Munch-museet: Staten bidrar, men..

STATEN VIL BIDRA: Kulturminister Hadia Tajik  sier i et intervju med Dagbladet i dag at hun gjerne vil at staten bidrar til et nytt Munch-museum, men hun trenger en ordentlig søknad fra kommunen..(Faksimile Aftenposten)

Kulturministeren vil bidra til nytt Munch-museum:

— Jeg er forventningsfull og utålmodig..

— Jeg er forventningsfull og utålmodig etter å få lov til å bidra til at et nytt Munch-museum blir reist i Oslo, sier kulturminister Hadia Tajik til Dagbladet i dag. Hennes utspill kommer samme dag som frustrasjonene rundt Oslo kommunes kaotiske behandling av Munch-museets situasjon eksploderer i både et allmøte på museet på Tøyen og en tre timers åpen høring i kulturkomiteen i Rådhuset.
Men kulturministeren stiller klare krav til kommunen for sin støtte til en bygging av et nytt Munch-museum:
— Før vi kan bidra må kommunen sende inn en fullverdig søknad. Den søknaden vi har fått nå mangler flertall. Den har ikke demokratisk forankring i Oslo kommune, og i tillegg mangler den noen tekniske detaljer som tomtekostnader og infrastruktur. Det må de få på plass, sier kulturministeren, som fortsatt ikke vil ta stilling til hvor museet skal ligge.
— Jeg tror det siste debatten om lokalisering av Munch-museet trenger er at det dukker opp en person til som gir uttrykk for sterke meninger om lokalisering. Det jeg gir uttrykk for er at staten veldig gjerne bidrar til at museet blir bygget. Det eneste vi trenger nå er at kommunen henvender seg til oss med en søknad som vi kan behandle, sier kulturminister Hadia Tajik. 
_bb/

Legger ut bildeserie fra Kyststien

Her er en liten bildereise fra den flotte kyststien på Nesodden fra Blylaget til Nesoddtangen. Jeg har både syklet og gått denne strekningen på sommertid, men det var veldig fint også på denne tiden selv om det var litt glatt enkelte steder, skriver Jan Ove Brenden som har lagt ut denne bildeserien på Torget på NRK Østlandssendingen fra sin rundtur på kyststien på Nesodden 1.mars i år. (Foto: Jan Ove Brenden)

Kulturrapport: Anmelderne kaster seksere etter Karpe Diem

SEKSERE: Anmelderne kaster seksere etter Magdi Omar Ytreeide  Abdelmaguid og Chirag Rashmikant Patel i Karpe Diem etter konserten på Oslo Spektrum i går kveld.. (Faksimile: Carl Martin Nordby/Aftenposten)

De største stjernene,
skriver Aftenposten..

— Karpe Diem har gjort akkurat som de har villet denne kvelden, og gjennomføringen av visjonen deres står til toppkarakter. I dag er det publikum som har stjerner i øynene, og stjernene heter Chirag og Magdi.
Det skriver Aftenpostens Cecilie Asker og kaster en sekser etter Karpe Diems konsert for utsolgt hus på Oslo Spektrum i går kveld.
— I tillegg til låtene ligger mye av forklaringen til suksessen i den dønn ærlige arbeidsinnsatsen de legger inn hver eneste gang de er på scenen... Det tar ikke mange minuttene før både pyroteknikk og åtte strykere gjør at alle som ser Karpe Diem for første gang i kveld ikke blir skuffet.
— Det showet Karpe Diem står for i Oslo Spektrum gjør ingen norske artister etter dem, skriver Aftenposten.
Kok i Karpedammen, skriver VGs  Thomas Talseth og kaster en sekser på VG-terningen etter duoen på Spektrum-scenen:
— Karpe Diem gjør det ingen har gjort før dem — og de gjør det helt perfekt. Allerede før Chirag og Magdi går på scenen er det en historisk begivenhet — det er første gang et norsk hip hop-navn fyller Oslo Spektrum.
— Om de er preget av øyeblikket? Ja, men de lar seg ikke skiple av stundens alvor. Karpe gjør det de er aller best på og lager en vidunderlig rørende, heidundrende fest, skriver VG.
— Det er flott å se at to karer fra Oslo kan fylle Oslo Spektrum og tjene millioner på det de liker best — på hjemmebane. For hva skal vi med utlandet da? Du kan si hva du vil, men dette er hva drømmer er lagd av, skriver Dagsavisens Espen S. Hågensen Rusdal.
_bb/

Film: De urørlige (Fr.)

JOINT: Den svarte tjeneren (Omar Sy) byr sin steinrike herre (Francois Cluzet) på en joint. Det er ikke den eneste grensesprengende glede den fattige kan by den urørlige rike på.. (Foto: Filmweb)

Kloke sukkerklumper i uimotståelig film..

Film: De urørlige (Fr.)
Regi: Eric Toledano, Olivier Nakache
Med: Omar Sy, Francois Cluzet, Anne Le Ny, Audrey Fleurot, Clotilde Mollet, Alba Gaia Belugi, Cyril Mendy, Christian Ameri

Karakter: 1, 2, 3, 4, 5, 6

Av BJØRN BRATTEN, Avisa Nesodden

De Urørlige er en oppløftende komedie om vennskap, tillit og menneskelige muligheter, og er den sanne historien om to menn som aldri skulle møtte hverandre. Det skriver Oslo Kino om den franske komediebomben som ble slått på målstreken i Oscar-racet av en annen franskpråklig film, Michael Hanekes Amour. Vår egen Kon-Tiki var jo også med i det sirkuset..
Og oppløftende er jo det minste man kan kalle denne historien om en svart og en hvit mann, en fattig og en rik, en av dem med liten kulturell ballast fra den øvre middelklasse, den andre en boklærd, litteratur- og klassiskmusikk-elskende mann. 
En av dem superviril, smellvakker, fargerik og danseglad, den andre, den rike, med et høyst ordinært utseende, og på toppen av det hele; lenket til en rullestol.
Så jo, du kan si at det i det virkelige livet ville vært høyst usannsynlig at de to skulle møtes og at et dypt og tillitsfullt vennskap skulle oppstå.
Også fordi den ene altså er tjener, den andre er herre. Her hjemme ville det i hvert fall vært uvanlig. I Frankrike, for eksempel, ville det vært ganske uhørt.
For i denne filmen hyres den svarte drabantbybeboeren — marihuanarøykende Driss(Omar Sy), fra Senegal, oppvokst hos sine besteforeldre fordi foreldrene ikke var noe tess, i en knøttliten, overbefolket leilighet i en svart Paris-forstad, — som ledsager, personlig trener, sjåfør etc. for den steinrike invalide (Francois Cluzet), som også har sine tragiske livserfaringer.
Og siden det viser seg — mot alle odds? — at begge er oppvakte, kulturelt og sosialt intelligente, varme og kjærlighetssøkende mennesker, sunne og normale personer, blir de gode venner som opplever at de kan bidra til å fylle — og fylle ut — hverandres liv uten at det behøver å være påtrengende..
Den engelske tittelen er Intouchables (vi har åpenbart fått den engelske, internasjonale versjonen her i landet siden det faller lettest for oss, men fransken er jo ikke dubbet her, slik den nok vil være i engelsktalende land) og ikke Untouchables og blir oversatt til norsk som De urørlige.
Det spiller jo på at den ene av hovedpersonene, han i rullestolen, ikke kan røre seg. Men det betyr ikke at vi ikke blir rørt av denne filmen. 
Den uhorvelige suksessen til denne filmen skal ikke forbause noen. Det er den perfekte underholdningsfilm, dette er filmatisk finsnekkeri, i den forstand at alle kjente knep i boka er tatt i bruk for å lukre følelsene våre — og følelsene våre roper høyt hurra. 
Og ikke bare på grunn av de to sukkerklumpene i hovedrollene, men også på grunn av den praktfulle måten regissørene, som også har skrevet denne historien, basert på en historie fra virkeligheten — har sydd sammen historien på. 
Parfait!
(Denne uka kom De Urørlige på DVD — og på iTunes, der vi så den, på vår iPad..)
_bb/

Operaen: Dødelig kjærlighet i Bjørvika

VELKLANG: Sugende velklang i helgas opera-oppsetning i Bjørvika, mener Dagbladet.. (Foto: Erik Berg)

"Sjeledrama av ypperste klasse.."

Sjeledrama av ypperste klasse, skriver Dagbladets veteran-anmelder Ståle Wikshåland etter helgas premiere på tandem-operaen Cavalleria Rusticana/I Pagliacci på Bjørvika-operaen. 
— Det er tradisjon for å spille disse to enakterne i tandem, slik de gjorde det i operaen lørdag. Og det ble sterkt, slik det skal være når poengene i de to gyserne treffer, omtrent som en dobbel nytelse.. Poengene kom tett og satt godt, skriver Dagbladet.

Aftenpostens opera- anmelder Ida Habbestad bemerker at Helt vanlige mennesker, helt vanlige følelser, står som overskrift for operaens to enaktere. Det er et sårbart utgangpunkt, mener anmelderen, og utdyper: 
—..I den stillferdige, vanlige fremstillingen er mye sårbart. Orkestrets mange solistiske partier er ujevne, og særlig i blåserekken savner jeg en større trygghet. Også i operakoret trenger forestillingen at stemmene mer overbevisende søker sammen, skriver Aftenpostens anmelder, som imidlertid er svært imponert over solistene, spesielt operaens egne krefter: 
— Forholdet mellom Marita Sølberg og Espen Langvik er strålende portrettert, mens oppsetningens høydepunkt for meg blir Ole Jørgen Kristiansens overveldende tolkning av klovnen. Kristiansens klang får romme både savn og lengsel, kjærlighet og ondskap — og fanger med det selve kjernen i disse verkene, skriver Aftenpostens Ida Habbestad..
_bb/

Nationaltheatret: Onkel Vanja. Regi: Liv Ullmann

TSJEKOV: Annike von der Lippe, Sverre Anker Ousdal og Anders Mordal i Tsjekovs Onkel Vanja på Nationaltheatret, i Liv Ullmanns regi.. (Foto: Erik Aavatsmark)

Aftenposten kritisk til Tsjekov på Nationaltheatret:

— Ullmanns Onkel Vanja er blitt russisk folklore..

VG kaster en femmer på terningen til Nationaltheatrets Onkel Vanja, Liv Ullmanns debut som teaterregissør i Norge. Dagsavisen fremhever to av skuespillerne, mens Aftenposten er skeptisk..

Av BJØRN BRATTEN, Avisa Nesodden

Med et stjernelag på scenen har Liv Ullmann laget en forestilling full av liv, lidenskap og melankoli, skriver VG. Liv Ullmann har gjort noe svært uvanlig: Hun har satt opp en tradisjonell, klassisk teaterforestilling. Og lykkes, skriver Dagbladet. 
Også Dagsavisen er positiv, men mener at stykket som helhet er mer ujevnt enn man skulle ønske. 
— Liv Ullmanns Onkel Vanja på Nationaltheatret er storslått og raus teaterkunst, men har fortsatt noe å vinne på intensitet, skriver Dagsavisens Mode Steinkjer.
Men han fremhever enkelte av skuespillerne:
— Anders Baasmo Christiansen (Vanja) og Stine Mari Fyrileiv (Sonja) representerer det ypperste vi har av såvel nåtidig som fremtidig scenekunst. Både hver for seg og sammen løfter de Onkel Vanja opp til øyeblikk av perfeksjon, skriver Dagsavisen.

DET YPPERSTE: Anders Baasmo Christiansen blir hyllet av Dagsavisen for sin innsats som Onkel Vanja på Nationaltheatret.. (Foto: Erik Aavatsmark)

Aftenpostens Therese Bjørneboe bruker tittelenRussisk folklore på sin anmeldelse og mener det ikke udelt positivt.
— Liv Ullmann bryter ettertrykkelig med forventningene om at en Tsjekov fra hennes hånd kom til å bli stemningsmalende, tung og vemodig. Forestillingen er riktignok lang, og altfor ordrik. Men Ullmann regisserer med vekt på det burleske og komiske. Til den grad at Onkel Vanja får preg av å være en folkekomedie fra det 19.århundre, skriver Aftenposten.

HYLLET: Stine Mari Fyrileiv blir hyllet sammen med Anders Baasmo Christiansen for sin innsats i Ullmann-oppsetningen på Nationaltheatret. Her med Øystein Røger i et rollebilde.. (Foto: Erik Aavatsmark)

Vår største internasjonale stjerne har altså — et stykke på vei — lykkes i sin debut her hjemme som teaterregissør (hun høstet stor suksess i 2009 med den internasjonale oppsetningen av En sporvogn til begjær) når hun nå har satt opp Anton P. Tsjekovs Onkel Vanja, i David Mamets versjon, på Nationaltheatret, med premiere før helga. VG, Dagbladet og Dagsavisen synes langt på vei å være enige, mens Aftenposten altså er mer kritisk:
— Den største svakheten ved Ullmanns langt på vei historisk-realistiske oppsetning, er fraværet av historisitet og samfunnsanalyse. Tsjekovs Russland er blitt folklore, skriver Therese Bjørneboe, som også tar fatt i Ullmanns kjønnsroller:
— I Ullmanns regi fremstår de mannlige karakterene som kynikere, hysterikere eller bajaser. Mens kvinnene er edle og livsnære. Men Tsjekov så da ikke mindre ironisk på kvinner enn menn?, spør Aftenpostens anmelder.
— Liv Ullmann imponerer der hun setter opp Vanja på tradisjonelt vis: Skuespillerne gestalter realistiske skikkelser som blottlegger sine lengsler, sin selvopptatthet og sin sorg, skriver Dagbladets Andreas Wiese. 
— Og det virker: Dette er teater, og dette er teater med et ensemble med sterke skuespillere som får plass til å bruke sitt fag..
— Liv Ullmann har regissert et helstøpt ensemble med blikk for troverdighet i detaljene og mot til de sterke uttrykkene når fundamentet er på plass. Hos Tsjekov tar det tid, men her blir tiden fylt, skriver Dagbladet.
VGs Borghild Maaland mener Ullmann får Tsjekovs persongalleri til å angå oss med alle sine svakheter, følelser, og sine beske observasjoner.
— Vanja & Co er levende og livfulle individer, formidlet med en sterk troverdighet som vekker sterk sympati, skriver VGs teateranmelder og kaster en femmer på terningen.
De som er med: Sverre Anker Ousdal, Anders Baasmo Christiansen, Annike von der Lippe, Øystein Røger, Stine Mari Fyrileiv, Frøydis Armand, Anders Mordal, Kari Simonsen. 
_bb/

Munch-utstillingene: 264.000 i Århus — 40.000 på Tøyen..

SUKSESS: Munch-utstillingen Angst på ARoS Kunstmuseum i Århus, har hatt 264.000 besøkende siden åpningen 6. oktober, mens ca. 40.000 har besøkt Munch-utstillingen på Tøyen i samme tidsrom. Det kan jo ikke være på grunn av det danske museets vidunderlige ytre utforming.. (Foto: AMO)

Mens museet på Tøyen forfaller og medarbeidere må gå:

Se danskenes usnobbete suksess-museum

Av BJØRN BRATTEN, Avisa Nesodden
I en situasjon hvor høyre-byrådet i Oslo har brukt 280 millioner kroner på å utrede et nytt Munch-museum i Bjørvika, må det eksisterende museet på Tøyen, som har slitt med dårlige budsjetter i årevis, nå takle et underskudd på 12 millioner kroner. 
Munch-direktør Stein Olav Henrichsen sa på NRKs Kulturnytt  fredag at han ikke kunne si noe om, eller hvor mange, medarbeidere som kan bli oppsagt som følge av budsjett-problemene, men at det trolig må effektueres allerede nå i mars måned. Utstillingen Det Moderne Øye, som har gått sin seiersgang over Europa og førte til en nær dobling av besøket på museet på Tøyen i november, tas av denne helgen. I morgen, søndag er siste mulighet for etternølere!.
Kulturbyråd Hallstein Bjercke forklarte situasjonen i NRK:
— Vi har større og mindre rehabiliterings-oppgaver som må gjøres i eksisterende bygg. De oppgavene som ikke er kritiske avventer vi til beslutningen om hvor museet skal ligge er klar, sa kulturbyråden.
Hans redegjørelse sto i skarp kontrast til Munch-direktør Henrichsens beretning i samme reportasje:
— Om vinteren har vi problemer med taket som lekker og som skaper kuldebroer hvor det blir ising på innsiden. Da må vi være til stede og tørke opp med koster langs taket og ved veggene, sa Henrichsen, som fortalte at dersom gradestokken ute synker under 14 kuldegrader, må de ansatte bruke kluter til å holde fukten vekk fra veggene, slik at det ikke ødelegger verkene som henger til utstilling..

SCHWUNG: Litt mer schwung over interiøret inni kassa til ARoS Kunstmuseum, men lysår fra Lambda, som nok fortsatt spøker i hodene til høyre-byrådet i Oslo.. (Foto: AMO)

Aftenposten skriver i dag at ca. 40000 mennesker har besøkt Det moderne øye siden åpningen av utstillingen 1.oktober på Munch-museet på Tøyen. Avisa sammenligner med ARoS kunstmuseum i Århus i Danmark der deres Munch-utstilling, Angst, er sett av 264.000 besøkende siden 6.oktober i fjor. 
Museet har et budsjett på 72 millioner danske kroner i året, litt under nivået til det norske Munch-museet. En tredjedel kommer fra offentlig finansiering, mens Munch-museets egeninntekt tilsvarer ca. 20 prosent av det totale budsjettet på rundt 86 millioner kroner.

Aftenposten gjør også et visst poeng av, uten å være direkte påtrengende, at det nye ARoS-museet fra 2011, er 43 meter og ni etasjer høyt med en enorm, sirkelrund utsiktsplattform på toppen, tegnet av den islandske kjendis-arkitekten Olafur Eliasson. Museet er formet som en kube, som det heter så fint i de arkitektoniske beskrivelsene. Resten av oss ville nok kalt det en kasse, ganske enkelt. 
Men, ja, det fungerer, åpenbart. Det som slår oss når vi ser bildene på hjemmesiden til det danske museet er at her har man ikke forsøkt å være fjong og flott, og ingen har falt på å tenke prestisje og signalbygg. Brutalt usnobbete som danskene kan være har de bygd en kasse stor nok til å romme det som trengs og plassert det i en helt usnobbete og uspennende bydel. 
Omtrent som Tøyen, altså..
_bb/

Katta ut av sekken: Oslo ber om hjelp til Munch-museet

SKRIIK: Med et skrik om statlige penger slipper Oslo-byrådet katta ut av sekken. De vil ha 30 prosent statsstøtte til nytt Munch-museum og nytt Deichmanske hovedbibliotek. Men hva med en Munch-stiftelse?.

Vil ha 30 prosent statsstøtte til Munch/Deichmanske

Kulturbyråden ber om drøyt 1,7 milliarder fra staten..

Av BJØRN BRATTEN, Avisa Nesodden

Oslo kommune vil innen 1.mars i år søke om statstilskudd til både et nytt Munch-museet og det nye Deichmanske bibliotek. Det fremgår av et brev kulturbyråden i Oslo, Hallstein Bjercke (V) har sendt til kulturminister Hadia Tadjik. Byrådet vil be om en statsstøtte på 30 prosent av kostnadene til de to sentrale kultur-institusjonene under tilskudds-ordningen for nasjonale kulturbygg, melder NRK. 
Kulturbyråden ber i brevet om et møte med kulturministeren for å drøfte realiseringen av de to institusjonene. Det store spørsmålet vil være om byrådet på dette møtet vil lufte tanken om opprettelsen av Munch-arven som en stiftelse eller aksjeselskap, en ide som Frps Carl I. Hagen fikk mye blest om i forrige uke. 
— Oslo kommune har et nasjonalt og internasjonalt ansvar for god forvaltning og formidling av Munchs kunst, og har som overordnet mål å reise et nytt, moderne og framtidsrettet museumsbygg for kunstsamlingen. Byrådet planlegger om kort tid å fremme en sak om nytt Munch-museum, skriver kulturbyråden i brevet til kulturministeren.
— Det er veldig leit at Oslo-byrådet ikke har klart å bestemme seg for lokalisering av et nytt Munch-museum, sier kulturminister Tajik til NRK. 
— Det har tatt veldig mange år. Munch testamenterte selv arven sin til Oslo kommune og det ville vært veldig flott både for  Munch, Norge og Oslo om Oslo kommune hadde klart å konkludere på dette, sier kulturministeren, som sier hun er avventende til møtet og det spørsmålet man ønsker å ta opp.

Prisen for de to kulturinstitusjonene har ligget på til sammen drøyt fem milliarder kroner etter siste telling, omtrent jevnt fordelt på de to byggene, men da snakker vi jo om prisen på Lambda som Munch-museum, et alternativ som jo forlengst er nedstemt i bystyret. 30 prosent av drøyt fem milliarder er rundt 1.7 milliarder. Vil kulturbyråden falle for dette eller forkaste det uten noen diskusjon? Og hva er egentlig byrådets Munch-alternativ? Et ekte luftslott?
Vårt stalltips er at kulturministeren vil la høyre/venstre-byrådet svette i denne saken i hvert fall fram til valget. Så hvis de borgerlige overtar i september sitter de plutselig med både bukta og alle de endene de kan tenke seg.. 
Så hvorfor stresse med dette nå?
_bb/  

Bibelen på Det Norske Teatret: Seks timers maraton

MARATON: Bibelen-forestillingen som hadde premiere på Det Norske Teatret fredag, er en enorm satsing. En seks timers forestilling i to deler, som kan ses i ett eller hver for seg. Med innlagt matpause: Pai, pastrami, ost, tørka frukt. Og halve Nesodden er med. Bjørn Sundquist spiller Gud. Selvfølgelig.. (Foto: Dagbladet)

Ujevn maratonforestilling, mener anmelderne:

"Til dels lysende — en utholdenhetsprøve.."

(Oppdatert søndag 3.februar: Stein Winges Bibelen er så ujevn at publikum burde advares mot å gå i pausen, skriver Aftenpostens anmelder Therese Bjørneboe. Første del av den seks timer lange maratonrestillingen er en utholdendenhetsprøve. Alle påfunn går, ingen vits er for dum, skriver Bjørneboe. I andre del får forestillingen et løft. Den forvandler seg til en forestilling som er til dels lysende, skriver Aftenposten.

Seks ujevne timer — fra flat masing til teatermagi, skriver Dagbladets Andreas Wiese. På slutten blir fortellingen om Barabbas i lengste laget, men Jesus fra Nasaret (forestillingens siste del red.anm.) står likevel sterkere enn Ørkenvandringen, skriver Wiese. 

— Men begge deler av stykket er ujevne: tidvis engasjerende, vakre eller brutale, tidvis skranglete i stort format. Det som står sterkest igjen er beretningen om en annerledes treenighet, Gud, Lucifer og Jesus: En gud med kommunikasjonsproblemer, en satan med ambisjoner og et menneske med den sårbare styrken til et slaktoffer, skriver Andreas Wiese.

VGs Jon Selås mener Bibelen er en storhending på Det Norske Teatret. Og i norsk teater! Som kunnskaps-formidling er det uryddig morsomt; som trosbelysning interessant; teologisk både lynende innsiktsfullt og helt på jordet, skriver Jon Selås. )

Bibelen — en bruksanvisning..:

Sjå ein eller begge - kvar for seg eller i eit strekk. For å få totalopplevinga er det mogleg å sjå heile Bibelen under eitt. Speletida er da på 6 timar og det er lagt opp til matpausar som er inkludert i prisen. Ein kan òg sjå dei to delane kvar for seg. Og ein kan gjerne sjå del 2 før del 1. Det er også rabatt ved samstundes kjøp av begge delane. Enkel servering av kaldmat er inkludert i prisen ved dobbelframsyning. (Matboks med pai, pastrami, ost og tørka frukt og ein juiceboks. Kaffi og sjokoladekake.)

Bibelen-forestillingen som har premiere på Det Norske Teatret i dag, fredag, er en enorm satsing, litt som kjempeoppsetningen Merlin som Stein Winge gjorde på det samme teatret på tidlig nitti-tall. Og med en så enorm satsing blir i grunnen bruksanvisningen svært viktig. Vi fortsetter med den, i riktig språkdrakt: 

Bibelen er mangfaldig. Det skal óg framsyninga vere. Ofte er synsvinkelen ny, og vi vekslar mellom tider - mellom bibelsk tid og vår eiga. Det som er rettesnora er ønsket om at forteljingane skal tale til oss og seie noko om kva det vil seie å vere menneske.

(Foto: Erik Berg)

Stein Winge set i scene. Han vil ha oss til å sjå nye sider ved det vi trur vi kjenner frå før. Bjørn Sundquist spelar Gud. Manusforfattarar: Maria Tryti Vennerød, Terje Nordby, Sara Stridsberg, Eirik Fauske, Jose Saramago, Cecilie Løveid, Ari Behn, Stein Winge og Carl Morten Amundsen. 

Andre skodespelarer: Kirsti Stubø, Benhard Ramstad, Jan Grønli, Marianne Krogh, Jon Eivind Gullord, Gard Skagestad, Sigve Bøe, Nina Woxholtt, Britt Langlie, Jorunn Kjellsby, Trini Lund, Ragnar Dyresen.

Del 1: Ørkenvandringar

Første delen hentar stoffet frå det gamle testamentet. Her er menneska på vandring. Dei vandrar gjennom tidene, dei vandrar i ørkenen, dei leitar etter meining, dei er på evig jakt etter eit betre liv, eit lova land, ei ny byrjing. Gud er heile tida til stades, men han er ikkje lett å forstå. Stadig straffar han menneska fordi dei ikkje lyder han. Men menneska lærer ikkje, og ørkenvandringane tek ikkje slutt. I Ørkenvandringar møter vi Moses, Adam og Eva, Kain og Abel, Noa, Abraham, Sara og Isak, Job, kong Saul og kong David, Laban og familien hans, Josef og brørne, flyktningar og fordrivne, englar og dyra i arka.

Del 2: Jesus frå Nasaret

Gud skiftar strategi. Straff og lydnad verkar ikkje på menneska. Lova gir ikkje alle svara. Den nye bodskapen er kjærleik. Satan kjem, og verda blir ein kamp mellom det gode og det vonde. Vi følgjer Jesu liv fram til korsfestinga. Han er ein opprørar. Han er farleg for makta, for farisearar, presteskap, for Herodes, men også for zelotar og andre som ikkje har sans for kjærleiksbodskapen. Jesus tvilar og han trur. Til slutt går han den tunge vegen inn i døden. Kva som skjer etter det? Det er ei trussak.
_bb

Miljøpartiet De Grønne — bader seg inn på Stortinget..?

BRRR: For Miljøpartiet De Grønne tar badesesongen aldri slutt. Her fra en seanse på Universitetet for Miljø- og Biovitenskap på Ås forleden.. (Foto: Privat)

En gruppe politisk engasjerte medlemmer av Miljøpartiet De Grønne (MDG) i Ås og på Nesodden er klar for et noe uvanlig stunt førstkommende søndag, skriver Amta i dag. Medlemmene planlegger å ta seg et bad på Parrstranda i Drøbak søndag 20. januar, for å gi oppmerksomhet rundt "en mer klimavennlig og grønnere politikk". Kristin Eriksen skriver i en epost til Akershus Amtstidende at siden MDG ikke finnes i Frogn håper de også at badingen vil høste frukter rent politisk. — Vi håper at noen føler seg truffet og tar steget over til MDG, sier hun. Opplegget er en del av gronnbading.wordpress.com, der Miljøpartiet De Grønne lover å bade til de kommer på Stortinget.

_bb 

Kon-Tiki Oscar-nominert

KON-TIKI: Spillefilmen om Thor Heyerdals halsløse ferd med balsaflåte over Stillehavet for 66 år siden sikret en femte Oscar-nominasjon til Norge, 62 år etter at Heyerdahls egen dokumentarfilm om den samme ferden vant dokumentarfilm-Oscar.. (Foto: Nordisk film)

Går i Heyerdahls fotspor, 62 år etter:

Kon-Tiki-filmen landet norges femte Oscar-nominasjon

Oppdatert 25.februar klokka 0835: Det ble ingen Oscar for beste fremmedspråklige film til den norske Kon-Tiki-filmen i natt. Den prisen gikk som ventet til østerrikske Michael Hanekes Amour. Prisen for beste film gikk til Ben Afflecks Argo om gisseldramaet ved den amerikanske ambassaden i Teheran på åttitallet, mens Daniel Day Lewis som ventet fikk prisen for beste mannlige skuespiller for sin rolle som Abraham Lincoln i Steven Spielbergs film Lincoln.

(Oppdatert mandag 14.januar 2013 klokka 0900: Kon-Tiki var også nominert til Golden Globe for beste fremmedspråklige film, men fikk ingen pris under nattens prisutdeling i Los Angeles. Golden Globe-prisene anses som en pekepinn om hvor Oscar-utdelingen i februar vil lande. Golden Globes fremmedspråklige pris ble tildelt Michael Hanekes fantastiske Amour, som går på kino i Norge nå, og som også er nominert sammen med Kon-Tiki til Oscar-prisens fremmedspråklige kategori. Golden Globe-prisene gikk til: Beste film: «Argo» (Drama) og «Les Misérables» (Komedie/Musikal), beste mannlige hovedrolle: Daniel Day-Lewis for «Lincoln» (Drama) og Hugh Jackman for «Les Misérables» (Komedie/Musikal), beste kvinnelige hovedrolle: Jessica Chastain for «Zero Dark Thirty» (Drama) og Jennifer Lawrence for «Silver Linings Playbook» (Komedie/Musikal), beste mannlige birolle: Christoph Waltz for «Django Unchained», beste kvinnelige birolle: Anne Hathaway for «Les Misérables», beste regissør: Ben Affleck for «Argo», beste fremmed-språklige film: «Amour» (Østerrike), beste manus: Quentin Tarantino for «Django Unchained»..

Kon-Tiki-filmen til regissørene Joachim Rønning og Espen Sandberg, produsert av Nordisk Film med produsent-veteranen Aage Aaberge ved roret, ble i dag nominert til Oscar i kategorien beste fremmed-språklige film. 
Det er femte gang en norsk film er nominert til Oscar for beste såkalte fremmed-språklige film. 
Arne Skouens Ni Liv var nominert i 1957, Nils Gaups Veiviseren i 1987, Berit Nesheims Søndagsengler i 1996 og Petter Næss Elling etter Ingvar Ambjørnsens bok i 2001. 

ALDRI OSCAR: Norge har aldri vunnet Oscar for en spillefilm, men dokumentarfilmen Kon-Tiki, som Thor Heyerdahl selv produserte etter selve ferden i 1947, vant en Oscar i 1951. Her et bilde fra spillefilmen.. (FOTO: Nordisk Film)

De andre kandidatene i kategorien beste fremmedspråklige film er franske Amour, som går på kino i Norge nå, utmerket med flere seksere blant norske anmeldere, den kanadiske, franskspråklige War Witch, basert på virkelige hendelser i Burma, chilenske No om en chilensk reklamemann og en folkeavstemning i Chile i 1988 om Pinochets diktatur, og danske En kongelig affære med Mads Mikkelsen og Alicia Wikander, om dronning Caroline Mathilde av Norge og Danmark og Christian VII og hans livlege Struensee. 
Pål Sverre Hagen og Agnes Mikkelsen har to av hovedrollene i Kon-Tiki-filmen. Mikkelsen spiller også en fremtredende rolle i Halvbroren som hadde TV-premiere denne uka. 

DOBBEL-NOMINASJON: Franske Amour, med Emmanuelle Riva og Jean-Louis Trintignant i hovedrollene og Michael Hanekes regi, en film som går på kino i Oslo nå, er nominert både i hovedkategorien og som beste fremmedspråklige film. Dagbladet gir Amour en sekser på terningen.. (Filmweb)

Steven Spielbergs Lincoln topper nominasjonene for de store engelskspråklig filmene i dag med 11 nominasjoner, inklusive Daniel Day Lewis i kategorien beste hovedrolle som president Abraham Lincoln selv. 
De andre filmene som er nominert i hovedkategorien er franske Amour, (også nominert som beste fremmed-språklige film!), regissert av mesteren selv, Michael Haneke, Argo, regissør Ben Affleck, Beasts of the southern wild, av Benh Zeitlin, Django Unchained, Quentin Tarantino, Les Miserables, Tom Hooper, Historien om Pi, Ang Lee, Silver Linings Playbook, regi David O. Russel (premiere på norske kinoer i dag) og Zero Dark Thirty, regissert av Kathryn Bigelow.)
_bb