Lambda: Krass kritikk foran bystyremøtet

FORKASTELIG: Hav Eiendom, her ved styreformann Bernt Stilluf Karlsen (bildet over (Foto: Bjørn Bratten), skulle aldri fått  ansvaret for byens mest prestisjefylte kulturbygg, mener Eivind Otto Hjelle (t.h.). . 


- De folkevalgte må nå tale stebarnets sak

Edvard Munchs kunst er like mye prisgitt kommunale budsjetter og byråkratiets snevre rammer som de avdødes urner på Vestre Gravlund, skriver Eivind Otto Hjelle foran behandlingen av Lambda-blokka i Oslo bystyre.


Av BJØRN BRATTEN, Avisa Nesodden


- Munch-museet er en etat i Oslo kommune, på linje med Legevakten, Friluftsetaten, Brann- og redningsetaten og 28 andre administrative enheter. Innen kommunen er det også sju mer frittstående kommunale foretak. Blant dem er Oslo Havn KF, som også har etablert sitt eget eiendomsselskap, et aksjeselskap utenfor politisk kontroll.
- I motsetning til Nasjonalmuseet og landets øvrige offentlige kunstmuseer har ikke Munch-museet noe eget styre, sammensatt av personer med ulik relevant faglig kompetanse. Direktøren for Munch-museet er i prinsippet ansatt i det kommunale hierarki, på linje med direktøren for Gravferdsetaten. 
- Edvard Munchs 1112 malerier, 17.689 grafiske blad og 4.600 akvareller og tegninger er like mye prisgitt kommunale budsjettrutiner og byråkratiets snevre rammer som de avdødes urner på Vestre Gravlund. Munch-museet har derfor som kulturinstitusjon aldri kunnet formulere sitt eget formål.

 LAMBDA: Sakens kjerne. Stygt. Brutalt. Knuser operaen. Det har vi alltid ment. Denne uka sier de folkevalgte sitt i bystyret. Om de leser innlegget til Eivind Otto Hjelle på forhånd får de litt å tenke på.. (Ill.: MIR/Hav Eiendom)


Dette skriver Eivind Otto Hjelle, tidligere Dagsrevysjef, journalist og jurist  i Klassekampen foran bystyrebehandlingen av det nye Munch-museet i Bjørvika. Behandlingen i bystyret vil nå skje etter valget, etter at saken ble utsatt i byutviklingskomiteen.
Den skarpskodde journalistveteranen skriver i sitt innlegg at "bystyreflertallet som gikk inn for flytting av Munch-museet til Bjørvika ble sikret av politiske partyfixere"..
- Nå er det på tide at de folkevalgte taler dette kommunale stebarnets sak, skriver Hjelle, som fastslår at som et kommunalt anliggende, et forvaltningsspørsmål, har kunstens særegne krav og arbeidsoppgaver ikke hatt noen plass. Allerede i museets første år fastslo den daværende kulturrådmannen at det ikke skulle drives forskning.
- Derfor skal man ikke bli forundret når byggeplanene for Munch-museet skulle behandles i byutviklingskomiteen, skriver Hjelle.
- På dette stadium i prosessen passer det for kommunale ledere å definere Edvard Munch som en brikke i byutviklingen sammen med Deichmanske hovedbibliotek, noen hundre studentboliger og andre leiligheter, samt gondolbanen til Ekebergrestauranten.
- Munch-museet behandles altså ikke som egen sak, men som del av et reguleringsforslag. Forslagsstiller er ikke Munch-museet eller Byrådsavdelingen for kultur og utdanning, men det private aksjeselskapet Hav Eiendom A/S og Plan- og bygningsetaten. Dette er ikke ulogisk, siden arkitektkonkurransen om Munch-museet var en del av en større "Plan- og designkonkurranse" om Bjørvika, som den store grunneieren i området, Hav Eiendom skrev ut i 2008.
- Ikke ulogisk, men saklig sett forkastelig. Ansvaret for byens mest prestisjefylte nye kulturbygg skulle aldri vært overlatt Havnevesenets eiendomsselskap. Det viste også selve konkurransen. Av innbydelsen fremgikk det klart at formålet ikke først og fremst var å utforme et museum, men å utvikle et stort tomteområde. 
- Det viktigste var "at forslagene viser hvordan utbyggingen av museet kan kombineres med den øvrige bebyggelsen på en måte som optimaliserer den kommersielle verdien av eiendommene", skriver Hjelle.
- Denne konkurransen er kort sagt ikke noe holdbart utgangspunkt for å bygge et nytt, tidsmessig museum for Edvard Munchs kunst.. Fordi dens krav ikke retter seg mot museets indre liv og dets internasjonale forpliktelser blir valg av vinner på siden av det egentlige behovet, skriver Hjelle, som fastslår at blant de 13 jurymedlemmene var det bare én med museumsfaglig kompetanse: Avdelingsdirektøren for Bergen Kunstmuseum.

Hodejegerne: "Thriller i toppklasse"

HODEJEGERNE: Ikke en av Jo Nesbøs beste krimromaner. Men anmelderne - og resten av oss - elsker filmen. Her Aksel Hennie i kamp med en melkekartong og noe annet utenfor bildet... (Foto: Filmweb)


Filmen bedre enn boka

Film: Hodejegerne (No./Sv.)
Regi: Morten Tyldum
Med Aksel Hennie, Synnøve Macody Lund, Nikolaj Coster-Waldau, Eivind Sander, Reidar Sørensen, Julie R. Øigaard

Karakter: 1, 2, 3, 4, 5, 6..

Av BJØRN BRATTEN, Avisa Nesodden

For en gangs skyld kan det dukke opp filmer som faktisk er bedre enn boka de er bygd på. Jo Nesbøs Hodejegerne er tettpakket med action, og har også en snev av denne underliggende svarte humoren som regissøren har vært så flink til å videreutvikle i filmen. Men boka er rotete og full av unødvendige forviklinger og utspill. 
Regissør Morten Tyldum har effektivt ryddet opp i dette.
Da vi tilfeldigvis leste boka for et par uker siden slo det oss at boka forsåvidt har et plott i beste Nesbø-stil, tettpakket med tildels helt groteske innfall. Men, tenkte vi: Hvordan i all verden skal dette kunne løses i en film! Dette burde faktisk forfatteren selv ha ryddet opp i før boka gikk i trykken!
Så er likevel det alt vesentlige faktisk gjennomført i filmen. Ikke dårlig.


Med ett unntak: Utsikten opp gjennom dolokket. Av hensyn til dere som foreløpig ikke er kommet så langt - vi skal ikke gå ytterligere i detalj akkurat her. 
Men Norgeshistoriens råeste bilkollisjon, som vi forsverget skulle la seg vise på noe forsvarlig vis, er gjennomført med bravur! Mye blod og mye bravur. 
Persontegningene er det heller ikke noe å si på. Skjønt, det fins replikkvekslinger i boka som ikke filmen har klart helt å leve opp til.
Nesbøs sans for karaktertegninger fra den breedeste landsbygda er det ikke mange som kan gjøre ham etter. Det skal han ha.
Men det viktigste er at historiens utvikling er svært mye tydeligere i filmen enn i boka. Det bidrar sterkt til å gi oss den solide og oversiktlige historien som morer oss ubesværet gjennom det hele..

SEIERSGUDINNEN: Den kvinnelige hovedrollen som helten, Roger Browns kone, oppkalt etter seiersgudinnen Diana!, spilt av Synnøve Macody Lund, er sval og blond, som ventet av klisjeen.. (Foto: Filmweb)

Anmelderne har vært tilbakeholdne når det gjelder skuespillerinnsatsen til vidunderlige Diana, kona til helten, spilt av langlemmete blondine-klisjé Synnøve Macody Lund. Bare skuespillerens virkelige navn, Synnøve osv.., er jo en praktfull klisjé! På samme måte som skurken Clas Greve, altså Nikolaj Coster-Waldaus virkelige navn, - er som hentet ut av en James Bond-film!
Synnøves osv.'s  rolle er skrevet luftig, svært luftig, tilpasset nettopp denne kjølige, eteriske nesten ikke-eksisterende figuren, altså en slags Alle Menns Våteste Himmel-fantasi. Hun gjør en helt ok figur, tett opp til klisjeen. På samme måte som hele filmen, og boka med, ligger kloss opp til klisjéen i krim-sfæren..

Så en liten merknad til slutt: Mens avisanmeldere flest har sett Hodejegerne i små saler med bare anmeldere i salen, har vi anmeldt filmen på premierekvelden, fullsatt av publikum. 
De jublet over de villeste innfallene og humret over artige skuespilleri-knep. Men de slapp seg ikke ordentlig løs før de avsluttende klippene med kjente TV-stjerner rullet over lerretet. Konklusjonen må bli:
Gi meg en hvilken som helst TV-kjendis hvilken som helst dag, og en tørr og tross alt litt fjern film-verden, om aldri så ellevill, kommer til kort for de kjente og kjære fjesene fra den lille ruta i heimen! Slik er det med den saken..

EN SANN SVIR: Helten, spilt av Aksel Hennie, og en død medhjelper, spilt av Eivind Sander, mellom slagene.. (Foto: Filmweb)


"En sann svir av en actionthriller.."


Norske filmanmeldere faller over hverandre i rosende omtale av Hodejegerne, den første filmatiseringen av en av Jo Nesbøs krimromaner, i en norsk-svensk produksjon. 
Aftenpostens anmelder Kjetil Lismoen, som ikke er kjent for å være noen lettlurt utøver av anmelderyrket, menerHodejegerne er "en sann svir av en actionthriller som ganske sikkert vil innebære et internasjonalt gjennombrudd for regissør Morten Tyldum.." 
Som kjent er løftene om internasjonalt gjennombrudd det største kompliment som kan bli noen til del her på berget..

Empati

- Mens Nesbø i romanen fokuserer mer på rollen (til hovedpersonen som Roger Brown, spilt av Aksel Hennie) som hodejeger, har filmskaperne tilført Brown større evne til empati og til å elske. Han må bare synke dypt nok for å gjenfinne denne evnen, skriver Lismoen.
- Som i Nesbøs krimunivers har plottet mange omdreininger og vi vet aldri hva som kan komme til å skje. Morten Tyldum høyner innsatsen ved å skru de voldelige actionscenene til noen ekstra hakk med en kullsvart slapstickhumor som er Coen-brødrene verdig, skriver Lismoen etter visningen på filmfestivalen i Haugesund i går. 

Åpner latterdøra

- Hodejegerne åpner latterdøren, presser deg neglebitende lengst ut på kinosetet, og tvinger deg til å grave frem lommetørkleet, skriver VGs anmelder Øystein David Johansen.
- Tidenes aller første Jo Nesbø-filmatisering er veldig mye på en gang, men oppleves likevel som en stramt fortalt helhet. Morten Tyldum manøvrerer stødig mellom absurd komikk i Tarantino-land, forfølgelsesthriller à la Jason Bourne, blodsprutende action og kjærlighetsdrama.

Kløkt

- Han finner tonen ganske kjapt og løser Nesbøs heseblesende vrier med kløkt, og befriende lite selvhøytidelighet. Aksel Hennie lignet kanskje ikke mye på den virkelige Max Manus. Roger Brown er en fiktiv karakter, men det er faktisk ikke mulig å tenke seg andre enn Aksel Hennie i den rollen, skriver VGs anmelder.


Finn mer i ARKIV under FILM/TEATER/MUSIKK

Iben (9) fra Tangenveien til scenen..

NATIONALTHEATRET: Iben (9) fra Nesodden skrev teatermanus og Pia Tjelta spiller Iben som voksen.. (Faksimile: Aftenposten)

Iben laget teatermanus som treåring

Iben er en lesehest. Hun leser under dyna, ved middagsbordet og til og med når hun er ute og går. En dag blir hun bokset ned av gymlæreren ved et uhell. Når hun kommer til seg selv, er hun omgitt av to snåle vesener som kaller seg Ingenting og Noenting. De lever av å spise bøker!

Hun har havnet i Istialia, et eventyrlig sted, en verden full av de merkeligste vekster og skapninger. Men Iben kom ikke alene. To voksne har fulgt etter. En vitenskapskvinne som drømmer om berømmelse, og en kristen mørkemann som tolker Bibelen veldig bokstavelig. Begge har skumle hensikter som truer fantasilandets eksistens.

Istialia er en fantasyforestilling produsert av Nationaltheatret og teatergruppa Fabula Rasa, som består av paret Nina Ossavy og Marius Kolbenstvedt i Tangenveien på Nesodden. Parets datter, ni år gamle Iben Ossavy Kolbenstvedt, diktet opp Istialia da hun var tre år gammel.

Med animasjon, billedkunst, levende musikk og store mengder sand, grus og vann er Amfiscenen forvandlet til et fantasirike som kommer til å imponere hele familien. Hovedpersonen Iben (Pia Tjelta) må selv finne veien tilbake fra det eventyrlige, men også litt skumle fantasilandet.

Stykket får premiere på Nationaltheatrets amfiscene neste lørdag, 27.august.

-bb/

Film: Gutten med sykkelen (Belgisk.)

HJERTESKJÆRENDE: Historien om Samantha og Cyril vant juryens Grand Prix ved årets Cannes-festival.. (Foto: Filmweb)

Når pappa svikter

En fint fortalt, hjerteskjærende historie om en gutt og en sykkel og pappaen som forsvant. Og ingen snakker om mor.

FILM: Gutten med sykkelen (Belgisk)

Regi: Jean Pierre Dardenne, Luc Dardenne

Med Thomas Doret, Cécile de France, Jérémie Renier, Fabrizio Rongione

Karakter: 1, 2, 3, 4, 5, 6

12 år gamle Cyril er plassert på barnehjem fordi faren ikke vil vite av ham, ja, det er så ille at faren har flyttet og ikke etterlatt seg noen adresse – han har ikke en gang sørget for at Cyril har fått sykkelen sin, hans kjæreste eie. Cyril er vill og ustyrlig, men han er ikke noe mysterium, han savner faren sin så forferdelig at det ikke er til å holde ut – og vi forstår ham og føler med ham.

De belgiske gullpalme-grossistene Jean-Pierre og Luc Dardenne er mestere i å fortelle tilsynelatende enkle og tilforlatelige hverdagsfortellinger som griper og ryster oss. Deres to beste filmer, Rosetta og Barnet skildrer sosiale forhold som er nesten ubegripelige i all sin urettferdighet.

Historien om Cyril befinner seg i samme klasse, men er kanskje ikke like godt forløst. Det mest ubegripelige her er at Cyril ikke har noen mor – spørsmålet om moren kommer aldri opp, men faren blir etter hvert funnet, og gjør det klart at han ikke klarer å ta seg av gutten – hans livssituasjon er altfor vanskelig. Ja, han sier faktisk at han ikke er i stand til å ta seg av gutten, fordi han blir altfor stresset, han klarer ikke å konsentrere seg om jobben, han er nødt til å tjene penger for å komme seg tilbake til et normalt liv osv.
Dermed kan det se ut som om Dardenne-brødrene ganske enkelt forsøker å vise hvordan det går når en tradisjonell mann ikke tar ansvar. Dette er altså en helt vanlig mann, se hvordan han takler situasjonen! Og gutten går nesten til grunne for våre øyne..

Når de ikke har tatt med noen morsfigur så er det vel for at denne problemstillingen skal være ren og klar. Men så må man altså likevel gripe til en kvinnelig omsorgsperson for å løse floken, som vi skal se..

Gutten med sykkelen er en film full av håp og med fantastiske skuespillerprestasjoner, heter det i omtalen på Oslokinoens nettsted. Det siste skal vi slutte oss til uten forbehold, men det med håpet er ikke lett å forstå at de kan påstå.

Den ulykkelige gutten dumper borti frisøren Samantha ved ett av sine utbrudd, og hun sier hun vil ta seg av ham.

Det er et rørende innspill, men det blir ikke lett for Samantha. Og det er ikke lett å tenke seg at gutten sånn uten videre skal kvitte seg med savnet av faren. Skjønt de begge synes å legge bredsiden til for å få det til. Og hun er jo tross alt kvinne..

-bb/

Banos oppfordring til politikerne: Hjelp asylbarna!:

BEKREF- TET: I går ble det bekreftet at 18 år gamle Bano Abobakar Rashid fra Nesodden døde på Utøya. I dag trykker Aftenposten innlegget hennes fra april i år om asylbarna om igjen. Les innlegget på Avisa Nesoddens MOM-side. (Faksimile: Aftenposten)


Bano satte egen regjering på plass:

"Asylbarna kan ikke lenger være ofre for konkurransen om den strengeste asylpolitikken i verden.."

Bano Rashid (18) hadde planen klar: ungdomspolitiker, jurist og deretter Stortinget. Så langt kom hun aldri.  I går ble det bekreftet at Bano døde på Utøya. Bano Abobakar Rashid var en aktiv jente i Nesodden AUF. I april i år fikk hun trykket et innlegg om asylbarna på Aftenpostens ungdomsside. I dag trykker Aftenposten innlegget om igjen, etter oppfordring fra foreldrene til Bano. Vi trykker innlegget på vår MOM-side:

Oppdatert 30.november og 24.desember 2011: 
Bano Rashid døde på Utøya. Nå har søsteren Lara (17) tatt over vervet som leder av Nesodden AUF.
— Jeg er trist fordi Bano er borte. Vi var så nære, og vi delte så mye. Men hun hadde ønsket at jeg skulle fortsette å leve et godt liv, fortsette å være glad og ha det bra, sier Lara til Aftenposten.
Både Bano og Lara var på Utøya. Bano kom aldri hjem igjen til familien på Nesodden, mens Lara overlevde.
Bano var jenta som lånte bort gummistøvlene sine til Gro Harlem Brundtland i øsregnet få timer før Anders Behring Breivik kom til øya.
I år reiser Lara, moren, faren og lillebror Ali (14) bort i jula. Til storfamilien i Sverige.
Lara går i annen klasse på videregående på Steinerskolen og i høst tok hun over Banos lederjobb i Nesodden AUF.

Kommunestyret: Hastemøte i kveld

FOLKEAVSTEMNING: Roar Hartung og Susanne Hiller Giertsen var blant dem som bidro til å samle inn nok underskrifter til å holde en folkeavstemning, i samsvar med kommunestyrets eget regelverk. (Foto: Gaute J. Gaarder, AMTA)

Fylkesmannen opphevet vedtak:

Rabaldermøte om ordførervalg

Ved fjerde forsøk kom kommunestyret til en beslutning som vil bli stående, meldte amta.no i kveld: Det blir rådgivende folkeavstemning.

Ordfører Christian Hinzte Holm (SV) foreslo i ettermiddag, torsdag, på tampen av dagens kommunestyremøte, at det skal holdes rådgivende folkeavstemning om ordførervervet ved høstens valg:

"Folkeavstemningen legges opp etter samme modell som ved kommunens deltagelse i forsøksordningen med direkte ordførervalg i 2007, dvs. den såkalte preferansevalgmodellen der det gis anledning til et førstevalg og et andrevalg. Det legges opp til at førstekandidaten på de godkjente listene settes opp som kandidater, dersom ikke de som har fremmet listeforslagene skriftlig melder at de ikke ønsker dette", heter det i forslaget til vedtak, ifølge Amta.

Rådgivende

Det skal presiseres at folkeavstemningen vil være rådgivende for kommunestyret, og at det vil være kommunestyret som velger ordfører i henhold til kommunelovens bestemmelser.

Hvis dette blir vedtatt vil valgstyret på Nesodden få i oppgave å godkjenne den praktiske gjennomføringen av folkeavstemningen.

Utspillet kom etter at  det i går, onsdag, ble klart at Fylkesmannen i Oslo og Akershus har opphevet et tidligere vedtak i kommunestyret som stemte ned forslaget om direkte ordførervalg.

Gir klagerne rett

Da tolv kommunestyrerepresentanter krevde en lovlighetskontroll av dette vedtaket var det tilstrekkelig for at fylkesmannen skulle oppheve vedtaket.

Fylkesmannens juridiske avdeling gir klagerne rett i at kommunestyret ikke hadde anledning til å fravike sitt eget 2001-vedtak etter at kravet om folkeavstemning var reist: «Det er ingen tvil om at kommunestyret har myndighet til å endre sitt eget reglement, herunder bestemmelsen om folkeavstemning. Dette er overhodet ikke vurdert i forbindelse med denne saken, slik fylkesmannen kan se», heter det i avgjørelsen.

Ved fjerde forsøk kom kommunestyret til en beslutning som vil bli stående, meldte amta.no i kveld: Det blir rådgivende folkeavstemning.

Men det skjedde ikke uten vantro, sinne, oppgitthet og latter. Det hele ble utløst av fellesforslaget til Høyre, Frp, Ap og Venstre, som sa at jo da, det skal holdes folkeavstemning, men det skal kun stå partinavn, ikke personnavn, på stemmeseddelen.

Da tok en oppgitt ordfører Christian Hintze Holm (SV) ordet:


- Det er totalt meningsløst at man skal forsøke å lage en folkeavstemning om hvilket parti som skal få ordføreren. Det er ikke intensjonen i kravet fra befolkningen. Jeg er litt redd denne saken nå kan gå over i parodien. Nå lager man slike krumspring for å finne en måte som skal oppfylle kravet, slik at det ikke er ulovlig, men samtidig halvveis unngå det.

Deretter gikk ordføreren tom for ord:

– Jeg hadde ikke sett for meg denne varianten. Den er nesten mer morsom enn den er, ja...jeg vet ikke hva jeg skal si.

Tre personer er reddet fra en kullseilt båt - en katamaran - ved Fjellstrand brygge. Alle er i god behold, blir det opplyst ved Follo politidistrikt. Redningsmannskaper fra flere distrikter er satt inn i aksjonen. 

Glimt fra Livet

Tegning: Hans Normann Dahl


Finn mer i BLOGGARKIVET under GLIMT FRA LIVET

En hytteeier ved friområdet Ommen på Fjellstrand oppdaget i formiddag, søndag, at det meste av utemøbler, - rotting-vinkelsofa med 2 stoler, stort glassbord og stor parasoll m.m., er stålet fra hytta deres. Gjerningsperson(er) må ha kommet sjøveien, melder Follo Politidistrikt.

Kulturrapport: Ikke noe nytt om Maria

INNSIKT?: Ingeborg S. Raustøl som Maria Amelie, her med Nils Goldberg Muldvik, i oppsetningen på Det norske Teatret av forestillingen Ulovlig norsk.. (Foto: Dag Jenssen)


Ikke noe nytt 
om Maria..

Er forestillingen Ulovlig norsk dramatikk eller sosialhistorie? Teater eller bok? Avdekker sceneversjonen mer enn vi allerede vet? Det spør anmelder Mona Levin om i sin omtale i Aftenposten av teaterforestillingen på Det norske Teatret om historien til Maria Amelie, eller Madina Salamova, Norges mest kjente ulovlige innvandrer, nå lovlig.
Anmelderen svarer selv: Etter min mening, nei.
- Ingen ny dimensjon eller dypere innsikt tilføres gjennom teatrets egenart. Ingenting settes inn i en større sammenheng. For eksempel temaet migrasjon som akutt fenomen. Derimot er det mye frontal høytlesning, alt skal inn med teskje, skriver Mona Levin.
- All ære til teatersjef Erik Ulfsby som henter den kontroversielle virkeligheten inn på scenen. Forhåpentlig fortsetter han med det, men på teatrets egne premisser, skriver Aftenpostens anmelder.

Kulturrapport2: Lambda-thrilleren fortsetter

LAMBDA: Fortsatt altfor høy, brutal, knuser operaen. Men Riksantikvaren gir seg til fordel for Kongsbakke-åpningen som skal gi mer lys til Middelalderparken.. (Ill: Hav Eiendom)

Hestehandelen om Lambda:

– Reguleringssaken til rådhuset før sommeren

Riksantikvaren med full Lambda-retrett, men får Kongsbakke-åpningen som han har jobbet for. Men kan det være for seint for Lambda..?

(Oppdatert 12.mai klokka 1300 og 14.mai klokka 0745)

- En større Kongsbakke-åpning har vært viktigst for oss. Men «Lambda» er fortsatt en krevende bygning, spesielt sett fra Operataket.

Det sier riksantikvar Jørn Holme etter hestehandelen hos fylkesmannen med byrådsleder Stian Berger Røsland om Lambda og Kongsbakke-utbyggingen i Bjørvika.

- Jeg tror likevel vinnerne er beboerne i Gamlebyen som får mer lys og bedre utsikt til fjorden, tilføyer han.

Munch-museet blir bygget som planlagt, men åpningen mot fjorden i Kongsbakken blir dobbelt så bred.

BØYDE AV: Riksantikvar Jørn Holme har trukket sin innsigelse mot «Lambda», Her fra dagens møte med byrådsleder Stian Berger Røsland. (Foto: Scanpix)

For seint?


– Vi har kommet frem til en løsning for et nytt Munch-museum i Bjørvika. Munchs kunst er Norges viktigste bidrag til verdens kulturarv, og med dagens avtale gir vi arven fra Munch det museet den fortjener, sier byrådsleder Røsland. 

Det akutte spørsmålet nå er likevel om det sittende byrådet rekker å få saken til byrådet før valget til høsten.
Informasjonssjef Dagny Gärtner Hovig ved Plan- og Bygningsetaten i kommunen sier til Avisa Nesodden at reguleringssaken nå er nærmest ferdigbehandlet og at den trolig vil bli ekspedert til rådhuset før sommerferien.


Tilbake i folden


- Det er vanskelig å si for oss hvor lang tid de trenger. Den politiske behandlingen kan ta både kort og lang tid, sier Gärtner Hovig.
Etter et lengre eventyr hos de borgerlige, i hvert fall i fjordbysakene i bystyret, er nå SV tilbake i folden med Arbeiderpartiet og Rødt. Opposisjonen håper selvfølgelig på en ny vår og en endret balanse i bystyret etter kommunevalget til høsten.
Det blir neppe noe flertall for en reint sosialistisk blokk, men i Lambda-saken har både Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har vært ute med varierende støtte til tanken om et nytt Munch-museum på Tøyen.
-bb/

Hun starter teaterhøsten

FARLIG: Hvor farlig var J’eanne D’Arc? Den fryktløse 19-åringen fra Orleans spilles på Nationaltheatret til høsten av Kjersti Botn Sandal. (Foto: Sigurd Fandango)

Hvor farlig var Jeanne D'Arc?

Hun påstår å ha et kall fra Gud, nekter å følge loven og går ikke av veien for å drepe. Hva slags kvinne er Jeanne d’Arc? 

25.august er det premiere på Nationaltheatrets hovedscene på historien om Jeanne d’Arc – en historie som til alle tider har fascinert verden. 

Men hvem var egentlig den fryktløse 19-åringen fra Orléans som ledet en hær på 20 000 menn, og endte sine dager på bålet?

Fornuft og galskap

Regissør Victoria Meirik  plasserer Jeanne d’Arc, spilt av Kjersti Botn Sandal, på tiltalebenken denne høsten, og setter søkelyset på hennes kvinnelighet og maktstrukturene hun er omgitt av.  

Jeanne d´Arc handler om kampen mellom fornuft og galskap, mellom det lille mennesket og det store samfunnet, mellom loven og individet, det moderne og det umoderne. Jeanne er et uromoment.

Hun nekter å oppføre seg slik en kvinne skal, og tviholder på at Gud har befalt henne å dra i krigen. Men hvor farlig er hun? Og hva gjør man med sånne som henne?

Med Kjersti Botn Sandal, Endre Hellestveit, Kai Remlov, Bjørn Skagestad, Hermann Sabado, Bjørn Floberg.

MORSOM?: Var Kafka morsom? Torbjørn Harr (t.v.) og Jan Gunnar Røise spiller rollene i Harald Eias bearbeidelse av Kafka-forestillingen på Torshovteatret til høsten. (Foto: Sigurd Fandango)

KAFKA+EIA=SANT!


1.september blir det urpremiere på forestillingen Kafka av Franz Kafka i en bearbeidelse av Harald Eia på Torshovteatret. Det blir beskrevet som et overraskende møte med humoren i Kafkas tekster. Franz Kafka er ofte forbundet med følelsen av å befinne seg i en uvirkelig og uhyggelig, byråkratisk verden; fremmedgjort, ensom og underlagt merkelige regler vi ikke forstår. Men denne oppfatningen av Kafka underslår en viktig side av Kafkas kunst: den morsomme Kafka, skriver teatret i forbindelse med presentasjonen i dag av repertoaret for et helt år fremover på Nationaltheatret - og dets underbruk Torshovteatret. Kafka-forestillingen inngår i Torshovsteatrets Komilab-serie. Rollene spilles av Jan Gunnar Røise og Thorbjørn Harr.

-bb/

Politiet i Follo sier de ikke hadde mulighet til å rykke ut til et voldsomt slagsmål på Signalen ved totida om natten Påskeaften. En mann skal ha vært nede, som det heter i politirapporten, og en person skal ha fått ødelagt nesa, den skal muligens være brukket. En mann i 30-åra fra Nesodden er mistenkt for ugjerningen, ifølge politirapporten. Forholdet vil bli anmeldt i ettertid.