Olav den hellige - en hunerkonge?

OLAV DEN HELLIGE - HUNER?: - Forutsatt at det er de samme kongeslekter som rent biologisk har fortsatt skulle det ikke undre meg om det faktisk er en rest av noe hunisk i denne kongeslekten (Ynglingeætten), sier arkeologiprofessor Lotte Hedeager. Her ved Raknehaugen på Jessheim, Nordens største gravhaug, bygd midt på 500-tallet.. (Foto: Bjørn Bratten)

De norske helte-kong-ene kan ha vært hun-ere..

Attila (bildet t.h.) og hans hunere besatte 
Norden på 400-tallet? 

Arkeologi-professor Lotte Hedeager påviser  - med støtte fra en forlengst glemt dansk språkforsker, at de nordiske kongeættene - med heltekonger som Olav Tryggvason og Olav den hellige - kan ha vært huniske!

Av BJØRN BRATTEN, Avisa Nesodden

Hunerne og andre asiatiske nomadefolk kan i flere hundre år i folkevandrings-tiden, kanskje helt opp til vikingtiden, ha okkupert det området som i dag er de nordiske landene. 
Det mener arkeologiprofessor Lotte Hedeager, leder for Institutt for arkeologi, konservering og historie ved Universitetet i Oslo. 
Professorens funn kan bety at norske heltekonger som Olav Tryggvason og Olav den hellige var av hunisk avstamning.

- Forutsatt at det er de samme kongeslekter som rent biologisk har fortsatt skulle det ikke undre meg om det faktisk er en rest av noe hunisk i denne kongeslekten (Ynglingeætten), sier arkeologi-professor Lotte Hedeager.
Snorre Sturlason mente nesten det samme. Ned gjennom århundrene har han vært avfeid av kirken og kongemakten – seinere av et nær enstemmig akademia - for sine beretninger om den tyrkiske hærføreren Odin (bildet t.h.) og hans ferd med folk og språk til nordområdene.

Rystende nok

Ifølge Snorre ble Odin og hans tyrkere forfedre for de nordiske kongeættene, Ynglingeætten i Norge/Sverige og Skjoldungene i Danmark. Det var jo rystende nok for både konge- og kirkemakt på den tiden. Hedeager påviser – nær sagt ned til minste detalj - med støtte fra en forlengst glemt dansk språkforsker, at de nordiske kongeættene - med heltekonger som Olav Tryggvason og Olav den hellige - var huniske!

Omstøter historien?

Professor Hedeagers funn kan med dette omstøte hele grunnlaget for den tidligste nordiske historien slik den er blitt tolket gjennom de siste hundreårenes nasjonsbyggings- og nasjonaliserings-prosesser.

Hedeager mener Snorre har forvekslet Odins reise med hunerkongen Attilas okkupasjonsferd over Europa på 400-tallet og at Snorre gjennom de sagn og myter som oppsto er blitt inspirert til rundt sju hundre år seinere å skrive om det tyrkiske folkets reise mot nord.

Attila hersket den gang over et enormt europeisk rike som strakte seg fra Kaspihavet til Nordsjøen og Baltikum. Historikeren Priscos som besøkte Attila ved hans hoff skrev om Attilas rike som grensende mot nord til ”øyene i Oseanet”, det vil si øyene i Østersjøen.

En ny sosial orden

- Det er forståelig at Attila i den nordiske mytologien ble forvekslet med den allerede eksisterende germanske guden Wotan/Odin og at både hunerne og Odins æser ble sett som eksempler på krigere som var lojale til sin konge, skriver Hedeager.
- Hunernes angrep må ha vært en uhørt rystende begivenhet, av et slag som aldri før var sett og som ble en helt spesiell opplevelse for skandinavene. Derfor ble Attila forvandlet og inkorporert i en allerede eksisterende mytologi.

- Det oppstod en helt ny og hierarkisk sosial orden, den nordiske mytologien ble omskapt for flere århundrer fremover, og det førte til en mektig nordisk motkraft mot de seierrike kristne regimene i sør, ifølge professor Hedeager.

Odin er Attila

I boka Iron Age Myth and Materiality – An Archeology of Scandinavia AD 400-1000 (se bildet t.h.), utgitt på det britisk/ amerikanske vitenskaps- forlaget Rout- ledge i juni i år, skriver Lotte Hedeager at den gammelnorske migrasjons-historien om Odin og æsene – Snorres beretning i prologen til Edda - er en omskapt mytologisk beretning om hunernes erobring av Skandinavia.

Ignorert

Lotte Hedeager støtter seg bl.a. til den forlengst glemte danske forskeren Niels Lukman som i en forelesning for sin doktorgrad på tysk i Leipzig under krigen hevdet at hunerne var i Skandinavia, ikke bare på et kort besøk, men at de hadde makten i området over lengre tid. Lukmans forelesning har vært lite kjent utenfor Tyskland, er aldri blitt oversatt til noe nordisk språk og har vært akademisk ignorert, trolig på grunn av det sterkt kontroversielle innholdet, i mange tiår.

Det var midt under den tyske okkupasjonen og danskene var i sterkt behov av noen helter som de kunne støtte seg til. Og der kom Niels med helter som viste seg, de største av dem, å være hunere, gotere og heruler, skrev en kollega som var til stede i ettertid.

HUNERGRAVER?: Enestående funn av monumentale gravferdstradisjoner bekrefter de nye kongeættene, altså hunerne, bl.a. her i Borre i Vestfold.. (Foto: Bjørn Bratten)

Mesterlig

- Hans mesterlige tolkning av den skandinaviske historien før 800-tallet fortjener oppmerksomhet, skriver Hedeager.

Lukmans doktoravhandling, med tittelen ”Skjoldunge und Skilfinger” handler om to av de tre nordiske kongerekkene (den tredje er den norsk/svenske Ynglingeætten). Han identifiserer en uavhengig hunisk tradisjon, forankret i historiene til disse kongerekkene og deres forhold til Hlridargard, dagens Lejre på Sjælland, og Gamle Uppsala i Mälaren- området.

HUNERE?: Var det slik de så ut, de gamle hunere, slik de er portrettert på Borre?.. (Foto: Bjørn Bratten)


Tradisjonene  omfatter flere godt bekreftede historiske personer før og etter Attila. De nordiske figurene i Skjoldunge-Skilfinger-tradisjonen – Halfdan, Roar, Ottar og Adils – sammenfaller med de huniske kongene Huldin (399-410), Ruga (422-34), Ottar (?-430) og Attila (434-53) som er nevnt i den romersk-gotiske historikeren Jordanes gotersaga (De origine acti busque Getarum (551 e.Kr.).

Herskende elite

- Disse sammenfallende opplysningene, som stemte overens ned til minste detalj, tvang Lukman til å konkludere med at hunerne ikke bare reiste nordover, men faktisk etablerte seg som en herskende elite i Norden selv før Attilas tid, og at de oppholdt seg i området helt til Attilas sønn og etterfølger Helleacs (dvs Helge) nederlag mot østgoterne i 455, skriver Lotte Hedeager. 

HUNERE?: ..kanskje mer slik, med utpreget asiatiske trekk, som på disse ansiktsmaskene fra folkevandringstiden, funnet i Anda, Tveitane og Lunde i Norge og på Sjælland og Jylland. Slike ansikter med tydelige asiatiske trekk ble funnet sentralt plassert i første generasjons danske og norske brosjer med forseggjorte dyreornamenter.. (Foto: Bjørn Bratten)


Ifølge Niels Lukman kom en gruppe med herulske konger tilbake til Sverige med sitt folk i 512, etter at de nordiske landene hadde vært uten konger etter hunernes fall. Hedeager skriver at Niels Lukman gjør et plausibelt poeng ut av at herulenes militært erfarne konger kom til å spille en viktig rolle etter sin tilbakekomst og overlevde i området helt til vikingtiden og utover i tidlig middelalder.

- De historiske bevisene for oppkomsten av de nye kongeættene blir understøttet av at det gjenoppsto monumentale gravferds-tradisjoner som er bekreftet arkeologisk av enestående funn av gravhauger, som i svenske Gamle Uppsala, norske Borre og Lejre på Sjælland, forteller professor Lotte Hedeager.

Les mer i Dagbladet