Vrangviksposten Nr. 20, Årgang 3

En anleggsarbeider kalt Nikken..

Fordi redaksjonen har hatt vanskelige, ja nærmest uutholdelige arbeidsforhold i det siste på grunn av at engtreprenør Sein Dyreng har transportert millioner kubikkmeter opphakket grunnfjell fra Vrangvik senter de siste månedene for at de profitthungrige eierne av Vrangvik senter skal bygge på den ene siden av Vrangviks storgate, og kommunen skal bygge på den andre siden, så har avvisen måttet komme ut med en noe lavere frekvens enn normalt. Våre lesere må ha oss unnskyldt. Vi er bare mennesker vi også.

På vårt redaksjonskontor har imidlertid vår husdikterske Clamydia Nedregaard-Hoff ikke latt seg avskrekke av fjerne dynamittsalver og støy fra Sein Dyrengs utallige gravemaskiner, transportable pukkverk og en armada av tungt lastede lastebiler og såkalte dømpers. Nei hun har vært nærmest ekstatisk når hun fra vårt noe nedstøvede vindu har beundret de refleksvest-bedekkede proletarer som har bedrevet anleggsarbeid i det som redaksjonssekretær Streufert har kalt Vrangviks Ground Zero. Kroppsarbeidere er sjelden å se i våre dager, påstår fru Nedregaard-Hoff. (Som om vi åndsarbeidere ikke har kropp).

”Nå har jeg laget en anleggslimerick”, sa hun forleden. Ikke det at vi mener hun får noen lyrikkpris for dette, men det har jo ett visst påeng får man si:

En anleggsarbeider, kalt Nikken

behersket fullstendig teknikken.

med stor presisjon

til min fascinasjon

- Han er en mester med hydraulikken!

Redaksjonssekretæren kastet seg umiddelbart på bølgen. (Det er altså en mettafor) Han unnslo seg ikke for å komme med følgende som oser av sjalusi:

Denne Nikken som bygger opp skolen

kommer ganske sikkert fra Polen

eller Sverige eller Romania,

Portugal eller Spania

for å ta av Clamydia kjolen.

Dette må sies å være lavmål av dikterkunst. Dette er bare tatt inn i Vrangvikposten til skrekk og formodentlig en alvorlig advarsel om at den slags tollererer vi ikke. 

Vrangviksposten er et organ for Vrangvik og nærmeste omegn. 

Redaktør: Hermod Strudel. 

Redaksjonssekretær: Carstein Streufert. 

KULTURHISTORIE: Vrangviksposten er, som noen vil ha bemerket, sterkt inspirert av Trangviksposten, en avisparodi over norsk småbyjournalistikk ved forrige århundreskifte, trykket første gang som føljetong i Aftenposten..

Finn mer i venstre spalte under VRANGVIKSPOSTEN

Vrangviksposten Nr. 1, Årgang 1 (reprise)

ELG FØR SOLOPPGANG: Husk at all utpust er CO2- utslipp. Også den som kommer fra elgen du jager opp..(Foto: Streufert)

Tenk på utpusten,
herr ordfører

Ordfører Pinze Halm har bestrebet seg på å være et uklanderlig eksempel for alle kommunestyredelegatene når det gjelder å værne om vår natur. Det fortelles at han i stedet for å kjøre bil mellom sitt hjem og kontoret, så går han gjennom skogen for å spare miljøet. (Det er bedre å gå gjennom skogen enn gjennom isen, ville isskjærer Kristiansen sagt. Han var alltid så kvikk i replikken.)

 Det vår ordfører kanskje ikke har tenkt på er at når han raser gjennom skogen, så puster han ut ekstra meget CO2. Derfor er det kanskje at vinningen går opp i spinningen, som man sier. (Det er jo ofte slik med kommunale virksomheter at man sparer på shillingen og lar dollaren gå, som man litt humoristisk kan si det nå som dollaren er så svak). Har han tenkt på at han dessuten skremmer opp elg og andre dyr, slik at det blir økt utpust fra dem også? Utpusten er rett og slett en klimagass, enten man liker det eller ikke.

Det er ikke ment å være kritikk av ordførerens livsstil, som jo er et eksempel ikke bare for kommunedelegatene, men også for andre veifarende, men det var noe som kom redaksjonen i hu da vi prøvde å tenke langsiktig, som det heter.

En sak har alltid to sider, som boktrykker Grønsteen sier, men en bok har flere.

Vrangviksposten er organ for Vrangvik og nærmeste omegn.
Redaktør: Hermod Strudel
Redaksjonssekretær: Carstein Streufert

KULTURHISTORIE: Vrangviksposten er, som noen vil ha bemerket, sterkt inspirert av Trangviksposten, en avisparodi på norsk småbyjournalistikk, utgitt første gang som føljetong i Aftenposten ved forrige århundreskifte avJacob Hildich med illustrasjoner av storheter som Olaf Gulbransson, Theodor Kittelsen og Øyvind Sørensen.

Finn mer i lenkekjeden under VRANGVIKSPOSTEN

Vrangviksposten Nr. 13, Årgang 1

Gresset gror på kunstgressbanen

Som alle vet, ble kunstgressbanen i Vrangvik åpnet med ikke så rent lite festivitas i fjor, og nå kan vi glede oss til fotballkampene utover sesongen. Det er redaksjonssekretær Streufert som tar seg av sporten, men han er for tiden i pappaperm, har han skrevet på en lapp som han la igjen på pulten før helgen.
Da jeg ringte ham og konfronterte ham med at han så vidt jeg visste slett ikke hadde noe barn, svarte han ganske nesevist tilbake at dette var som forskudd å regne, og at han slett ikke var i stand til å få barn uten tilstrekkelig fritid til selve unnfangelsen. Det er ikke så enkelt å gjøre kvinner gravide når de benytter seg av alle midler til å forhindre det, sa han, og derfor er dette en mer tidkrevende prosess enn en redaktør kan fatte.

Streufert, som altså er sportsreporter ved siden av å være redaksjonssekretær, skulle reist opp til kunstgressbanen for å fotografere gresset som altså har begynt å gro kraftig på grunn av regnet de siste dagene. Siden han er borte, må vi i stedet be våre lesere ta en tur dit bort selv for ved selvsyn å konstatere hvor langt våren har kommet på vår arena.
Vi kunne også ha ringt byggekomiteens formann Gudmund Kjellsen (H), men det er i grunnen Streuferts oppgave. Bane- og friluftssjef Skautraskerud har dratt på hytta i helgen og slått av mobiltelefonen, men det viktigste er jo å få opplyst at våren er i anmarsj. Til mandag må han i alle fall fram med gressklipperen. Fra arkivet har vi hentet fram bildet av ham da han var ute med snøkanonen. Den kan han sette inn i garasjen nå.

Vrangviksposten er et organ for Vrangvik og nærmeste omegn

Redaktør: Hermod Strudel
Redaksjonssekretær: Carstein Streufert

Vrangviksposten Nr. 12, Årgang 1

Vannverks- skandale i Vrangvik?

Vi har undret oss i lenger tid over den ekstravaganse som tydelig preger enkelte av de kommunale innstanser. Den gang kommunearbeiderne grov grøfter med hakke og spade, var man mer nøysomme og la ned alminnelige svarte jernrør.

Det hendte at de rustet litt på innsiden, og de varer jo ikke evig. Men vi har da bare godt av litt jern i vannet, så slipper vi å gå på apoteket og kjøpe kunstig jerntilskudd i dyre dommer for å holde blodet friskt og levende.

Nå har man begynt å legge ned plastrør. Da slipper vi å oppleve at de ruster i filler, sier kommuneinnsjenjør K. Røed. (K. Røed ville ikke la seg fotografere, så derfor har vi bare brukt bildet av en annen innsjenjør i stedet.)

Vi har sendt ut redaksjonssekretær Streufert for å se på dette, og han forteller at vannvesenets folk legger ned blå rør. Det kan da ikke være nødvendig å koste på seg fargede rør, når de likevel skal graves ned i bakken? Det måtte da kunne nøye seg med sorte rør.

Vrangvikposten vil være den første til å avsløre om det ligger noe krimminelt bak. Vi vet jo hvordan disse vannverkssjefene subber pengene ned i sine egne lommer og bygger svære farmer i Sørafrika. Det er ikke sikkert at det er bestikkelser som gjør at kommuneinnsjenjøren kjøper blå rør, men vi skal virkelig følge med, og som jeg sa det på redaksjonsmøtet til Streufert: ”Denne saken må vi til bunns i”!

Da svarte Streufert at han for så vidt kunne gå ned på frostfri dybde, men han ville foretrekke å ikke falle ned i noen grøft med vann i nå som det er så kaldt.

Vrangviksposten er et organ for Vrangvik og nærmeste omegn.
Redaktør: Hermod Strudel
Redaksjonssekretær: Carstein Streufert

Vrangviksposten Nr. 11, Årgang 1

(Foto: Bjørn Bratten)



Vrangviks vei til Mandalay


I AvisaNesodden har redaktøren skrevet om hvor ille Burmaveien på Nesodden er nå i vårløsningen (bildet). Den har fått teleslyng, som han så muntert kaller det. Som sikkert alle kjenner til har også vi her i Vrangvik en vei som går under navnet Burmaveien. Navnet har ingen ting med vårt forhold til militærjuntaen i Burma å gjøre, men man kan få sol- og tarmslyng av å kjøre på den om sommeren.
Clamydia Nedregaard-Hoff har vært ute for å få inspirasjon til noe vårlig kunst og har levert dette reportagepregede diktet til en velkjent melodi:

Vårløsning

av Clamydia N.-Hoff

Jeg har kjørt på Burmaveien.
Den var riktig blaut og lei,
men jeg fattet mot og stønnet lavt
"Gud hjelp og trøste meg"
Det gikk så søla skvatt,
og jula spant og bilen sklei
Jeg kom fram på sett og vis
uten videre ståhei.

Ja, den vei til Mandalay,
det var flyvefiskens vei,
men vår Burmavei her ute -
den er heller ikke grei!

Ja, vår egen Burmavei,
det er lutefiskens vei,
for vår Burmavei her ute -
den er bløt som fet postei.

Siden vi er så godt i gang klipper vi en sak til fra Vrangviksposten. Her kommer den:


Et lite åpent og inkluderende jubileum

(Overskriften kunne hatt et komma etter lite, men det har den ikke. Redaktøren kunne også ha brukt konjunksjonen men istedet for og, men det gjorde han ikke)

Vrangvikposten er ikke fremmed for å ta opp de store livssynsspørsmål. I disse dager er det ett år siden de kongelige sosial- og puddeldemokrater ga til kjenne at de fortsatt ville ha en åpen og inkluderende folkekirke. Vrangvikposten stilte da i all stillhet noen spørsmål, og i dag vil vi la våre lesere få delta i en konkurranse. Den som svarer riktig på mer enn ett spørsmål får et glass vin eller liknende når det måtte passe enten i redakstørens kontor etter kontortid eller på en passende restaurasjon i Vrangvik eller inne i hovedstaden. Vi synes det er mye hyggeligere enn å avspise våre lesere med et skrapelodd.

Den som svarer feil på spørsmål fire må derimot passe kulturministerens puddel én helg.

Her kommer spørsmålene: (Ikke se på svarene før du har betenkt deg grundig)

1: Finnes det noen folkekirke som er åpen, men ikke inkluderende?

2: Finnes det noen folkekirke som er inkluderende uten å være åpen?

3: Finnes det noe som er åpent og inkluderende som ikke er en folkekirke?

4: Er Trond Giske åpen og inkluderende, eller er han bare en folkegiske?


Svar: 1: Ja /nei / vet ikke
2: Det kan man aldri være helt, helt sikker på
3: Ja, bensinstasjoner, kjøpesentere, IKEA (til kl. 23.00), Bunnefjorden, men ikke riksveien over Vikafjellet. Redaksjonssekretær Streufert mente at Christine Koht også var svært åpen, men med redaktørens dobbelstemme ble hun strøket av listen.
4: Nei, ingen av delene. Han er ei gedigen folkesviske.

Vrangviksposten er et organ for Vrangvik og nærmeste omegn

Redaktør: Hermod Strudel
Redaksjonssekretær: Carstein Streufert

Vrangviksposten Nr. 10, Årgang 1

Fru Osmund sen spiste middag i Vrangvik!

Fru Høylandet (bildet til venstre) var forleden innom redaksjonen og fortalte at hun hadde sett den tidligere likestillingsministeren gå ombord på ellevebåten inn til hovedstaden forleden kveld da fru Høylandet hadde vært på kino inne i byen.

Hun hadde tydelig sagt "Å revoar", og Fru Høylandet kjente tydelig igjen mannen som fulgte henne, nemlig en av våre store skuespillere, som bor i den moderne villaen i Soloppgangen 12. Vi kan godt forstå at det har vært mye skriverier om denne damen i det siste, men at hun skulle ha spist middag her i Vrangvik, var en nyhet for oss.


Vi har nå bragt på det rene at det ikke var fru Osmundsen som hadde vært på middag i Soloppgangen 12 for en ukes tid siden, men derimot en kvinnelig sjournalist fra et kjendisblad. Dette fortalte den omtalte skuespilleren til redaktøren da vi tilfeldigvis traff hverandre i bokhandelen. Han lo hjertelig av fru Høylandets såkalte observasjon, men måtte innrømme at damen som hadde besøkt ham (bildet til høyre) hadde mørke strømper og forøvrig var så pen som man med rimelighet kan forlange av en kjendissjournalist, noe en hvilkensomhelst herre også må kunne si passer på tidligere statsråd Osmundsen.

Redaktøren har i likhet med flere i Vrangvik reist til fjells eller andre steder i vinterferien. For den som sitter igjen i redaksjonen og passer telefonen og tar i mot de som kommer innom med spørsmål eller bare for å få en kopp kaffe, er vinterferien bare en hyggelig periode. Det har dessverre ikke skjedd noe kattastrofalt av noe slag i Vrangvik hittil i vinterferieuken, men de mest uventede hendelser kan skje helt uten varsel, så derfor er vi alltid klar til å rykke ut for å bringe nyhetene så raskt som mulig til alle, med illustrasjoner og det hele.

Det ser også ut til at den gatemusikanten som spilte utenfor sparebanken har reist sin vei igjen. Han passet i grunnen ikke inn i miljøet i Vrangvik. Han var tross alt en fremmed fugl (en trekkfugl, kan vi vel si for å være litt munter, for han spilte jo trekkspill). Da var hun faktisk mer for øyet den damen som spilte før jul, selv om hun ikke var noe for øret. Vi ser derfor ikke noen grunn til å fortsette våre tips om rumenske høfflighetsfraser.

Vrangviksposten er et organ for Vrangvik og nærmeste omegn

Redaktør: Hermod Strudel
Redaksjonssekretær: Carstein Streufert

Vrangviksposten Nr. 9, Årgang 1

Ikke noe konebytte hos redaktøren



Redaktør Brattbakken (bildet), en ikke ukjent pressemann i vårt nabolag, feiret i helgen at han var blitt 65 år i nærvær av en rekke venner fra hovedstadsavisene. Det hele foregikk i de sømmeligste former og i beste vennskapelige stemning, men det besynderlige var at den av gjestene som gikk tidligst, tok på seg feil sko da han gikk hjem. Det er jo vanligvis ikke de som går tidlig som gjør slikt, men helst de som går litt sent etter både to og fire pjoltere. Slike folk tar det ikke så nøye, og kan både ta med seg feil kone, feil frakk eller andres kalosjer når de går hjem.
Den stakkars gjesten som eide de skoene som hadde forsvunnet var naturligvis en smule oppbragt da han oppdaget at hans italienske sko hadde fått andres ben å gå på, men det hele roet seg etter hvert, for episoden var jo litt morsom også. Som han sa, han som satt i gjen med et par meget billigere sko. "Det viktigste er at jeg har noe på føttene når jeg skal hjem". Dette var jo pent sagt for de var nå svært dyre de skoene som forsvant på annenmanns føtter.
Vårt råd er i all stillhet å legge noen tegnestifter i uteskoene når man setter dem fra seg i garderoben når man er i selskap hvor folk er troende til litt av hvert.
Hvis man ikke stikker seg på tegnestifter når man skal gå hjem, så har man tatt feil sko. På den annen side vil den som forsøker å stikke av med dine sko stikke seg på tærne ganske overraskende og kanskje forstå at man får holde seg til sitt eget skotøy. Problemet er at hvis alle skulle finne på å bruke samme trix for å få riktige sko på seg når man forlater et muntert selskap i Vrangvik, så er man like langt.

Vrangviksposten er organ for Vrangvik og nærmeste omegn
Redaktør: Hermod Strudel
Redaksjonssekretær: Carstein Streufert

Finn mer i samme serie i lenkekjeden til høyre under VRANGVIKSPOSTEN

Vrangviksposten Nr. 8, Årgang 1

Har falske profeter skjegg?

Det er ikke lenge siden redaktøren personlig, og dessforuten redaktørsekretær Streufert, var i København på en utenriks studietur. Vi har således oppdaterte inntrykk av danskene og det danske, og vi bestreber oss på å møte verden med et åpent sinn. Vi synes for vår del at danskene er både omgjengelige og kultiverte, men så sørger vi for å være i god stemning selv, når vi er der, om vi selv skal si det.
Derfor forundrer vi oss så over den hatske stemning som enkelte har kommet i i Danmark, bare av å se en morsom tegning av en for lengst avdød beskjegget profet. Nå har aldri Vrangviksposten trykket noe bilde av noen profets skjegg, men skulle det komme en profet innom redaksjonen, ville naturligvis Streufert avbildet ham. Det er nemlig Streufert som er vår fotograf.

Vi kan jo ikke skjønne hvorfor muhammedanerne i Danmark blir så opphisset over noen tegninger, og i ren sollidaritet kan vi i dag bringe et humoristisk bilde av en lokal profet som slett ikke er død. Han er ikke profet engang, og slett ikke muhammedaner, men han er i alle fall fra vårt kristelige profetparti og har preget debatten i Vrangviks bystyre med sin sindighet og konstruktive velvilje.
Dessforuten har han vært en drivende kraft når det gjelder å bringe litt av vår overskuddsluksus fra bedrestilte hjem på Alveråsen og i Fleskebakken til den baltiske slum hvor ungdommene fortsatt kan glede seg over en sykkel som er over ett år gammel. Vi vil ikke bli tatt for å være surpumper, men dagens unggutter her i Vrangvik kan ikke engang lappe et sykkelhjul!

Apropos profeter. Clamydia Nedregaard-Hoff er helt ustoppelig i sin poetiske virksomhet, men så aspirerer hun etter sigende for fjerde år på rad til Vrangviks kulturpris som utdeles til unge og lovende kunstnere. Derfor har vi en helt stilltiende overenskomst om ikke å nevne hennes alder når vi omtaler henne. På litt avstand, og i dunkel belysning er hun nemlig svært ungdommelig.
Denne gang synes redaksjonen at hun er svært dristig, men det handler jo om en frustrert kvinnes lengsler, så vidt vi kan forstå:


Jeg savner en profet
Jeg savner en jovial, fet en
som har tyngde og pondus i fleng,
nemlig han som kalles profeten,
og er himmelsk og het i min seng

Mine lengsler er sterke, men ømme
og min lidenskap voldsom og het,
og hver natt vil jeg ligge og drømme
så vått om min kjære profet

Jeg har lest hans profetiske surer
som man ser hvis man leser koranen,
men nå går jeg gråtkvalt og sturer,
for jeg tror han har funnet en annen

Av Clamydia Nedregaard-Hoff

Vrangviksposten er et organ for Vrangvik og omegn.
Redaktør: Hermod Strudel
Redaksjonssekretær: Carstein Streufert

Finn mer i samme serie i lenkekjeden til høyre under VRANGVIKSPOSTEN

Vrangviksposten Nr. 7, Årgang 1

DACAPO: Lensmann Snapsstad - en gang til!

- Nedlagt? Jeg? Nei!

Mange tror at justisministeren kan legge ned lensmennene etter forgodtbefinnende. I alle fall tror justisminister Storeberget det. Vrangvikspostens redaktør har snakket med lensmann Snapsstad ved flere anledninger, men har kommet i fare for å kalle ham politimester. Da han påtaler denne inkurie, for det er det, ber Vrangvikposten om påtaleunnlatelse, bare for å være litt morsom, og da svarer Snapsstad at han ikke kan sette oss i arresten for slikt. Det hadde vært verre om vi hadde kalt politimesteren for lensmann.

Det er den reneste karnevalsstemningen i Vrangvik for tiden. Alle vil beholde lensmannen her. Folk skriver støtteerklæringer, selv om de ikke liker å bli stoppet av ham når han anordner trafikkontroll på ubeleilige tider og steder. De sier, folk i Vrangvik altså, at det er jo så trygt og godt når han patruljerer i gatene. Det gjør han forrsten bare en gang i året, på søttendesmai, men likevel, det er noe trygt og godt over det å ha lensmannen her. Dessuten holder han hittegodsauksjon hver vår, slik at vi kan kjøpe tilbake det vi har glemt igjen.

For vår egen del er det ikke så lett å huske hvor en setter fra seg sykkelen når det er tryggest å ta drosje hjem etter en belivet aften på Nødsignalet i sjøkanten ved Vrangvik Brygge hvor Julius Bjørnsson har sin hyggelige innendørs uteservering hvor det skvulper ekstra i ølglassene når cruiseskipene cruiser forbi med feststemte mennesker ombord. Det er som redaksjonssekretæren bemerker litt pussig at man kan ha en uforglemmelig aften på Nødsignalet, og så husker man ikke å ta med seg sykkelen etterpå.

Da vi spør lensmannen om han føler seg nedlagt som en sursild, svarer han kontant at justisministeren kan legge ned så mye sild han bare vil, men lensmennene kan han bare ligge unna! Så vet vi det.

Vrangviksposten er organ for Vrangvik og omegn.
Redaktør: Hermod Strudel
Redaksjonssekretær: Carstein Streufert

Finn mer i samme serie i lenkekjeden til høyre under VRANGVIKSPOSTEN

Vrangviksposten Nr. 6, Årgang 1

Bevar vår lensmann!




Vår egen folkekjære dikterinne, Clamydia Nedregaard-Hoff har engasjert seg i folkeaksjonen for å bevare vår lensmann, som hun uttrykker det litt humoristisk, som om vår lensmann Snapsstad (bildet) ikke er vel bevart. Hun kom personlig innom med et protestdikt.

Redaksjonen vil gjerne stille seg på folkets side for å beholde vårt lokale lensmannskontor i Vrangvik sentrum slik at vi slipper å reise flere mil hver gang vi skal hente nytt pass. Så strabasiøst som det har blitt å reise til Syden og andre steder med pinlige kontroller på Gardermoen utført av vektere med dårlig allmennutdannelse, så burde man i alle fall kunne slippe å reise milevidt for å få sitt pass påskrevet. Apropos sikkerhetskontroll: det er et godt råd å tenke seg om før man reiser hjemmefra. Man må nemlig ta av seg skoene i den omtalte kontrollen, og det er ikke særlig flatterende å opptre med hull på strømpene.

Her kommer Clamydia N.-H.s bidrag til folkeaksjonen.

(Mel.: En villand svømmer stille)

En lensmann vandrer stille
ved tjernets stille bredd
og det som er så ille
er at lensmannen er redd

For at vår justisminister
skal innføre en reform
som gjør at Vrangvik mister
politi med uniform

Hele folket her i Vrangvik
seg reiser i taus protest
mot hver departementsnik
som tror reform er best

Lensmann Snapsstad og hans karer
er en del av vår idyll
som vår helgefred bevarer

mot umoral og fyll

Av Clamydia Nedregaard-Hoff, dikterinne

Vrangviksposten er et organ for Vrangvik og omegn.
Redaktør: Hermod Strudel
Redaksjonssekretær: Carstein Streufert

Finn mer i samme serie i lenkekjeden til høyre under VRANGVIKSPOSTEN

Vrangviksposten Nr. 5, Årgang 1

Gatemusikanten har endelig kommet til Vrangvik


Stor var vår forbauselse her forleden da en gatemusikant plutselig ga til beste noe som minnet om Stenka Rasin på et trekkspill utenfor sparebanken. Fru Høilandet (som faktisk kommer fra lavlandet) var den første som kom innom redaksjonen og fortalte om denne musikanten. Vi kunne selv konstatere at denne fremmede fugl (se ill.) på det skjendigste maltrakterte de gamle kjente melodiene fra Øst-Europa.

Trekkspillet hadde absolutt sett sine aller beste dager, selv til et omreisende gatemusikantinstrument å være. Vi tok umiddelbart telefonisk kontakt med lensmann Snapsstad, men han var dessverre på spranget til å reise til hovedstaden for å kjøpe noen nødvendigheter som vår lokale handelsstand ikke hadde blant sitt utvalg. Dermed kunne denne gatemusikanten fortsette som om ingen ting hadde hendt, og det hadde det heller ikke.

Bankkasserer Glimmerdal sørget bare for at døren til banklokalet ble holdt lukket, slik at musikken ikke forstyrret i arbeidet med å telle penger og sortere obligasjoner. Det er fort gjort å legge obligasjonene i feil rekkefølge hvis man ikke konsentrerer seg, men lar seg henrive av musikk hva enten den kan kalles etnisk eller ikke.

Noen dager senere kom fru Høilandet bestyrtet inn i redaksjonen igjen. Nå hadde det kommet en ny gatemusikant, kunne hun fortelle. Denne gangen var det etter Vrangvikspostens oppfatning en blid og fortreffelig dame som spilte utenlandske julesanger, litt forsinket, på et lite klaviatur hun holdt i fanget. Hun satt også like i nærheten av inngangen til sparebanken og lot sine frosne fingre løpe over de tynnslitte tangentene.

Det var den musikalsk anlagte og tilfeldig passerende rørleggermester Flensen som kunne opplyse at instrumentet var såkalt elektronisk, og at man hadde programmert det til å spille melodier helt automatisk, ganske utspekulert. Det er ikke engang nødvendig å kunne de mest elementære noter. Tatt i betraktning at damen faktisk ikke spilte, men bare lot som, gjorde jeg på samme måte. Jeg bare lot som jeg ga henne en tikrone.

Vrangviksposten er organ for Vrangvik og omegn.
Redaktør: Hermod Strudel
Redaksjonssekretær: Carstein Streufert

Finn mer i samme serie i lenkekjeden til høyre under VRANGVIKSPOSTEN

Vrangviksposten Nr. 4 Årgang 1

Vår stedlige lyriker Clamydia Nedregaard-Hoff debutterer nå som maler (Se bildet). Vi kunne i går fortelle at hun klær av sig når hun maler. Vi spår at vår multikunstnerinne vil kunne konkurrere med Marianne Aulie i hovedstaden som i alle fall ikke kan kalles dikter, selv om hun er ganske pen på fotografier, hvis de ikke er rettusjert. Her er Clamydias siste dikt:

Kom når jeg maler!

Jeg fyrer i ovnen med furu og gran
legger til slutt på litt soltørket bjerk
og legger meg ned på min ottoman
bare iført en gammeldags serk

Når temperaturen er nærmere tretti
kaster jeg serken inn i et hjørne
og finner en flaske med en ørliten skvett i,
skåler for deg og puster til glørne

Så stiller jeg opp mitt staffeli
naken, kun med en pensel i hånden
til å dekke min kvinnelige anatomi
Nå er jeg endelig kunstner i ånden

Jeg prøver å male en selvportettakt
og tenker på deg kjære venn
som alltid synes det blir litt abstrakt
men likevel kommer konkret igjen

Jeg tenker på din voldsomme brunst,
danser naken og maler
Jeg ofrer så gjerne alt for min kunst,
moden for gallerienes saler

Av Clamydia Nedregaard-Hoff

Vrangviksposten er et organ for Vrangvik og omegn.
Redaktør: Hermod Strudel
Redaksjonssekretær: Carstein Streufert

Les også Vrangviksposten nr. 1, nr. 2, nr. 3..

Vrangviksposten Nr.3, Årgang 1

En stor overraskelse for de kunstinteresserte

Vrangvik kunstforenings årlige amatørutstilling åpnet i helgen i Galleri Jomfrutårnet. Redaksjonssekretær Streufert var invitert av fru Helgenstrøm til å se på utstillingen før den høytidelige åpningen. Hun var svært hemmelighets- og betydningsfull da hun geleidet Streufert rundt i lokalitetene. Plutselig stoppet hun opp foran en meget fargerik billedvev og sa "Dette er årets overraskelse".

Bildet var etter Streuferts oppfatning ikke til å forstå, men han er nå heller ingen kunstkritiker, ettersom hans utdannelse i kunst begrenser seg til et korrespondansekurs med den fengende tittel "Kan De skrive kan De også tegne", men på grunn av uforutsette, men intrufne omstendigheter avsluttet han kurset etter brev 3.
Han skjønte dog at dette var en historisk begivenhet for Vrangvik, for det var ingen ringere enn vår kjente dikterske Clamydia Nedregaard-Hoff som under et opphold i Ibiza hadde gått på kunstnerseminar og lært billedvev, og nå for første gang lot allmenheten få se hvilke coloristiske evner hun nå har latt utfolde seg.
Da redaktøren personlig samme dag ringte vår lokale multikunstner og gratulerte henne med debutten, svarte hun opprømt at vevkunsten og maling på lerret hadde gitt hennes kunstneriske skapertrang en ny eterisk opplevelse som et supplement til lyrikken.

- Skal jeg fortelle en hemmelighet, sa hun med lav stemme i telefonen. - Jeg går helt nye veier. Noen malere maler nakne damer. Jeg derimot er selv splitter naken når jeg maler. På den måten blir bildene mine preget av en helt intim stemning. Jeg føler at kvinneligheten min går opp i en høyere enhet som manifesterer seg som abstrakt kunst men med noen figurative innslag.

At red.sekr. Streufert ikke var den rette til å forstå dette, må en bare beklage, men kunstens veier er både mangfoldige og tornefulle. For vår blivende billedkunstner fru Nedregaard-Hoffs del må vi bare håpe at den også vil bli en dans på roser (men da må hun i det minste ha sandaler på).
I morgen vil vi bringe Clamydia N-Hs dikt "Kom når jeg maler!"

Vrangviksposten er et organ for Vrangvik og omegn.
Redaktør: Hermud Strudel
Redaksjonssekretær: Carstein Streufert

Les også Vrangviksposten nr. 1, og nr. 2

Vrangviksposten Nr.2, Årgang 1

Et miljø- dikt
(Av Clamydia Nedre- gaard- Hoff)




Dette (se bildet) er slik det var i vårt distrikt hver morgen mens Willoch var statsminister. Vi lar vår lokale forfatterinne, (3 diktsamlinger på eget forlag) Clamydia Nedregaard-Hoff, gi uttrykk for sitt syn etter at hun tre vintere på rad har vært helt uten benbrudd, enda så skjør hun er.

Tenk sneen som falt her i fjor
av den finnes ikke det spor
og sneen som falt nå i år
den smeltet, så nå er det vår
Denne årstid er faktisk litt rar
Vi er jo kun kommet til januar
Jeg vet slett ikke hva jeg skal tro
Noen har sluppet ut C O 2

Vi takker C. N.-H. for hennes bidrag, og oppfordrer våre lesere til å sende inn dikt. Redaktør Strudel vil selv være behjelpelig med å gjøre mindre forbedringer hvis rytmen skulle være litt mangelfull eller det skulle være skrivefeiler i det.

På Vrangviksneset har det i det siste vært så mildt at den sneen som falt for en tid siden har smeltet, og den sneen som falt i fjor er det ingen som husker. Dette gjør at alle bestrebelsene som kommunens alldeles utmerkede friluftsetat har gjort seg for å lage skiløyper til glede for store og små er helt fruktesløse.
- Dette er helt forferdelig, sier løype-og diversesjef Skautaskerud som betjener den moderne snekanonen.
- Her har vi fulgt bruksanvisningen til punkt og prikke, men det kommer ikke så mye som en sneball ut av kanonen. Nå skal vi be ordføreren om å få bevilgning til å kjøpe et klimapanel som vi kan sette opp rundt idrettsparken.
Vrangvikspostens utsendte friluftsmedarbeider husker selv hvor meget sne det var før. Da var det skiføre hver søndag, og en kunne klare seg godt med Østbyes Mix under skiene. For å si det litt humorsistisk: Den gangen var det kanonføre, men snekanoner hadde vi ikke!

Vrangviksposten er et organ for Vrangvik og omegn.
Redaktør: Hermod Strudel
Redaksjonssekretær: Carstein Streufert

Les flere nummer av Vrangviksposten

Vrangviksposten Nr.1, Årgang 1

Elg før solopp- gang: Husk at all utpust er CO2- utslipp. Også den som kommer fra elgen du jager opp..

Tenk på utpusten,
herr ordfører

Ordfører Pinze Halm har bestrebet seg på å være et uklanderlig eksempel for alle kommunestyredelegatene når det gjelder å værne om vår natur. Det fortelles at han i stedet for å kjøre bil mellom sitt hjem og kontoret, så går han gjennom skogen for å spare miljøet. (Det er bedre å gå gjennom skogen enn gjennom isen, ville isskjærer Kristiansen sagt. Han var alltid så kvikk i replikken)

Det vår ordfører kanskje ikke har tenkt på er at når han raser gjennom skogen, så puster han ut ekstra meget CO2. Derfor er det kanskje at vinningen går opp i spinningen, som man sier. (Det er jo ofte slik med kommunale virksomheter at man sparer på shillingen og lar dollaren gå, som man litt humoristisk kan si det nå som dollaren er så svak). Har han tenkt på at han dessuten skremmer opp elg og andre dyr, slik at det blir økt utpust fra dem også? Utpusten er rett og slett en klimagass, enten man liker det eller ikke.

Det er ikke ment å være kritikk av ordførerens livsstil, som jo er et eksempel ikke bare for kommunedelegatene, men også for andre veifarende, men det var noe som kom redaksjonen i hu da vi prøvde å tenke langsiktig, som det heter.

En sak har alltid to sider, som boktrykker Grønsteen sier, men en bok har flere.

Vrangviksposten er organ for Vrangvik og nærmeste omegn.
Redaktør: Hermod Strudel
Redaksjonssekretær: Carstein Streufert