Bjørvika: Arkeologene graver videre

DAM: Arkeolog og funn- ansvarlig Maria Valum viser fram en terning av bein og en spillebrikke av tre..

Damspill funnet i

Bjørvika-gjørma

Spillterninger og sko fra middelalderen har dukket opp under utgravningene i Dronning Eufemias gate, Bjørvikas nye hovedgate..

Av BJØRN BRATTEN, avisanesodden.no

De siste par åra er til sammen 15 opptil 18 meter lange båtvrak, alle klinkbygd på nordisk vis, og svære kaianlegg av tømmer, funnet i gjørma der hvor barcoden i Bjørvika reiser seg nå.

I disse dager er det dukket opp, i et kulturlag med leire, treflis og dyrebein, en spillebrikke av tre og en terning av bein. Den ene brikken er dekorert med parallelle sirkler rundt kanten og i midten av brikken.

- Dette er vanlig dekor for spillebrikkene fra brettspillet Dam, sier arkeolog og funnansvarlig Maria Valum.

VANSKELIG: En terning av bein og en spillebrikke i tre - trolig fra et sted mellom 1300-1500-tallet..

 Nøyaktig

Noen av båt- og bryggefunnene er datert så nøyaktig som til høst og vinter i årsskiftet 1571-72, bestemt ut fra årringene i bryggestokkene. Det er vanskeligere å datere spillbrikkene fordi man ikke hittil har datert det kulturlaget de er funnet i.

Sannsynligvis har de havnet i Oslofjorden en gang mellom 1300- og 1500-tallet. Da var det sjø der det nå er land i Bjørvika. Denne delen av fjorden ble fylt igjen på 1600-tallet.

- Liknende terninger er tidligere funnet under utgravning av middelalderlag fra 1200-tallet, forteller Valum. I de islandske sagaene som ble nedskrevet på 12- og 1300-tallet omtales både Dam, Mølle, Sjakk og Backgammon.

 

BÅTER: 

Her i barcodegrøfta 

ble det funnet 15 båter 

og svære bryggeanlegg..

Spilte om penger

Også der arkeologene nå graver var det i sin tid store trebrygger og det man kan  tenke seg er at bryggearbeidere og sjøfolk har spilt om penger på planken. Og så har kanskje terninger og dambrikker falt gjennom en sprekk og havnet i sjøen under brygga, for seinere å ha blitt dekket igjen.

Under utgravningene i Dronning Eufemias gate har arkeologene funnet spillbrikker, lærsko og båtrester fra middelalderen.

– Til sammen har det dukket opp fragmenter av minst ti sko, der flere er så godt bevart at vi kan si noe om hva slags sko vi har funnet, forteller Maria Valum.

Lave reimsko var vanlig skotøy både i jernalderen og middelalderen. Denne typen sko er sydd sammen av såle og overlær, og snøres rundt ankelen med en lærreim. Reimsko er sydd ved bruk av en metode kalt vendsøm. Skodelene ble sydd sammen med vrangsiden ut, og skoen ble deretter vrengt fra tåa og ut. Vendsydde sko ble brukt frem til 1500-tallet.