Av Liv Breines
Vålerenga
For oss som er oppvokst på den tynne landstripen mellom hav og sjø i det høye nord, og nå er bosatt midt i Oslofjordbotnen, er Nesodden det forjettede land. Vi er så heldige å kjenne noen som faktisk har tilhold på denne landtungen, og dit kommer man seg lettest med noe så eksotisk som båt. For en vær-syk nordlending er det deilig å komme ut på sjøen litt, om ikke annet så for denne korte turen til det forjettede land. På ferja kan man klatre opp til andre dekk og stå ute, da får du blåsten og sjølukta rett i fleisen, lukker man øynene er man nesten hjemme.
Det spennende med Nesodden er jo at man aner ikke hva man får der man seiler inn mot kai, kanskje tror man at alle disse menneskene er kommet for å ta en imot, men så skal de visst bare inn til byen selv. Og mye bebyggelse ser man ikke, tett med trær og vekster som det er. Det bor kanskje ikke så mange her?
Etterhvert som man utforsker landtungen åpenbarer de mest vidunderlige steder seg, nydelige villaer, gamle plasser, gjengrodde stier og badevann. Fisk er det i sjøen, blåskjell også, bær og sopp i skogene. Og mennesker bor her visst! Kan man ha det bedre med kun 20 minutters ferjereise til Oslo sentrum?
Det har sikkert sine ulemper å bo på Nesodden, som alle andre plasser. Men for oss som er så heldige å få komme ut på besøk en gang i mellom gjør det jo ingenting at sko forsvinner og at ferga som man trodde gikk slett ikke gjorde det og man må ta taxi hjem. Eller sove på sofaen til vertskapet, gjestfriheten er det ingenting å si på der ute.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar