Historievandring i Myklerudskogen

SOLID OPPMØTE: Rundt et 40-talls historieinteresserte var møtt fram for å lytte til historielagets Stein Turtumøygard i Myklerudskogen i dag. Tiger-Henriksen var ikke med, så han kan vi dessverre ikke bringe bilde av.. (Alle foto: Bjørn Bratten)

Tiger-Henriksen på butikken på Fagerstrand:

-Den eneste jeg ikke greide å temme var svigermor

En vandring med historielaget kan by på svært dramatiske historier fra dypet av de nesoddenske skoger..

Av BJØRN BRATTEN, Avisa Nesodden

De dramatiske beretninger om Tiger-Henriksen fra Digerud, hans fire løver og fire tigre, - historien om Hans Johansen Langbakk, både synsk, healer og spåmann, sin tids Snåsamann, fra husmannsgården Langbakken rett over bekken for Bakkeløkka skole, og bygdeoriginalen Torvald Lauritzen, som bodde bak ei busk, busk nummer fire, som han sa sjøl, oppe i bakken bak Bakkeløkka.

Dette var bare noen av historiene som gjallet gjennom Myklerud- skogen i formiddag da historielaget var på vandring med historie- forteller Stein Turtumøygard. 

UT PÅ TUR: 

Lang, lang rekke..

Alt sammen gudsens sanning, selvfølgelig, særlig den om Tiger-Henriksen, som noen av de rundt 40 deltakerne i vandringen faktisk påsto at de selv hadde møtt på femtitallet, på butikken på Fagerstrand.

Turen brakte oss på en runde til ikke mindre enn åtte gamle husmannsplasser, de fleste av dem plasser under Myklerud gård, som vi også besøkte, med innlagt kjeks og kaffepause, og det ble historier om masse annet, om leveveier i gamledager, hvorav det første var saltverk, med store kar der salt ble utvunnet av sjøvann. Seinere is-produksjon, stein, grisebruk, brenselsolje, på Steilene, Svestad og Fagerstrand.

DRAMA: Historielagets Stein Turtumøy-gards historier om de ville dyrene fra Digerud gjorde inntrykk..


”Spytt ikke på isen, thi den skal til Lorder i England”, var et oppslag som huskes ved alle isdammene som ble demt opp for denne riktig så lønnsomme geskjeft på 1800 - og begynnelsen av 1900-tallet. Spesielt huskes fortsatt på Nesodden forlovelsen mellom kronprinsesse Märtha og kronprins Olav i 1929 da Karl Johans gate i hovedstaden ble prydet med 38 is-obelisker fra Nesodden.  

Men det er de ville dyrene fra Digerud som huskes best fra vår historierundtur i skogen i dag. De ga ham, Henriksen, mange skraper og skrubbsår, og var nær ved å ta liv av ham ved flere anledninger.

Turtumøygard forteller at Tiger-Henriksen gikk til det drastiske skritt å utstyre seg med en slags rustning som var tenkt å skulle beskytte ham mot de ville dyrenes kraftige hoggtenner.

Men det var rustningen som skulle bringe ham nærmest de evige jaktmarker i sin dyretemmer-karriere. Dyrenes tenner var så solide at de presset metallsplinter inn i Henriksens allerede godt maltrakterte kropp. 



FRITT VILT III?: Mangt et drama, 
både til lands og til vanns, 
kan ha utspilt seg i de nesoddske skoger..

Like fullt er det kanskje de gloriøse historiene Henriksen huskes best for. Han opptrådte med sitt menasjeri over hele verden, tsaren av Russland skal ha vært svært begeistret, det var også spanskekongen og et utall andre fyrstelige over hele kloden. I Marseilles ble Henriksen tilkalt av politiet for å redde mennesker i byens gater fra å bli spist av en løve som hadde rømt fra sirkus. Det brakte vår mann Henriksen en høythengende fransk tapperhetsmedalje.

Dessuten var Tiger-Henriksen kjent fra butikken på Fagerstrand for sitt blide smil og sine sterke øyne. ”Den eneste jeg ikke klarte å temme med de øya var svigermor”, skal han ha sagt.

Og vi som alltid har ment at det ikke er noe spesielt ved stedet Digerud.. 

Nesodden i dag

"En historievandring i Myklerudskogen" v/ Stein Turtumøygard, historielaget. Frammøte ved Bakkeløkka ungdomsskole klokka 12.00.

Nesodden-bilder

Høsten er over oss - 
snart er det jul!


Høsten er over oss og snart er det jul! Og om vi ikke var helt sikre på dette da vi sist kastet blikket ut av vinduene og nedover veien, opp i skogen - eller vandret i skumringen og plasket på våt asfalt dekket med rødt og gult løv og meitemarker, skulte på edderkoppene som slet med sine plaskvåte spindelvev, og nedfallsfrukten svømte avgårde i små bekker etter et voldsomt høstregnvær - så kan disse bildene som Knut Utler har tatt i Øvreveien på Nesodden denne uka, rydde all tvil av veien. (Alle foto: Knut Utler)

Nesodden-folk: Merete Morken Andersen

NESODDEN-FOLK: Forfatteren Merete Morken Andersen er i gang med bok om Amalie Skram. Den kommer i 2012.. (Foto: Kurt Steinhausen)

- Forestill deg lyden fra 

bølgene i vannkanten.. 

Hvis du skulle beskrive Nesodden for et blindt menneske – hva ville du sagt?

Av JUTTA MARTHA BEINER, Avisa Nesodden

Jeg ville ha sagt: ”Forestill deg lyden fra bølgene i vannkanten ved Flaskebekkbrygga. Lukten av våt skogbunn langs lysløypa. Hør de ivrige stemmene fra ungene som sparker fotball på Berger.” Og så ville jeg ha beskrevet utsikten fra Sunnaas en sommerkveld. 

Det sier Nesodden-forfatteren Merete Morken Andersen, opprinnelig fra Bergen og Hamar. Hvorfor flyttet hun hit?

- Det var i grunnen litt tilfeldig. Jeg og mannen min bodde i Bergen, og etter at jeg var ferdig med hovedfag på universitetet der, ble jeg tilbudt en jobb som gjorde at jeg måtte bo i nærheten av Oslo. Vi ventet barn, og ville gjerne bo i nærheten av natur, og i omgivelser som var trygge for barn å vokse opp i. 

Musikere

- Vi hadde dessuten ikke så mye penger, og for den summen vi måtte betale for en blokkleilighet i Oslo, kunne vi få et rekkehus på Nesodden. Så valget var i grunnen enkelt. Da jeg i tillegg en gang tok Nesoddbåten ut for å kikke på steder til salgs, la jeg merke til at mange på båten bar på instrumentkasse og så ut til å være musikere. Det avgjorde saken!

Du er kjent som en mangfoldig dame som blant annet har skrevet romaner og underviser andre i skrivekunstens hemmeligheter. Hva driver du med akkurat nå?

- For tiden arbeider jeg med en bok om den eldre Amalie Skram. Det er et stort arbeid som allerede har opptatt meg i flere år. Boka skal komme ut i 2012, og blir en nokså utradisjonell biografi som i stor grad også handler om vår egen tid.

Hva synes du om kulturtilbudet her på Nesodden?

Vi har et veldig hyggelig bibliotek, med hjelpsomme og dyktige bibliotekarer. Ballettmiljøet står sterkt, og det er fint at det fins et kunstgalleri her. Barn og unge som vil drive med idrett nyter godt av et fint tilbud, og mange foreldre legger ned en stor innsats i frivillig arbeid. Og Tangenfestivalen er jo et helt unikt tiltak! Men som så mange andre ønsker jeg meg en svømmehall.

Savner du noe på Nesodden, bortsett fra svømmehallen?

Legevakt! Og det blir et stort savn når lensmannskontoret forsvinner.

Nesoddhelga: Varg Veum i samfunnshuset

Lørdag 9.oktober klokka 1800 blir det bygdekino i samfunnshuset på Tangen med Trond Espen Seim som Varg Veum i thrilleren Skriften på Veggen etter Gunnar Staalesens roman.. (Foto: Filmweb)

Dagens Bilde

Noen tar i bruk hva som helst for å finne fram til turorienteringspostene.. (Foto: Bjørn Bratten)

Malmøykalven: Endelig ute av rettssystemet

GIKK FRI: Oslo Havn-styreleder Bernt Stilluf Karlsen strør salt i sårene til miljøaktivistene.. (Foto: Bjørn Bratten)

Styreformannen

strør salt i sårene

Oslo Havn er endelig frifunnet i miljø-slaget om Malmøykalven

Av BJØRN BRATTEN, Avisa Nesodden

De siste juridiske krampetrekningene i den største miljøskandalen vi har sett på våre kanter de seinere åra har nå spilt seg ut av rettssystemet. Borgarting Lagmannsrett har avvist påtalemyndighetens anke fra Oslo tingrett i saken mot Oslo Havn i den store krigen om det sterkt omstridte slam- og kloakkdeponiet ved Malmøykalven.

Dømt

- Det media og motstandere av prosjektet har omtalt som en ”miljøskandale” viste seg etter rettslig prøving å være et vellykket og godt gjennomført prosjekt, sier styreleder i Oslo Havn KF, Bernt Stilluf Karlsen i en kommentar, ifølge Amta.

Dette prosjektet har ikke vært mer vellykket enn at de tiltalte fra rensefirmaet Secora ble dømt i tingretten i fjor. Men Oslo Havn har altså gått fri og lagmannsretten gir et lite spark til påtalemyndigheten når de avviser anken fra tingretten, noe som er klar beskjed om at anken var verdiløs.

Godkjent

Det Stilluf Karlsen henviser til, er at selve det lovlige deponeringsprosjektet på Malmøykalven, der forurenset masse fra blant annet operautbyggingen i indre havnebasseng ble dumpet, er fullbrakt og godkjent og ikke utsatt for noen kritikk i rettssystemet. Men det har da heller aldri vært under rettslig gransking..

Det Secora er dømt for og også Oslo Havn var tiltalt for, var ulovlig dumping rett i fjorden av 12000 kubikk, eller tre lektere med slam, og 15 lektere med stein og restmasser. Disse utslippene skal ha skjedd ved flere anledninger i løpet av 2006 og fram til høsten 2007.

En pikant detalj er at Statens Forurensningstilsyn i flere måneder satt på opplysningene om Secoras ulovlige dumping. I slutten av februar i 2008 kom plutselig meldingen om at SFT hadde gått til anmeldelse av både Oslo Havn og Secora.

Salt i sårene

Bernt Stilluf Karlsen strør salt i sårene til miljøforkjemperne, med Kurt Oddekalv og Petter Stordalen i spissen, når han sier i sin pressemelding i dag:

- Prosjektet har ryddet opp i gamle miljøgifter i indre Oslofjord og fjorden har vært renere enn den har vært på lenge, til glede for Oslos befolkning, sier Bernt Stilluf Karlsen.

Jutta er på plass

JOURNALIST: Det begynte med en ungdomsromanse. Journalisten Jutta Martha Beiner ble forelsket i Norge allerede i ungdomstiden. (Foto: Lukas Lehner)

Det begynte med en ungdoms-romanse med en nordmann i Kiel for mange år siden, fortsatte mange år seinere med at hun fikk en bok av Nesodden-forfatteren Merete Morken Andersen på tysk av sin bror, som mente den måtte være noe for henne.

Siden har journalist Jutta Martha Beiner vært forelsket i Norge og Nesodden, og for tre og et halvt år siden fulgte hun magefølelsen og flyttet med sin nesten 14 år gamle sønn til Nesodden fra sitt hjem ved Bonn  i Tyskland. 

- Det var som å komme hjem. Det har alltid vært slik. Allerede den gang jeg begynte å reise hit. Jeg var her hele sju ganger i 2006 og hver gang jeg sto på flyplassen for å reise hjem etter ett av mine besøk, kjentes det helt feil å dra.

I tillegg til sin bakgrunn som journalist i hjemlandet er Jutta også utdannet i det som i Tyskland kalles ernæringsvitenskap, som i tillegg til det ernæringsfysiologiske også omfatter noen økonomiske fag.

Med denne bakgrunnen har hun arbeidet som journalist i tyske aviser, hvorav Die Welt er mest kjent, og på tysk tv.

For den som ønsker å konsultere Jutta for hennes ekspertise på det ernæringsmessige feltet kan det være nyttig å vite at hun tar imot avtaler for timer i lege Anne Marie Zapffes praksis i Tangen terasse og kan nås på telefon 97 583 584 eller på mail: jutta.martha-beiner@hotmail.com.

Oppdatert 18.februar 2012:  Jutta Martha Beiner jobbet en kort periode som journalist i Avisa Nesodden høsten 2010. Vi synes ikke lenger vi kan skryte av at vi har fått en dyktig ny medarbeider siden det nå er halvannet år siden hun sluttet. Bjørn Bratten, redaktør Avisa Nesodden
_bb/

Ukas TV-kommentar

TAUSE VITNER: Aldri så vi vakrere rettsmedisinere: Tom Ward (t.v.), Emilia Fox og William Gaminara.. (Foto: NRK)

TV-nekrofili og gale menn

Alle snakker om TV-serien Mad Men, men knapt noen har sett den. Imens sluker vi stadig mer spekulativ britisk krim. Av høy kvalitet.. 

Karakterer

Mad Men: 1, 2, 3, 4, 5, 6

Tause Vitner: 1, 2, 3, 4, 5, 6

Av BJØRN BRATTEN, Avisa Nesodden

Det oppfattes som en anakronisme, men det er i ferd med å bli en sannhet. Britisk krim på TV har høy kvalitet, men blir likevel stadig mer spekulativ. Spekulasjon riktignok på et høyt, nesten subtilt plan, men absolutt spekulativt.. Den mest intense, sugende krimserien nå er britiske Tause Vitner på NRK1, med svært gode skuespillere, solide manus, solid, til tider oppsiktsvekkende bra regiarbeid. Men den nesten perverse skildringen av rettsmedisinernes sjokkerende dypdykk i de døde kroppene, som gjerne er sterkt mishandlet, eller i en langt fremskreden tilstand av forråtnelse, er slående, for å si det forsiktig. 

Og aldri så vi vakrere rettsmedisinere; i Tause Vitner en ung kvinne, en blond og slående vakker skuespiller (Emilia Fox) som gjør sine operative inngrep i intens nærkontakt med liket – med åpen munn og store, fuktige øyne. Aldri så vi større og fuktigere øyne – det er som vi ser en ny og utspekulert form for sensualitet, det er fristende å kalle det TV-nekrofili..! De mannlige karakterene opptrer også med svært høy kjekkas-faktor: Og alle, både menn og kvinner, er intelligente, trygge, svært dyktige, ansvarlige, men også sårbare. Men gutta altså ikke med riktig så tette, sensuelle nærbilder som deres kvinnelige kollega blir gjenstand for..

Don Drapers (Jon Hamm) frenetiske sengevals i Mad Men mellom stadig nye elskerinner blir naivt og uskyldsblått i sammenligning.

MAD MEN: Elisabeth Moss og 

Jon Hamm på premierefest..

Det vi mener med de nye spekulative krimseriene er ganske enkelt at de tar høyde for sjangerens iboende forbud mot å krysse sex og krim. Det ville støte våre finere fornemmelser om krimseriene også ble kjærlighetsfilmer. Så man lager en hårfin balanse og tar det et skritt lenger enn Inspektør Lynley. Som jo ikke ser ut som en kjærlighetshistorie. Men hvorfor tror du regissøren plasserer Lynley og Havers så tett når de diskuterer sine faglige problemer? Kan du si med hånden på hjertet at du aldri har tenkt - hvorfor skal ikke de to kunne få hverandre? Akk o ve. I England har de en ekstra dimensjon på dette forholdet. Det er en umulighet ut fra det britiske klasseskillet..

I Mad Men er det mer ukomplisert. Det er sex på gamlemåten. Noen husker det fortsatt i dag. Mad Men er både trist og ustyrtelig morsom. Den tar dobbeltmoralen fra sekstitallet på kornet til vi sitter og er fornøyd over at vi er kommet så mye lenger. Og så sier de: Er vi egentlig kommet så mye lenger?

Finn mer i lenkekjeden under FILM/TEATER/MUSIKK

Nettmøte: Flasken Café og Vinstue

NETTMØTE: Nesodden-folket ser ut til å være tatt på senga når den nye hurtigbåten settes inn i trafikk på Nesodden mandag kveld. Elise fra Spro ante ingenting. (Alle foto: Bjørn Bratten)






- Ante ingenting
om den nye
hurtigbåten


Nettmøte:
Flasken Café og Vinstue
Kapellveien 84
Flaskebekk


Ruter har ikke akkurat feiret oppstarten av den nye hurtigbåtruta på Nesodden med pauker og basuner. 


Elise Harila (16), skoleelev, Spro:
- Jeg ante ingenting om at hurtigbåten skulle starte opp igjen før du fortalte det nå. Jeg har jo savna den, for jeg reiser til byen nesten hver dag, for å trene eller møte venner. Da skal det bli fint å få tilbake hurtigbåten om kvelden, når man gjerne vil komme seg ekstra fort hjem.



Morten Thanke (20), student, Skoklefall:


- Jeg har hørt om at den nye hurtigbåtruten kommer, men jeg visste ikke noe om når. Jeg har kjæresten på Ski, og da blir det en del turer til byen for å ta den lange turen rundt. Så dette setter jeg pris på.

Mikael Selstad (20), servitør, Flaskebekk:

- Jeg syns dette er digg. Jeg var jo veldig fornøyd med hurtigbåten sist den gikk. Den gang gikk jeg på skole i byen og trente håndball i byen. Nå hadde jeg ikke tenkt på dette på en stund, men det er deilig å få høre at den skal begynne å kjøre igjen, jeg trener jo fortsatt i byen..

..bb


Finn mer i lenkekjeden under HURTIGBÅTEN

Nesodden-folk: Erik Albert Eriksen(87)

NY BOK:  Erik Albert Eriksen (87) fra Tangenveien kommer med ny bok på seks språk i disse dager.. (Foto: Bjørn Bratten)




Troll og vetter
på seks språk


Av BJØRN BRATTEN, Avisa Nesodden


- Nei, at slaget ved Svolder sto ved Svinesund, nei, det har jeg aldri hørt..
Det sier Erik Albert Eriksen (87) som sitter i kroken innenfor baren på Flasken Café og Vinbar på Flaskebekk og jobber intenst på skisseblokken sin. 

Han burde ha greie på vikingtiden og slaget ved Svolder. For tiden stiller han ut på Nesoddtangen gård - det handler om den mannsdominerte historien, sier han.

- Det er 12 bilder som handler om tiden fra steinalderen til Napoleons tid, blant annet et kjempesvært vikingteppe som jeg kaller det, på strie i et format på 2 meter ganger 80 centimeter. Like svært som veggen her, forteller Eriksen og slår ut med armene.

- Med Olav Tryggvason og slaget ved Svolder og det hele?

- Ja, det er masse sverd og skjold og drap. Men det med Svolder og Svinesund må du forklare for meg. Jeg har aldri ant hvor slaget ved Svolder sto, sier Eriksen.
- Jo, nå skal du høre, sier vi. 




JULEKORT: Fargerike nisser og troll i Erik Albert Eriksens strek ligger klar i massevis til den tilstundende høytid.. (Foto: Bjørn Bratten)




Svaler
- En venn av oss som har forsket i 25 år på emnet sier at navnet Svolder kommer fra Svaler, altså for eksempel Svalerødkilen ved Sponvika i Svinesund, forteller vi, og fortsetter.
- Denne vår venn har funnet ut at slaget ved Svolder egentlig var fire slag, hvor det første sto i Øresund mot danskekongen, det andre utenfor Gøteborg mot svenskekongen, så et slag utenfor Strømstad der han ble overfalt av en av sine høvedsmenn, hvoretter han gikk alene med kjempeskipet Ormen Lange, bare fulgt av Ormen Stutte inn i Svolder og tapte slaget mot Eirik Jarl som lå med jernbarden i bakhold i Svalerødkilen..


Troll og Vetter
- Du verden, sier Erik Albert Eriksen, og benytter anledningen når vi trekker pusten til å skyve en unnselig liten, hvit bok over bordet til oss.
- Her må du se på den nye boka mi. Troll og Vetter fra norsk mytologi, med tekst og tegninger av undertegnede. Oversatt til seks språk. Enkel og lett presentasjon av norsk folketro. En kjapp sak for turistene, sier Eriksen, som har brukt halvannet år på boka.
I en bunke ved siden av seg har han postkort med flere troll og vetter. Det skal også selges til turistene.


Geyken
Erik Albert Eriksen, forbløffende ungdommelig for sine 87 år, maler, tegner, dekoratør og illustratør med en bakgrunn fra utallige reklamebyråer, alltid som frilanser, også i ukeblader, mest i Norsk Ukeblad, også Nissens Jul, han er nok kjent også for Amtas lesere som tegner og skribent.
Det er så mye at han kan ikke rekke over det hele - men han jobbet i mange år i Geyken reklamebyrå.
- Geyken?, sier vi.
- Ja, Geyken. Med G og e og y osv., sier Eriksen.
- Ok..

Filmfest: En sekser til NOKAS (No.)

NOKAS-RANET: En panserrute forsinket ranerne i dyrebare sekunder og minutter. Likevel kom de unna med 57 millioner kroner. Fortsatt er 51 millioner kroner ikke kommet til rette.. (Foto: Filmweb)

HEAT uten Al Pacino

Film: NOKAS (No.)

Regi: Erik Skjoldbjærg

Med Tov Sletta, Frode Winther Gunnes, Geir Høiseth, Morten Larsen, Jeton Jajovski, Thomas Berhane

Karakter: 1, 2, 3, 4, 5, 6


(Oppdatert 21.august 2011 kl. 1040): Kongen av Bastøy, i regi av Marius Holst, stakk av med Amanda-prisen for beste kinofilm under det TV2-endte Amanda-showet lørdag kveld. Regiprisen gikk til Nokas i regi av Erik Skjoldbjærg, men den mestvinnende filmen med hele fem priser ble Maria SødahlsLimbo med bl.a. prisen for beste kvinnelige skuespiller til Line Verndal..) 

En norsk action-fulltreffer uten spekulasjoner. Det er ikke hverdagskost. Det er faktisk noe helt nytt..

En films kvalitet kan bedømmes ut fra et utall kriterier, men det går an å gjøre det enkelt: En god film er en film som ligger svært nær opp til de målene en dyktig regissør med høye ambisjoner har satt seg. Erik Skjoldbjærg er en slik regissør. Hans debutfilm, Insomnia, er blitt geniforklart av enkelte, den er blitt den store ære til del at Hollywood har forsøkt å gjenta suksessen, uten noe særlig hell. Men Nokas-filmen er langt mer vellykket. For å si det kort og greit: Filmen om Nokas-ranet er blitt en norsk versjon av Michael Manns rans-action Heat, men uten filmstjernene og de vel utbygde karakterene. 

Men den kjennes ikke mindre spennende. I den amerikanske filmen, som åpenbart må ha vært en inspirasjonskilde for regissør Skjoldbjærg og hans stab, bidrar faktisk karakterene til å minske presset på tilskuerne. Vi har erfaring i å skyve virkeligheten fra oss når vi ser noe som åpenbart er en spillefilm. NOKAS ser ikke ut som en spillefilm og kjennes ikke som en spillefilm. Her er ingen karakterer å skjule seg bak. Skjoldbjærg har laget et presist, nøyaktig dokument. 

Politimennene Arne Sigve Klungland og Erik Håland (Håland spilles i filmen av tvillingbroren Morten!) er det nærmeste vi kommer slike karakterer. Vi følger Klungland nesten helt til det dødelige skuddet faller. Men vi ser ham aldri død. Det hadde vært for sterkt for oss alle. Og altfor sterkt for pårørende og vitner, bankpersonalet, forbipasserende, alle de som faktisk var der. Håland er det nærmeste vi kommer det vi kan kalle en klassisk western-helt, hvis vi i det hele tatt skal gå inn i en slik terinologi i denne sammenhengen. Men når kruttrøyken driver vekk og ransbilene forsvinner med hvinende dekk, er det Håland som står alene tilbake på valplassen med senket revolver etter å ha avfyrt ikke mindre enn 17 skudd. Det er regi, men det skal også være sant.

Nokas-ranet kjennes ikke lenge siden når vi ser denne filmen, likevel er det altså seks og et halvt år siden. Vi sitter uansett med hjertet i halsen, lenger og lenger opp i halsen jo nærmere slutten kommer – selv om vi vet hvordan det ender. Men de uendelige lange sekundene og minuttene det tar før politiet kommer til stedet, sivile syklister og fotgjengere flakser omkring og innimellom ranere i fullt terror-utstyr – er dette en øvelse, eller? - vi sitter der og vet hva som skjer og får lyst til å rope og skrike, men det ville jo ikke ha nyttet. 

Så er det selvfølgelig det å si at NOKAS virker så sterkt på oss nettopp fordi vi vet at det er sant, det er en del av vår felles historie, og filmen gjør ikke noe forsøk på å gjøre det verken tyngre eller lettere å bære. Selv om det selvsagt er film - det er suggererende, med håndholdt, ristende, nervøst kamera gjennom hele prosessen, suggererende musikk som kverner og går, med en underliggende industriell rytme som får oss til å tenke på musikken til danske Forbrydelsen. Effektivt, sugende. 

En norsk action-fulltreffer uten spekulasjoner, det er ikke hverdagskost. Det er faktisk noe helt nytt! 

..bb  

(Anmeldelsen er skrevet på grunnlag av premiereforestillingen på Colosseum kino med ordinært publikum, ikke etter en lukket forestilling for anmelderne.)

Finn mer i ARKIV under FILM/TEATER/MUSIKK

Lensmannskontoret avskiltet

AVSKILTET: Politiskiltet til lensmannskontoret ble nedmontert i dag.. (Foto: Bjørn Bratten)




AVSKILTET


I dag, fredag 1.oktober 2010, settes kroken på døra for godt for lensmannskontoret på Nesodden. De siste politifolkene forsvant fra halvøya allerede før sommeren, men fra i dag er det også slutt med pass-utstedelser og andre tjenester som har vært opprettholdt til nå. Fra nå av blir hele Follo politidistrikt betjent av to politipatruljer utenfor kontortid. Det kan bli langt å kjøre til Nesodden hvis begge patruljene er involvert i en slåsskamp på Trøgstad, bemerkes det på politivakta på Ski. Det siste døgnet har det ikke skjedd noe å bemerke fra politiets side på Nesodden, blir det opplyst til avisanesodden.