TREKLØVER: Rungnapa Klaynak Paltoft, eller for enkelhets skyld bare O blant venner, hadde sendt sin datter til Thailand for å finne pynteting til restauranten sist vi besøkte henne på Granholt, i november 2010. Når vi nå vender tilbake et drøyt år etter, er Ying (t.h.), som hun kalles, i full vigør på kjøkkenet - og i restauranten. Det samme er venninnen Jeab (t.v.) (Fotos: Alida)
Historien om O..
Rungnapa Pub & Restaurant
Tangenveien 129
Granholt
Alida og Taralf, våre to bønder i byen, hadde havnet på Aker brygge en torsdagskveld i november. Meningen var å inhalere litt sjøluft og deretter innta et robust måltid på en av de mange restaurantene der. De gikk og ruslet langs kaiene da Alida fikk innfallet å ta nesoddbåten over fjorden for å få enda mer sjøluft. Tidedronningen var akkurat i siget inn mot brygga, og Enebakk-dronningen Alida spurte et par tillitvekkende nesoddinger på vei hjem til halvøya om det var noen rimelige matsteder der over.
- Ja, skal dere ha en grei og enkel middag, kan dere bare dra til Granholt. Bussen stopper rett utenfor en nyåpnet thai-restaurant. Bussene og båtene korresponderer, så det tar bare en halvtime hver vei, fikk de vite. Dermed ble det To bønder i byen - på landet..
Det var ikke vanskelig å finne Rungnapa. Fakkelboksene på fortauet brant vellystig. Alida er som mygg. Hun tiltrekkes av lys, og mer lys skulle det bli. Etter å ha passert røyketribunen ved inngangsdøra, kom vi inn i et lokale som hadde det motsatte av hva vi kan kalle dus belysning. Vi hadde fått høre at det hadde vært fotballkafé der tidligere, men at nye eiere hadde overtatt for noen uker siden. Det var vel et dusin bord i lokalet, og allerede halvfullt da vi kom. Bak bardisken befant seg stedets blide vertinne, som vi litt senere fikk vite het Rungnapa Klaynak Paltoft, eller for enkelhets skyld bare O blant venner, og dem er det blitt mange av, som vi forstår, etter at hun kom til Norge med sin norske ektemann fra en by rundt 150 kilometer nord for Bangkok for noen år siden.
NY MENY: Ny, flott og velutstyrt meny er trykket i Thailand siden sist. Forklaringen på begrepet "rett mat" på toppen av høyre side her, er såvidt vi forsto at dette er mildere retter enn thai-folk selv vil ha, altså innrettet på oss innfødte.. Rett suppe som det står på neste side, betyr vel da en suppe som ikke er så krydret. Får vi tro..
En hyggelig og kvikk servitrise (svensk, naturligvis), eller kelner som det heter på kjønnsnøytralt, geleidet oss sultne turister til et bord ved vindusrekka ut mot Granholtkrysset med utsikt til hovedvei og bussholdeplass. Vi glemte helt å se på utsikten, for Nesodden Backgammon-klubb hadde sin ukentlige klubbkveld på nabobordene, og alvorlige menn ristet terninger og flyttet brikker uten at vi forsto noe av reglene. Dermed hadde vi forklaringen på det gode frammøtet. Vi fikk ikke se så mye av Nesodden, men må kunne kalle det et ganske spesielt sted siden det stiller med egen backgammonklubb, og dermed var restauranten sikret 375 terningkast før vi hadde kommet til forretten.
Det vil si, den skjønne fra Sverige kom med hovedretten før vi hadde fått våre rekvirerte vårruller, men siden det ikke var vår, og hovedrettene var så store at de kunne ha mettet i alle fall en mindre sjakklubb, kansellerte vi vårrullene.
Det var ingen ting å si på menyen. Vi kunne velge mellom et halvt hundre retter, og Alida ba om noe som det var litt smak i, og ble anbefalt noe med et vanskelig navn, hun kunne velge mellom kylling, svinekjøtt og oksekjøtt, men ville ha litt av hvert. Det fikk hun i rikelig kokossaus med mye ingefær i.
Taralf satset på noe som het pad namman hoi gai / moo / gung. De tre siste ordene skulle bety kylling, svinekjøtt eller kongekreps. Namman betyr kanskje nam-nam. Han ville også ha litt av hvert. Det fikk han. Nei, ikke litt av hvert, men mye. Det var masser av grønnsaker. Kokken må ha gått bananas hos den tyrkiske grønnsakhandleren nedenunder.
Siden østasiatisk mat ikke er så lett å kombinere med vin, ble det øl til maten. Ølhunden Alida skulle kjøre fra byen og hjem til Enebakk, så hun valgte vann denne gangen siden det var lett snøfall.
Vi hadde plass til dessert, og fikk sjokoladekake til kaffen. Tja. Vi hadde ikke ventet oss noe konditormesterskaps- førstepremie- produkt som vår venn Kryssord-Hansen ville kalt det, men til kaffen gled den greit ned. Kanskje mer fyrstekakesmak, sa Alida fornøyd og mintes sin for lengst henfarne mor fra bondelandet sør for Krakow..
Foreløpig har ikke den nye eieren gjort noe særlig med interiør og utsmykning. Fortsatt henger det store bildet fra Paris på den ene veggen fra den gang det var fransk kokk på kjøkkenet, men nå har fru O sendt datteren sin til Thailand for å få ideer til hvordan de kan skape mer østerlandsk stemning i lokalene.
Summa sammensurium: En rimelig og god middag, veldig hyggelig betjening, morsomt miljø og som sagt 375 terningkast. Regningen kom på litt over 400 kroner. Nesodden er så absolutt ikke noe dårlig utfluktsmål. Og så sjølufta! Til bare litt mer enn en vanlig sporveisbillett!, mente Alida.
-Alida og Taralf
(Oppdatert søndag 29.januar 2012 klokka 1945: Det er ikke stort de to bønder i byen har å tilføye ved sitt nye besøk annet enn at O's datter, med kallenavn Ying, Sasitorn er hennes riktige navn, og venninnen, hvis riktige navn er Ratchaneewan, er blidt til stede på kjøkken og ute i restauranten. Alida spiste rett nummer 22 og Taralf nummer 24, uten at vi helt fikk tak i forskjellen. De skulle begge ha kylling, oksekjøtt og svinekjøtt, men begge de to siste ingrediensene manglet da vi besøkte stedet sist helg. Til gjengjeld fikk vi en deilig sjokoladepudding med et raust dryss av nytinte skogs- og hagebær over til dessert. Og siden sist er også Talida blitt øldrikker. Prisen ble en hundrelapp høyere enn sist. Vi får skylde på ølkonsumet. Backgammonfolket uteble så terningkastet ble sterkt redusert, uten at vi skal gå i detalj. Men gjenvisitten var svært hyggelig og vi kommer gjerne igjen..)
