Kommunestyret drøfter boliger og båtruter

KOMMUNEPLANEN: Dersom det på sikt skal bli flere rutebåtanløp på Nesodden, som her på Fagerstrand, så må det en del opprustninger av kaianlegg til.. (Foto: Bjørn Bratten)

Boliger, båtruter og næringsutvikling er saker som står på sakslista når kommunestyret skal behandle den nye kommuneplanen for Nesodden i møte i Samfunnshuset i kveld. Det er stor spredning i hvor mange boliger de folkevalgte mener må bygges årlig på Nesodden, fra partiet Rødt som mener 40 nye boliger må klare seg, til flertallet Arbeiderpartiet, Høyre og Frp, som i følge Amta i dag trolig går inn for 100. Det er også i samsvar med rådmannens innstilling. Også SVs forslag om at økt næringsutvikling vil måtte føre til at man på sikt får en økning av antall anløp for fjordbåtene på halvøya, vil bli drøftet på dagens kommunestyremøte. Særlig vil dette kunne være aktuelt for Fagerstrand, som i kommuneplanen trekkes fram som et styrket lokalt sentrum. 

MIDTVEIEN: Ny innfartsvei fra sør via riksvei 23 og Bånnabakkene..? (Foto: Bjørn Bratten)

En spesiell sak som vi gjorde et poeng av her på Avisa Nesodden da kommuneplanen ble lagt fram tidligere denne måneden var planene om Midtveien som en ny atkomstvei til Nesodden via riksvei 23 i Frogn, altså det vi kjenner som Bånnabakkene. Dette prosjektet er besluttet tatt ut av kommuneplanen, men både Høyre og Ap vil nå at det skal tas inn igjen. Hele kommuneplanen skal legges ut til høring i seks uker fra midten av februar. 

Kommuneplanen: SV foreslår flere båtanløpssteder

BÅTANLØP: SV foreslår flere båtanløp på begge sider av halvøya i framtida. For eksempel på Fagerstrand. Da må nok den gamle dampskipskaia oppgraderes.. (Foto: Bjørn Bratten)


SVs utspill til kommuneplanen

Flere båtanløp –

færre boliger

SV vil bygge færre boliger på Nesodden enn de 100 pr. år som er foreslått i kommuneplanen. Til gjengjeld foreslår partiet at det blir båtanløp til flere brygger på halvøya enn de som har anløp i dag. Det fremgår av partiets forslag til høringsuttalelse til kommuneplanen som ble forelagt for kommunestyret forleden. 
SV foreslår 70 boliger pr. år og ikke de foreslåtte 100, fremgår det av høringsuttalelsen. Det er 70 det faktisk har blitt de siste ti årene, og det har fungert godt, mener partiet. Skal det bygges mer krever SV at prosjektene bidrar til arbeidsplasser, sikrer skolegrunnlag, skaper mulighet for ny kollektivtrafikk (for eksempel Fjordbåt) o.l., skriver partiet i sin uttalelse. 
De mener at utviklingen på Fagerstrand kan bli annerledes enn ellers i kommunen, for eksempel  sterkere vekst, ved at gamle industriområder brukes til næringsliv, boliger og servicetilbud. SV foreslår at flere brygger enn de som har anløp i dag sikres til ferdsel. Befolkningen øker og det blir stadig flere sør i kommunen. Nesoddtangen må etter hvert avlastes med flere båtanløp på begge sider, mener SV.
-bb/

Kommuneplanen: "Nye badehus tillates ikke.."

BADEHUS: Kommunen vil komme den private badehus-utbyggingen til livs. Badehuset på vårt bilde er bare illustrasjon og har ingen annen sammenheng med historien.. (Foto: Bjørn Bratten)

Den nye kommuneplanen:

Strenge regler for

badehus-utbygging

Av BJØRN BRATTEN, Avisa Nesodden
Høringsutkastet til den nye kommuneplanen, som ble lagt fram for kommunestyret i møtet sist torsdag, introduserer en rekke nye tiltak som kan få Nesoddinger til å heve øyebrynene, men kanskje ikke akurat gå i demonstrasjonstog. Strenge regler for bygging av nye badehus kan være ett av forslagene som det kan bli bråk om.

Men hensikten er god: Det gjelder å unngå demonstrativ privat utbygging av nye badehus som begrenser almenhetens bevegelsesfrihet langs sjøen:

Tillates ikke

- Oppføring av nye badehus i LNF-område (friluftsområde) tillates ikke, dette gjelder også gjenoppbygging etter skade, heter det. Men noen avsnitt lenger ned presiseres det at “For badehusrekker i friluftsområde tillates det gjenoppbygging maksimalt 3 år etter skade. Badehus tillates kun gjenoppbygget til opprinnelig uttrykk og standard. Det tillates å endre badehusets utrykk til opprinnelig dokumentert utrykk. Tiltak i tilknyting til badehus, for eksempel brygger og platting, tillates ikke..”   

PROMENADEN: "Oppføring av nye private brygger tillates ikke." Brygga på bildet er en illustrasjon.. (Foto: Bjørn Bratten)


- Oppføring av nye private brygger tillates ikke. Nødvendig vedlikehold av eksisterende brygger tillates. Gjenoppbygging av brygger etter skade, tillates maksimalt 3 år etter at skaden er oppstått, heter det i planen, som skal ut til høring etter behandling i kommunestyret senere i denne måneden.

Flere begrensninger

Det er flere begrensninger i friluftsområder:

“I friluftsområder tillates det ikke utført tiltak. Forbudet gjelder alle typer tiltak som omfattes av plan- og bygningsloven, også midlertidige og flyttbare bygninger, konstruksjoner og anlegg, campingvogner, bobiler, partytelt, husbåter, bøyer og lignende.

Unntak:

•      Badebrygger og andre tiltak som fremmer friluftslivet og som er åpne for allmennheten.

•         Svaibøyer som er utlagt av Oslofjordens friluftsråd og som er til allmenn benyttelse.

•         Fasadeendringer som ikke hindrer allmennhetens tilgang til strandsonen

•         Tiltak og midlertidige bygninger, konstruksjoner eller anlegg som benyttes til kulturell aktivitet, for eksempel konsert, forestilling, utstilling, og som ikke er til hinder for allmenn ferdsel eller friluftsliv”, heter det.

FAGERSTRAND: Kjøpesenter tillates ikke.. (Foto: Bjørn Bratten)

Grønne tak!

I boligsamenheng innføres det en rekke nye miljø-bestemmelser:

“Ved bygging av flere enn 20 boenheter innenfor samme område, i form av feltutbygging, eller nye næringsbygninger, skal det legges til rette for vannbåren varme/fjernvarme. Alle boliger, fritidsboliger og næringsbygg, både nye og eksisterende, skal knytte seg til offentlig vann- og avløpsanlegg når dette går i nærliggende areal."

Spesielt oppsiktsvekkende er følgende forslag: " Alle nye bygninger med takflate på mer enn 1000m2, skal ha grønne tak. Med grønne tak menes tak som har taktekke av vegetasjon..”

Også for Fagerstrand-området som er tenkt som et styrket lokalsenter sør i kommunen, foreslås det nye regler:

“Ved utarbeidelse av reguleringsplan for sentrumsområde på Fagerstrand, skal det reguleres en snarvei mellom sentrumsområdet og ”Saga” for gående og syklende. I sentrumsområdet på Fagerstrand tillates det ikke oppført kjøpesenter. Bebyggelsen skal oppføres med maksimalt 4 etasjer, hvor det i 1. etasje kun tillates publikumsrettede foretak. Sentrumsområde skal ha et utendørs torg.

_bb

Klipp fra kommuneplanen:

NESODDEN-FOLK: Høy bålfest-med-ungene-faktor - beskjedne materielle ambisjoner?.. (Foto: Bjørn Bratten)

Nesodden-folk i statistikken:

Høy utdannelse -

lav inntekt

Nesodden-folk har høy utdannelse, men lav inntekt, og ligger på fjerdeplass i landet i kreativitetsindeksen basert på talent, teknologi og toleranse. Det er noen av de interessante opplysningene man kan lese ut av høringsutkastet til den nye kommuneplanen som ble lagt fram for kommunestyret i går. 
Kan vi trekke den iøynefallende konklusjon at kreative yrker ikke kaster stort av seg, uavhengig av utdannelse? Og her på Nesodden er det like greit?

Her er noe av det interessante statistiske materialet som har vært brukt i utredningsarbeidet til kommuneplanen, som skal gjelde for årene 2011 til 2023. 

Jobber utenfor kommunen

I 2008 hadde ca 4 300 innbyggere sitt arbeidssted på Nesodden, mens ca 4 700 var sysselsatt utenfor kommunen. De tjenesteytende næringer dominerer, mens kommunen og Sunnaas sykehus er de største arbeidsplassene. Nesodden har dobbelt så mange yrkesaktive som arbeidsplasser. Det gir en arbeidsplassdekning under 50 %.

Tall fra 2006 viser at 39,7 % av de sysselsatte innbyggerne jobber på Nesodden, mens 44,3 % jobber i Oslo. Tallene for pendling til Follo og Akershus for øvrig er henholdsvis 6,8 % og 6 %.

Nesodden i særklasse

I en regional analyse av alle registrerte kulturnæringsvirksomheter i Norge utarbeidet av Telemarksforskning står Nesodden i en særklasse i Norge hva gjelder antallet bedrifter innenfor kategorien skapende virksomheter med sin andel på hele 13,2 % innenfor skapende virksomheter.

Også innenfor kategorien kultur som innsatsfaktor (prosentvis andel av alle slike bedrifter, registret i enhetsregisteret) ligger Nesodden helt på topp i Norge med en andel på 7,9 % ifølge analysen fra Telemarksforskning.

40 prosent med høyere utdannelse

I forskningsrapporten Norway in the creative age, rangeres norske kommuner i en kreativitetsindeks basert på indekser for talent, teknologi og toleranse. Nesodden kommune kommer på 4. plass i denne rangeringen, kun slått av Bærum, Oslo og Asker.

Utdanningsnivået i befolkningen er høyt på Nesodden. På landsbasis er vi nr 6 når det gjelder andel av befolkning med utdanning på universitets- eller høyskolenivå. Av våre innbyggere over 16 år har nærmere 40 % høyere utdannelse. I Follo er det kun Ås kommune som har høyere utdanningsnivå i befolkningen. Vi er videre den kommunen i Akershus med lavest andel innbyggere som kun har grunnskole.

Lav inntekt

Til tross for høyt utdannelsesnivå viser statistikken at Nesodden er overrepresentert på faktorene lav inntekt, arbeidsavklaringspenger (attføring, rehabilitering, midlertidig uføre) og sykepenger. Nesodden har for øvrig den høyeste andelen enslige forsørgere i Follo.