Das Boot: Ubåt-action på Det norske..

U-BÅTFILM TIL SCENEN: En av de siste tjue-tredve åras beste og mest spennende ubåt-filmer, ja en film i toppklasse sammenlignet med det meste av det du kan komme på, kommer på Det norske Teatret til uka. Som teater, altså..(Foto: L.P.Lorentz)

Aftenposten slakter Das Boot..!

"De beste scenene er de scenene der skuespillerne holder kjeft," skriver Therese Bjørneboe..

(Oppdatert lørdag 28.januar klokka 1600: Dette er krig i et jernskall. Det er mesterlig teater, skriver Dagbladets Andreas Wiese om verdenspremiere på teateroppsetningen av den tyske krigsklassikeren Das Boot på Det norske Teatrets Scene 2. Kjetil Bang-Hansen har stram regi i en stram, mørk realisme der han med små midler viser oss det helvete en sjøkrig er, skriver Dagbladet..
Aftenpostens Therese Bjørneboe omtaler forestillingen som Ubåtdrama uten trøkk og mener de beste scenene er de scenene der skuespillerne holder kjeft. Hun mener oppsetningen inviterer til identifikasjon med den gale siden og at ved å gi ubåten et norsk navn fordreies antikrigsbudskapet til enda en gang å handle om nordmenn som ofre. 
— Forestillingens styrke ligger i John-Kristian Alsakers installasjon av en ubåt og i de svart-hvite filmmontasjene fra krigen og havet, mener Aftenposten.)

Das Boot er Kjetil Bang Hansens dramati-sering av Lothar Günther Buchheims antikrigsroman med samme tittel fra 1973. Mange husker filmen fra 1981, der den klaustrofobiske tilstanden på en u-båt under 2. verdenskrig er så levende skildret at pulsen stiger flere hakk også hos tilskuerne, skriver teatret i forhåndsomtalen: 

"Det Norske Teatret er det første teatret i verda som har fått rettane til å dramatisere og lage ei framsyning av romanen på teaterscenen.Vi følgjer ein kaptein og mannskapet hans på ein u-båt under ein operasjon i Atlanterhavet vinteren 1941. Dei allierte begynner å få overtaket i lufta, og livet i u-båt-krigens skuggerike blir meir og meir uuthaldeleg. Veker går under vatn utan at noko skjer; dagane og timane går så seint at dei verkar som månader og år. Vatn over og vatn under, klam og stikkande luft, ikkje noko privatliv, tre mann på kvar køye, den verkelege verda er heilt uverkeleg, krigen synest meir og meir meiningslaus.  Av dei 40 000 tyske mennene som mønstra på tyske u-båtar under 2. verdskrigen, var det berre 10 000 som overlevde."

Forestillingen får premiere i Kjetil Bang Hansens regi på teatrets Scene 2 fredag.

_bb/

MGP1: Favorittenes aften..

STEMMEPRAKT1: Nora Foss Al-Jabri vant den første delfinalen til MGP med flest innringte stemmer. Med den stemmeprakten kan hun nå så langt som helst.. (Foto: Hege Bakken Riise, NRK)

Mye fin MGP-stemmeprakt

..men selvfølgelig vant Nora..

Av BJØRN BRATTEN, Avisa Nesodden

Du kan si hva du vil om Melodi Grand Prix, vår hjemlige variant av Eurovision Song Contest,  men det har aldri vært veldig preget av skjønnsang.

Joda, det har skjedd at noen artister har utmerket seg med spesiell stemmeprakt, som Carola Häggkvist, ja strengt tatt er jo hun svensk, da, og vår egen Maria Haukaas Storeng, som hun het den gang, og et par andre, men stort sett har det vært begredelig.

I kveld var det første omgangs absolutt største stemmer som stakk av med de to første plassene i den første delfinalen, for å gå rett videre til finalen. De har vært favoritter lenge nå, både Reidun Sæther med High on Love og Nora Foss Al-Jabri med sin Someone Beautiful. I kveld innfridde de til fulle og vi kan bare bøye oss i støvet.

STEMMEPRAKT2: Reidun Sæther stakk av med finaleplass nummer to under den første delfinalen i kveld på Ørland.. (Foto: Hege Bakken Riise, NRK)

Med slike stemmer er det ingen gitt å si hvor langt det rekker: Begge låtene har potensiale til å smyge seg inn i den store felleseuropeiske MGP-pakka. Et sted en annen hovedfavoritt til den norske finalen, nemlig Plumbos Ola Nordmann, ikke har en sjanse til å overleve..

Den tredje deltakeren som gikk direkte til finalen var den skinnkledte rockeklisjéen Carburator med Don’t touch the Flame. Så fikk rockefolket sitt, også.

Sympatiske typer med solbriller, skinnjakker, gamle biler og frontmann med skikkelig growlestemme..

På Ørland flystasjon i kveld brukte den ubestridte MGP-sjef Per Sundnes ordet skjønnsang om den virksomheten som skulle utspille seg på kveldens MGP-scene. Vi tenkte at dette skal han få bite i seg, men neida!

Sjelden har vi sett, eller hørt, så mye stemmeprakt i en MGP-delfinale som i årets første runde, fra Ørland Flystasjon.

Så er det verdt å merke seg at avisenes musikkanmeldere fortsetter å snakke ned låtene, og unnlater å lytte til stemmene: 

Irresistible, trønderjentene med Elevator, ifølge Aftenposten; ”..en småfrekk tekst over moderne, dansbare elektrorytmer — men synthene er litt for enkle osv..”
Ikke ett ord om sangprestasjonene.

Og så synger disse jentene veldig bra, i en flott og samstemt og velklingende koring — så hvorfor får de ikke kred for stemmene, altså sangen! Vel, de nådde ikke opp, men det var ikke stemmene sin skyld.

Mest slående er omtalen av den første som ble plukket ut til finalen, nemlig Reidun Sæther. Hennes fantastiske sangprestasjon i High on Love fikk følgende omtale i Aftenposten:

” ..en erketypisk  eurodancelåt som oser av korte kjoler og vindmaskin. Akkurat dette er jeg realt lei av, låten må by på mer enn å etterape historien”, skriver avisas musikkmedarbeider.

Se det må han tygge i seg.

Syyyyykt bra i Brattbakken!

TIDENES: Bildet er tatt av Amtas fotograf  Ruben Skarsvåg i  fjor vinter, og gikk nesten til topps i konkurransen om Tidenes mest populære oppslag på Avisa Nesodden i fjor. (Faksimile/ Amta)


KANON I BAKKEN NÅ!


(Oppdatert fredag 3.februar og tirsdag 14.februar:  Brattbakken ble åpnet lørdag 4.februar kl. 12.00. Sist helg, 11. og 12. februar, åpnet den nye snowboardparken.)


Kanon i Brattbakken nå! Bakken er blitt grisefin. Perfekt sted for ungdommer å leke seg.
Det var tonen blant facebook-innleggene på hjemmesiden til Brattbakkens venner i helgen etter at det nye snowboardanlegget var åpnet, skriver Amta i dag.
Det har vært en vinter med mye værmessig forvirring, men med den nye snowboardparken faller åpenbart alt på plass.
— Vi i Brattbakkens venner fikk en ide om å utvide bakken med en snowboardpark, sier Ørjan Hansen til Amta.
Kommunen hogde ned skogen og har ifølge Hansen gjort en fantastisk jobb med skogrydding.
Før helga fikk Brattbakkens venner besøk av en parkbygger fra Hemsedal som satte prikken over i'en.
På Brattbakkens populære hjemmeside på Facebook har de fått følgende tilbakemeldinger:


Stas å ikke få noe nattesøvn fordi man gleder seg så mye til å stå i bakken.. Bakken er blitt grisefin med rails og masse bra hopp.. Og så var det dritbra føre, så det gjorde ikke så vondt å tryne.. Rett og slett syyyyykt fett..!
_bb/

Klart for Lilyhammer

MAFIOSO: En doft av den store gangsterverden over Lilyhammer-serien? Her er  Steinar Sagen og Trond Fausa Aurvåg på vei ut i den store verden med supermafioso Steven Little Steven van Zandt.. (Foto: Rubicon)..


I en overraskende vending er det nå klart at den omstridte komiserien Lilyhammer, med Steven Little Steven van Zandt i hovedrollen som forvillet gangster i OL-byen Lillehammer, får NRK-premiere allerede neste onsdag.
- Vi har endelig fått klarert serien, slik at den kan sendes på NRK. Premiere blir onsdag 25. januar klokka 21.40 på NRK1, sier eksternsjef Petter Wallace i NRK til Dagbladet.
Egentlig skulle «Lilyhammer» hatt NRK-premiere første nyttårsdag, men ble utsatt på ubestemt tid etter at det ble oppdaget elementer av produktplassering i strid med NRKs regelverk.
Dermed lå det an til at amerikanske seere ville få se serien først, med premiere på streamingtjenesten Netflix i USA den 6. februar.
Etter intense samtaler mellom NRK og produksjonsselskapet Rubicon de siste dagene, ble det i går kveld åpnet for at NRK likevel får komme først på ballen.
- Dette er jo vår «baby». Vi har hele tiden ønsket at våre seere skulle bli de første til å se Lilyhammer, sier Wallace.
Rubicon har i løpet av de siste dagene sagt opp en rekke inngåtte avtaler, tilbakebetalt penger og betalt leie for innspillingssteder som er brukt. De retusjerer en rekke scener og klipper om andre, sier Wallace til Dagbladet.
Noen episoder må redigeres mer enn andre. Det som typisk fjernes er logoer, produkter og navn som har vært, eller kunne ha blitt, koblet til nå kansellerte kontrakter.
For at serien skulle kunne starte så raskt som mulig, vil NRK måtte redigere episodene fortløpende mens serien går i åtte påfølgende uker.
I Lilyhammer spiller Steven Little Steven van Zandt en amerikansk mafioso som omplasseres av FBI til Lillehammer etter å ha vitnet i en rettssak.
Det knyttes store forventninger til serien, som også vil bringe skuespillere som Steinar Sagen, Trond Fausa Aurvåg, Marian Saastad Ottesen, Sven Nordin, Anne Krigsvoll, og Fridtjov Såheim ut til et internasjonalt publikum, skriver Dagbladet i dag..
_bb/

Finn mer under KULTUR

Ukas TV-omtale: Ikke akkurat Nytt på nytt..?

PÅ'N IGJEN: Harald Eia og Bård Tufte Johansen er i gang igjen. Var dette så morsomt, da? Tja?.. (Foto: NRK)


Retningsløst, men artig lell..?

KARAKTER: 1, 2, 3, 4, 5, 6


Av BJØRN BRATTEN, Avisa Nesodden
Kan man leve av å spise bare én type mat? Hva skiller et ekte og et falskt smil? Hva er inne i boblene når vi koker vann? Brille er en ny kunnskapskonkurranse på NRK ledet av Harald Eia, der et panel med noen av våre fremste komikere løser oppgavene.
Bård Tufte Johansen er fast paneldeltaker, i tillegg til tre gjestedeltakere hver uke. 
Første gjeng ut sammen med Tufte Johansen var Pernille Sørensen, Tore Sagen og Egil Hegerberg, han med det pussige skjegget. 
Og så var panelet ordnet i to lag, som i Nytt på Nytt, med Sørensen og Sagen på det ene og de to andre på det andre så og si..
Spørsmålet er om det ble noe særlig morsomt? Tja, det var jo ikke så gærnt..!
Men når de legger seg så åpenbart i Nytt på nytt-løypa så er det en fare for at vi begynner å sammenligne med dem. Det er kanskje meningen, men det kan også minne oss om at det konseptet begynner å bli nokså slitent.

PÅ'N IGJEN: Pernille Sørensen og Tore Sagen er med og drar lasset når Bård og Harald-gjengen er ute med et nytt humor-konsept, styggelig likt et annet vi kjenner svært godt.. (Foto: NRK)

Det hadde kanskje vært litt flott med et annet konsept. Vi husker  mange av oss den lange rekken med Bård og Harald-komiserier, den siste Storbynatt-serien ble riktig minnerik, selv om det faktisk er litt vanskelig å huske hva den handlet om. 
Men den ble vel i hvert fall litt sånn småskandaløs, som TV-programmer gjerne må bli for å huskes.
Det skal godt gjøres at Briller-konseptet blir skandaløst. Skandale-potensialet synes ikke å være stort her. 
Løvebakken er et annet slikt humorprogram som begynte svært forsiktig og tok seg opp — organisert med to grupper mot hverandre i studio med en programleder i midten. Men det handlet om politikk og regjereri og hadde liksom en viss mening på den måten. 
Briller er jo helt meningsløst. 
Men så lenge det er Harald og Bård som holder på så kan vi vel vente en viss lun humor utover våren, om aldri så luftig og tilsynelatende retningsløs. 
De begynner å dra på åra, stakkars, kontroversiell er en vanskelig ting å være sånn i lengden, som det godt kunne stått i sangen..
_bb/

Kulturrapport: La Bohème på operaen

LA BOHEME: Marita Sølberg som Mimi og Svein Erik Sagbråten som døden i Stefan Herheims La Bohème. (Foto: Erik Berg, Den Norske Opera & Ballett.)

Anmelderne faller over hverandre i begeistring:


"Herheims oppsetning av La Bohème er en musikalsk drøm"..


"Døden selv inntar scenen i Stefan Herheims oppsetning av Giacomo Puccinis La Bohème. Og som så ofte når døden melder seg, tar den all oppmerksomhet," skriver Dagbladets musikkanmelder Ståle Wikshåland.

Oppdatert søndag 22.januar 2012: Oppsetningen stiller enorme krav til utøverne, og det tette detaljarbeidet mellom orkester og sangere under Eivind Gullberg Jensens ledelse er overveldende. Med sin Mimi manifesterer Marita Sølberg hvilken stor sanger hun er, skriver Aftenpostens anmelder Ida Habbestad..
Ved å fokusere på det ubehagelige, gjør Stefan Herheim historien om La Bohème særlig vakker. Det ubekymrete livet, begjæret og døden. Alt ligger der, i libretto og musikk, skriver Aftenposten.
Oppdatert mandag 23.januar: Døden selv inntar scenen i Stefan Herheims oppsetning av Giacomo Puccinis La Bohème, den mest spilte av alle verdens operaer. Og som så ofte når døden melder seg, tar den all oppmerksomhet, skriver Dagbladets musikkanmelder Ståle Wikshåland.
— Mer nærgående har jeg aldri sett La Bohème, og jeg har sett ganske mange. Jeg tror aldri jeg kommer til å se La Bohème igjen på samme måten, skriver Wikshåland, som mener Mimis skjebne ikke blir liggende som sorgvakker og trist klangbunn for kjærlighetsdramaet, men blir virkelig.
— Mimis død og skjebne treffer meg, der og da, mener Dagbladets anmelder, — Herheim får de ulike scenene til å gli makesløst over i hverandre. Men de kolliderer brutalt, like fullt. Den uimotståelige sentimentaliteten i Puccinis partitur tas ømt vare på, men møter en annen og krass virkelighet, den faktiske død, skriver Wikshåland, som føyer til:
— Ellers er forestillingen musikalsk en drøm. Marit Sølbergs Mimi kunne hun ha stilt opp med hvor som helst på verdens fremste operascener, og høstet ovasjoner for, skriver Dagbladet.


Den internasjonale stjerneregissøren, norske Stefan Herheim fra Ammerud, har gitt seg i kast med tidenes kanskje største operasuksess, fortelles det i forhåndsomtalen av La Bohème i Operaen fredag med en aktualisert versjon av Puccinis mesterverk. Stefan Herheim har altså børstet støv av en gammel hit fra Folketeatret. Hvor spennende blir det?..

La Bohème er den mest spilte operaproduksjonen i Norge noen sinne. Stefan Herheim vokste opp med Den Norske Operas gamle produksjon, som fra 1963 ble spilt 205 ganger frem til utflyttingen fra operaen på Youngstorget.

I sin nye og aktualiserte La Bohème inkorporerer Herheim og hans faste scenograf og designer Heike Scheele denne gamle produksjonen. Her dør ikke den kvinnelige hovedrollefiguren Mimi av tuberkulose, som i Puccinis verk fra 1800-tallet, men av kreft.

- Når vi med denne nyproduksjonen nærmer oss La Bohème på grunnlag av vår egen tid og virkelighet, gjør vi det i håp om å kunne gjenopplive den umiddelbare suggesjonskraften og betydningen dette verket engang hadde, sier Herheim i forhåndsomtalen av nyoppsetningen.

Stefan Herheim (bildet t.v.) anses for å være en av verdens mest etterspurte operaregissører. Han står bak noen av Nasjonaloperaens største suksesser, med Julius Cæsar, Tannhäuser og Lulu, og arbeider ved verdens største operascener, slik som wagnertempelet Bayreuth, Festspillene i Salzburg og Deutsche Staatsoper.

I den nye produksjonen av La Bohème møter han en annen norsk internasjonal stjerne i dirigenten Eivind Gullberg Jensen. Det er første gang de to samarbeider.

 To uker etter premieren skal forestillingen også kino-overføres til hele landet. Det skjer 4. februar og det er første gang en forestilling direkteoverføres fra Operaen til kinoer. Så langt har 42 kinoer, fra Fram kino i Bodø til Gimle kino i Oslo, meldt seg.

Overføringen vil ha et eget pauseprogram der Solveig Kringlebotn gir kinopublikummet en kikk bak scenen i Operaen og intervjuer de involverte.

_bb/

Finn mer i ARKIV

Kulturrapport: Brecht-suksess på Det norske

DET GODE MENNESKET: Det norske Teatrets Brecht-oppsetning treffer hundre prosent rent helt til siste tone, skriver Aftenposten. Her Ane Dahl Torp, Sigve Bøe, Tobias Santelmann og Gertrud Jynge.. (Foto: Erik Berg)

Anmelderne elsker Det gode mennesket..

Kanskje det måtte en Ane Dahl Torp til for å minne oss om at sex og økonomi hører sammen hos Brecht, skriver Aftenposten i en overstrømmende positiv anmeldelse av Bertolt Brechts Det gode mennesket frå Sezuan.

Ja, anmeldelsen er ikke bare positiv, men anmelderveteranen Therese Bjørneboe, som ikke alltid er like klar og forbeholdsløs i sine anmeldelser, har kastet alle hemninger på båten og gitt seg helt hen. Og rosen gjelder hele oppsetningen:

— Ikke siden Peter Palitzsch oppsetning av Mor Courage (Ca. 1986) med Liv Ullmann i tittelrollen har Det norske Teatret lykkes bedre med Brecht, skriver Bjørneboe, som mener forestillingen finner sin form i en art magisk realisme som balanserer politikk og poesi, alvor og ironi.

— Barnescenene med Gertrud Jynge og Øivind Berven er mesterlige.. De voksne ansiktene på de små kroppene er som et skrik mot utnyttelse og barnearbeid, med original vri på hva politisk teater kan være.

— Det er fristende å erklære ShenTe/Shui Ta som Ane Dahl Torps beste sceneprestasjoner til dato, skriver Therese Bjørneboe.

— Forkledt som hardkokt fetter setter hun kjønnsperspektiv på dobbeltrollen som gjør den både sexy og rik på nyanser.

Dahl Torp imponerer både verbalt og plastisk, for ikke å si karismatisk, skriver Aftenpostens anmelder, som mener oppsetningen treffer hundre prosent rent til siste tone..
Dagbladets Inger Merete Hobbelstad er mer forbeholden enn sin kollega lenger ned i veien. 
— I teatret er det godt å være i gode hender. Det er vi i tyske Philip Tiedemanns regi. Sammen med sitt team har han satt opp en Brecht som både er klassisk og til vår tid, skriver Hobbelstad, som mener forestillingen er visuelt vellykket og lykkes i å bruke både høyde, bredde og sal godt på den store hovedscenen på Det norske Teatret.

_bb/

Ukas TV-omtale: Broen (Sv./Da.)

BROEN: Et kvinnelik blir funnet midt på Øresundsbroen – den pussige svenske politikvinnen Saga Norén (Sofia Helin) er på plass. Vinterens nordiske krimserie er i gang.. (Foto: Ola Kjellbye)

En herlig Saga-pastisj..!

NRK1: Broen (Sv./Da.)

Produksjon: Nimbus film

Med Kim Bodnia, Sofia Helin

Karakter: 1, 2, 3, 4, 5, 6

Av BJØRN BRATTEN, Avisa Nesodden

Broen heter en ny nordisk krimserie som kommer på mandagskveldene fremover, en dysterkrim i god tradisjon etter danskenes superserie Forbrytelsen og den svenske dyster-serien Graven.

Startpunktet i Broen er noe så kløktig uttenkt som funnet av et kvinnelik på Øresundbroen. Og det er ikke bare funnet et eller annet sted på broen, det viser seg å ligge helt på midten, altså på millimeteren midt på grensen mellom de to landene.

Og det er mer: Liket er delt i to ved midjen, slik at nasjonsgrensen går rett gjennom dette snittet. Ikke nok med det — det er snakk om to lik, i ett og samme likfunn..

Underkroppen tilhører en dansk prostituert, og overkroppen et kjent kvinnelig svensk byrådsmedlem i Malmø.

Denne finurlige ansatsen gir selvfølgelig anledning til drøssevis av innspill om de to nasjonenes karakteristika.

Danske Kim Bodnia i rollen som kriminalpoliti Martin Rohdepå vestsiden av brua er en lystig fyr, nysterilisert etter å ha fått fem barn med tre forskjellige kvinner (Rohde: De syntes vel det var nok nå).

På østsiden av sundet den nevrotisk-pedantiske politikvinnen Saga Norén, spilt av  Sofia Helin,   (Rohde: Du er ikke i familie med han Lars Norén, vel?), hun er ikke bare pedantisk og nevrotisk, men hun er fullstendig uten sosiale antenner, og skifter uavlatelig T-skjorter, uansett situasjon.

DYSTER: Ny dyster nordisk krim på TV-boksen i vintermørket. Men Kim Bodnia lyser opp med sitt danske grin.. (Foto: Ola Kjellbye)

Det skaper mange pussige situasjoner, og bidrar til at den sedvanlige lumre kjønnsmessige spenningen som ofte brukes for alt den er verdt, og ofte litt til, i denne genren, blir raskt og forfriskende avvæpnet, som flere anmeldere peker på.

Sofia Helin stiller forgjengeren Sofie Gråbøl i Forbrytelsen fullstendig i skyggen når det gjelder nevroser og stressnivå. Skjønt stressnivå, Norén virker helt upåvirket av det hele.

Men Broen er ikke bare kløktig uttenkt som en nordisk grenseoverskridende krim, den er godt tenkt også som spenningskrim med et rikholdig persongalleri, med dystre og tildels groteske vinklinger. 

Som sine forgjengere i genren er fargene tatt helt ned mot det svart-hvite, musikken er den tunge, maskinmessige dysterklangen — og livet er tungt og farlig. Nettopp det vi trenger i en nordisk mørketid. En herlig, nordisk saga-pastisj.. (pling!)

Men Bodnia lyser opp innimellom med sitt danske grin..

_bb/

Film: Moneyball (Am.)

PENGEBALL: Brad Pitt er småsliten baseballdirektør som får hjelp av en ung økonominerd, spilt av Jonah Hill, til å sette sammen et data-styrt, mirakuløst superbillig lag som slår alle seiers-rekorder. En sann historie.. (Foto: Filmweb)

Himmelsendt baseballfilm..

Film: Moneyball (Am.)

Regi: Bennett Miller

Med Brad Pitt, Jonah Hill, Kerris Dorsey, Philip Seumour Hoffman, Robin Wright

Ved et pussig lykketreff kommer denne filmen, om råtne økonomiske forhold i den amerikanske baseballserien, akkurat den dagen norsk fotballs himmelsendte redningsmann, Kjetil Siem, lander i hovedstadsavisene. Siemsalabim, som det heter i Dagbladets Magasinet..

Karakter: 1, 2, 3, 4, 5, 6

Av BJØRN BRATTEN, Avisa Nesodden

Det begynner å bli en stund siden den blåøyde ynglingen Brad Pitt sjarmerte de nyslåtte morderskene Geena Davis og Susan Sarandon i Thelma & Louise. I Moneyball er han den erfarne, på nippet til å bli fallerte, baseballmanageren Billy Beane som på mirakuløst vis snur den bratt nedadgående spiralen til Oakland Athletes og bringer laget til den uslåelige seiersrekka på 20 seire på rad. 

Ved hjelp av et sterkt barbert budsjett for nye spillere — og en nerdete, baseball-gærn økonom og statistiker fra Yale.

Det er som om Brad Pitt, som produsent, TV-serieguru Aaron Sorkin, som manusforfatter, og regissør Bennett Miller, har skjønt at denne filmen må de lage nå, slik at den treffer kinoene i Norge akkurat når den norske eliteserien er på sitt dypeste depresjonsnivå, og redningsmannen Kjetil Siem skal redde oss alle — eller i hvert fall lagene i eliteserien — fra undergangen.

Siemsalabim, som det heter i Dagbladets Magasinet i dag..

Based on a true story, heter det i Hollywood når det er det, mer eller mindre, og det handler altså om en klubbdirektør som mister fire av sine mest verdifulle spillere ved sesongslutt og får klar beskjed om at det ikke er penger til noen nye i samme prisklasse.

Han bestemmer seg for å sette sammen et helt nytt lag basert på billige spillere plukket ut etter data-programmerte analyser, satt sammen av Peter Brand, statistikeren.

Utgangspunktet er kanskje interessant også her i landet:

De gamle baseballveteranene slåss med nebb og klør mot det dataprogrammerte systemet, som avslører at slett ikke alle de verdifulle spillerne er verdt alle pengene de får, mens veldig mange billige spillere er undervurdert av veldig mange forskjellige grunner.

Mye av det basert på et rikt utvalg av fordommer, fastslåste forestillinger og mer eller mindre innbilte skavanker eller hemninger hos de aktuelle spillerne, skavanker som fort kan snus til noe positivt bare man bruker litt kreativ energi.

Alt er såre vel, vi har sett alt før, etter klassisk Hollywood-dramaturgi, men Pitt er god, ikke bare som produsent, men også foran kamera, Jonah Hill som spiller Peter Brand gjør en tilforlatelig jobb som den nerdete klokingen, Philip Seymour Hoffman har ikke stort å spille på som trener, og Robin Wright stikker innom som snarest som fraskilt kone.

Det skal forøvrig godt gjøres å ikke treffe på fraskilte koner og hjertegode og bråbegavete små døtre eller sønner, kanskje helst døtre, når man kommer innom en Hollywood-film i disse dager.

Men det er jo den formelen som selger på den kanten.
_bb/

Kommentar: Liker-kultus og 22.juli..

EKSPERTENE: PsykiaterenTorgeir Husby (i forgrunnen) som utarbeidet sakkyndig-rapporten sammen med Synne Sørheim har, sammen med statsadvokatene Stein Holden og Inga Bejer Engh møtt motbør for jobben de har gjort hittil.. (Faksimile: Aftenposten)

— Offentligheten er blitt et mentometer-tyranni..

Reaksjonene på at Anders Behring Breivik ble erklært utilregnelig, viser at vi ikke kan ta demokratiet eller rettsstaten som en selvfølge, mener forskningsjournalisten Bjørn Vassnes..

Kommentar: Bjørn Bratten, Avisa Nesodden

Har Facebook-kulturens Liker-kultus lurt oss inn i en illusjonsverden der vi tror at vi kan redde verden og kaste diktatorer med et enkelt taste-klikk? Joda, det ser ut til å ha virket under den arabiske våren, i hvert fall et stykke på vei, men kan den lettvinte Liker-knappen redde oss ut av alle problemer, som for eksempel vår hjemlige, kompliserte debatt om psykiatrien og 22.juli-saken?

Klassekampen-spaltist og forskningsjournalist Bjørn Vassnestar tyren ved hornet i en kronikk i Aftenposten i dag der han stiller det betimelige spørsmål: Hva er et demokrati? Et land der alle skal mene noe om  alt, også det de umulig kan vite noe om?

— Anders Behring Breiviks diagnose reiser noen prinsipielle spørsmål om hvordan et ”folkestyre” skal fungere i en tastetrykk-verden der fingrene går raskere enn tanken, skriver Vassnes.

— Noen av oss husker mentometeret i hitliste-programmet Ti i skuddet, der man med en knapp kunne gi uttrykk for sin umiddelbare mening om en låt. Med internett er offentligheten blitt et mentometertyranni, mener Vassnes.

— Problemet med nettmedier er at de spiller nettopp på de raske impulsene. De støtter ikke de lange tankene. Det er så lett å taste ”Liker” eller ”NN prater tøv”, uten å måtte forklare hvorfor.. Og nettdebattene koker bort i plapring eller skjellsord.

Bjørn Vassnes skriver om respekten for kunnskap, og samtidig om repekten for maktfordelingsprinsippet i samfunnet vårt, altså at politikerne vedtar lover og budsjetter og rettsvesenet dømmer — og pressen, mediene, kommenterer og kritiserer.

— ”Jeg lar det ikke plage meg at jeg er hverken psykiater eller jurist”, skriver Minervas redaktør før han avfeier de sakkyndige, noe også lederen i justiskomiteen (Per Sandberg, Frp., red.anm.) gjør, med ordene ”psykiatri er jo ikke eksakt vitenskap”. Mens han hopper bukk over grunnpilarene i et moderne demokrati, nemlig maktfordelingsprinsippet, skriver Bjørn Vassnes.

— Respekten for kunnskap kan sikkert synes gammeldags i en verden der alt finnes ”et tastetrykk unna”, skriver Vassnes. Men uten denne respekten er vi på ville veier. Da forsvinner d’en i demokratiet, og vi blir prisgitt stemningsbølger og agitatorer.

— I emokratiet er det øyeblikket som rår, hva vi liker eller ikke liker. Sladder fremfor saklighet. Hvem som sier hva, ikke hva som sies, mener Bjørn Vassnes.

Tiltredes, sier vi, her vi sitter med verden et tastetrykk unna. Internett er selvfølgelig ikke en ulempe, det er et mirakel og en fantastisk nyvinning. Ja, noen vil motsette seg karakteristikken nyvinning. Internett har alltid vært her, for hva var før internett? Ingenting?!

Men viktigere enn selv en internett-debatt, er demokratidebatten som springer ut av massakren på Utøya.

Om Facebook er en livsnødvendighet, se det er en annen ting..

_bb/

Kulturrapport: Sterk vår på Dansens Hus

GJENSYN: Det blir gjensyn med en av danseren og koreografen Ingun Bjørnsgaards store klassikere, ballettforestillingen The Solitary Shame Announced by a Piano, når Dansens Hus feirer 20 års jubileet for Ingun Bjørnsgaard Prosjekt denne våren.. (Foto: IBP)

Bjørnsgaard, multikulturalisme — og FRIKAR..

KULTURELL SPREDNING PÅ DANSENS HUS I VÅR

Sterke, visuelle, kontroversielle og danseriske forestillinger fra mange verdenshjørner møter oss på Dansens Hus i Møllerveien på Grünerløkka denne våren, med verdenskjente kompanier som britiske DV8 og bengalsk-britiske Akram Khan Company blant de store attraksjonene.

I mars feires 20-årsjubileet for Ingun Bjørnsgaard Prosjekt, nylig hyllet i Tyskland for sin siste produksjon Omega and the Deer — og vi får gjensyn med en av Bjørnsgaards store klassikere, The Solitary Shame Announced by a Piano  fra 1997.

Det blir også forestillinger av Iransk-norske Hooman Sharifi, og norske FRIKAR med kinesiske gjester.

SKUDDÅR: Skuddårsaften 29. februar feirer Dansens Hus 4-års jubileum, og i den anledning kommer Akhram Khan Company med forestillingen VERTICAL ROAD.. (Foto: Richard Haughton)

Skuddårsaften 29. februar feirer Dansens Hus 4-års jubileum, og i den anledning besøkes dansenscenen av Akhram Khan Company med forestillingen VERTICAL ROAD, en sterk og vakker forestilling inspirert av poeten Rumi og sufi-mystisismen.

Det er en suggererende, rå danse-opplevelse som er møtt med stor entusiasme over hele verden, ifølge forhåndsomtalen.

Midt under rettssaken mot Anders Behring Breivik i mai vises et av vårens høydepunkt: Lloyd Newson/DV8s Can we talk about this?. 

Forestillingen bygger på 40 intervjuer med mennesker som på ulikt vis har vært i kontakt med ekstrem islamisme, og er et sterkt forsvar for ytringsfrihet, kunstnerisk frihet og retten til å si og mene det man vil uten å bli angrepet, truet på livet og drept av meningsmotstandere.
_bb/

Hvor er dette?

Siden det er så lenge til sommeren kommer tenkte vi at litt saftig sommerflor kunne gjøre seg i vintertåka. Fin start på det nye året, er det jo også, ikke sant? Det gjelder å drømme skikkelig intenst om sommeren, så kommer den.. Spørsmålet er enkelt: Hvor er dette? Det blir jordomseiling for to til lykkelige vinnere. Eller i hvert fall en ferjetur over fjorden. Eller noe sånt.. (Foto: Bjørn Bratten)