mandag 10. september 2012

Ibsen-festivalen: Villanden

VILLANDEN:  Jeg har sett Villanden. Og jeg skjønte ikke et kvekk, skriver Dagbladets anmelder. Her Bjørn Floberg, Mariann Hole og Tor Ivar Hagen i Anders Paulins oppsetning på Nationaltheatret i forbindelse med Ibsen-festivalen.. (Foto: Marte Garmann)

— Jeg skjønte ikke et kvekk, skriver Dagbladet. Uimotståelig lekent, mener Aftenposten..

..makt er ofte et spørsmål om hvem som får lov til å undertrykke, skriver Dagbladet med en klar henvisning til regissørens program-erklæring..

(Oppdatert: — Jeg har sett Villanden. Og jeg skjønte ikke et kvekk, skriver Dagbladets teateranmelder  Andreas Wiese etter premieren på Nationaltheatrets oppsetning på hovedscenen. 
— Det er litt Vildanden i Villanden, men det er godt blandet med rause porsjoner av Kafka, en sunget middelalderforestilling om varulven Bisclavret og tekst fra filmene The Matrix og Escape from New York... 
— Hadde jeg hatt noen uker til å lese meg ajour med regissørens assosiasjoner kunne jeg sikkert skrevet en mellomfagsoppgave, men på en teaterkveld kan man ikke nå fram, skriver Dagbladets anmelder, som bemerker at regissøren, Anders Paulin, i programmet skriver at teatret ofte brukes som en klubb der de som forstår får være med, og de som ikke forstår holdes utenfor. Det er å gjøre kunsten til et undertrykkende maktapparat, skriver regissøren. 
— Det går det an å være enig i. Men jeg klarer virkelig ikke å forstå hvordan denne Villanden skulle være et alternativ til det. Makt er ofte et spørsmål om hvem som får lov til å undertrykke, mener Dagbladets teateranmelder.
Aftenpostens Therese Bjørneboe opplever forestillingen på grensen pretensiøs, men forestillingen har en uimotståelig lekenhet og evne til å blande det tunge og lette, skriver Bjørneboe, som mener regissør Paulin åpner døren til Ibsens mørkeloft, som lokket på Pandoras eske.
— Hos Ibsen blir ikke selvmordet vist. Men regissør Anders Paulin bryter forventningene med et slags comic relief, skriver Bjørneboe. I stedet for å la oss følge dødskampen til Hedvig, tar han oss med inn i John Carpenters 1981-film Escape from New York...
— Forventninger er til for å brytes, i den assosiativt mangslungne iscenesettelsen. Paulin er tidstypisk fascinert av å skape bruddflater mellom Ibsens tekst, og referanser til populærkultur og kultfilm, og lar den gamle Ibsen-garderoben henge igjen i skapet, skriver Therese Bjørneboe.)
HELE ENSEMBLET: På grensen til pretensiøst, men uimotståelig lekent, skriver Aftenposten. Her hele ensemblet med (fra venstre) Finn Schau, Tone Danielsen, Kai Remlov, Andrea Bræin Hovig, Tor Ivar Hagen, Mattis Herman Nyquist, Trine Wiggen, Mariann Hole og Bjørn Floberg.. (Foto: Marte Garmann)

— Et barn er ikke født før det er postet på Facebook..
Familien Ekdal lever av å produsere bilder. På slutten av 1800-tallet, da Vildanden ble skrevet, var dette nokså uvanlig. I dag produserer vi hele tiden bilder av våre liv. Og reklamerer for dem. Et barn er ikke født før det er postet på Facebook. 
— Alt er produkter som tilbys i et marked, og skillet mellom kopi og original oppheves gradvis, heter det i Nationaltheatrets forhåndsomtale av Ibsens Villanden, som hadde premiere i forbindelse med årets Ibsen-festival, den 4.september..
— Det er fascinerende at Ibsen i 1884 velger å la en av hovedkarakterene i Villanden være fotograf – to år før det første håndholdte Kodak-kameraet blir introdusert, femtito år før Walter Benjaminpubliserer The Work of Art in the Age of Mechanical Reproduction og nittitre år før Susan Sontagskriver On Photography, skriver teatret.
Det er også fascinerende at Ibsen, sytti år etter Hegel, men et århundre før Derrida og Spivak plasserer villanden - et symbol på frihet,  på et loft, lukket inne blant andre dyr.
Regissør Anders Paulin er utdannet dramaturg og journalist. Han setter opp teater over hele verden og arbeider like gjerne blant flyktninger på Vestbredden som ved Det Kongelige Teater i København. Han er kjent for å overraske publikum med pop-kulturelle og filosofiske referanser i sine oppsetninger.
Familen Ekdals loft fungerer som en inngjerding, der man skiller det menneskelige samfunn fra alt det vi ikke ønsker å inkludere – det vi ikke kaller «oss». Enten det er Hedvigs drømmer, hennes kriminaliserte bestefar, eller villanden og de andre skapningene som lever inne på loftet.
Dette er ikke så fjernt fra dagens politiske virkelighet: enten som beskrevet i filosofen Giorgio AgambensHomo Sacer, eller som populærkultur i John Carpenters film Escape from New York.
Derfor har Paulin valgt å la disse tekstene leve parallelt med Ibsens i sin oppsetning – akkurat som endene og kyllingene lever parallelt med menneskene i stykket, heter det, alt ifølge teatrets forhåndsomtale..
Skuespillerne i stykket er Tone Danielsen, Trine Wiggen, Finn Schau, Tor Ivar Hagen, Bjørn Floberg, Kai Remlov, Mattis Herman Nyquist, Mariann Hole, Andrea Bræin Hovig.
_bb/

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar