervad fikk rett i sine antydninger om at for Ruter-sjef Runar Hannevold er det økonomien som kommer først, deretter miljøet. 
I begynnelsen av oktober starter de nye hurtigbåtene i kveldsrutene på Nesodden. Her er utdrag fra reportasjen den gang:

“Et hundretalls mennesker hadde trengt seg sammen i Nesoddens lille og upretensiøse formannsskapssal da Ruter-sjefen kom på besøk i kveld. Til et møte som egentlig burde vært holdt for minst et halvt år siden. Et møte som strengt tatt endte opp med at alt trolig kommer til å bli nesten akkurat som før for oss reisende når de nye hurtigbåtene kommer.
“For når de nye båtene kommer, den første allerede et halvår før tiden, altså en gang rundt førstkommende årsskifte, og den neste i april neste år, bare et par måneder før Tide Sjø overtar for Nesoddbåtene den 1.juli 2009, blir det søkt til Oslo Havn om dispensasjon for de nye båtene, akkurat slik det er gjort for dagens hurtigbåter.
- Vi vil da ventelig anbefale Tide Sjø å søke om dispensasjon fra fartsbestemmelsene i indre havn. Og da vil vi ha den fleksibilitet som vi trenger, sa Rutersjef Runar Hannevold.
- Hvorvidt man så vil benytte seg av dispensasjonene til å kjøre med hurtigbåtene til Nesodden om kvelden vil så avhenge av ønskene til fylkeskommunen. Vi gjennomfører det de har bestilt, sa Hannevold, og hørtes nesten ydmyk ut.

Men dermed hadde han sagt det mange av oss mest ønsker å høre: Om det blir et ønske om det vil de nye hurtigbåtene komme til å fungere akkurat som i dag.
Og Ruter har laget det sirkuset om miljøet som de tror fylkespolitikerne, oppdragsgiverne deres, vil høre.

Det er spesielt fascinerende å lese veteranen Fredrik Gervad som sier til vår reporter under Rutersjef Runar Hannevolds redegjørelse den gang: “Han skyver miljøet foran seg for å tildekke at det eneste han er opptatt av er økonomi”. Nå har altså det nye ruteselskapet, Tide Sjø, fått oppleve en drastisk nedgang i trafikken på båtene, nettopp det vi og alle de andre hurtigbåt-entusiastene den gang spådde. Dermed er miljøet glemt..