Filmfest: En sekser til NOKAS (No.)

NOKAS-RANET: En panserrute forsinket ranerne i dyrebare sekunder og minutter. Likevel kom de unna med 57 millioner kroner. Fortsatt er 51 millioner kroner ikke kommet til rette.. (Foto: Filmweb)

HEAT uten Al Pacino

Film: NOKAS (No.)

Regi: Erik Skjoldbjærg

Med Tov Sletta, Frode Winther Gunnes, Geir Høiseth, Morten Larsen, Jeton Jajovski, Thomas Berhane

Karakter: 1, 2, 3, 4, 5, 6


(Oppdatert 21.august 2011 kl. 1040): Kongen av Bastøy, i regi av Marius Holst, stakk av med Amanda-prisen for beste kinofilm under det TV2-endte Amanda-showet lørdag kveld. Regiprisen gikk til Nokas i regi av Erik Skjoldbjærg, men den mestvinnende filmen med hele fem priser ble Maria SødahlsLimbo med bl.a. prisen for beste kvinnelige skuespiller til Line Verndal..) 

En norsk action-fulltreffer uten spekulasjoner. Det er ikke hverdagskost. Det er faktisk noe helt nytt..

En films kvalitet kan bedømmes ut fra et utall kriterier, men det går an å gjøre det enkelt: En god film er en film som ligger svært nær opp til de målene en dyktig regissør med høye ambisjoner har satt seg. Erik Skjoldbjærg er en slik regissør. Hans debutfilm, Insomnia, er blitt geniforklart av enkelte, den er blitt den store ære til del at Hollywood har forsøkt å gjenta suksessen, uten noe særlig hell. Men Nokas-filmen er langt mer vellykket. For å si det kort og greit: Filmen om Nokas-ranet er blitt en norsk versjon av Michael Manns rans-action Heat, men uten filmstjernene og de vel utbygde karakterene. 

Men den kjennes ikke mindre spennende. I den amerikanske filmen, som åpenbart må ha vært en inspirasjonskilde for regissør Skjoldbjærg og hans stab, bidrar faktisk karakterene til å minske presset på tilskuerne. Vi har erfaring i å skyve virkeligheten fra oss når vi ser noe som åpenbart er en spillefilm. NOKAS ser ikke ut som en spillefilm og kjennes ikke som en spillefilm. Her er ingen karakterer å skjule seg bak. Skjoldbjærg har laget et presist, nøyaktig dokument. 

Politimennene Arne Sigve Klungland og Erik Håland (Håland spilles i filmen av tvillingbroren Morten!) er det nærmeste vi kommer slike karakterer. Vi følger Klungland nesten helt til det dødelige skuddet faller. Men vi ser ham aldri død. Det hadde vært for sterkt for oss alle. Og altfor sterkt for pårørende og vitner, bankpersonalet, forbipasserende, alle de som faktisk var der. Håland er det nærmeste vi kommer det vi kan kalle en klassisk western-helt, hvis vi i det hele tatt skal gå inn i en slik terinologi i denne sammenhengen. Men når kruttrøyken driver vekk og ransbilene forsvinner med hvinende dekk, er det Håland som står alene tilbake på valplassen med senket revolver etter å ha avfyrt ikke mindre enn 17 skudd. Det er regi, men det skal også være sant.

Nokas-ranet kjennes ikke lenge siden når vi ser denne filmen, likevel er det altså seks og et halvt år siden. Vi sitter uansett med hjertet i halsen, lenger og lenger opp i halsen jo nærmere slutten kommer – selv om vi vet hvordan det ender. Men de uendelige lange sekundene og minuttene det tar før politiet kommer til stedet, sivile syklister og fotgjengere flakser omkring og innimellom ranere i fullt terror-utstyr – er dette en øvelse, eller? - vi sitter der og vet hva som skjer og får lyst til å rope og skrike, men det ville jo ikke ha nyttet. 

Så er det selvfølgelig det å si at NOKAS virker så sterkt på oss nettopp fordi vi vet at det er sant, det er en del av vår felles historie, og filmen gjør ikke noe forsøk på å gjøre det verken tyngre eller lettere å bære. Selv om det selvsagt er film - det er suggererende, med håndholdt, ristende, nervøst kamera gjennom hele prosessen, suggererende musikk som kverner og går, med en underliggende industriell rytme som får oss til å tenke på musikken til danske Forbrydelsen. Effektivt, sugende. 

En norsk action-fulltreffer uten spekulasjoner, det er ikke hverdagskost. Det er faktisk noe helt nytt! 

..bb  

(Anmeldelsen er skrevet på grunnlag av premiereforestillingen på Colosseum kino med ordinært publikum, ikke etter en lukket forestilling for anmelderne.)

Finn mer i ARKIV under FILM/TEATER/MUSIKK

Lensmannskontoret avskiltet

AVSKILTET: Politiskiltet til lensmannskontoret ble nedmontert i dag.. (Foto: Bjørn Bratten)




AVSKILTET


I dag, fredag 1.oktober 2010, settes kroken på døra for godt for lensmannskontoret på Nesodden. De siste politifolkene forsvant fra halvøya allerede før sommeren, men fra i dag er det også slutt med pass-utstedelser og andre tjenester som har vært opprettholdt til nå. Fra nå av blir hele Follo politidistrikt betjent av to politipatruljer utenfor kontortid. Det kan bli langt å kjøre til Nesodden hvis begge patruljene er involvert i en slåsskamp på Trøgstad, bemerkes det på politivakta på Ski. Det siste døgnet har det ikke skjedd noe å bemerke fra politiets side på Nesodden, blir det opplyst til avisanesodden.

Et bilde fra den gang

MINNER: Plutselig settes vi 62 år tilbake i tiden.. (faksimile Aftenposten)

Den lange veien 

til Nesodd-båten.. 

Plutselig kommer et bilde i avisa av en bok som er skrevet om arbeiderpartiets lange vei og man er med ett slag 62 år tilbake i tiden. For bildet på forsiden av denne boka forestiller deg selv og hele din familie på vei til Nesoddbåten i 1948. Det har vært en lang vei for arbeiderpartiet, men lang har også veien vært for oss på bildet, tenker vi. 

Det var en stor begivenhet i familien da bildet sto på forsiden av Aftenpostens aftenutgave den gang. Torvballene vi ser på bildet har sammenheng med byggingen av skulptur- og fonteneanlegget som fortsatt ligger der utenfor rådhuset. 

Rådhuset var nettopp tatt i bruk året før, i 1947, og to år etter, i 1950, ble det offisielt åpnet. Grunnsteinen ble riktignok lagt ned i 1931, men byggingen ble forsinket av krigen, står det i Store norske.
Jeg har et tydelig kutt i panneluggen etter en protestaksjon tidligere på sommeren. Det skjedde på en annen familiehytte, i Trolldalen i Bamble, da jeg ikke fikk lov å være med familien på krabbefiske om kvelden.
Hva mer kan vi lese ut av bildet?
Far med hatt, i kontrast til de oppbrettete ermene, mor og barna med kjeledress-lignende klær, som ingen bruker i dag. Og kusine Berit til venstre i bildet med hatt og kåpe. Så kom hun da også fra en fin direktørfamilie på vestkanten..
Den viktigste grunnen til at dette bildet er valgt som omslag til denne boka kan være at det er et bilde på Familien, i en tid da landet var i ferd med å komme på fote etter krigen. Familiesamhold var en dyd. Ennå en femten-tjue års tid.
Og det er et slående bilde på hvordan det var før biltiden: Mor og far på vei til ferie med storfamilien bærer en sekk og en koffert hver. Det var det vi trengte til en to ukers ferie for seks den gang.
..bb

Tippemidler til "kulturarena"

"ARENA": Nesodden kulturarena skal stå klar til 1012.. (Foto: Bjørn Bratten)


Nesodden kommune hadde ikke råd til å bygge kulturhus på Tangenåsen. Derfor bestemte de seg for bare å bygge et bibliotek - til 81,5 millioner kroner. For sikkerhets skyld kalte de det "Nesodden kulturarena" og dermed fikk de støtte fra fylket på to millioner kroner - støtte som normalt ikke blir bibliotek til del.

– Vi er veldig fornøyd, og vi har også regnet med at vi skulle få to millioner kroner fordi dialogen og møtene med administrasjonen i fylkeskommunen har vært så positiv, sier kultursjef Marit Mellem til Amta.

Nesodden fikk den største potten av de i alt fire prosjektene som ble tildelt penger over spillemidlene for 2010. Til sammen 4,2 millioner kroner ble fordelt.

BIBLIOTEK: Tippemidler sikret finansieringen av biblioteket på Tangenåsen.. (Ill.: BGO Arkitekter/Medplan arkitekter)


Ifølge kultursjefen er biblioteket på Tangenåsen det første biblioteket som får et tilskudd fra denne potten. Slike bygninger har tidligere ikke vært prioritert over spillemidlene.
– I møtene har vi redegjort for at vårt bibliotek ikke blir et tradisjonelt bibliotek. Vi har i denne omgang ikke råd til å bygge et kulturhus, så vi ønsker at biblioteket skal bli en møteplass og en arena lik kulturhusene i andre kommuner, forklarer hun.
Kultursjefen ser blant annet for seg forfattermøter og teaterforestillinger. De to tilskuddsmillionene går nå inn i selve byggeprosjektet, melder amta.no.

Kulturrapport: Ballettslakt på operaen

ÅRSTIDENE: Gris og konsentrasjonsleir i smakløs forening.. (Foto: Erik Berg)

Kritikerslakt
av Årstidene


Jo Strømgrens Vivaldi-ballett - "smakløs og ensformig"..

Operaen øker sin oppslutning i befolkningen, og 74 prosent sier, ifølge en undersøkelse (se artikkel nedenfor) at de ville overvære en forestilling på operaen om de praktiske forutsetningene lå til rette for det. 
Men operaens egenproduserte oppsetninger er ikke populære hos kritikerne. På forsommeren var det Jorden rundt på 80 dager som fikk gjennomgå. Denne helga var det Jo Strømgrens Vivaldi-ballett Årstidene som fikk mildest talt labre kritikker i  avisene.

Ensformig
Gris og konsentrasjonsleir i smakløs forening. Ensformigheten tar overhånd til tross for mange sceneskift, skriver Aftenpostens ballettanmelder Inger-Margrethe Lunde. 
Mye i Årstidene kunne vært bedre hvis det ikke hadde vært for dansen. Ettersom forestillingen skrider frem, oppleves det null variasjon. Det er det samme bevegelsesmønsteret i forskjellig forkledning, skriver Aftenpostens anmelder.

Underholdende
Grunn, men underholdende, skriver Dagbladets Inger Merete Hobbelstad under tittelen Skiftende skydekke. 
Jo Strømgrens Årstidene er som været: Verd å prate om, men varierende, mener Hobbelstad, som karakteriserer forestillingen som oppfinnsom og original, men den føles for lettvint i lengden.
Forestillingen får poeng for underholdningsverdi, men mangler nerve og kompleksitet, skriver Dagbladets anmelder.


Finn mer i lenkekjeden under FILM/TEATER/MUSIKK

Dagens Filur

Rimnøden

Jeg skriver små vers

med så deilig humør

som finalen i Beethovens

syvende.

Og rimnøden, dét

er den krøllen som gjør

det hele så herlig

henryvende!


Filur 


Finn mer i BLOGGARKIVET under DAGENS FILUR

Kulturhelga1: En ny Skavlan-sesong truer..

SKAVLAN IGJEN: Orker vi en ny sesong med Fredrik Skavlan? Bildet er fra opptakene til kveldens program med bl.a. Arne Treholt og Anne Holt.. (Foto: NRK)

Orker vi en sesong til? 

Orker vi en sesong til med Skavlan? I kveld blir spørsmålet akutt, for da kommer Fredrik Skavlan med en ny sesongpremiere, åpenbart etter samme lest som så mange ganger før.

Det skal villig innrømmes at vi til tider har vært blant dem som har opplevd en viss materialtretthet i Skavlan-tittingen.

Det har ikke vært snakk om noen avskyreaksjon mot det som noen opplever som tilløp til intimitetstyranni, men det hender jo man spør seg:  orker vi disse invasjoner i de deltakende intervjuobjekters private forhold. Og så kan det holde hardt når han går på som hardest.

Men i det store og det hele er Skavlans programform preget av en journalist/programleder som har som fremste egenskap en velstemt blanding av empati og innlevelse med andre mennesker, paret med en fin evne til å få gjestene til å samtale både bredt og dypt om til dels både dyptloddende og ikke særlig dyptloddende emner.

Hans beste egenskap, og her rager han høyt over vår egen nummer to i bransjen, nemlig Anne Grosvold, er at han er flink til å la samtalen gå uten at han selv nødvendigvis må blande seg så mye inn. Grosvolds frykt for ikke å være sjefen til enhver tid gjør forskjellen mellom de to slående..

Dette er et interessant fenomen. Om vi skal klamre oss til kjønnsklisjeene skulle det vært omvendt..

Til Skavlan i kveld kommer Arne Treholt og Mona Sahlin, to mennesker som begge har solid erfaring med personlige nederlag. Erica Jong, amerikansk forfatter som skrev en verdensberømt superbestselger om kvinners mot på kjærligheten for mange år siden. Anne Holt og Robert Aschberg, en norsk krimforfatter og en svensk forfatter/journalist, begge med mange bøker på samvittigheten.

Mediene har allerede røpet at Anne Holt går hardt ut mot Arne Treholt under programmet og sier han har sveket Norge. Noe som gjør Treholt sinna.. Norske Christel Alsos har ansvaret for musikkinnslaget.

Og sånn går nå dagan..

 Så da blir spørsmålet - hvor lenge holder denne formelen? Det gjelder forsåvidt hele Gullrekka. Når tiårsjubileene begynner å ringe i øra for noen og enhver må det nok tenkes nytt. Ti år er lenge på TV. I år har NRK-ledelsen unnskyldt seg med de store omkostningene med MGP og fotball-VM. Neste år kommer Ski-VM. Skal det så bare hangle videre? Ja, så lenge truselen fra konkurrenten ikke er hardere, så gjør det nok det..

..bb

Kulturhelga2: Nå starter Årstidene

VIVALDI: Ballettpremiere på Vivaldis Årstidene på operaen i morgen.. Foto: Erik Berg

Vivaldi og Strømgren 

før frostnettene

Akkurat når årstidene igjen begynner å markere sin tilstedeværelse med tidlige frostnetter, eventuelt pøsende høstregn, kommer komponisten Vivaldis hovedverk Årstidene opp som ballett i Jo Strømgrens regi og koreografi på operaen i Bjørvika. Premiere i morgen, lørdag 25. september. Strømgren har satt seg fore å snu opp ned på sesongene i denne balletten, og da tar han i bruk sin sterke koreografiske signatur og elementer fra teateret, fremgår det av forhånds-hypen.
Jo Strømgren  har skapt mer enn 50 danseverk og turnert i over 50 land. Det er fjerde gang han skaper dans for Nasjonalballetten, men første gang et helaftens verk står på programmet.
Strømgren har alltid hatt lyst til å bruke Vivaldis fantastiske musikk. At musikken er så kjent, gir desto større rom for koreografiske krumspring og bevegende dans.
Koreografi: Jo Strømgren
Musikk: Antonio Vivaldi
Scenografi: Gilles Berger
Kostymer: Bregje van Balen
Lysdesign: Stephen Rolfe

Dagens replikk

"Kultursjefen gratulerer Follo med seieren over Rosenborg og håper Nesoddens innbyggere vil møte opp til cupfinalefest på Ullevål..

Nesodden kommune, kultursjefen

Jubeldagen: 11.oktober 2010

FINT: Fint skal det være:  Baronen blir den nye Prinsen når den nye hurtigbåtæraen på Nesodden starter klokka 1915 fra Aker Brygge mandag.. (Foto: Ruter)

Baronen blir den nye Prinsen

Det er bekreftet: Hurtigbåten er tilbake! Datoen er søndag 10.oktober, ifølge Ruter og Amta. Men som alle vi andre vet så går det ikke hurtigbåter på søndager. Så premieredagen blir mandag kveld, med første avgang fra Aker Brygge klokka 1915. Siste båt om kvelden blir klokka 0115 fra byen. Hurtigbåten som da vil gå inn i det rutemønsteret som gamle Prinsen gikk i før Ruter overtok for Nesoddbåtene, blir trolig Baronen. Fint skal det være. Informasjonssjef i Ruter, Gry Isberg bekrefter overfor avisanesodden.no at overfarten vil bli 11 minutter som før (i ruta står det riktignok 12 minutter, men ok..), med halvtimesruter. Ifølge Isberg ligger ruteopplegget allerede framme på skjemaene over rutetidene på Ruters nettsider. Men den store begivenheten er ikke markert med noe oppslag på Ruter-sidene. Sist vi snakket med mannskapet på båten var det ingen som ante når overgangen skulle skje..


(Sist oppdatert lørdag 9. oktober klokka 2300)

Nettbank - like sikkert som banken?

HACKER-ANGREP?: Lørdag i forrige uke fikk vi beskjed - da vi gikk inn i nettbanken til DnBNOR for å betale regninger - at nettbanken skulle være stengt i ei uke.. I går åpnet nettbanken igjen. Hva har skjedd?  (Foto: Bjørn Bratten)

  

Mystisk melding på DnBNORs nettbankside

 

Hacker-angrep

eller bankfadese?

Hva ville du sagt om du satt med en bunke med regninger og fikk beskjed om at nettbanken var stengt ei uke på grunn av tekniske oppdateringer av systemet? 

Av BJØRN BRATTEN, avisanesodden.no

Eller enda verre: Du var bedriftskunde med mange sultne kreditorer som ventet på dine innbetalinger og det ble forkynt fra bankens side at bedrifts-nettbanken var stengt fram til 5. juni klokka 2300 - uten at det ble sagt noe om hvilket år det var snakk om?

Det skjedde med oss i uka som gikk. Først i går, onsdag 22.september,  fikk vi tilgang til nettbanken igjen, og der var alt som normalt - bortsett fra at det var lagt inn en kunngjøring om at nettbanken stenger førstkommende lørdag, altså samme dag som nettbanken skulle ha åpnet igjen, ifølge den meldingen vi fikk på nettbanken forrige lørdag. 

Pussig

Det pussige sammentreffet fikk oss til endelig å ringe banken og spørre hva i all verden som skjer.

Men først, la oss ta det fra start: Ovenstående melding møtte oss da vi sist lørdag, 18.september på formiddagen, gikk inn på nettbanken for å betale regninger. Meldingen forteller at nettbanken av tekniske årsaker skal være stengt i ei uke og at nettbanken for bedriftskunder skal være stengt helt til 5.juni, uten at det altså fremgår hvilket år det er snakk om...

Jeg trodde ikke mine egne øyne. Kan banken helt uten forvarsel stenge nettbanken i ei uke? Eller et drøyt halvår? Hvor mange nettbankkunder har hvor mange bankforbindelser som venter på innbetalinger, hvor mange regninger forfaller i løpet av ei uke, eller et halvår? Hva sier inkassobyråene - de kan jo få gode dager. Men hvordan er det mulig at banken kan gjøre dette? Kan det være riktig?

Hackere?

Kan det være hackere som gjør dette - og handler det kanskje bare om meg?

I et anfall av rasjonalitet, eller hva vi skal kalle det, tenkte jeg at ei uke skal mine kreditorer klare å vente. Men annehver dag gikk jeg inn på nettbanken for å se om den fortsatt var stengt. Selv om jeg altså ikke kunne tenke meg at denne stengningen var reell.

Så tok jeg bilde av meldingen for å ha noe å vise til hvis noe faktisk skulle skje. Så tipset jeg Dagbladet og ventet i et par dager på et flott oppslag om hackerangrep på hundretusener av nettbank-kunder. Ingenting skjedde.

Ikke særlig interessert

I går, onsdag, var det plutselig tilgang igjen. Da ringte jeg kundeservice. Vedkommende mannsstemme var ytterst forekommende, men ikke særlig interessert. Han forsøkte å få meg til å forstå at jeg tok feil. Nesten forvirret virket han når jeg sa at det strengt tatt ikke var så viktig for meg å finne ut av dette, men kanskje det var viktig for banken, av hensyn til kundenes sikkerhet?

Jeg fortalte at jeg hadde bilde av meldingen og kunne sende det til banken. Ok, send det til oss så skal jeg sende det til teknisk og så skal de se på det. 
Sa han og syntes han hadde vært grei. Så nå venter jeg på svar fra banken. For sikkerhets skyld sendte jeg kopi til Dagbladet.

Bjørvika: Arkeologene graver videre

DAM: Arkeolog og funn- ansvarlig Maria Valum viser fram en terning av bein og en spillebrikke av tre..

Damspill funnet i

Bjørvika-gjørma

Spillterninger og sko fra middelalderen har dukket opp under utgravningene i Dronning Eufemias gate, Bjørvikas nye hovedgate..

Av BJØRN BRATTEN, avisanesodden.no

De siste par åra er til sammen 15 opptil 18 meter lange båtvrak, alle klinkbygd på nordisk vis, og svære kaianlegg av tømmer, funnet i gjørma der hvor barcoden i Bjørvika reiser seg nå.

I disse dager er det dukket opp, i et kulturlag med leire, treflis og dyrebein, en spillebrikke av tre og en terning av bein. Den ene brikken er dekorert med parallelle sirkler rundt kanten og i midten av brikken.

- Dette er vanlig dekor for spillebrikkene fra brettspillet Dam, sier arkeolog og funnansvarlig Maria Valum.

VANSKELIG: En terning av bein og en spillebrikke i tre - trolig fra et sted mellom 1300-1500-tallet..

 Nøyaktig

Noen av båt- og bryggefunnene er datert så nøyaktig som til høst og vinter i årsskiftet 1571-72, bestemt ut fra årringene i bryggestokkene. Det er vanskeligere å datere spillbrikkene fordi man ikke hittil har datert det kulturlaget de er funnet i.

Sannsynligvis har de havnet i Oslofjorden en gang mellom 1300- og 1500-tallet. Da var det sjø der det nå er land i Bjørvika. Denne delen av fjorden ble fylt igjen på 1600-tallet.

- Liknende terninger er tidligere funnet under utgravning av middelalderlag fra 1200-tallet, forteller Valum. I de islandske sagaene som ble nedskrevet på 12- og 1300-tallet omtales både Dam, Mølle, Sjakk og Backgammon.

 

BÅTER: 

Her i barcodegrøfta 

ble det funnet 15 båter 

og svære bryggeanlegg..

Spilte om penger

Også der arkeologene nå graver var det i sin tid store trebrygger og det man kan  tenke seg er at bryggearbeidere og sjøfolk har spilt om penger på planken. Og så har kanskje terninger og dambrikker falt gjennom en sprekk og havnet i sjøen under brygga, for seinere å ha blitt dekket igjen.

Under utgravningene i Dronning Eufemias gate har arkeologene funnet spillbrikker, lærsko og båtrester fra middelalderen.

– Til sammen har det dukket opp fragmenter av minst ti sko, der flere er så godt bevart at vi kan si noe om hva slags sko vi har funnet, forteller Maria Valum.

Lave reimsko var vanlig skotøy både i jernalderen og middelalderen. Denne typen sko er sydd sammen av såle og overlær, og snøres rundt ankelen med en lærreim. Reimsko er sydd ved bruk av en metode kalt vendsøm. Skodelene ble sydd sammen med vrangsiden ut, og skoen ble deretter vrengt fra tåa og ut. Vendsydde sko ble brukt frem til 1500-tallet.

Nesodden-helga: Sangen om Flammen

Beate Krogh Løseth og musikere fremfører 
 13 fortellinger og sanger om
kjærligheten på Hellviktangen
i kveld, med tittelen  
Sangen om Flammen.
Med én skuespiller, to sangere,
fire musikere og en stabel dagboksider
fra egne liv.
Akustisk musikk fra rock,
latin og string til pop og viser.