Bibelen på Det Norske Teatret: Seks timers maraton

MARATON: Bibelen-forestillingen som hadde premiere på Det Norske Teatret fredag, er en enorm satsing. En seks timers forestilling i to deler, som kan ses i ett eller hver for seg. Med innlagt matpause: Pai, pastrami, ost, tørka frukt. Og halve Nesodden er med. Bjørn Sundquist spiller Gud. Selvfølgelig.. (Foto: Dagbladet)

Ujevn maratonforestilling, mener anmelderne:

"Til dels lysende — en utholdenhetsprøve.."

(Oppdatert søndag 3.februar: Stein Winges Bibelen er så ujevn at publikum burde advares mot å gå i pausen, skriver Aftenpostens anmelder Therese Bjørneboe. Første del av den seks timer lange maratonrestillingen er en utholdendenhetsprøve. Alle påfunn går, ingen vits er for dum, skriver Bjørneboe. I andre del får forestillingen et løft. Den forvandler seg til en forestilling som er til dels lysende, skriver Aftenposten.

Seks ujevne timer — fra flat masing til teatermagi, skriver Dagbladets Andreas Wiese. På slutten blir fortellingen om Barabbas i lengste laget, men Jesus fra Nasaret (forestillingens siste del red.anm.) står likevel sterkere enn Ørkenvandringen, skriver Wiese. 

— Men begge deler av stykket er ujevne: tidvis engasjerende, vakre eller brutale, tidvis skranglete i stort format. Det som står sterkest igjen er beretningen om en annerledes treenighet, Gud, Lucifer og Jesus: En gud med kommunikasjonsproblemer, en satan med ambisjoner og et menneske med den sårbare styrken til et slaktoffer, skriver Andreas Wiese.

VGs Jon Selås mener Bibelen er en storhending på Det Norske Teatret. Og i norsk teater! Som kunnskaps-formidling er det uryddig morsomt; som trosbelysning interessant; teologisk både lynende innsiktsfullt og helt på jordet, skriver Jon Selås. )

Bibelen — en bruksanvisning..:

Sjå ein eller begge - kvar for seg eller i eit strekk. For å få totalopplevinga er det mogleg å sjå heile Bibelen under eitt. Speletida er da på 6 timar og det er lagt opp til matpausar som er inkludert i prisen. Ein kan òg sjå dei to delane kvar for seg. Og ein kan gjerne sjå del 2 før del 1. Det er også rabatt ved samstundes kjøp av begge delane. Enkel servering av kaldmat er inkludert i prisen ved dobbelframsyning. (Matboks med pai, pastrami, ost og tørka frukt og ein juiceboks. Kaffi og sjokoladekake.)

Bibelen-forestillingen som har premiere på Det Norske Teatret i dag, fredag, er en enorm satsing, litt som kjempeoppsetningen Merlin som Stein Winge gjorde på det samme teatret på tidlig nitti-tall. Og med en så enorm satsing blir i grunnen bruksanvisningen svært viktig. Vi fortsetter med den, i riktig språkdrakt: 

Bibelen er mangfaldig. Det skal óg framsyninga vere. Ofte er synsvinkelen ny, og vi vekslar mellom tider - mellom bibelsk tid og vår eiga. Det som er rettesnora er ønsket om at forteljingane skal tale til oss og seie noko om kva det vil seie å vere menneske.

(Foto: Erik Berg)

Stein Winge set i scene. Han vil ha oss til å sjå nye sider ved det vi trur vi kjenner frå før. Bjørn Sundquist spelar Gud. Manusforfattarar: Maria Tryti Vennerød, Terje Nordby, Sara Stridsberg, Eirik Fauske, Jose Saramago, Cecilie Løveid, Ari Behn, Stein Winge og Carl Morten Amundsen. 

Andre skodespelarer: Kirsti Stubø, Benhard Ramstad, Jan Grønli, Marianne Krogh, Jon Eivind Gullord, Gard Skagestad, Sigve Bøe, Nina Woxholtt, Britt Langlie, Jorunn Kjellsby, Trini Lund, Ragnar Dyresen.

Del 1: Ørkenvandringar

Første delen hentar stoffet frå det gamle testamentet. Her er menneska på vandring. Dei vandrar gjennom tidene, dei vandrar i ørkenen, dei leitar etter meining, dei er på evig jakt etter eit betre liv, eit lova land, ei ny byrjing. Gud er heile tida til stades, men han er ikkje lett å forstå. Stadig straffar han menneska fordi dei ikkje lyder han. Men menneska lærer ikkje, og ørkenvandringane tek ikkje slutt. I Ørkenvandringar møter vi Moses, Adam og Eva, Kain og Abel, Noa, Abraham, Sara og Isak, Job, kong Saul og kong David, Laban og familien hans, Josef og brørne, flyktningar og fordrivne, englar og dyra i arka.

Del 2: Jesus frå Nasaret

Gud skiftar strategi. Straff og lydnad verkar ikkje på menneska. Lova gir ikkje alle svara. Den nye bodskapen er kjærleik. Satan kjem, og verda blir ein kamp mellom det gode og det vonde. Vi følgjer Jesu liv fram til korsfestinga. Han er ein opprørar. Han er farleg for makta, for farisearar, presteskap, for Herodes, men også for zelotar og andre som ikkje har sans for kjærleiksbodskapen. Jesus tvilar og han trur. Til slutt går han den tunge vegen inn i døden. Kva som skjer etter det? Det er ei trussak.
_bb

Miljøpartiet De Grønne — bader seg inn på Stortinget..?

BRRR: For Miljøpartiet De Grønne tar badesesongen aldri slutt. Her fra en seanse på Universitetet for Miljø- og Biovitenskap på Ås forleden.. (Foto: Privat)

En gruppe politisk engasjerte medlemmer av Miljøpartiet De Grønne (MDG) i Ås og på Nesodden er klar for et noe uvanlig stunt førstkommende søndag, skriver Amta i dag. Medlemmene planlegger å ta seg et bad på Parrstranda i Drøbak søndag 20. januar, for å gi oppmerksomhet rundt "en mer klimavennlig og grønnere politikk". Kristin Eriksen skriver i en epost til Akershus Amtstidende at siden MDG ikke finnes i Frogn håper de også at badingen vil høste frukter rent politisk. — Vi håper at noen føler seg truffet og tar steget over til MDG, sier hun. Opplegget er en del av gronnbading.wordpress.com, der Miljøpartiet De Grønne lover å bade til de kommer på Stortinget.

_bb 

Kon-Tiki Oscar-nominert

KON-TIKI: Spillefilmen om Thor Heyerdals halsløse ferd med balsaflåte over Stillehavet for 66 år siden sikret en femte Oscar-nominasjon til Norge, 62 år etter at Heyerdahls egen dokumentarfilm om den samme ferden vant dokumentarfilm-Oscar.. (Foto: Nordisk film)

Går i Heyerdahls fotspor, 62 år etter:

Kon-Tiki-filmen landet norges femte Oscar-nominasjon

Oppdatert 25.februar klokka 0835: Det ble ingen Oscar for beste fremmedspråklige film til den norske Kon-Tiki-filmen i natt. Den prisen gikk som ventet til østerrikske Michael Hanekes Amour. Prisen for beste film gikk til Ben Afflecks Argo om gisseldramaet ved den amerikanske ambassaden i Teheran på åttitallet, mens Daniel Day Lewis som ventet fikk prisen for beste mannlige skuespiller for sin rolle som Abraham Lincoln i Steven Spielbergs film Lincoln.

(Oppdatert mandag 14.januar 2013 klokka 0900: Kon-Tiki var også nominert til Golden Globe for beste fremmedspråklige film, men fikk ingen pris under nattens prisutdeling i Los Angeles. Golden Globe-prisene anses som en pekepinn om hvor Oscar-utdelingen i februar vil lande. Golden Globes fremmedspråklige pris ble tildelt Michael Hanekes fantastiske Amour, som går på kino i Norge nå, og som også er nominert sammen med Kon-Tiki til Oscar-prisens fremmedspråklige kategori. Golden Globe-prisene gikk til: Beste film: «Argo» (Drama) og «Les Misérables» (Komedie/Musikal), beste mannlige hovedrolle: Daniel Day-Lewis for «Lincoln» (Drama) og Hugh Jackman for «Les Misérables» (Komedie/Musikal), beste kvinnelige hovedrolle: Jessica Chastain for «Zero Dark Thirty» (Drama) og Jennifer Lawrence for «Silver Linings Playbook» (Komedie/Musikal), beste mannlige birolle: Christoph Waltz for «Django Unchained», beste kvinnelige birolle: Anne Hathaway for «Les Misérables», beste regissør: Ben Affleck for «Argo», beste fremmed-språklige film: «Amour» (Østerrike), beste manus: Quentin Tarantino for «Django Unchained»..

Kon-Tiki-filmen til regissørene Joachim Rønning og Espen Sandberg, produsert av Nordisk Film med produsent-veteranen Aage Aaberge ved roret, ble i dag nominert til Oscar i kategorien beste fremmed-språklige film. 
Det er femte gang en norsk film er nominert til Oscar for beste såkalte fremmed-språklige film. 
Arne Skouens Ni Liv var nominert i 1957, Nils Gaups Veiviseren i 1987, Berit Nesheims Søndagsengler i 1996 og Petter Næss Elling etter Ingvar Ambjørnsens bok i 2001. 

ALDRI OSCAR: Norge har aldri vunnet Oscar for en spillefilm, men dokumentarfilmen Kon-Tiki, som Thor Heyerdahl selv produserte etter selve ferden i 1947, vant en Oscar i 1951. Her et bilde fra spillefilmen.. (FOTO: Nordisk Film)

De andre kandidatene i kategorien beste fremmedspråklige film er franske Amour, som går på kino i Norge nå, utmerket med flere seksere blant norske anmeldere, den kanadiske, franskspråklige War Witch, basert på virkelige hendelser i Burma, chilenske No om en chilensk reklamemann og en folkeavstemning i Chile i 1988 om Pinochets diktatur, og danske En kongelig affære med Mads Mikkelsen og Alicia Wikander, om dronning Caroline Mathilde av Norge og Danmark og Christian VII og hans livlege Struensee. 
Pål Sverre Hagen og Agnes Mikkelsen har to av hovedrollene i Kon-Tiki-filmen. Mikkelsen spiller også en fremtredende rolle i Halvbroren som hadde TV-premiere denne uka. 

DOBBEL-NOMINASJON: Franske Amour, med Emmanuelle Riva og Jean-Louis Trintignant i hovedrollene og Michael Hanekes regi, en film som går på kino i Oslo nå, er nominert både i hovedkategorien og som beste fremmedspråklige film. Dagbladet gir Amour en sekser på terningen.. (Filmweb)

Steven Spielbergs Lincoln topper nominasjonene for de store engelskspråklig filmene i dag med 11 nominasjoner, inklusive Daniel Day Lewis i kategorien beste hovedrolle som president Abraham Lincoln selv. 
De andre filmene som er nominert i hovedkategorien er franske Amour, (også nominert som beste fremmed-språklige film!), regissert av mesteren selv, Michael Haneke, Argo, regissør Ben Affleck, Beasts of the southern wild, av Benh Zeitlin, Django Unchained, Quentin Tarantino, Les Miserables, Tom Hooper, Historien om Pi, Ang Lee, Silver Linings Playbook, regi David O. Russel (premiere på norske kinoer i dag) og Zero Dark Thirty, regissert av Kathryn Bigelow.)
_bb

TV-premiere: Halvbroren på NRK1

HALVBROREN: Barnum og kjæresten Vivian (Nicolai Cleve Broch og Agnes Mikkelsen) i TV-serien etter Lars Saabye Christensens romanHalvbroren fra 2001. (Foto: NRK)  

Tett og intens Halvbroren — bedre enn boka..?

TV-serie i åtte episoder på NRK1: Halvbroren (No.)

Produksjon: Monster TV

Regi: Per Olav Sørensen

Med Nicolai Cleve Broch, Mariann Hole, Agnes Kittelsen, Ghita Nørby, Jon Øigarden, Frank Kjosås, Marianne Nielsen

Karakter: 1, 2, 3, 4, 5, 6

Av BJØRN BRATTEN, Avisa Nesodden

TV-serien bygget på Lars Saabye Christensens roman Halvbroren, som vant Nordisk Råds Litteraturpris tidlig på 2000-tallet og hadde premiere på NRK1 i dag, søndag,  er bedre enn boka? 

Det er sjelden man opplever det, at filmer eller TV-serier er bedre enn det litterære forelegget. Det var slik med Hodejegerne til Jo Nesbø også, de to prosjektene har jo ellers ikke mye til felles. 
Det er riktignok 12 år siden vi leste Halvbroren, tror det var i forbindelse med en lang reise, vårt eksemplar er ganske slitt, vi har tatt den fram fra bokhylla for å bla i den, sjekke hvordan historien fortelles der. 

Blir fanget inn av teksten, veldig tett og fin tekst, men likevel er førsteinntrykket av TV-serien at den er bedre enn boka. 

Veldig tett og intens historie på TV-skjermen også, helt annerledes enn det vi forventer av en norsk TV-serie. Stramt og fint fortalt, tett på historien og tett på skuespillerne, flotte skuespillere, Ghita Nørby fantastisk og helt riktig som den gamle stumfilmstjerne, skarp og omsorgsfull, alt velregissert og velklipt. 
Mariann Hole som den sårbare og skjøre unge kvinnen, Barnums mor, flott.

Men er det de fantastiske bildene som fascinerer oss, den nye teknologien med sylskarpe bilder med knallfarger? Som villeder oss? Noen bilder blir kanskje litt vel fjonge, og noen av femti- og sekstitallbildene blir litt overlesset. 

Kostyme- og rekvisittavdelingene har jobbet mye overtid. Litt som de tror at vi levde i overflod på den tiden. 

Leiligheten i Kirkeveien skulle være svært fattigslig og nedslitt, men den var jo flott. Alle gikk i flotte gevanter, vakre, kostbare gardiner for vinduene. Barnums elektriske kulehodemaskin fra IBM på sekstitallet var litt i tidligste laget, rundt femten år før elektriske skrivemaskiner dukket opp, særlig ute i fjæresteinene på Røst der Barnum liksom skulle sitte og være ung forfatter. 

Grepet med disse skriveribildene med Barnum(Nicolai Cleve Broch) og den vakre Agnes Kittelsen blir også litt påklistret, men det har kanskje gjort det lettere å fortelle historien bildemessig. Og Agnes Mikkelsen er jo svært god, da. 

Som sagt, ikke noen standard NRK-produksjon, frilansregissøren Per Olav Sørensen har gjort en formidabel jobb, han er også et allsidig fenomen, med bakgunn som frilans-journalist. Produksjonsselskapet Monster har produsert, altså et godt eksempel på outsourcing av drama fra NRK Drama. Som sagt, bedre enn boka, eller? Mange vil nok dra fram den gamle boka, fra før skya sin tid, for å lese den på papir. For siste gang.

Denne omtalen er basert på bare de to episodene som ble sendt søndag kveld, og vi har dermed bare fått noen relativt få korte glimt av Frank Kjosås i rollen som selveste halvbroren, Fred, som åpenbart blir noe av en anmelder-yndling i denne serien. 

Scenene mellom ham og den yngre utgaven av Barnum er nærmest magiske..

_bb

Hva sier de andre?:

Aftenposten: Sprett gjerne champagnen, men det er faktisk dette som skal være normalen, ikke unntaket, for at NRK skal forsvare sin dramaaveling, skriverVidar Kvalshaug.

Dagbladet: Halvbroren er, heldigvis, et helt skritt i riktig retning. Den har sine skjønnhetsfeil, litt for mange av dem. Men det skorter ikke på virkelig skjønnhet, heller, skriver Inger Merete Hobbelstad og kaster en femmer på terningen.

VG: Illusjonen i «Halvbroren» er så god at du tilgir små hull i slektssagaen spekket med svik, halvsannheter og løgn, skriver VGs anmelder Ingvill Dybfest Dahl og kaster en femmer..

Kultur-rapport: Stalin på Nationaltheatret

FANTASI: Nils Ole Oftebro spiller hovedrollene som Stalin når Nationaltheatret setter opp Trainspotting-forfatter John Hodges teaterstykke Diktator mot dikter. Premiere 12.januar. (Foto: J_P Lorentz)

Stålmannen Stalin som humor-fantasi

(Oppdatert mandag 14.januar 2013 klokka 0930: Gammeldags form svekker brodden i Bulgakov og Stalin-satire, skriver Aftenpostens teateranmelder Therese Bjørneboe etter helgas premiere på Naionaltheatret.. 

— I Kjetil Bang-Hansens regi blandes buskis-elemnter med en temmelig flat realisme. Birollene blir klisjeer, og det ufarliggjør stoffet. Katt-og-mus-leken i annen akt blir en opptur. Men som bulgakov-pastisj 0g idédrama blir det både stormasket og altfor blekt, skriver avisa..)

Stalins Moskva i 1938 er et farlig sted for mennesker med sans for humor, men enda farligere for dem med sans for frihet. Dikteren Mikhail Bulgakov har begge deler. Han lever fattig blant dissidenter, er forfulgt av det hemmelige politiet, og hans store suksess på Moskva Kunstnerteater, skuespillet Molière, er etter premieren blitt stanset av sensuren. Da er det at makten plutselig gir ham et tilbud: Skriv et romantisk skuespill om Stalin! Et skuespill til diktatorens 60-årsdag vil åpne veien for atMolière kan bli spilt igjen. 

John Hodge – mannen bak filmen Trainspotting – bruker i sitt første teaterstykke den samme magiske fortellerstilen, den svarte humoren og den fantasifulle, morsomme skildringen som vi kjenner fra filmen, fremgår det av forhåndsomtalen fra Nationaltheatret, der forestillingen Diktator mot dikter har premiere 12.januar. Stykket har gjort stor suksess på Royal National Theatre i London og vant den prestisjetunge The Olivier Award som beste nye skuespill i 2012.

John Hodge leker bevisst med fakta og historiske feilslutninger på den ene siden og moderne fantasi på den andre. Han henter inspirasjon fra Bulgakovs mesterverk –romanen Mesteren og Margarita – og bruker fragmenter fra skuespillene Molière og Batum – det skuespillet Bulgakov faktisk endte opp med å skrive om Stalin.

Nils Ole Oftebro spiller diktatoren, Henrik Mestad dikteren og Kjetil Bang-Hansen regisserer.
_bb

Nesoddblikk: God Jul og Godt Nytt År..

STILLE: Det lyser i stille grender — og på fredfylte brygger.. (Foto: Camilla Jensen)

Avisa Nesoddens redaksjon feirer jula med Camilla Jensens vakre og fredfylte førjulsbilde fra Hellvik brygge. Mens dere venter kan dere underholde dere med de 455 sakene som er lagt inn på nesoddbloggen siden starten i 2007 — noe vi ser mange av dere gjør hele tiden.  God Jul og Godt Nytt År!

Bjørn Bratten, red. 

Blackbird på Riksteatret: Det Norsk Teatret i januar 2013..

NYKOMMER: Marie Blokhus, som noen husker fra Unge Werthers lidingar på Det Norske Teatret, og fra et bemerkelsesverdig innhopp i Det gode mennesket frå Sezuan på det samme teatret, spiller hovedrollen mot Vidar Sandem, mangeårig teatersjef på Det Norske Teatret.. (Foto: L—P Lorentz)

Blackbird: En moderne klassiker

(Oppdatert 15.januar 2013: Blackbird spilles på Det Norske Teatrets Scene 3 i januar, med fire forestillinger 16., 19., 23. og 26.januar..)

Tolv år gamle Una hadde et forhold til førti år gamle Ray. Femten år etter leter hun ham opp på arbeidsplassen. Hun har levd med fordømmelse fra omgivelsene, og han har sonet straffen sin og startet et nytt liv. Hva skjer når hun får sjansen til å fortelle historien fra sitt ståsted?

Blackbird, som blir satt opp på Riksteatret i samarbeid med Det Norske Teatret, med premiere i Nydalen torsdag kommende uke, er en intens og tankevekkende konfrontasjon mellom to mennesker. 

I skildringen av disse to og det svært uvanlige kjærlighetsforholdet deres overskrider forfatteren,David Harrower, grensene for det vi oppfatter som rett og galt. Stykket vil garantert sette følelsene på prøve og utfordre grensene dine, heter det i forhåndsomtalen.

Blackbird fikk enestående kritikker etter urpremieren i 2005 og ble raskt satt opp i Londons West End.  Stykket har fått status som ein moderne klassiker og blir stadig satt opp av teatersjefer over hele verden som ønsker å gi publikum gode teatertekster.

I Riksteatrets norgesaktuelle oppsetning gjørVidar Sandem comeback på scenen etter mange år som teatersjef på Det Norske Teatret, og det nye talentet Marie Blokhus - kjent frå Unge Werthers lidingar og Sjuk ungdom, og et bemerkelsesverdig innhopp i Det gode mennesket frå Sezuan - spiller Una. Regien er ved Kim Sørensen. Blackbird blir spilt på Det Norske Teatret fra 10. januar 2013 etter turnéen som starter i Askim 9.oktober.

_bb/

Oslos nye paradegate: Dronning Eufemias gate

KLATREROSER: I Dronning Eufemias gate skal det plantes ti forskjellige klatreroser langs trikketraséen,  blant annet rosa Coral Dawn, røde Flammentanz, røde Sympathie, rødorange William Baffin, og gule Golden Showers. Rosene skal plantes i klatrestativer mellom søyleeikene, fremgår det av denne reportasjen på NRK-Østlandssendingen.. (Ill.: Statens Vegvesen)

Ikke akkurat Champs-Elysées, men..

Står du på Oslo S om to år og spaserer ned mot Operaen, passerer du den splitter nyeDronning Eufemias gate. Nå er gata en byggeplass og det som var Norges største veikryss, Bispelokket, er delvis revet ned, skriver NRK-reporter Elin Martinsen i en omfattende reportasje om Oslos nye paradegate..

Da Eufemia levde sto området under vann, og det tok en hel dag å gå fra Akershus festning bort til byen. Derfor tok man ofte båten fatt for å ta seg fra festningen til det vi nå kaller Middelalderbyen, skriver NRK-reporteren..

Eufemia ble hentet fra Tyskland for å gifte seg inn i den norske kongefamilien i 1299. Samme år blir Håkon V og Eufemia kronet til Norges konge og dronning.

Hodeskallen hennes ligger vanligvis på Akershus festning. I vinter ble den tatt opp til Anatomisk institutt for ettersyn og nye undersøkelser.

Det blir 20.000 arbeidsplasser i Bjørvika, 5000 boliger og 45 bevertningssteder bare i Barcode.
Gata til dronning Eufemia skal gå fra Prinsens gate i Kvadraturen til Gamlebyen. Den blir 43,2 meter bred og på disse 43 meterne og 20 centimeterne skal det være trikketrasé, kollektivfelt, kjørefelt for bil, sykkelfelt og fortau - i begge retninger. 

KONGELIGE: Eufemia og Håkon, fotografert i 1982.. (Foto: Anne Wintherthun, Riksantikvaren)

Det nordlige fortauet blir det mest solfylte og derfor blir det også det bredeste. Solsidefortauet blir 9.5 meter bredt, og det mer skyggefulle sørsidefortauet blir 6,2 meter bredt.

– Vi vil gjøre gata til et fint sted å ferdes. Men vi snakker om den som en praktgate, ingen park. Dronning Eufemias gate er et avlangt kollektivknutepunkt, sier Rikke Brouer-Wangen i Statens Vegvesen.

Men hvorfor skal det gå biler i gata? Kan ikke alle bilene gå i tunnelen under? Nei, det kan de ikke, sier Rikke Brouer-Wangen. 

Men det blir adskillig færre biler enn det er nå. 

Mens Bispelokket var i drift gikk det 100.000 biler i området. Etter senketunnelen kom går det 40.000 biler i døgnet. Når gata blir ferdig er bilene redusert til 10.000 i døgnet.

– Når du kommer sørfra, fra Mosseveien, blir dronning Eufemias gate den nye adkomsten til Oslo sentrum, sier Rikke Brouer-Wangen.

Mange vil ha besøkt Middelalderbyen i forbindelse med Øyafestivalen. Hvis du står foran den scenen som pleier å hete Enga, har du ruinene av Mariakirken på venstre hånd. Det var der Eufemia ble begravd sammen med mannen sin kong Håkon V og faren Wizlaw II.

Butt i butt ruin-messig ligger Kongsgården. Det kan tenkes at det var der Eufemia bodde. Eller det kan tenkes hun bodde på Akershus festning. Det vet man ikke sikkert. Men det er helt sikkert at det var et festningsanlegg som het Akershus da hun signerte etgave- og priviliegebrev i juni 1300 før hun skulle på felttog til Danmark.

_bb/

Kulturrapport: Femmerne regner over Spamalot..

SPAMALOT PÅ FOLKETEATRET: Det regner femmere over Spamalot-oppsetningen på gammel-operaen — Folketeatret. Reidun Sæther begeistrer spesielt som Damen i Sjøen... (Foto: May B. Langhelle)

"Spamalot — en herlig musikal.."

Det regner femmere over et kobbel av våre fremste skuespillere og komikere på ærverdige Folketeatret..

Spamalot er kanskje ikke Den hellige gral. Men det er en herlig musikal, skriver Dagbladets anmelder Lillian Bikset og kaster en femmer på terningen for Monty Python-musikalen på det ærverdige Folketeatret. Også VG kaster en femmer etter premieren denne uka. 

Aftenpostens Mona Levin skriver: Spamalot er en overdådig hyllest til alle som tar humorens galskap alvorlig.

Under tittelen Riddere av det grandiose tøv skriver Aftenposten at Spamalot er en hyllest til musikalen og en kraftig parodi på samme, en hyllest til latteren og vår evne til å le av absolutt alt, uansett hvor surrete det er, og uten sure miner.

KJÆRLIGHETSFULL: En kjærlighetsfull rip-off, som de kaller det i forhåndsomtalen,  av filmklassikeren Monty Python og ridderne av det runde bord.. (Foto: May B. Langhelle)

Mona Levin omtaler skuespillerstaben som deilige, men fremhever spesielt Reidun Sæther og mener hun har alvoret, formatet, den komiske timingen og en gudegitt stemme.

I lange perioder er det hennes show, hun er en magnet for øye og ører, skriver Mona Levin, som også trekker fram Trond Fausa Aurvåg spesielt:

— Han har den samme magnetismen. Han er en forvirringens mester, og bare han går over scenen, braker latteren, skriver Aftenposten.

Spamalot er en kjærlighetsfull rip-off, som de kaller det i forhåndsomtalen,  av filmklassikeren Monty Python og ridderne av det runde bord som bygger på den legendariske fortellingen om Kong Arthur og ridderne av det runde bord: Sir Robin, Sir Lancelot, Sir Galahad og Sir Bedevere. De fem ridderne slår sine mer eller mindre kloke hoder sammen i jakten på Den hellige gral. 

I forestillingen inngår også en sexy ballett, kyr, morderkaniner, franskmenn og Damen i sjøen..

Spamalot er en av 2000-tallets mest prisbelønte musikaler. Monty Python-medlem Eric Idle har skrevet historien og tekstene og står også bak det meste av musikken sammen med John du Prez. Da forestillingen spilte på Broadway i 2005 ble den nominert til 14 Tony Awards og stakk av med prisen for Beste musikal. Forestillingen har vært en suksess på Londons West End og den har gått sin seiersgang med oppsettinger i Australia, New Zealand og over store deler av Europa, bl.a. har den blitt spilt for fulle hus både i Malmø og Stockholm før turen nå endelig er kommet til Norge.

På Folketeatret spilles Kong Arthur av Atle Antonsen, Espen Beranek Holm spiller Sir Bedevere, Trond Espen Seim Sir Lancelot, Anders Baasmo Christiansen Sir Robin, Håvard BakkeSir Galahad, forestillingens diva, Damen i Sjøen, spilles altså av Reidun Sæther og den lett feminine prinsen Herbert spilles av Trond Fausa Aurvåg.
_bb/

Tid for avgifter: Høstens vakreste eventyr..

SLUTT: Teksten på det gamle skiltet ved Bomannsvik brygge vil fortsatt ha gyldighet, men sjøledningen kommer ikke lenger til å lede skitten ned mot fjordbunnen. (Foto: Egil Houg)) 

Høstens vakreste eventyr — nå på Bomannsvik..

Den som leser kommunale plandokumenter - hvem gjør ikke det? - støter stadig på ordet oppgradering. Nå har turen kommet til Bomannsvik. Der har kloakken hittil gått rett i sjøen på dypt vann..

I disse dager har fakturaene for kommunale avgifter dukket opp i postkassene i Nesodden. Denne halvårlige hilsenen kommer neppe som noen overraskelse. 

Det er fem forskjellige avgifter huseiere må betale: renovasjonsavgift, tilsynsavgift for ildsted (våren), feieavgift (høsten), vannavgift og avgift for avløp.

Så hva går pengene til?
De kommunale avgiftene til vann og avløp går blant annet til et systematisk vedlikehold av anleggene. Den som leser plandokumentene støter stadig på ordet oppgradering, som sier noe om at det ikke bare er rent vedlikehold, men betydelig standardforbedring. 
Nå har turen kommet til Bomannsvik hvor kloakken hittil har gått rett i sjøen på dypt vann. I løpet av et års tid vil det imidlertid skje store forbedringer. Det blir bygget pumpestasjon ved Bomannsvik brygge, og avløpsvannet vil bli pumpet i sjøledning til Buhrestua renseanlegg. 
Underveis vil ledningen få tilkoplinger ved Kirkevika og Hellvik. Samtidig vil det bli lagt en ny, større dimensjonert ledning mellom Hellvik og Buhrestua, mens den gamle ”Hellvik-ledningen” slepes sørover for å brukes som pumpeledning for avløpsvannet mellom Bomannsvik og Hellvik.

Dermed har det gamle renseanlegget ved Kirkevika gjort jobben sin. I stedet vil det komme et hyggelig toalettbygg på badeplassen der.

Samtidig blir det lagt sjøledning for drikkevann fra Fjordvangen og sørover til Kirkevika og Bomannsvik med trykkforsterkere (pumpestasjoner) hvor ledningene føres i land. Med tiden vil det også komme et høydebasseng vest for riksveien for å få en stabil vannforsyning i Bomannsvik-/Jaerområdet.

Nå i høst, før isen legger seg, starter arbeidene med å legge sjøledningene. Arbeidene på land vil stort sett starte opp etter vinteren. Disse vil spesielt være merkbare i Bomannsvik. Der skal det graves 60 meter grøft ned til pumpestasjonen ved brygga. 
Men kommunale avgifter går altså ikke bare til avløp:

Det nye renovasjonssystemet gir rabatt om du har bestilt en mindre beholder enn standardstørrelsen eller går sammen med naboene om felles beholdere. Rabattordningen vil ikke bli gjennomført før i 2013. Det som skjuler seg bak det mystiske Stat på fakturaen er antall stativer etter den gamle ordningen. Det har slett ingen ting med staten å gjøre. 

Feieavgiften beregnes ut fra antall pipeløp.

Vannavgift blir beregnet enten etter boligens størrelse eller etter faktisk forbruk registrert med vannmåler. Vannavgiften blir beregnet bare én gang i året, ved årsskiftet. Avgiften for avløp baseres på at den vannmengden som forbrukes i huset i en eller annen form ender i det kommunale avløpssystemet.

Kommunen har myndighetsansvar for at samtlige avløpsanlegg tilfredsstiller kravene i Forurensningsforskriften. Ennå er det mange som har egne, private avløpsanlegg i kommunen. De som har slike anlegg må betale for slamtømming og tilsyn. Tilsynet skjer en gang hvert 5. år, og det totale gebyret for tilsyn og saksbehandling fordeles som et årlig gebyr. For dem som synes det blir i overkant mye gebyrer, så er forklaringen at tilsyn av separate anlegg er påbudt. Så da så.

_eh/bb/