Nesodden sett fra Enga

Imponerende!

Av Liv Breines
Vålerenga



Vet ikke helt hvordan det er der sør, men her inne i Oslofjordbotn er vi ikke bedre vant enn at vi lar oss imponere over hestehov og blåveis i begynnelsen av mars. Hestehov fordi vi så den i forrige uke som jo var i februar, og blåveis for det er jo en nokså sjelden vare bare sånn generelt.
Når sant skal sies hadde vi rota oss helt ut i Bærum for å finne den blåveisen, mens hestehoven blomstret fritt i skråninga ved vår lokale t-bane. Har isen gått sånn at vi kan komme sør og sjekke vårens frammars?
Sånn helt privat liker vi jo at det så tydelig går mot vår og varme, men det er likevel skremmende. Sist søndag gikk Vasaloppet av stabelen, de viste bilder fra tidligere år der det var 20 minusgrader og folk forfrøs både det ene og det andre. I år kunne man gått i shorts, litt snø var det jo, men kaldt var det ikke.
Kanskje derfor nordmannen Aukland vant, vi er slett ikke lengre vant til kulde og tøffe forhold. Nordmannen trives nå best i varmen? Klima er viktig, nå som før, likevel har Miljøverndepartementet mindre å rutte med enn for 12 år siden, skal det være slik? Vi liker ikke å se eller tenke lengre enn vår egen nesetipp. Jeg er i hvert fall glad vi skimter Nesodden på fine dager.

Nesodden sett fra enga

Av Liv Breines

Vålerenga

Kjærlighetens ferjereiser

For oss som er oppvokst på den tynne landstripen mellom hav og sjø i det høye nord, og nå er bosatt midt i Oslofjordbotnen, er Nesodden det forjettede land. Vi er så heldige å kjenne noen som faktisk har tilhold på denne landtungen, og dit kommer man seg lettest med noe så eksotisk som båt. For en vær-syk nordlending er det deilig å komme ut på sjøen litt, om ikke annet så for denne korte turen til det forjettede land. På ferja kan man klatre opp til andre dekk og stå ute, da får du blåsten og sjølukta rett i fleisen, lukker man øynene er man nesten hjemme.
Det spennende med Nesodden er jo at man aner ikke hva man får der man seiler inn mot kai, kanskje tror man at alle disse menneskene er kommet for å ta en imot, men så skal de visst bare inn til byen selv. Og mye bebyggelse ser man ikke, tett med trær og vekster som det er. Det bor kanskje ikke så mange her?
Etterhvert som man utforsker landtungen åpenbarer de mest vidunderlige steder seg, nydelige villaer, gamle plasser, gjengrodde stier og badevann. Fisk er det i sjøen, blåskjell også, bær og sopp i skogene. Og mennesker bor her visst! Kan man ha det bedre med kun 20 minutters ferjereise til Oslo sentrum?
Det har sikkert sine ulemper å bo på Nesodden, som alle andre plasser. Men for oss som er så heldige å få komme ut på besøk en gang i mellom gjør det jo ingenting at sko forsvinner og at ferga som man trodde gikk slett ikke gjorde det og man må ta taxi hjem. Eller sove på sofaen til vertskapet, gjestfriheten er det ingenting å si på der ute.