Film The Karate Kid. (Am.)

BARNEVOLD: Nå skal ungene lære seg å slåss. Her læremester Jackie Chan med lille Jaden Smith, 12 år i filmen.. (Foto: Filmweb)

Barnevold 

er det 

nye trikset

Film: The Karate Kid (Am.)

Regi: Harald Zwart 

Med Jackie Chan, Jaden Smith, Taraji P. Henson

Karakter: 1, 2, 3, 4, 5, 6.. 

 Nå skal ungene lære å slåss skikkelig. Vår egen Harald Zwart har funnet en spinkel tolvåring til å få bank av de store gutta. Og ingen leer på et øyelokk..

Nå skal ungene lære å slåss. Vår store norske helt i Hollywood, Harald Zwart, har gjort et solid stykke arbeid med en nye varianten av Karate Kid som går på kino nå, tjuefem år etter originalen. Faglig sett er det ikke noe å innvende. Og for unge mennesker som denne filmen er beregnet på, spiller det ingen rolle hvor lenge det er siden den forrige versjonen gikk på kino. 

For oss som nærmest nettopp har sett den forrige, er det litt pinlig å se scene for scene gjentatt, til dels ord for ord, i den nye filmen. Den samme slutten, de samme vendepunktene, kanskje forandret litt, for syns skyld. Voks på, voks av, altså scenen der guttungens kung fu-utdannelse starter, dreier seg nå om at han skal lære å henge fra seg jakka. Dermed knytter de handlingen enda tettere til mora, som jo er oppgitt over guttens dårlige vaner i hjemmet..  

SPINKEL: Jaden Smith, som spiller Karate Kid, 
er spinkel, selv for en 12-åring. Men han er sprek!..
(Foto: Filmweb)

 Gutten skal være 12 år, men selv for en tolvåring ser han spinkel og barnslig ut. Men våre to ungdomsalibier, to 14 år gamle svært oppegående og kinotrente jenter, syntes ikke det var noe merkelig at han la de store gutta i bakken. Nesten som ingen ting. De syntes heller ikke det var rart at så små barn fikk såpass voldsom bank som vår venn fikk, særlig i starten av filmen. For oss godt vokne var det en påkjenning. 

Men 12-åringene er blant fremtidens mest interessante forbrukere, derfor må de åpenbart også lære seg til å oppleve, se, og forholde seg til vold, som de nok allerede er vant med fra spill og TV. 

Barnevold er altså det nye trikset for å få solgt kinobilletter til stadig større og yngre grupper med filmkonsumenter.

..bb

Glimt fra Livet

Tegning: Hans Normann Dahl

"Alle går vi langs den store stranden - plukker opp noe og går videre, helt til tidevannet henter oss.."

Film: An Education (Br.)

LYKKEN?: Ingen klokker ringer for Jenny.. (Foto: Filmweb)

Jenny lærer

en lekse..

Film: An Education (Br.)

Regi: Lone Scherfig

Med Carey Mulligan, Peter Sarsgaard, Emma Thompson, Alfred Molina, Olivia Williams

Jenny (16) er langt over gjennomsnittlig begavet. En dag møter hun en sjarmerende og tilsynelatende velstående playboy og ingen klokker ringer, hverken hos henne eller foreldrene..

Karakter: 1, 2, 3, 4, 5, 6

Jenny er en langt over gjennomsnittet begavet og selvstendig og uavhengig 16-åring – så langt over gjennomsnittet at det skaper litt problemer med filmens troverdighet, ikke minst fordi hun også ser langt eldre ut enn sine nesten 17. Men fordi den danske regissøren Lone Scherfig (Italiensk for begynnere), som her gjør sin andre britiske film, er en meget dyktig personinstruktør, og Carey Mulligan, som spiller Jenny (minner forøvrig innimellom sterkt om en ung Ghita Nørby), også er en dyktig skuespiller, blir dette likevel en svært bra film. 



PLAYBOY: En sjarmerende playboy
(Peter Sarsgaard) møter skeptiske foreldre 
(Alfred Molina og Olivia Williams) for første gang..
(Foto: Filmweb)
Vi har ikke lest historien til Nick Hornby, som har skrevet boka som filmen bygger på, men selve handlingsrisset er ikke overvettes originalt. 16-årig begavet jente, med lys framtid og Oxford-studier vinkende i det fjerne, kaster alt overbord når hun møter sjarmerende eldre playboy, og hverken hun eller foreldrene, særlig ikke foreldrene, klarer å stå i mot det ras av herlige konserter, kunstopplevelser, Paris-turer osv. som David, spilt av Peter Sarsgaard, bombarderer dem med – og i det fjerne, selvfølgelig, vinker en lys framtid med fjonge biler og et herlig og underholdende liv langt fra hverdagens knappe kjas og mas. Ikke noe nitrist universitetsliv med bøker og kviser!
En mindre begavet filmskaper enn Scherfig, og et mindre begavet skuespillerteam (Vidunderlige Emma Thompson gjør et strålende innhopp som tresk rektor!) kunne ha gjort denne beretningen fra det seine femtitalls England, med sine forsteinete kjønnsroller og klasseskiller, til en nokså, tja, stusslig affære. Men slik det er blitt hygger vi oss, og fortviler sammen med Jenny, når ikke alt går bra. Men kanskje historien hadde fortjent en ekstra omdreining til slutt. Vi sier ikke mer.

..bb

Finn mer i lenkekjeden under FILM/TEATER/MUSIKK

Rosabloggere enda en gang

HIMMELSTORMERNE: Rosabloggerne kan bli de nye himmelstormerne? Svenske Underbara Clara er en av inspiratorene.. Her trykker hun et innlegg fra en som ber henne ikke å bæsje på leserne sine.. Hun har nå forøvrig flyttet bloggen sin til kultursida i avisa Västerbottens Folkblad, omgitt av en sann flora av reklame..


 Rosabloggerne en gang til:
 

NÅ KOMMER

HIMMEL-

STORMERNE?

Det var på en måte kvinnene som la bomben under de gammeldagse avisene. Nå er det deres ansvar å reise kjerringene for en ny mediestruktur, skriver vår mann i bloggsfæren.

 ROSABLOGGER: Underbara Clara Lidstrøm, en kruttsterk miks av moter og moral..

Den svenske bloggen Underbara Clara, skrevet av den kristne feministen Clara Lidström, er en av de viktigste av de 20 svenske bloggene som har inspirert undersøkelsen til forsker og postdoktor Mia Lövheim ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo som Aftenposten omtalte denne uka  og som vi skrev om her på bloggen i går. 

Lövheim har tatt utgangspunkt i de bloggene som var mest populære i aldersgruppen 18 til 28 år, , og mener at fremveksten av de rosa bloggene kan bety at vi får flere kvinner som tar del i samfunnsdebatten..
Lövheim mener undersøkelsen hennes viser at det fins et bredere spekter av kjønnsroller innenfor disse bloggene enn hva man tidligere har trodd.


Clara Lidstrøm kaller bloggen sin The kristet, fashionistiska, feministiska alternativet som du älskar! - og mange mener hun ikke ville fått uttrykke seg såpass fritt i en mer redigert sammenheng som f.eks. i en avis.. Nettopp dette argumentet anses for å være en av de viktigste grunnene til den stadig voksende floraen av uavhengige og mangeartete blogger i bloggsfæren.
Men ironisk nok har Clara Lidström nå flyttet hele bloggen til kultursida på lokalavisa Västerbottens Folkblad, omkranset av en påtrengende flora av reklame.
Det ser ikke ut til å ha gått ut over hennes ytringsfrihet..
Men det sier litt om bloggernes potensielle innflytelse, hvis de egner seg til brennbare samfunnsspørsmål, slik Underbara Clara gjør med likestillingen! Clara Lidström er kristen feminist. Hennes kruttsterke miks av moter og moral synes å være uslåelig.

UNDERBARA CLARA: Byr på seg selv..

Norske rosabloggere, mange med utpreget feminine, intime og selvutleverende blogger, definerer ofte bloggene sine som livsstilsblogger med fokus på mote, musikk og film, der deres egne synspunkter er den røde tråden. Altså en slags utvidelse eller utvikling av det som etter hvert er blitt den klassiske kulturseksjonen i avisene. Mange av dem skrives og redigeres av kvinner.

Men bloggene er individuelle. Den enkelte blogger preger sin blogg helt eksklusivt.

Det interessante er at det på sett og vis er kvinnene som har lagt bomben under de gammeldagse avisene. I mange år nå har avisene søkt å tekkes de unge kvinnene, men resultatet har ofte vært nærmest en fornærmelse mot de fleste kvinners – og menns - intelligens. Vi trøkker et bilde av Britney Spears, så har vi kvinneleserne også, kan være en spissformulert variant av holdningen som med god hjelp fra den teknologiske utviklingen har vist veien til den mulige tilstundende tilværelsen under seks fot jord – for gubbeavisene.

Så skal kanskje de unge rosabloggerne, kvinnene, bli redningen? Skal velskrivende unge kvinner med bakgrunn i blogg-virksomheten i unge år bli de nye himmelstormerne?. Det ser ikke ut som de gode gamle gutta finner på noe. Det er lov å håpe. Hører dere!

Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

Glimt fra Livet

Tegning: Hans Normann Dahl






"Her i vannkanten - krabbet noen salamandere i land - etter lang tid opp i trærne - og etter lang - lang tid ble de BYRÅSJEFER..!"

Kommentar: Når jentene skriver blogg..

VOE.BLOGG.NO: Skrevet av 14 år gamle Emilie Nereng på Hønefoss, som debuterte som popstjerne tidligere i år. Den mest rosa bloggeren. Svært populær. Og svært ung.

  
"Rosabloggerne":
Mye stil,
lite innhold




Vakre, smakfulle, sterkt preget av kreativ innfallsrikdom. Og en innforstått intimitet.  Les om jente-bloggene..


 LOSTMYHEAD: Maren Bjørgum, vet åpenbart hva hun driver med..


Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

Når jenter og unge kvinner skriver blogg kaller mediene det nettdagbøker og skribentene kalles rosabloggere. Mange av bloggene er hverken særlig rosa eller veldig mye dagbøker. Men de fleste av dem er vakre, smakfulle, sterkt preget av kreativ innfallsrikdom. Og med en innforstått intimitet som kanskje kan være uforståelig, ja, nesten utilgjengelig for mange menn..
Sånn sett bidrar jente-bloggene til å bekrefte inntrykket av at menn og kvinner befinner seg på forskjellige planeter. Noen ganger ser det ut som det er nettopp det som er meningen..
Men de rosa bloggerne bærer bud om mer samfunnsinteresserte kvinner, mener forskerne.
Aftenposten forteller om en postdoktor ved Instiutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, Mia Lövheim, som mener at de personlige nettdagbøkene bidrar til å få unge jenter til å delta mer i diskusjoner i offentlige sammenhenger..
Bloggene bidrar også til å få en bedre forståelse av hvilke samtaler og diskusjoner som jenter tidligere kun har hatt bak lukkede dører, sier Mia Lövheim.
For tiden arbeider hun med sitt forskningsprosjekt Young Womens values in Mediated stories on the internet.
Men Aftenpostens vinkel, de rosa nettdagbøkene, blir altså sterkt dempet når vi bruker litt tid på å bla i bloggene:
Hovedinntrykket er en kreativ ro og konsentrasjon, skjønnhet, estetikk, mye vakre bilder, intense skriverier om personlige ting, ja, sorger og bekymringer, ikke så mye biler, hus og fly, men mye om reiser og drømmer.Lite om det vi menn oppfatter som virkeligheten.

TELLE: Drømmer om å reise..

 Ingvild Telle er en bergensk journalist/student/skribent som skriver på ingvildtelle.com om sine drømmer om å reise, oppleve verden, akkurat nå på et drømmebesøk til Inca-land. Opplagt ikke rosa. 



Det gir et helt annet løft enn sminkeskribleriene til voe.blogg.no, 14 år gamle Emilie Voe Nereng
fra Hønefoss, som jo er utpreget mer jordnær, riktignok svevende og med mye mykfokus, som gir et litt anstrengt, kommersielt inntrykk. Den eneste som er absolutt rosa, av de vi har sett på. Emilie debuterte som popstjerne på Topp 20-konserten på Rådhusplassen tidligere i sommer. Emilie er den absolutt yngste av de rosa bloggerne som vi har vært innom. Men har hun ikke vært 14 i ganske mange år allerede?

hjartesmil.blogg.no, skrevet av Mariell Øyre, er en vakker, nynorsk-skrevet blogg om kjola, kjærleik, kaleidoskop, sløyfer, makroner og alt som er fint, også svært annerledes enn de kommersielle,  utpreget poetisk og kvinnelig. Nusselig, er kanskje et ord som noen ville brukt.



 HJARTESMIL: Skriver på nynorsk om kjola, 
kjærleik, kaleidoskop, sløyfer,
makroner og alt som er fint..




På hippiehippiemilkshake. blogspot.com innrømmes direkte at det blogges for Fretex, her pakkes sidene fulle av moteklær, fiffig, og til dels ganske elegant danderte klær fra, ja, Frelsesarmeen. Her er det grønn mote som er saken. Profilen uten navn, men e-posten heter noe med Celine..

Maren Bjørgum skriver lostmyhead.org, en utpreget moteblogg av en ung, men voksen kvinne (21, fra Kristiansand) som åpenbart vet hva hun driver med – det er elegant, smakfullt, flotte bilder av flotte modeller, kosmopolitisk, altså slett ikke i fjortisklassen. Med litt småkryptiske, småhumoristiske tekster attpå, i de tynneste, mest elegante fonter/skrifter. Mye stil, lite innhold.

 
SITRONDROPS: (Nesten) ikke rosa i det hele tatt..

sitrondrops.wordpress.com skrives av Marianne Hagland Westerlund, åpenbart bosatt i Bergen, jobber som journalist og tekstforfatter, bloggen er svært vellaget, som de fleste andre, stilsikker, svært gode bilder, ikke rosa i det hele tatt.
Titlene på de små epistlene er talende: Veranda, Glimt fra Berlin, En dag i juni, Om mat, kropp og totalisme, Da Nadina hadde bursdag, Kjærlighet..
Jo, ok, kanskje litt rosa til slutt der. Mariannes korte, velskrevne bagatell fra sommerkvelden på takterassen med kjæresten får hele åtte kommentarer av typen: Jeg er så himla misunnelig!. Det ser ut som dere er så lykkelige!
Jo, definitivt rosa..

Munch-rapport fra hovedstaden

SOMMER-MUNCH: Eks-nesoddingen, kunsthistorikeren Frank Høifødt, viste rundt i en spennende sommer-utstilling på det avtroppende Munch-museet.. (Alle fotos: Egil Houg)

 SOMMER-SØNDAG 
MED MUNCH

Kjærkommen søndag med Edvard Munch i museet på Tøyen i disse skjebnesvangre pre-Lambda-tider. 

Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

I disse tider med den nye Lambda-situasjonen i Bjørvika som stadig nærmer seg kan det være på sin plass å gjøre oppmerksom på en raus samling av Edvard Munchs mest sentrale malerier og grafiske arbeider som nå kan nytes på ”det gamle” Munch-museets sommerutstilling på Tøyen.

GAMLE-MUSEET: Sommer-
utstilling i "gamle-museet"..
(Foto: Bjørn Bratten)

En utstilling som strengt tatt allerede har vært i gang i mange uker, men i dag oppnådde vi tilfeldigvis, sammen med en eksklusiv samling med nesoddboere, den store lykke å bli vist rundt i utstillingen av mannen som har satt sammen bildene, eks-nesoddingen og kunsthistorikeren Frank Høifødt, som til høsten kommer med bok om vår store kunstner.

Og det er jo en luksus som nesten må oppleves, dette å bli vist rundt i Munchs kunst av en som kan alle historiene, om nervene, kvinnene, de forskjellige kunstneriske epokene, alle kunsthistoriske detaljer, alle skandaler, ikke minst pistolskuddet, som løste floken i en spesiell kvinnehistorie, men som gikk hardt utover fingrene på venstre hånd. 



VELKJENT: Syk pike - et av de 
mest kjente Munch-motivene..
(Foto: Egil Houg)

Vår rundtur startet i den store hallen der restaureringen av de store Aula-bildene pågår mer eller mindre kontinuerlig om vi forsto ham rett, der hang skisser både av de opp til ni meter lange og store bildene Forskerne og Solen, som selv om de altså kalles skisser er like store som de ferdige verkene. Her er det en systematisk opprenskning av møkk og støv og festing av løs maling på de enorme lerretene som foregår, og konservatoren, - og nesodding, Tine Frøysaker, bidro med spennende innsikt.

Årets sommerutstilling viser et stort utvalg av Munchs mest kjente og betydningsfulle verk, som Skrik, Madonna, Vampyr, Kvinnene på broen, Kyss, Marats Død, Sjalusi og Stemmen – men utstillingen viser også en rekke bilder som vanligvis ikke henger på museets vegger. 

UVANT: Edvard Munch i støvfrakk, som 

det het den gang, - hatt og slips! 

Ikke et selvportrett vi ser så ofte..
(Foto: Egil Houg)

Om noen skulle være opptatt av de mer stormfulle sider av framtida, vi tenker selvfølglig fortsatt på Bjørvika og det vi her på bloggen ynder å kalle Lambda-siloen, - så var det ingen, hverken tilhørere, som f.eks. undertegnede, eller omviseren sjøl, altså Høifødt, som fant noen grunn til å komme inn på det. Bare ordet Lambda har en tendens til å uroe ellers harmoniske forsamlinger. Skal det være hyggelig, så skal det være hyggelig..

Vår søndag med Munch var et kjærkomment avbrekk i en nødtørftig sommer-hverdag - et besøk vi altså sterkt kan anbefale, også uten en kunsthistoriker for hånden..

Kitsch-rapport fra hovedstaden

KITSCH?:  

Skulptur 

av 

Kirsten Kokkin.. 

(Alle fotos: Bjørn Bratten)

Nå kommer 

Ringnes' Herrepark 

i Ekebergskogen?

Eiendomsinvestoren Christian Ringnes vil på vegne av C. Ludens Ringnes stiftelse bruke 250 millioner kroner på å etablere en sterkt omstridt kvinneskulpturpark i et 230 mål stort område rundt restauranten sin på Ekeberg.

- Nå samarbeider stiftelsen med kulturetaten, som har ansvar for å legge fram et forslag til reguleringsplan og en langsiktig avtale for etablering og drift av parken. Full offentlig høring av planforslaget gjennomføres høsten 2010, skriver Oslo kommunes kulturdirektør Gro Balas i Aftenposten.

Kjetil Rolness skriver i Dagbladet at feminister burde omdøpe ideen til Parken for mannens blikk eller Ringnes’ herrepark.

- Ni av ti kunsthistorikere grøsser. Ringnes har fått støtte av 40 lokallag, deriblant Rotary og Lions, samt Nordstrand FrP. Og byrådet er sjarmert av entusiastens generøse gave. Mot kitschens herjinger er vi alle vergeløse. Når hjertet har talt, har fornuften å tie, skriver Rolness..

KITSCH?: Skulptur av Kirsten Kokkin..


Hallgeir Opedal skriver i Dagbladets Magasinet (2007):

Er hun ikke nydelig?
Christian Ringnes står henrykt på terrassen utenfor et
forfallent herskapshus sør for Paris. Hans høyre hånd holder
omkring stetten på et champagneglass, hans venstre stryker
lett over en naken, solvarm hofte. Rosene dufter søtt,
springvannet sildrer muntert og fuglene kvitrer lystig i de
tunge løvtrærne. Det er i det hele tatt en perfekt formiddag.
Per Ung (Billedhogger, Ringnes kunstneriske veileder) går tett på Ringnes, mumler lavt.
- Hun der er ikke bra, altså. Det der er siste sort.
Ringnes trekker hånda til seg.
- Det er det jeg har mistenkt i alle år: Jeg har en litt enkel
smak. Det er derfor du er med, Per Ung. For å veilede meg, og
stagge min begeistring.

Etter sommerens arkeologiske registreringer på Ekeberg foreligger nå Byantikvarens rapport. Den beretter om menneskelige spor fra ca. 8 400 F.Kr. fram til siste verdenskrig. På Ekeberg er Oslo-områdets eldste steinalder-lokaliteter bevart; over hele området finnes helleristninger; et skille mellom innmark og utmark til det som trolig var et gårdsanlegg i jernalderen kan fortsatt spores i skråningen, foruten utallige gravhauger, røyser, steinsettinger og mye mer. Gjennom skulptur- og kulturminneparken skal sporene fram i lyset og områdets historie formidles for alle på en spennede måte, heter det i byantikvarens rapport..

Gro Balas skriver videre i Aftenposten:  

Skulptur- og kulturminneparken kan utvikles til et enestående skulpturlandskap der kunst, historie og natur utgjør en spennede enhet som innbyr til en uforglemmelig oppevelse... Oslo kommune skal godkjenne all utplassering av kunstverk på bakgrunn av vurderinger gjort av en kunstfaglig komite som løpende gir C. Ludens stiftelse de nødvendige råd. Resultatet skal bli slående og til glede for dagens så vel som nye brukere av dette enestående området, skriver Gro Balas.

KITSCH?: Skulptur av Per Ung..

Hallgeir Opedal fortsetter i Magasinet:

.. Først etter osten, mot slutten av desserten, tar Ringnes ordet.
Han vil fortelle om skulpturparken.
- Dette er et fantastisk område i Oslo som Gud på en måte har
glemt litt. Og der jeg vil lage en skulpturpark på 200 mål.
Han forteller om vannfallet og innsjøen han skal anlegge, og
om gondolbanen som skal frakte mennesker fra den nye operaen i
Bjørvika og rett opp i Ekeberg. Leonardo (en kunstsamler som Ringnes forhandler med, red.anm.) sitter taust og hører
på. Spør til slutt om hvem som står bak dette. Er det en
institusjon, er det staten, kommunen, hva er det?
- C est moi, sier Ringnes.

 Wenche Martina Wangen skriver på Facebook-gruppa som jobber for å stoppe skulpturparken til Ringnes: Ekeberg rommer alle fasetter av Norges historie fra steinalder til i dag. Det er ikke opp til et par tilfeldige aktører å avgjøre dette områdets skjebne. Dessuten bor Ekeberg-trollet der. Det kan bli sinna..

..bb

(Sist oppdatert onsdag 12.mai kl. 0834)

Operaen: Avisene slakter verdenspremieren

SLAKT: Jorda Rundt osv. byr på en eksotisk rundreise i operahistorien. Men avisene slakter forestillingen .. (Foto: Erik Berg)

Endelig jorda rundt -
men slakt i avisene..    

Den erfarne musikkritikeren i Dagbladet, Ståle Wikshaaland, er ikke nådig i anmeldelsen av Bjørvika-operaens verdenspremiere på Jorden rundt på 80 dager, med musikk av Gisle Kverndokk, libretto av Øystein Wiik - og regi av Nesoddens egen Stein Winge..
- Øystein Wiik har snekret sammen en libretto som er som rimerier på konfirmasjonsfest-stadiet, skriver Wikshaaland.
Aftenpostens Ingrid Røynesdal er mer velvillig og mener det er viktig med meningsforskjeller om samtidens musikk, og sikter til tilløpene til buing fra publikum under premieren.
Jorden rundt osv.., skulle ha åpnet operaen i Bjørvika i sin tid, men måtte utsettes av tekniske årsaker.

Litt av alt og ingenting

- Det ble mye av lite, eller litt av alt og ingenting, skriver Ståle Wikshaaland.
- På mange måter ble det den nye sceneteknikken som inntok hovedrollen. Selve operafortellingen kokte på mange måter bort i kålen, den enkle og velkjente historien om kappløpet rundt jorda ble hengende på slep etter den musikalske fortellingen om den.

- Oftest er det best at teksten til Øystein Wiik kommer så dårlig gjennom, og forøvrig løser forestillingen seg opp i enkelt-tablåer som forestillingen gir foranledning til, skriver Wikshaaland, og fortsetter:

JORDA RUNDT: London! (Foto: Erik Berg)

Pastisjer

- Men hva er det Kverndokk gjør, på musikksida? Han lar visittene til fortidenes operaer, med assosiasjoner pr. geografi, bli utgangspunkt for pastisjer...Noen ganger blir det som repriser på den velkjente sporten å tegne mustasje på Mona Lisa, andre ganger får det Kverndokk til å ta av i stilistiske ellipser med sterk innfarging av musikal-assosiasjoner.

- Det er på mange måter forestillingens sterkeste sider. Selv likte jeg for eksempel Toril Carlsen som Turandot og Knut Skram som Den Flyvende Hollender, i opptrinn som smakte av det overdådige, skriver Wikshaaland, som ellers mener at denne forestillingen blir en nærstudie i hvordan nitid tilpasning til scenemaskineriets rytme, og operakonvensjoner som henger og slenger, får oppsetningen til å spore av, om og om igjen.

Spis pent, gutt

- Men er dette den utlovede familieforestillingen?, spør Dagbladets anmelder og svarer selv:

- I så fall av det omvendte slaget: Spis pent, gutt, eller så tar vi deg med på Jorden rundt på 80 dager..

JORDA RUNDT: New York!.. (Foto: Erik Berg)

Mens Wikshaaland anmeldelse er skrevet etter premieren fredag 21.mai, har Aftenpostens anmelder, Ingrid Røynesdal, hatt pinsehelga å tenke seg om på, og har en mer forsonlig tilnærming i sin anmeldelse:

- Dersom dette hadde vært operaens åpningsforestilling, slik den opprinnelig var tenkt, hadde jeg kanskje blitt mer imponert over teknikken. Men når Jorden rundt nå hopper etter nylige oppsetninger som Figaros Bryllup og spektakulære Tannhäuser, der vi hoppet i stolene av begeistring over den scenografiske oppfinnsomheten, fremstår denne oppsetningen, kanskje urettferdig, som ordinær, skriver Røynesdal.

Buing

- Det er sjelden å høre buing i norske konsertsaler, men på fredagens premiere ble det under aplausen tydelig at det var sterke negative og positive meninger om Kverndokks opera. Det er faktisk gledelig. For om oppsetningen kan bidra til et større engasjement og en reell meningsbrytning om samtidens musikk, så er den i seg selv viktig. Operaen spilles bare ti ganger, fram til 19.juni, og det er utsolgt alle kveldene. Det burde vel inspirere operaledelsen til å bestille nye verk?, heter det i Aftenpostens anmeldelse.

JORDA RUNDT: Paris!.. (Foto: Erik Berg)

Karikatur av seg sjøl

Dagsavisens Ida Habbestad er som Aftenpostens anmelder mer forsonende, men skriver til slutt i sin  anmeldelse, på nynorsk:
- Men den største utfordringa er den nær uoverkomelege oppgåva opphavspersonane har gjeve seg når dei har ynskt å laga ein opera buffa for vår tid. Snart møter dei utfordringa at operaforma er gamal, og at møtet mellom slapstick og opera, tempo og skjønnsang lett kan få noko «satt» over seg. I mine augo vert då òg showstopparane Violetta (Eli Kristin Hansveen), Tosca (Itziar Galdos) og Turandot (Toril Carlsen) for dvelande og utkomponerte, medan vitsane generelt er for slappe, klisjéprega, timinga operatisk, rett og slett.

Lystad og Mjøen

- Eit siste problem kjem til syne når referansane librettisten har med seg er gamle. Eg tenkjer ikkje på det konkrete spelet på gamle verk, men på humoristiske referansar som skriv seg meir mot 70/80-talets Lystad og Mjøen enn humoristar i nyare tid. 

- Ikkje dermed sagt at opera må vera oppdatert på eitkvart moderne uttrykk. Men like mykje som «Jorden rundt på 80 dager» er ein moderne opera buffa, vert verket ein påminnar om avstanden mellom den tradisjonelle operaforma og nettopp vår eiga tid. Slik balanserer det hårfint mellom det artige og mot å bli ein karikatur av seg sjølv, skriver Dagsavisens anmelder.

Film: Et øyeblikks frihet

SULT: Kunsten å fange - og spise - en svane, demonstreres av den svenske komikeren Fares Fares - i rollen som sulten kurdisk flyktning.. (Alle fotos: Filmweb)

 Det vanskelige alvoret

Film: Et øyeblikks frihet (Østerr./Fr.)

Regi: Arash T. Riahi

Med Fares Fares, Navid Akhavan, Ezgi Asaroglu, Elika Bozorgi, Johannes Silberschneider, Michael Niavarani

Karakter: 1, 2, 3, 4, 5, 6

Av BJØRN BRATTEN, avisanesodden.no

Flyktningefilmer er en vanskelig sjanger, spesielt når filmskaperne legger sine hjerter og alle sine ressurser i at det skal være en flyktningefilm som man husker, som griper en, med både humor og alvor, et dryss av inntagende karakterer, gråtende, sjokkerte barn, men lykkelige til slutt, tragedier og solskinnshistorier om hverandre. Her har filmskaperne, med den iransk-østerrikske regissøren Arash T. Riahi i spissen, lyktes svært langt på vei med å skape nettopp dette universet rundt disse flyktningesituasjonene som vi blir fortalt om på veien fra Irans høyfjell til Berlin Alexanderplatz. 

ELENDIG: Farvel til et goldt og kaldt Iransk høyfjellslandskap..

 Men kritikernes reaksjoner viser hvor vanskelig det er, for de svinger mellom to-tre og fem prikker på terningen. Selv er vi tilbøyelig til å velge en femmer, vurderer en firer, før vi endelig lander på en femmer igjen. Fordi dette er en film vi kommer til å huske - en stund..?. 

Det ble publikumsprisen både på Film fra Sør og ved Tromsø-festivalen i fjor, men der snakker vi om et spesielt mottakelig og velvillig publikum. Vi andre er ikke så lette å tekkes.

KLASSIKER: Den lange, elendige reisen..

 Et øyeblikks frihet har alt vi trenger i en flyktningfilm, den er godt fortalt, med en sterk åpning som forklares og forsterkes til slutt, med svært mange solide skuespillere i viktige roller, - det svenske stjerneskuddet Fares Fares er spesielt fin som sulten kurder som fanger svane i parken og meldes til det tyrkiske politiet av en kvinne som ikke kan tolerere den slags.

Noe av problemet kan jo være at sjangeren er så begrenset, siden det strengt tatt alltid vil handle om lange reiser over snørike fjelloverganger og sult og grensepoliti og tortur osv...

Den sveitsiske Den lange veien som, i likhet med denne filmen, var Oscar-kandidat for noen år siden, fortalte nesten den samme historien, men uten de hjertegode innslagene av befriende humor og den avslappede blandingen av gode nyheter midt oppe i det elendige livet..

I denne filmen ender det godt for flere av dem det handler om, og da er det nesten som det blir litt for koselig – da passer det bedre med henrettelsen helt til slutt. Der får vi det alvoret vi kom for å se..

Dagens Filur (reprise)

Hendelsen på Fagerstrand

En sjømann nøs
et mesternys
på frakteskuta
Beveren,

så Sara Sand
på Fagerstrand
fikk sjøvann
i geneveren!

Filur


Finn mer i lenkekjeden under DAGENS FILUR

Vrangviksposten Nr. 1, Årgang 1 (reprise)

ELG FØR SOLOPPGANG: Husk at all utpust er CO2- utslipp. Også den som kommer fra elgen du jager opp..(Foto: Streufert)

Tenk på utpusten,
herr ordfører

Ordfører Pinze Halm har bestrebet seg på å være et uklanderlig eksempel for alle kommunestyredelegatene når det gjelder å værne om vår natur. Det fortelles at han i stedet for å kjøre bil mellom sitt hjem og kontoret, så går han gjennom skogen for å spare miljøet. (Det er bedre å gå gjennom skogen enn gjennom isen, ville isskjærer Kristiansen sagt. Han var alltid så kvikk i replikken.)

 Det vår ordfører kanskje ikke har tenkt på er at når han raser gjennom skogen, så puster han ut ekstra meget CO2. Derfor er det kanskje at vinningen går opp i spinningen, som man sier. (Det er jo ofte slik med kommunale virksomheter at man sparer på shillingen og lar dollaren gå, som man litt humoristisk kan si det nå som dollaren er så svak). Har han tenkt på at han dessuten skremmer opp elg og andre dyr, slik at det blir økt utpust fra dem også? Utpusten er rett og slett en klimagass, enten man liker det eller ikke.

Det er ikke ment å være kritikk av ordførerens livsstil, som jo er et eksempel ikke bare for kommunedelegatene, men også for andre veifarende, men det var noe som kom redaksjonen i hu da vi prøvde å tenke langsiktig, som det heter.

En sak har alltid to sider, som boktrykker Grønsteen sier, men en bok har flere.

Vrangviksposten er organ for Vrangvik og nærmeste omegn.
Redaktør: Hermod Strudel
Redaksjonssekretær: Carstein Streufert

KULTURHISTORIE: Vrangviksposten er, som noen vil ha bemerket, sterkt inspirert av Trangviksposten, en avisparodi på norsk småbyjournalistikk, utgitt første gang som føljetong i Aftenposten ved forrige århundreskifte avJacob Hildich med illustrasjoner av storheter som Olaf Gulbransson, Theodor Kittelsen og Øyvind Sørensen.

Finn mer i lenkekjeden under VRANGVIKSPOSTEN

Hurtigbåten: Triumfen to år etter

HISTORISK: Folkemøtet i april 2008 er så smått historisk. Her ønsker ordfører Christian Holm Ruter-sjef Runar Hannevold velkommen til et folkemøte som var blitt utsatt i månedsvis. (Alle fotos: Bjørn Bratten)


 Hva var det vi sa?


Her kommer historien om hvordan Fredrik Gervad gjennomskuet Ruter-sjefen, og avisanesodden.no fikk det på trykk..

 
(Sist oppdatert 17.september 2010 kl. 00.17)



FIKK RETT: Fredrik Gervad fikk rett..


Av BJØRN BRATTEN, avisanesodden.no

I hate to say I told you so, heter det så fint på engelsk, og det betyr jo at jeg beklager at jeg fikk rett. Men det er vanskelig å la være å triumfere her på avisanesodden.no, avisbloggen som strengt tatt ble nedlagt etter nettopp dette folkemøtet for drøyt to år siden: 
Vi fikk rett i våre konklusjoner i reportasjen etter møtet i den gamle formannskapssalen den 4.april 2008, om at hurtigbåten ville komme, bare vent! Og eks-styreleder Fredrik Gervad fikk rett i sine antydninger om at for Ruter-sjef Runar Hannevold er det økonomien som kommer først, deretter miljøet. 
I begynnelsen av oktober starter de nye hurtigbåtene i kveldsrutene på Nesodden. Her er utdrag fra reportasjen den gang:

“Et hundretalls mennesker hadde trengt seg sammen i Nesoddens lille og upretensiøse formannsskapssal da Ruter-sjefen kom på besøk i kveld. Til et møte som egentlig burde vært holdt for minst et halvt år siden. Et møte som strengt tatt endte opp med at alt trolig kommer til å bli nesten akkurat som før for oss reisende når de nye hurtigbåtene kommer.

“For når de nye båtene kommer, den første allerede et halvår før tiden, altså en gang rundt førstkommende årsskifte, og den neste i april neste år, bare et par måneder før Tide Sjø overtar for Nesoddbåtene den 1.juli 2009, blir det søkt til Oslo Havn om dispensasjon for de nye båtene, akkurat slik det er gjort for dagens hurtigbåter.

- Vi vil da ventelig anbefale Tide Sjø å søke om dispensasjon fra fartsbestemmelsene i indre havn. Og da vil vi ha den fleksibilitet som vi trenger, sa Rutersjef Runar Hannevold.

- Hvorvidt man så vil benytte seg av dispensasjonene til å kjøre med hurtigbåtene til Nesodden om kvelden vil så avhenge av ønskene til fylkeskommunen. Vi gjennomfører det de har bestilt, sa Hannevold, og hørtes nesten ydmyk ut.

Men dermed hadde han sagt det mange av oss mest ønsker å høre: Om det blir et ønske om det vil de nye hurtigbåtene komme til å fungere akkurat som i dag.

Og Ruter har laget det sirkuset om miljøet som de tror fylkespolitikerne, oppdragsgiverne deres, vil høre.

Det er spesielt fascinerende å lese veteranen Fredrik Gervad som sier til vår reporter under Rutersjef Runar Hannevolds redegjørelse den gang: “Han skyver miljøet foran seg for å tildekke at det eneste han er opptatt av er økonomi”. Nå har altså det nye ruteselskapet, Tide Sjø, fått oppleve en drastisk nedgang i trafikken på båtene, nettopp det vi og alle de andre hurtigbåt-entusiastene den gang spådde. Dermed er miljøet glemt..

Les hele reportasjen her..