Film: Drive (Am.)

DRIVE: Oppskrytt danske har laget en tanketom og klisjéfylt thriller som noen anmeldere — og Jenny Skavlan — synes å, tja, -  elske. Merkelig!.. (Foto: Filmweb)

Tanketomt og klisjéfylt

fra pretensiøs danske

Film: Drive (Am.)

Regi Nicolas Winding Refn

Med Ryan Gosling, Carey Mulligan, Albert Brooks, Ron Perlman

Karakter: 1, 2, 3, 4, 5, 6

Av BJØRN BRATTEN, Avisa Nesodden

Når filmanmeldere faller over hverandre i forsøk på å finne fikse, filmhistoriske henvisninger, henspillinger og antydninger i sine omtaler av nye filmer, er det grunn til å være på vakt. Det kan selvfølgelig hende du har slumpet til å finne en spesielt begavet anmelder, som omtaler en spesielt genial film. Mer sannsynlig er det at du har å gjøre med en filmanmelder med liten selvinnsikt og stort ego som omtaler en film laget av en filmregissør med de samme karakterskadene. 

Denne filmen er en slik film, laget av en slik filmregissør, som inviterer anmeldere til å blåse opp sine egoer med oppstyltete og kvasi-intellektuelle postulater om en ganske tanketom og klisjéfylt film.

Danske Nicolas Winding Refn er Hollywood-yndlingen som har laget Drive som hadde premiere på norske kinoer for noen uker siden. Han har også laget Valhall Rising hvor danske Mads Mikkelsen var enøyd og taus korsfarer, her er det Ryan Gosling som er taus tøffing med et godt hjerte innenfor den lite pratsomme fasaden, det blir mye blod, det blir en million dollar i et ran hvor alt går galt, og en kvinne med en liten sønn, hvis far slipper ut av fengslet for raskt å bli skutt og drept i det samme mislykte ranet.

Det mangler ikke på flotte navn på filmskapere som kanskje, eller kanskje ikke, har inspirert Winding Refn. Det er Walter Hill som laget machoklassikeren The Driver, Michael Mann som laget Bullit med supertause Steve McQueen, Jean-Pierre Melville som laget Le Samurai, og selvfølgelig Martin Scorsese fordi han laget Taxi Driver med en taus og mentalt skadet Robert de Niro osv.

For egen maskin er jeg fristet til å nevne David Lynch som laget Wild at Heart hvor det var usigelig mye kjedelig bilkjøring på flate, kjedelige veier i mørket med ultranære bilder av betydningsfulle fyrstikker som lyste opp i mørket og satte fyr på hus med mennesker i, og masse vold. Pretensiøst og uttværet og dvelende. 

Og så kaller de det stilsikkert og smart. En smart thriller, kaller de denne filmen. Det eneste smarte med Nicolas Winding Refns Drive er at han kommer unna med det..

Konklusjonen må altså bli at med mindre du er bilgal eller har andre spesielle, sære tilbøyeligheter så skal du skjære unna denne filmen. Du har mine ord på det..
Hva er det med Jenny Skavlan ("Så Drive på kino. Den er fantastisk"..) og de andre jentene?


Finn mer i ARKIV

Bergen dagen derpå:

Ka va det så skjedde på Ullevål? 
Lagt ut på Facebook av bergenser og NRK-medarbeider Ole Torp..

Rapport fra hovedstaden:

KUNST PÅ AMFI: Trond Espen Seim, Mads Ousdal og Kim Haugen i rollene som de tre kameratene, i regi av Kjetil Bang-Hansen.

Sigurd har kjøpt et maleri. Det er dyrt og veldig moderne. Så moderne at det ser mest ut som et hvitt lerret. Martin synes Sigurd er en idiot som i det hele tatt vil ha bildet på veggen. Yngve, på sin side, forsøker å holde seg inne med begge kameratene. Det viser seg å være en dårlig strategi, som etter hvert får komiske konsekvenser. Yasmina Reza er en av verdens mest spilte nålevende dramatikere. Hun har hatt suksess over hele verden med sine skarpe og innsiktsfulle komedier. Mange har nok fjorårets komediefulltreffer Blodig alvor friskt i minne.  Kunst er et stykke om kunst, men mest av alt om vennskap og betydningen av venners aksept. Regissør Kjetil Bang-Hansen, med Kim Haugen, Mads Ousdal og Trond Espen Seim. Premiere på Amfiscenen på Nationaltheatret 16.november. _bb/

Snart slutt for opera i teltet

Klokka halv to i dag, fredag, er det ekstra-forestilling på baby-operaen i Bjørvika. Men ellers er det forestillinger hver dag fram til og med søndag klokka 10.30 og 11.45, søndag, som er siste dag, også klokka 14.00.. 
Korall og Koral, som spilles i et telt i operafoajeen, er en forestilling laget spesielt for barn mellom null og tre år. De lokkes av lyder inn i det skjellformete teltet, der to utøvere med spesiallagete instrumenter skaper musikk og sang. Forestillingen er blitt spilt mer enn 200 ganger på operaen og på turne med Riksteatret, på Festspillene i Bergen og Festspillene i Nord-Norge. 
_bb/

Krangel om sorggudstjeneste

FORSØKT HINDRET?: Nylig avgått ordfører, Christian Hintze Holm, hevder at han ble forsøkt hindret fra å holde tale i sorg-guds-tjeneste 26.juli.. (Foto: Bjørn Bratten)


- De hevdet at jeg drev valg-kamp

Tidligere ordfører på Nesodden, Christian Hintze Holm (SV) hevder i et leserinnlegg i Akershus Amtstidende at han ble forsøkt hindret i å holde en tale under en sorggudstjeneste i Nesodden kirke fire dager etter 22. juli. 
Til Dagbladet sier Hintze Holm at han og sokneprest Anne Marit Tronvik var blitt enige om at han skulle holde en tale i kirken denne tirsdagen.

- Kvelden før ble soknepresten kontaktet av en statssekretær fra Arbeiderpartiet som sa at det ikke var ønsket at jeg skulle delta i gudstjenesten, og at de hadde satt på næringsminister Trond Giske i stedet. Bakgrunnen var at det ble hevdet at jeg som SV-ordfører drev valgkamp, hevder Hintze Holm.

Ifølge Hintze Holm var det statssekretær Rikke Lind som kontaktet soknepresten. Han sier at han aldri selv ble kontaktet av henne, og at han bare har fått samtalen referert fra soknepresten.

Rikke Lind sier til Dagbladet hun synes det er leit at Hintze Holm sitter igjen med en opplevelse av å bli utestengt.
- Jeg husker at jeg snakket med soknepresten i forbindelse med at Trond Giske skulle tale. I disse dagene opplevde vi at angrepet 22. juli var direkte rettet mot AUF, og vi mente da at det var viktig at Arbeiderpartiet var representert under minnesermoniene. 
- Dersom det ble oppfattet fra Hintze Holms side at han ikke var ønsket, er det trist. Ingen av oss husker at vi bevisst ønsket å holde ham ute, og om han oppfattet det slik må det bero på misforståelser. Han gjorde en god jobb og hadde en sentral rolle ved alle hendelsene, sier Lind.

Sokneprest på Nesodden, Anne Marit Tronvik bekrefter overfor Dagbladet at hun fikk en telefon fra en representant fra det lokale Arbeiderpartiet på Nesodden sent mandag kveld.   
- Der kom det fram at næringsministeren skulle delta i sorggudstjenesten. Det var litt overraskende, for programmet for gudstjenesten var allerede lagt, og det var avtalt med ordføreren at han skulle holde tale, og at Arbeiderpartiet og AUF lokalt skulle medvirke, sier soknepresten.
- Ble det da sagt at det var ønskelig at Holm ikke skulle holde tale i kirken?   
- Det ønsker jeg ikke å kommentere, sier Tronvik, som heller ikke ønsker å oppgi navnet på personen som ringte.

- Neste morgen snakket jeg med ordføreren og vi ble enige om at både han og statsråden skulle tale. Fra min side var jeg da ferdig med denne saken, sier hun.
Hintze Holm bekrefter overfor Dagbladet at han holdt tale i kirken den 26. juli.
 - Jeg visste at det var min plikt å stille der. Det ville være kritikkverdig om jeg lot det være. Det er sånne oppgaver man har som ordfører, men det var vanskelig og ubehagelig, sier han.

-bb/

Månen er en hvit ost

(Foto: Pål Hansen, ukrut.com)


Månen er en hvit ost, ikke gul,  
Nesoddbåten er en fin båt, ganske kul,
Morning has broken, klokka er åtte, 
engelen Ragnhild daler snart ned i skjul.. 


-bb/

Norsk kino-toppår

REKORD: Jo Nesbø-filmen Hodejegerne med Aksel Hennie i hovedrollen troner suverent på toppen av den norske kinofilmstatistikken, foreløpig. Oslo 31.august er på full fart oppover listene.. (Foto: Filmweb)


Historisk norsk filmår

Norske filmer på kino har hittil i år solgt nesten 1.9 millioner billetter. Det er det høyeste besøket for denne perioden i nyere tid, både i faktiske tall og markedsandeler, melder bransjebladet Film og Kino. Markedsandelen for norske filmer i denne perioden er på 21,9 prosent. I 2009, som er nest beste år i tilsvarende periode, var besøket på 1.6 millioner, med en markedsandel på 18,3 prosent.

På toppen av filmbestselgerlista ligger Jo Nesbø-filmen Hodejegerne med 44 millioner kroner i billettinntekter og et besøk på en snau halv million. Jørgen + Anne = sant ligger på andre plass med 165.872 besøkende og 11 mill. kroner i omsetning. En annen norsk storfilm, Oslo 31.august, hadde premiere i slutten av august og kommer bare på 13. plass på denne statistikken. 

Knerten i knipe og Få meg på, for faen, Kong Curling og Gråtass får en ny venn er også blant kinotoppselgerne.

Olav den hellige - en hunerkonge?

OLAV DEN HELLIGE - HUNER?: - Forutsatt at det er de samme kongeslekter som rent biologisk har fortsatt skulle det ikke undre meg om det faktisk er en rest av noe hunisk i denne kongeslekten (Ynglingeætten), sier arkeologiprofessor Lotte Hedeager. Her ved Raknehaugen på Jessheim, Nordens største gravhaug, bygd midt på 500-tallet.. (Foto: Bjørn Bratten)

De norske helte-kong-ene kan ha vært hun-ere..

Attila (bildet t.h.) og hans hunere besatte 
Norden på 400-tallet? 

Arkeologi-professor Lotte Hedeager påviser  - med støtte fra en forlengst glemt dansk språkforsker, at de nordiske kongeættene - med heltekonger som Olav Tryggvason og Olav den hellige - kan ha vært huniske!

Av BJØRN BRATTEN, Avisa Nesodden

Hunerne og andre asiatiske nomadefolk kan i flere hundre år i folkevandrings-tiden, kanskje helt opp til vikingtiden, ha okkupert det området som i dag er de nordiske landene. 
Det mener arkeologiprofessor Lotte Hedeager, leder for Institutt for arkeologi, konservering og historie ved Universitetet i Oslo. 
Professorens funn kan bety at norske heltekonger som Olav Tryggvason og Olav den hellige var av hunisk avstamning.

- Forutsatt at det er de samme kongeslekter som rent biologisk har fortsatt skulle det ikke undre meg om det faktisk er en rest av noe hunisk i denne kongeslekten (Ynglingeætten), sier arkeologi-professor Lotte Hedeager.
Snorre Sturlason mente nesten det samme. Ned gjennom århundrene har han vært avfeid av kirken og kongemakten – seinere av et nær enstemmig akademia - for sine beretninger om den tyrkiske hærføreren Odin (bildet t.h.) og hans ferd med folk og språk til nordområdene.

Rystende nok

Ifølge Snorre ble Odin og hans tyrkere forfedre for de nordiske kongeættene, Ynglingeætten i Norge/Sverige og Skjoldungene i Danmark. Det var jo rystende nok for både konge- og kirkemakt på den tiden. Hedeager påviser – nær sagt ned til minste detalj - med støtte fra en forlengst glemt dansk språkforsker, at de nordiske kongeættene - med heltekonger som Olav Tryggvason og Olav den hellige - var huniske!

Omstøter historien?

Professor Hedeagers funn kan med dette omstøte hele grunnlaget for den tidligste nordiske historien slik den er blitt tolket gjennom de siste hundreårenes nasjonsbyggings- og nasjonaliserings-prosesser.

Hedeager mener Snorre har forvekslet Odins reise med hunerkongen Attilas okkupasjonsferd over Europa på 400-tallet og at Snorre gjennom de sagn og myter som oppsto er blitt inspirert til rundt sju hundre år seinere å skrive om det tyrkiske folkets reise mot nord.

Attila hersket den gang over et enormt europeisk rike som strakte seg fra Kaspihavet til Nordsjøen og Baltikum. Historikeren Priscos som besøkte Attila ved hans hoff skrev om Attilas rike som grensende mot nord til ”øyene i Oseanet”, det vil si øyene i Østersjøen.

En ny sosial orden

- Det er forståelig at Attila i den nordiske mytologien ble forvekslet med den allerede eksisterende germanske guden Wotan/Odin og at både hunerne og Odins æser ble sett som eksempler på krigere som var lojale til sin konge, skriver Hedeager.
- Hunernes angrep må ha vært en uhørt rystende begivenhet, av et slag som aldri før var sett og som ble en helt spesiell opplevelse for skandinavene. Derfor ble Attila forvandlet og inkorporert i en allerede eksisterende mytologi.

- Det oppstod en helt ny og hierarkisk sosial orden, den nordiske mytologien ble omskapt for flere århundrer fremover, og det førte til en mektig nordisk motkraft mot de seierrike kristne regimene i sør, ifølge professor Hedeager.

Odin er Attila

I boka Iron Age Myth and Materiality – An Archeology of Scandinavia AD 400-1000 (se bildet t.h.), utgitt på det britisk/ amerikanske vitenskaps- forlaget Rout- ledge i juni i år, skriver Lotte Hedeager at den gammelnorske migrasjons-historien om Odin og æsene – Snorres beretning i prologen til Edda - er en omskapt mytologisk beretning om hunernes erobring av Skandinavia.

Ignorert

Lotte Hedeager støtter seg bl.a. til den forlengst glemte danske forskeren Niels Lukman som i en forelesning for sin doktorgrad på tysk i Leipzig under krigen hevdet at hunerne var i Skandinavia, ikke bare på et kort besøk, men at de hadde makten i området over lengre tid. Lukmans forelesning har vært lite kjent utenfor Tyskland, er aldri blitt oversatt til noe nordisk språk og har vært akademisk ignorert, trolig på grunn av det sterkt kontroversielle innholdet, i mange tiår.

Det var midt under den tyske okkupasjonen og danskene var i sterkt behov av noen helter som de kunne støtte seg til. Og der kom Niels med helter som viste seg, de største av dem, å være hunere, gotere og heruler, skrev en kollega som var til stede i ettertid.

HUNERGRAVER?: Enestående funn av monumentale gravferdstradisjoner bekrefter de nye kongeættene, altså hunerne, bl.a. her i Borre i Vestfold.. (Foto: Bjørn Bratten)

Mesterlig

- Hans mesterlige tolkning av den skandinaviske historien før 800-tallet fortjener oppmerksomhet, skriver Hedeager.

Lukmans doktoravhandling, med tittelen ”Skjoldunge und Skilfinger” handler om to av de tre nordiske kongerekkene (den tredje er den norsk/svenske Ynglingeætten). Han identifiserer en uavhengig hunisk tradisjon, forankret i historiene til disse kongerekkene og deres forhold til Hlridargard, dagens Lejre på Sjælland, og Gamle Uppsala i Mälaren- området.

HUNERE?: Var det slik de så ut, de gamle hunere, slik de er portrettert på Borre?.. (Foto: Bjørn Bratten)


Tradisjonene  omfatter flere godt bekreftede historiske personer før og etter Attila. De nordiske figurene i Skjoldunge-Skilfinger-tradisjonen – Halfdan, Roar, Ottar og Adils – sammenfaller med de huniske kongene Huldin (399-410), Ruga (422-34), Ottar (?-430) og Attila (434-53) som er nevnt i den romersk-gotiske historikeren Jordanes gotersaga (De origine acti busque Getarum (551 e.Kr.).

Herskende elite

- Disse sammenfallende opplysningene, som stemte overens ned til minste detalj, tvang Lukman til å konkludere med at hunerne ikke bare reiste nordover, men faktisk etablerte seg som en herskende elite i Norden selv før Attilas tid, og at de oppholdt seg i området helt til Attilas sønn og etterfølger Helleacs (dvs Helge) nederlag mot østgoterne i 455, skriver Lotte Hedeager. 

HUNERE?: ..kanskje mer slik, med utpreget asiatiske trekk, som på disse ansiktsmaskene fra folkevandringstiden, funnet i Anda, Tveitane og Lunde i Norge og på Sjælland og Jylland. Slike ansikter med tydelige asiatiske trekk ble funnet sentralt plassert i første generasjons danske og norske brosjer med forseggjorte dyreornamenter.. (Foto: Bjørn Bratten)


Ifølge Niels Lukman kom en gruppe med herulske konger tilbake til Sverige med sitt folk i 512, etter at de nordiske landene hadde vært uten konger etter hunernes fall. Hedeager skriver at Niels Lukman gjør et plausibelt poeng ut av at herulenes militært erfarne konger kom til å spille en viktig rolle etter sin tilbakekomst og overlevde i området helt til vikingtiden og utover i tidlig middelalder.

- De historiske bevisene for oppkomsten av de nye kongeættene blir understøttet av at det gjenoppsto monumentale gravferds-tradisjoner som er bekreftet arkeologisk av enestående funn av gravhauger, som i svenske Gamle Uppsala, norske Borre og Lejre på Sjælland, forteller professor Lotte Hedeager.

Les mer i Dagbladet

Film: Oslo 31.august (No.)

FORSLITT: Oslo-tone:  Nakenbading før åpningstid i Frognerbadet.. (Foto: Filmweb)

En norsk bølgefilm

Film: Oslo 31.august (No.)

Regi: Joachim Trier

Med Anders Danielsen Lie, Hans Olav Brenner, Ingrid Olava, Petter With

Karakter: 1, 2, 3, 4, 5, 6

En ung intellektuell fra bedrestilt vestkantmiljø er på vei ut i livet etter ti måneders rusavvenning, men hans runder til gamle venner og familiemedlemmer lærer ham at det ikke fins noen plass for ham, de har alle nok med sitt, mer enn nok med sitt.

Og han er jo narkoman, ikke sant.

Joachim Triers Cannes-suksess er blitt mottatt med et ras av seksere fra anmelderne, publikum strømmer til kinoene, og vi er trolig vitne til den klareste norske spillefilmsuksess noen gang.

Og kanskje den mest helstøpte norske film som noen gang er laget. Og det er jo ikke verst. På den annen side: Hvor hard er egentlig konkurransen, om vi skal tenke oss om..

Foreløpig gjenstår det atskillig å spille inn i kasseapparatene, og utenlandssalget er det heller ikke noe å si på.

Så hva er det Joachim Trier gjør som er riktig?

TRISTESSE: Anders Danielsen Lie og Hans Olav Brenner i Oslo 31.august.. (Foto: Filmweb)

Det var jo ikke uten videre gitt at en film som Oslo 31.august skulle treffe et stort norsk publikum, samtidig som den blir møtt med begeistring hos et mangfoldig utenlandsk publikum.

Om noen hadde spurt meg på forhånd om denne type film skulle lykkes  i 2011 hadde jeg kanskje sagt no way, i stil med den rådende norske ungdomssjargong.

For dette er en påfallende gammelmodig film, i form og livsholdning. Den ser nesten ut som en blåkopi av tilsvarende filmer i den franske bølgens ungdom, på tidlig sekstitall, inspirert av de store franske og italienske mestere.

En stillferdig, unorsk tristesse, med kontaktløse mennesker som snakker forbi hverandre, tilsynelatende tilfredse med en velordnet og velstående tilværelse, men tilfredsheten sprekker straks den blir utfordret.

Det smaker av Fellini, Antonioni og Truffaut, filmer somUnge Hyklere, Natten, Det søte liv osv.. Vi ser et vestkant-Oslo som et litt frossent, skjønt sommerlig eksemplar av Roma eller Paris. Så er det da også et fransk forelegg, gjort etter en såkalt kultroman av Pierre Drieu de la Rochelle..

KORT SAGT: Tristesse.. (Foto: Filmweb)

Men det er nok ikke nostalgien som rir de unge menneskene som går og ser denne filmen. De kjenner seg igjen i temaet og livsholdningen, og de faller for den fine, jevne fortellerflyten, et elegant, velskrevet manus - ikke uten tidvis stor, varm og raus humor - og et solid skuespilleri.

Kort sagt, et solid stykke filmarbeid.

Så må det altså også sies at all denne flinke nummenheten, lånt fra en annen tidsepoke, kan virke påklistret. 
For er det virkelig slik at ingenting har skjedd, at vestkanten og resten av den velbergete vestlige verden har ligget der uberørt og urørt de siste femti årene. Ikkeno Vietnam, ikke noe Nine Eleven..
At de menneskene som vokste opp i denne tiden ikke skjønte noe av hva som traff dem.. (Tja, det hører jo hjemme i sjangeren..) 
Og de som nettopp er blitt voksne, de unge i denne filmen, fylles av den samme lede som alle velbergete unge til alle tider har følt? Unge Werter, bare på Ecstasy?
Og så er det kanskje bare slik at denne filmen egentlig utspiller seg i 1964 og at John F. Kennedy nettopp er død, for et drøyt halvår siden, og samtidig hadde premiere denne uka på TV-serien om sitt liv. Veldig dårlig TV-serie, forresten..
-bb/


Finn mer i ARKIV under FILM/TEATER/MUSIKK

Ukas TV-omtale: Spinkel oppreisning for Frontsøstrene

FRONTSØSTER: Søster Astrid blant tyske soldater på Østfronten under krigen.. (Foto: Mica Film)


Sosialpornografisk ny TV-dokumentar på NRK

"I Frontsøstrene plasker filmskaperne Grindaker/Kjøs i flere sekvenser uti med begge beina i det som rett og slett må kalles sosialpornografi.."  

TV-dokumentar: Frontsøstrene (No.)
Regi: Hilde K. Kjøs og Karoline Grindaker
Produsent: Mica Film 
Sendt på NRK1 lørdag 8.oktober


Av BJØRN BRATTEN, Avisa Nesodden

Det var en svært spinkel oppreisning å hente for de såkalte Frontsøstrene i den NRK1-sendte TV-dokumentaren i beste sendetid på lørdag kveld, om det var det som var meningen med denne filmen. 
Den er produsert på en måte som slett ikke bidrar til å lette på den ubegripelig børen som de gamle kvinnene som dette handler om, har slitt med gjennom et langt liv.
Dét måtte jo ellers være et slags hovedmotiv for å sette i gang et såpass vidløftig filmprosjekt. 
Resultatet på skjermen er en dvelende, smertefull og ubegripelig taus beretning, der de gamle kvinnenes bitre minner bare formidles i løsrevne brokker som ikke bidrar til å bringe noen helhet eller sammenheng i beretningen. 
Savnet av en sammenbindende, veiledende og omsorgsfull fortellerstemme er bokstavelig talt skrikende.



REGIPAR: Frontsøstrene er laget av de to regissørene Karoline Grindaker og Hilde K. Kjøs, her på Kortfilm- festivalen i Grimstad i 2008..



Dette er desto mer slående når man vet at i forhånds-reportasjen på NRK.no om den en time og ti minutter lange filmen blir de relevante argumentene for å lage en slik film behørig omtalt. 
Men filmen selv lever ikke opp til ambisjonene. De seks kvinnene som er intervjuet, av totalt 450 som vervet seg for Røde Kors, og ble sendt til Østfronten for å pleie hovedsakelig tyske soldater under krigen, blir langt på vei latt i stikken av filmskaperne - og NRK, som ansvarlig utgiver. 
Filmen er laget av Hilde K. Kjøs og Karoline Grindaker for produsenten Mica Film. Regiparet Kjøs og Grindaker har tidligere laget prisvinnende dokumentarfilmer som den bemerkelsesverdige Lykkens Grøde om fjellbygda Lykkja og familien Lykken, en film som fikk gjentatte visninger på NRK TV.Til NRK.no sier historikeren Hans Fredrik Dahl at Røde Kors kunne gjort mer for å hedre kvinnene for jobben de gjorde.
- Røde Kors så på dem som samaritaner, men organisasjonen har ikke kunnet motsette seg at kvinnene ble straffet, sier Dahl. Først i 1990 kom beklagelsen fra organisasjonen. 

SKAMMEN: Janna har levd med skammen siden hun valgte å jobbe som Røde Kors-søster på Østfronten under krigen.. (Foto: Mica Film)

- Norges Røde Kors mener at tiltale ikke burde vært reist mot de norske kvinnene som virket som Røde Kors hjelpepleiere i Tyskland under siste verdenskrig, sa daværende president i Røde Kors, Bjørn Bruland, ifølge NRK.no. 
Den manglende støtten fra arbeidsgiveren har ikke vært tema under innspillingen av filmen, blir det konstatert i reportasjen på nettstedet. 
Dette oppleves som fullstendig uholdbart når man ser filmen. De seks kvinnene, som alle var rundt 20 år rundt 1940, er altså rundt 90 år i dag. 
Flere av dem ble dømt til fengsel for landssvik da krigen var over, andre ble boende i Tyskland og bor der fortsatt den dag i dag. 
- I 65 år har de båret på skammen for at de valgte å pleie tyske soldater under krigen. Og det på tross av at de aldri jobbet for fienden, men vervet seg for Røde Kors, heter det i omtalen. 
Men i filmen er det lite støtte å hente for de gamle kvinnene. Skammen har vært så voldsom at noen av kvinnene ikke en gang har fortalt hemmeligheten til sine egne barn, fremgår det av omtalen.
- Det har vært skrevet lite om kvinners liv og innsats under krigen. I forhold til frontkjemperne har jo frontsøstrene kommet veldig i skyggen, sier Dahl.
- I tillegg er det jo en ambivalens når det gjelder frontsøstrene. De var upartiske samaritaner som ble innrullert i en stor, verdensomspennende krig. Det var nok vanskelig å vurdere dem moralsk, sier Hans Fredrik Dahl.
Filmen om frontsøstrene har pinlig lite å by på når det gjelder den slags vurderinger - filmskaperne synes å være mer opptatt av filmatiske virkemidler, talende pauser og dramatiske arkivsnutter enn å tale de gamle kvinnenes sak, på tampen av et nesten ufattelig tungt liv.
I deres mest vellykte film hittil, Lykkens Grøde, balanserer Grindaker/Kjøs på en knivsegg, helt på kanten av hva som kan se ut som en litt ansvarsløs omgang med objektene for sin virksomhet. I Frontsøstrene plasker de i flere sekvenser uti med begge beina i det som rett og slett må kalles sosialpornografi..  
-bb/


Finn mer i ARKIV under FILM/TEATER/MUSIKK