Nesodden-folk: Vidar Syvertsen

ILDSJEL: Vidar Syvertsen, snart 63, som han selv sier, vinner av Idrettsprisen 2010 her på halvøya, er klar for dagens vinterkamp mot Skeid på Vollsløkka.. (Foto: Bjørn Bratten)

Nu hvil deg, borger..

Vidar Syvertsen (snart 63) klar for A-lags-kamp mot Skeid!

I de bleke strålene fra en dalende vintersol, med et tosifret antall kuldegrader utenfor, sitter Vidar Syvertsen (snart 63) i stua si på Fagerstrand og tenker på fotball.

— Det begynner allerede søndag, mot Skeid i Valhall, sier han.

Det er selvfølgelig det nyopprykkede A-laget til NIF, Nesoddens Idrettsforening, han snakker om.

PRISVINNER: Jeg har lært mye av min tidligere sjef i kommunen, Helge Hansen, sier Vidar Syvertsen..

Etter rundt 40 år som spiller og trener, nylig vinner av Nesodden Idrettsråds Idrettspris, ildsjel og fotballentusiast, spesielt i arbeidet med barn og unge her på halvøya, kunne han selvfølgelig ha lent seg tilbake i godstolen og hvilt på laurbærene.

— Det blir sju turer bare til Trøndelag i 2011, til Rosenborg 2, Nardo 2, Steinkjer, Tiller, Levanger – ja, vi er jo tre i støtteapparatet, Anne Olsen og Gunnar Nørbech i tillegg til meg sjøl, vi kommer vel til å dele litt på reisingen..

Det er kanskje ikke alle på Nesodden som har fått med seg det historiske faktum at Nesodden IF etter seier mot Korsvoll i høst rykket opp i annen divisjon.

— I mange år nå har vi ligget i tredje divisjon, de siste åra har vi vekslet mellom tredje og fjerde, forteller Vidar, som de siste åra har kjørt den yngste sønnen sin til A-lagskamper rundt omkring. Slik gikk det til at Vidar kom inn i støtteapparatet i denne omgang.

Og mens Vidar kommer inn i støtteapparatet må sønnen avslutte sin karriere på grunn av sitt deltidsarbeid på Vinterbro-senteret.

— Umulig å kombinere deltid med fotball, konstaterer Vidar.

Så hva er det som er drivkraften bak en ildsjels innsatsvilje?

— Jeg har lært mye av min tidligere sjef i kommunen, Helge Hansen i Park og Idrett, han var min sjef i 15 år. Han hadde alltid tid og overskudd til å lytte til de unge når de hadde noe å komme med. Ingenting var for smått for å stoppe opp og ta en prat. Og så er det kona, da. Hun skal ha en del av æren, hun har vært viktig for at dette skulle fungere.

-bb/

"Vanntårnet er kommunens ansvar.."

VANNTÅRNET: Kommunen antyder at kunstforeningen må finne sponsorer som kan komme inn og betale for vedlikehold.. (Foto: Bjørn Bratten)

Kunstforeningsleder:

- Kommunen 
er eier,
vi leier..

- Nesodden kunstforening kan ikke sånn uten videre, som teknisk leder i kommunen synes å antyde i Amta forleden, inngå noen sponsoravtale med for eksempel banker eller andre som det måtte være naturlig å spørre om hjelp til reparasjon av Vanntårnet, sier leder i Nesodden kunstforening, Tove Slinde (bildet til venstre), til Avisa Nesodden. 
Det var tidligere denne uka at teknisk sjef Kjell Jonassen i kommunen antydet at kunstforeningen kunne gå ut på sponsormarkedet for å få dekket utgiftene til reparasjon av Vanntårnet. Kunstforeningen har orientert alle gruppelederne om behovet for en rask reparasjon av Vanntårnet til rundt en halv million kroner. 
- Det blir antydet fra kommunen at vi nå får interessante naboer og at vi kanskje kan se tårnet i sammenheng med utbyggingen av Tangen Sentrum. Men det er kommunen som eier Vanntårnet, mens vi er leietakere. Som leietakere har vi meldt behovet for reparasjoner, men det er jo eier som har ansvaret for å få utført reparasjonene, mener Tove Slinde.

Et ukjent antall smykker og noen kontanter ble stjålet fra en bolig på Bjørnemyr i løpet av ettermiddagen fredag. Tyven hadde brukt en stige som var satt opp mot et vindu i annen etasje og hadde kommet seg inn ved å knuse vinduet. Politiet har sikret tekniske spor, melder Follo Politidistrikt.

Tre på gaten

Hvor mange Nesodden-politikere kjenner du navnet og utseendet på? En? To? Tre? Fire eller flere..?

Nikolai Aasen (18), Fjellstrand (t.v.), Runa Lillejordet (18), Alværn, Mio Kristiansen (18), Fjellstrand, alle skoleelever:


- Tja, vi kan i hvert fall Erik Moe ... og Christian Hintze Holm, ordføreren.. Og så noen av dem på lista.. Askautrud? Nei, han jobber i administrasjonen.. Nei, .. flere navn..? Nei, sorry, der kommer bussen!

Et lite sykkeldikt

Sykkelen er jo så nyttig og hendig

Den er, mildest talt, rent ut sagt helt nødvendig

Jeg trillet omkring, men så kom jo kulda

og da var det knapt at hjulene rulla

For bremsene hadde låst seg fullstendig

Og kjedet satt fast. Ja, alt var elendig.

Noen sier at rimfrost besmykker´n

Snø er nok vakkert men ikke på sykker´n

Min sykkel står nå og tiner på badet

Den har det så godt som en sykkel kan ha det

Jeg vil jo være sykkelens venn

Men snart må den ut i kulda igjen

-Egil/

Uka på bloggen - onsdag 8. desember

"Jeg skulle likt å vite hvor mange av halvøyas innbyggere som kjenner navnet på mer enn fem lokalpolitikere.."

Nesodden Rødt frykter økt avstand mellom politikere og velgere, skriver Amta i en stort oppslått artikkel i dagens avis. Det viser seg at flere partier deler Rødts frykt: Frp frykter økt avstand til innbyggerne, Krf etterlyser flere arenaer og SV ber flere engasjere seg i partiarbeid. Høyres Kjell Gudmundsen mener riktignok at alt er såre vel, og arbeiderpartiets Erik Moe (bildet nedenfor) lander på en formell tilnærming.

Det beundringsverdige med denne historien er at Amta i det hele tatt tar opp saken. Men det pussige er at Amta ikke ser noen egen rolle i dette spillet. Faktum er jo at Nesoddens politikere lever nærmest usett av det publikum de betjener. Jeg skulle likt å vite hvor stor del av Nesoddens befolkning som kjenner navn og utseende på mer enn fem politikere på halvøya.

Denne spalten tok opp spørsmålet med ordfører Christian Hintze Holm (bildet nedenfor) denne uka: 

Hvordan er det mulig å opprettholde kontakt med velgerne når det eneste nyhetsmedium som dekker området har deadline tidlig på ettermiddagen mange timer før kommunestyremøtet er ferdig og første avis kommer på gaten en halv uke seinere? Og ingen nettaviser (bortsett altså fra oss selv) dekker gapet!

Ordføreren fortalte at man tidligere har vært inne på tanken å flytte kommunestyremøtet til et tidspunkt som kan gjøre det mulig med en tettere presse-dekning. Kanskje vi skal ta det opp igjen på nyåret når vi skal gå gjennom den nye organisasjonsplanen, sa Hintze Holm.

For dem som ikke fulgte med her på bloggen i 23-tiden sist torsdag da kommunestyremøtet var slutt var det ingen tilgjengelig offentlig informasjon om utfallet av møtet om direkte ordførervalg før mandag morgen, da Amta kom på gaten med sitt referat.

Så kan du si at når stoffet ikke er kjent og resultatet av avstemningene ikke har gått land og strand rundt i disse dagene, så kan det bli hipp som happ når det kommer på trykk. Dessverre er det ikke slik. Amta hadde hatt et helt annet trøkk på historiene fra det politiske liv dersom den kom på gaten de nærmeste timene etter de folkevalgtes vedtak. Enda mer ettertraktet hadde stoffet selvfølgelig vært om det hadde vært konkurranse om den politiske dekningen.

Et poeng i denne sammenhengen er at Amta, på tross av sin monopolstilling i dette distriktet, holder fast ved sin tradisjonelle tilknytning til Ap, i stedet for å legge an en bredere holdning til lokalpolitikken. 
-bb/ 

Glimt fra Livet

Tegning: Hans Normann Dahl


"Hemmelige dokumenter fosser over oss. Tenk hva vi må få høre om oss selv når EUs datadirektiv sprekker.."


Finn mer i BLOGGARKIV under GLIMT FRA LIVET

Nesoddblikk: Camilla Jensen

BRRRR..: Så skulle altså vinteren komme til Ursvik, også.. Foto: Camilla Jensen


Surt og kaldt, over alt, brrr...

Nesoddblikk: Det står et tre i skogen..

MOR EIK: "Her står et tre som mine venner i ørkenen i Arizona straks ville opphøyd til en hellig- dom.."  ALLE FOTOS: Bjørn Bratten


Mor Eik og Bror Ulv

En eventyrlig ulvehistorie fra Nordre Frogn/Fagerstrands-området i forrige uke..

Av Sol  Sekse, Avisa Nesodden

Jeg går til skogen, noe jeg har lett for å gjøre når jeg trenger påfyll eller kanskje leter etter svar på noe som jeg grubler på eller strever med, noe som er vanskelig. Etter å ha gått et stykke innover på et sted hvor jeg ikke har gått før, får jeg øye på en lysning der borte inne mellom alle de mørke grantrærne. Det har falt litt snø og etter hvert ser jeg at det jeg så som en lysning var solen som reflekterte på en stor stein dekket med et tynt lag av ny snø.  Når jeg kommer helt frem ser jeg at det står en fabelaktig, diger gammel eik midt i lysningen.

STAMMEN:

"Den nederste delen 

av stammen er så 

tjukk at jeg ikke 

rekker rundt 

med armene mine.."

Tankene mine går straks til mine venner i ørkenen i Arizona og hvordan de gleder seg over det minste lille tre, og her står et tre som de straks ville opphøyd til en helligdom. Eika er kranset, nærmest omringet av slike store steiner som ser ut som de ligger der ene og alene for å beskytte det hellige treet. Alle bladene er forlengst falt av, men det er likevel vakkert i sin form. Grenene er dekket av grønn mose som noen steder henger nedover i tynne tråder. Den nederste delen av stammen er så tykk at jeg ikke rekker rundt med armene mine. Jeg føler meg heldig som er kommet til en så fin plass og klatrer opp på en av steinene hvor jeg blir stående og se.  Gran, bjerk og furu holder seg på respektfull avstand som om de vet at Mor Eik trenger plass. Formen på den store og gamle er klassisk, tykk stamme og et lite stykke opp kommer store grener som armer ut til hver side og oppover blir grenene litt mindre, kronen har en fin bue. 

MOR EIK: "Når jeg er fremme ved Mor Eik går jeg litt bortenfor den største steinen.."


Jeg bar på en bekymring da jeg gikk inn i skogen, den var blitt litt mindre da jeg låste meg inn hjemme. Jeg bestemmer meg for å gå til eikeplassen neste dag, bare for å være sikker på at jeg finner lett frem og for å hente mer av den gode følelsen jeg fikk da jeg sto der. Idet jeg finner frem til stedet hvor jeg går inn i skogen legger jeg merke til et sett med dyrespor i snøen. Sporene følger min vei et stykke, men så skrår de litt mer mot venstre og jeg fortsetter rett frem. Når jeg er fremme ved Mor Eik går jeg litt bortenfor den største steinen slik at det blir lettere for meg å klatre opp fra den andre siden. Og der, akkurat der kommer sporene jeg tidligere hadde hatt følge av inn mot meg der jeg står. De  kommer inn i lysningen fra en annen kant og går rett foran meg og stopper oppå en mindre stein. Nå først begynner jeg å lure på om dette kan være ulvespor, de er for store til å være rev tenker jeg. Jeg har aldri sett ulvespor og vet egentlig ikke hvordan de ser ut, men på en eller annen måte vet jeg at dette er ulv.


SPOR: "De går 
rett foran meg og 
stopper oppå 
en mindre stein.."

Jeg vet også at ulver ikke oppløses til intet og derfor begynner jeg å lete etter fortset- telsen av sporene. Jeg finner dem oppe på en av de store steinene, ikke bare finner jeg spor men også merker etter pels der hvor Ulve- gutten har ligget. Som sagt, jeg er ingen sporfinner men jeg skjønner nok til å se at denne ulven nylig har ligget der. Det er ikke veldig vanskelig å skille nye og eldre spor i snø. Jeg blir merkelig glad over at ulven har ligget akkurat der hvor jeg sto og så på Mor Eik dagen i forveien. Jeg blir rørt og kjenner meg enda mer som en del av naturen på lik linje med alt levende på jord. Indianernes måte å tenke på har smittet over etter tre overvintringer i Arizona blant Navajo og Hopi. Jeg kjenner takknemlighet, en merkelig form for takknemlighet midt i det vanskelige.

Vel hjemme leter jeg etter ulvespor på datamaskinen min for å få bekreftet det jeg allerede vet. I tillegg til spor viser siden jeg finner også et kart over hvor ulvene nå er å finne i Norge. Jo da, Nordre Frogn er en del av området. Neste dag har jeg annet å gjøre og kommer meg ikke ut i skogen, men dagen deretter skynder jeg meg til eikeplassen for å undersøke om ulven har sovet der igjen. Nei, ingen nye spor. Litt skuffet, men likevel glad for å ha denne flotte plassen å gå til. Jeg snakker litt med Mor Eik og bestemmer meg for å gå helt ned til veien for å sjekke postkassen før jeg går hjem igjen. Og der, på veien ned mot postkassene ser jeg spor. De kommer nedenfra og går oppover i en helt rett linje, den ene foten rett foran den andre og den tredje og fjerde. Elegante og målbevisste virker sporene, ingen vimsing her og der som man ofte ser når en hund har gått i snø. Jeg henter posten og passer på å legge merke til hvert eneste spor når jeg går opp igjen. 
Og der, cirka fem meter før det stedet hvor jeg pleier å gå inn i skogen skrår Bror Ulv sine fotavtrykk innover og forsvinner. Jeg vet allerede at han ikke gikk til eikeplassen så jeg følger ikke etter. Oppe igjen ved hytten min ser jeg plutselig spor som går inn i oppkjørselen til naboen og ved nærmere undersøkelse ser jeg at Bror Ulv har vært på besøk. Naboen min bruker ikke hytten om vinteren så der er ingen andre spor fra før. Jeg følger sporene og etter en stund skrår de fra naboens tomt og over til min. De går opp mot treet der jeg mater fuglene ved vestveggen, så hopper de ned igjen og forsvinner inn i skogen på den andre siden. Jeg lar den gå i fred nå. Den har vært oppe og hilst på meg, den har kommet helt inntil husveggen min for å si at nå stikker jeg. Det er på tide å gå videre og det tenker jeg at jeg også må gjøre, det er bare å gå videre, slik som Bror Ulv gjør, og ikke dvele ved det vanskelige. 

Direkte ordførervalg nedstemt i kommunestyret

GIR IKKE OPP: Det er noen som snakker om en underskriftskampanje, sier Christian Hintze Holm.. (Foto: Bjørn Bratten)


Venstre sprakk i "ordfører- valget"


Hvem er nå kandidater til ordførervervet, spør Christian Hintze Holm


Av BJØRN BRATTEN, Avisa Nesodden


Kommunestyret på Nesodden vedtok torsdag kveld med en stemmes overvekt å stemme ned forslaget om å innføre en ordning med direkte ordførervalg på Nesodden gjennom en rådgivende folkeavstemning. Vedtaket skjedde etter en sprekk i Venstre, som støttet den direkte ordførervalgordningen i arbeidsutvalget.
- Det kan være den endelige kroken på døra for ditt ønske om enda en ordførerperiode på Nesodden, Christian Hintze Holm?
- Ja, det er ikke så godt å si. Det ble varslet at noen vurderer å starte en underskrift-aksjon for å kreve den samme folkeavstemningen som ellers kommunestyret hadde vedtatt, og til det trengs 1200 underskrifter.
- Men en ting er min person, noe annet er jo at denne ordningen med direkte ordførervalg er blitt oppfattet av folk på Nesodden som en god ordning, uavhengig av hvem som måtte bli valgt som ordfører.
- Og nå kan det bli en stygg kamp om ordførervervet, som Amta skriver i dag?
- Ja, det var jo et litt pussig innspill fra Amta i dag hvor de mener at det sannsynlige alternativet er en blokk med Arbeiderpartiet, Høyre og Frp. Men hvem er da kandidater til ordførervervet, er det Arbeiderpartiets kandidat, Høyres kandidat eller Frp.s kandidat? Og hvem er i så tilfelle disse kandidatene?
- Dette var jo også den blokken som brøt sammen da det skjedde så mye rart i forrige periode. Når Amta trekker fram dette nå er det jo de som legger opp til det stygge spillet om ordførervalget, sier Christian Hintze Holm.
Vedtaket i kommunestyret om å si nei til direkte valg av ordfører skjedde altså etter en splittelse i Venstre. I arbeidsutvalget som har utredet saken for kommunestyret var det flertall for ordningen med støtte fra SV, Krf, Rødt og Venstre.

Glimt fra Livet

Tegning: Hans Normann Dahl


"Hvis vi ikke kan spionere for våre allierte - hvem skal vi spionere for da, om jeg må spørre.."


Finn mer i BLOGGARKIVET under GLIMT FRA LIVET

Kommunestyremøte i dag

AMTA: Støtter arbeiderpartiets kandidat Erik Moe i ordførerkampen.. (Faksimile: Amta)


Dystert varsel fra Amta:

ORDFØRER- VALG KAN BLI STYGT!

Ordførervalg kan bli stygt, varsler lokalavisa Akershus Amtstidende i sin leder i dag foran kveldens kommunestyremøte. Der skal det tas stilling til om det skal bli direkte valg på ordfører under neste års kommunevalg. Amta støtter arbeiderpartiet i denne saken, hvor partiets tidligere ordfører Erik Moe står klar til å overta ordførerklubben etter SV’er Christian Hintze Holm.

GAMLEORDFØREREN: 

Amta støtter Aps 

ordførerkandidat Erik Moe..

I arbeidsgruppa som har utredet spørsmålet i kommunestyret går flertallet inn for innføring av direkte ordførervalg gjennom en ordning med rådgivende folkeavstemning, som er nødvendig fordi stortinget har opphevet den forsøksordningen som bidro til at Hintze Holm ble valgt sist.

Amta påtar seg rollen som spåmann i dagens leder. De mener at Høyre kommer til å gå fram ved neste kommunevalget, mens SV’s støttespillere vil gå tilbake. Jo da, de har en viss støtte fra meningsmålingene. Men som politikerne fra alle partier er enige om når det passer seg slik, meningsmålinger er ikke valg. 


VIL MER: Hintze Holm ønsker en tredje periode..

Amta skriver at de har sansen for ordningen med direkte ordførervalg. Men hvis Hintze Holm blir valgt til ordfører i en rådgivende folkeavstemning, mens Ap, Høyre og Frp tar kommunestyreflertallet, tror vi ordførerkampen kan bli styggere enn noen gang, skriver Amtas lederskribent. 

Tangen Sentrum: Slik gikk det til

TANGEN SENTRUM:  Her et bilde fra februar 2008 - i god tid før den foreløpig siste utbyggingen startet.. (Foto: Bjørn Bratten)

Nesoddens eldste bedrift

Her trykker vi en artikkel fra Nesodden Historielags årsskrift Sopelimen fra 1989, som forteller hvordan det hele gikk til fra starten av med det som i dag er Tangen Sentrum. Vi gjengir artikkelen ordrett og i sin helhet:

"Løes Landhandleri ble stiftet 1878 på gården Nordre Løes av Johannes Markussen Egeland og hustru. Han kom fra Spydeberg, og kjøpte Løes 1869. Han giftet seg med Bolette Balzersdatter Flateby på Nesodden. Gudsfrykt og nøysomhet rådet i hjemmet. De hadde omsorg for andre.

STARTEN: Løes Landhandleri på 1800-tallet.. (Faksimile fra Sopelimen)

På Løes kunne folk få medisiner av det som var vanlig på den tid. De hadde selv mye sykdom og ni barn. For å hjelpe på økonomien, startet de bakeri og landhandel på gården. Enken drev senere dette ved barnas hjelp. Bolette var syk og pleietrengende i mange år, og eldste datteren, Anne, ble invalid etter poliomyelitt som tolvåring. Den nest yngste, Pauline, ble hjemme og stelte for dem, og slet med butikken til moren døde. Hun kjørte ofte med hest til brygga etter varer, og hun kunne lempe melsekker som  en kar, ble det fortalt.
I 1913 overtok Anton butikken etter endt skolegang og militærutdannelse. Han kjøpte nabogården Torvet, og flyttet butikken dit. Pauline hjalp ham i gang der. Anton utvidet veien til Bunnefjorden, bygget egen brygge (Torvik), og fikk dampskipsanløp. Han utparsellerte og solgte tomter, og utvidet slik kundekretsen. Landhandleriet var det sentrale og sosiale samlingsstedet. Her ble posten utlevert, og nyheter fortalt. Her sto brannsprøyten stasjonert, - en diger pumpe kjørt med hest, - senere bil. Sykekurven var og plassert her, i samarbeid med Nesodden Helselag.

I 1945 overtok treje generasjon, Arnt Løes, firmaet A.M Løes, sammen med sin frue Åse. Butikken ble påbygget i 1930 og -51.


TORVET: Butikken ble flyttet til Torvet i 1913..

Løes var med og stiftet Tangen Sentrum i 1954. Det tok fire år før første byggetrinn sto klart. I mellomtiden kjøpte og innredet Arnt en tyskerbrakke for å dekke behovet for forretning på Tangen. Og handelen gikk! Siden 1958 Har det vært flere utvidelser i den moderne selvbetjeningsbutikken. Den er i dag 1000 m2 og har eget delikatessekjøkken.

På Torvet økte omsetningen. Lokalene ble for små, og fylte ikke kravene som arbeidstilsynet og kundene satte. Ved veiskillet Nystuen – Nesodden kirke var det satt av tomt til forretning. Endelig, i april -84, kunne den gamle butikken flytte inn i moderne lokaler i Kirkekrysset. Der er også postkontor, og i annen etaje, kontorer, bolig m.m. I 1975 kjøpte Arnt og Åse Solviks Handel i Fagerstrand, i 1977 Centrum jern og farge på Tangen, og startet også Gavehjørnet med kjøkkentøy og div. artikler.

I dag har firmaet fem forretninger med 80-85 ansatte på Nesodden. Sønnen Anton, sammen med sin frue Dorte, leder nå firmaet A.M. Løes A/S, - den eldste bedriften på Nesodden.."

Synøve Næverlid 

(Sopelimen, 

Nesodden Historielags 

årsskrift 1989)

Finn mer på Nesodden Historielag: http://nesodden.historielag.org/