avisanesodden

Prateshow-debut: Lindmo

2012-02-23T00:45:00.005+01:00

PREMIERE: Jon Herwig Carlsens exit fra 45 års kommentatorjobbing ble feiret på statskanalens nye prateshow i går kveld, her med Liv Grete Skjelbred Poirée og programleder Anne Lindmo. Kulturminister Anniken Huitfeldt var også med for å snakke om skisko-stuntet sitt, som var en veloverveid protestaksjon mot medienes kjolehysteri, det var ellers innslag om snøskred — og afrikanske blod-diamanter i en ny dokumentarfilm som kommer til uka..(Foto: Ole Kaland, NRK)

Springende og ufokusert, men Lindmo er god nok..

TV talk-show: Lindmo

Premiere NRK1

Programleder: Anne Lindmo.

Samtalene mellom gjestene er Fredrik Skavlans gullformular. Men dersom noen skulle ønsket at Anne Lindmo skulle overta det grepet, ville nok Lindmo ha klart den jobben..

Karakter: 1, 2, 3, 4, 5, 6

Av BJØRN BRATTEN, Avisa Nesodden

I de gamle, ikke så gode manns-sjåvinistiske macho-tider, da menn var menn og kvinner sto ved komfyren, het det burugle-slepp. Det var onsdag som var hushjelpenes fridag. Nå er det Lindmos dag på TV. Men snart skal det bli lørdagskveld og kanskje tar hun en dag over for fredagskongen Fredrik Skavlan.

Anne Lindmo, med premiere på prateshowet Lindmo i går kveld, er tiltenkt rollen som den nye talk-show-dronningen på vår foreløpig viktigste TV-kanal — viktigst inntil den dagen kommer at TV2 blir en del av en skandinavisk hovedkanal som tørker de møkkete støvlene sine på golvmattene til de nordiske statskanalene.

Men enn så lenge viktigst: Dagbladet kastet en femmer allerede i morgentimene, nesten et døgn før showet ble sendt, det betyr altså at dette ikke var noe direkte program.

Det er heller ikke Skavlan. Men ingen kaster terninger på Skavlan. Kanskje det skjedde ved hans debut? Det er så lenge siden så det er det ingen som husker..

Men bør Skavlan være urolig for Anne Lindmos ferd mot dronning-status? Hans ambisjoner har ikke dempet seg den siste sesongen, nå planlegger han sendinger fra London. Er han blitt stormannsgal, har han mistet bakkekontakten?

Eller forbereder han bare karrieren foran Den Store Nordiske TV-kanalen?

Han bør ikke frykte Anne Lindmo de første ukene. Hun er svært dyktig, har stor rutine i jobben, som hun allerede har trent på i Store Studio, hun er munnrapp, klok, varm og spontan, hvorfor skulle hun ikke være en trusel?

Foreløpig fordi NRK ikke ønsker det. Kveldens debutprogram var ikke særlig ambisiøst, og det er nok ikke Lindmos skyld. Det var svært bredt, sprikende i mange retninger, og viktigst av alt, det var lagt opp slik at intervjuobjekter kom og gikk. De møtte hverandre ikke.

Møtene og samtalene mellom gjestene er Fredrik Skavlans gullformular. Men dersom noen skulle ønske at Lindmo skal overta det grepet, ville nok Lindmo ha klart den jobben.

Film: Inglorious Basterds (Am.)

2012-02-21T22:53:00.004+01:00

VERDENSHISTORIEN: Brad Pitt og Eli Roth i Quentin Tarantinos Inglorious Bastards, med en slutt som hadde gjort en solid vri på verdenshistorien, om den hadde vært sann. Vi kunne for eksempel ha gått glipp av den kalde krigen... (Foto: Filmweb)

Med Tarantinos bisarre komi-vold

til nye høyder..

Film: Inglorious Basterds (Am.)

Regi: Quentin Tarantino

Med Brad Pitt, Mélanie Laurent, Christoph Waltz, Michael Fassbender, Diane Kruger, Eli Roth

Verden hadde sett ganske annerledes ut om Quentin Tarantinos slutt på Den andre Verdenskrig hadde vært sann..

Karakter: 1, 2, 3, 4, 5, 6

Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

Vi møtte Quentin Tarantino første gang med Pulp Fiction og Gullpalmen i Cannes, og siden har han bare rendyrket sin macho-komi-stil, og i denne siste utgaven, med Inglorious Basterds, på kino i Norge i fjor høst, når han nye høyder.

Her dyrker han videre på sin bisarre komi-vold, men trass i alle eksplosjoner og all blodsprut er dette beskjedent i forhold til f.eks.Kill Bill-serien.

Så når vi sier han når nye høyder så mener vi at dette også er stram, godt fortalt filmfortelling, innimellom de eksplosive volds-skildringene, med eksempler på glitrende filmskuespilleri, for eksempel av Christoph Waltz, som slu, intelligent og livsfarlig SS-offiser...

Brad Pitt, derimot, gjør seg helt bort her, særlig i scenene mot slutten.
Filmen tar av mot det fullstendig absurde til slutt — verden hadde sett ganske annerledes ut om Tarantinos slutt på Den andre verdenskrig hadde vært sann..!

MAGIKEREN: Når Quentin Tarantino en gang vokser ut av sine volds-hallusinasjoner, kan han lage bra film hvor vi, tilskuerne, ikke stadig får hikke av blodsprut, tenker vi. (Foto: Filmweb).

Så vi sitter og tenker mens blodet spruter at en gang, når Quentin Tarantino vokser ut av sine volds-hallusinasjoner, kan han lage bra film hvor vi, tilskuerne, ikke stadig får hikke av blodsprut.

Han står jo der godt beskyttet bak kameraer og redigeringskonsoll, det er vi, kinopublikumet, som får ta støyten. Hører du, Quentin!

Så hva er vitsen i denne filmen. At amerikanerne kan være enda verre enn tyskerne? Det er jo et slags budskap, det også.

Det handler ikke om amerikanere eller tyskere, muslimer eller kristne. Det handler om hvem som har makten og kan gjøre det han vil.

Inglorius Basterds er en oppdatert variant av den gamle Dirty Dozen-oppskriften, med en gjeng amerikanske kommando-soldater, denne gangen med et heljødisk lag — de har jo noe å melde i denne saken..! Bak fiendens linjer forsøker de å få til så mye faenskap som mulig mot nazi-gutta.

Brad Pitt stiller merkelig forkledt i en pussig, corny dialekt, ikke akkurat Lee Marvin i Dirty Dozen, mer en skrudd krysning av den gamle, oversminkete James Dean i Giganten og en fet, savlendeGary Cooper-lignende figur, om noen kan forestille seg det, på sine eldre dager.

Pitt spiller dette, grotesk tilbakelent, som low comedy, mens de andre er mer skikkelige bad guys. De hogger av lemmer og tar skalper og oppfører seg som gamle Apache-indianere, med et smil om munnen.

En skulle kanskje tro et internasjonalt kinopublikum er i ferd med å gå lei av den gamle verdenskrigen, men Tarantino frisker opp det hele med liv og lyst og blod og død, bare med dobbelt så mye av det siste.

Men det er altså Tarantinos måte. Ikke før du tror du har ham i en trygg posisjon, før han kaster seg rundt og finner på ny faenskap. Forfriskende, er det.

_bb/

Hovedstadsrapport: Alle disse kvinneroller..!

2012-02-20T23:43:00.001+01:00

KETSJUP-EFFEKT: Her kommer enda en Karenina-forestilling. Premiere lørdag førstkommende, med Ågot Sendstad, Pia Tjelta og Laila Goody, og Nationaltheater-sjef Hanne Tømta i registolen.. (Foto: Gisle Bjørneby)

Alla dessa kvinnor..!

Rene ketsjup-effekten på norske scener

Av BJØRN BRATTEN, Avisa Nesodden

Hva har skjedd? De kvinnelige hovedrollene formelig flommer over, nærmest som i en stri strøm, på våre hjemlige scener akkurat denne teatersesongen.
Det er kvinnelige hovedroller både på Amfiscene og hovedscene på Nationaltheatret, med henholdsvis Strindberg-årets prestisje-oppsetning Frøken Julie på Amfiscenen, med Kjersti Holmen ogHermann Sabado i de store rollene, — og nå lørdag førstkommende premiere på Leo Tolstojs Anna Karenina på hovedscenen, med Ågot Sendstad i tittelrollen, og teatersjefHanne Tømta i registolen.

DET GODE MENNESKET: Den gravid Ane Dahl Torp som Det Gode Mennesket frå Sezuan, i full gravid vigør helt opp til de siste dagene.(Foto: Erik Berg)
På Det norske Teatret spilles Bertolt Brechts Det gode mennesket frå Sezuan med gode presseomtaler for fortsatt fulle hus flere uker etter premieren den 13.januar, med en gravid Ane Dahl Torp i full vigør helt opp til de siste dagene, en rolle som nå er overtatt avMarie Blokhus.
På Riksteatret også en Anna Karenina-oppsetning, ikke en like overbevisende suksess om vi skal dømme etter presseomtalen, medGørild Mauseth i tittelrollen og Per Kjerstad som Vronskij.
Mens operaen feirer stor suksess med en kvinne i en stor hovedrolle og som høstet overstrømmende kritikker ved premieren, Marita Sølberg, forøvrig i den mest sette operaforestilling på våre hjemlige scener, vist nærmest kontinuerlig siden 1963, La Boheme. Hele La Bohème-oppsetningen velsignet av svært gode omtaler.

OVERBEVISENDE: Operaen feirer stor suksess med en kvinne i en stor hovedrolle, Marit Sølberg som Mimi i en overbevisende hovedrolleinnsats, her med Svein Erik Sagbråten som Døden.. (Foto: Erik Berg, Den norske opera og ballett)
Riksteatret har forøvrig også en oppsetning av Frøken Julie - som følge av Strindberg-året, den hadde premiere allerede 20.januar og er ute på turne over hele landet til 27.mars. Tittelrollen blir spilt avIngeborg Sundrehagen Raustøl, regissør Kristina Kjeldsberg.
Nationaltheatrets Frøken Julie-oppsetning var ingen stor suksess, som vi kan lese av dagens anmeldelser, men nå kommer altså teatrets Tolstoj-variant kommende lørdag med sjefen selv som regissør. Så må hun vel reise kjerringa etter den lunkne mottakelsen på Amfiscenen.
Så hva kan være årsaken til at et helt knippe av scene-repertoarets fremste kvinneskikkelser dukker opp på våre sentrale scener i løpet av noen midtvinters-uker akkurat i året 2012 — begrenset riktignok til bare et par-tre sentrale verker med tydelige, svært spillbare kvinneroller?
Hanne Tømta på Nationaltheatret brøyter nye veier som kvinne i den rollen, Ingrid Lorentzen er blitt ballettsjef på operaen, det kan kanskje bety noe for miljøet? Strindberg-året spiller altså en rolle, og det kan være at de som ikke spiller Strindberg-forestillinger griper etter Tolstoj og Anna Karenina for å ikke miste høyden. Dette er jo den rene ketsjup-effekten..
_bb/

Ukas medieblikk: Vixen-bloggernes medie-rolle..

2012-02-19T12:54:00.015+01:00

BLOTTLEGGING?: Derfor blogglegger vi oss, skriver Dagbladet i et corny ordspill over to sider i reportasjen om Norges første utgave av Vixen Blog Awards sist uke. Spiller rosabloggerne på sex, eller bare ren kommers? (Faksimile: Dagbladet)

Hvorfor blottlegger de seg?

Vixen-begrepet: "Gorgeous and amazing human female. With the cutest smile and a sweet ass body. Loves partying and drinks a lot but is still incredibly smart.."

Av BJØRN BRATTEN, Avisa Nesodden

Hva er drivkraften bak rosabloggerne? Noen vil si det ikke er noe mysterium: Unge, vakre kvinner fremviser — nettopp i kraft av sin ungdom — en mystisk verden av moter og skjønnhetsdyrking og -produkter som tiltrekker seg titusener av nysgjerrige — likesinnete og jevnaldrende såvel som noen som trolig bare er nysgjerrige.

Det er først og fremst et forbrukssirkus: Hvilke klær bruker hun, hvilken hudkrem, shampo, leppestift, ja, hvordan arter hverdagen seg for et slikt vesen i en moderne verden — og hvordan innreder hun sitt rosa kniplinsgrom..?

Den økonomiske siden av saken er åpenbar. Annonsører er villige til å bruke store penger for å nå denne kjøpesterke, og svært kjøpevillige, gruppen av unge voksne, og store barn med lett tilgang til velhavende foreldres lommebøker.

Denne uka var det utdeling av Vixen Blog Awards, tidenes første i Norge. Vixen er et glanset magasin som har tatt på seg å dekke dette mystiske begrepet som kalles rosablogging.

Dagbladet dekket begivenheten på en dobbeltside på kultursidenes oppslagssider. Med en feit tittel over de to sidene lanserte Dagbladet problemstillingen:

Derfor blogglegger vi oss!

— Jeg ser ingen ulemper med å blogge. Det hadde kanskje vært annerledes om jeg blogget meg selv naken i badekaret, sa Mariann Thomassen, som blir omtalt som den alltid like fargeglade artisten og bloggeren.

VIXEN - THE MOVIES:

Er hun kvinne..eller dyr?

Det var problemstillingen

da den herostratisk berømte

regissøren Russ Meyer

laget en like berømt serie

med mykporno-filmer der

kvinnene var storbrystede,

fryktløse og helt uten hemninger.

Herlig skremmende i et

kjønnsskrekkslagent USA...

Og ganske annerledes enn

våre dagers rosabloggere!

Dermed brakte Mariann Thomassen oss rett inn i sakens kjerne. I hvilken grad blottlegger de unge kvinnene sine privatliv. Og i hvilken grad blottlegger de seg selv. Mariann trekker altså grensen et godt stykke før badekaret.

Prisutdeler Vixen trekker nok også grensen i betryggende avstand, men det er like fullt påfallende at de har valgt et navn på sitt magasin som flørter med de mer lumre sidene av saken.

Vixen: a female fox, en kvinnelig rev, ansett for å være smart, stridbar, eller til og med ondskapsfull, ifølge diverse ordlister.

Det er jo flott.

Nettstedet urbandictionary.com er mer direkte: Gorgeous and amazing human female. With the cutest smile and a sweet ass body. Loves partying and drinks a lot but is still incredibly smart.. But be warned, can get extremely horny and may jump you unexpectedly.

Utsagnet utrolig smart er vel det vi skal legge mest vekt på her.

Men replikken som følger i teksten etter oversettelsen er megetsigende, åpenbart uttalt av en mann:

Wow, man, Lauren is such a vixen, my crotch is bulging!

Så i hvilken grad spiller rosabloggerne på sex? Tilsynelatende i svært liten grad, men det er åpenbart likevel et element av spekulasjon. Denne spekulasjonen overdøves imidlertid av den direkte kommersen, som Dagbladet følger pliktskyldig opp i sin reportasje fra Vixen-utdelingen, uten sideblikk til tidligere tiders tekstreklameregler:

Angela Blick, den svenske bloggeren, fikk pris for beste internasjonale blogger, og gikk i kjole fra Helmut Lang, samt sko fra Topshop.

Ulrikke Lund, som ble kåret til folkets favoritt under prisfesten, gikk i kjole fra All Saint, sko fra Camilla Skovgaard og hodepryd fra ASOS.

Så dere vet det..

På den annen side:

Linnéa Myhre, (den trist utseende bloggeren på det store bildet i reportasjen.red.anm.), var ikledd en vintage kjole i går, men visste ikke hvor den var kjøpt..

P.S.: Thomas Moen, som kaller seg foredragsholder, forfatter og rådgiver, skriver på sin blogg om Vixen Blog Awards:

..dette er ikke noen prisutdeling for alle bloggere i Norge. Dette er en prisutdeling gjort av et magasin som utelukkende skriver om mote, musikk og beauty og har laget et arrangement for å posisjonere seg og få masse gratis oppmerksomhet av godtroende bloggere.

_bb/

Strindberg-året: Frøken Julie på Nationaltheateret

2012-02-17T18:47:00.006+01:00

FORNEDRELSE: Kjersti Holmen som Frøken Julie på Nationaltheatrets Amfiscene, med premiere lørdag.. (Foto: L.P. Lorentz)

Fornedrelse og hevn på Amfiscenen

(Oppdatert mandag 20.februar klokka 08.15: Uten uimotståelige erotiske krefter mellom herskap og tjenere blir klasse- og kjønnskampen likegyldig, skriver Aftenpostens anmelder Mona Levin under tittelen Kamp uten klør. ..Hvis vi bare ser et knull, død sex på og under kjøkkenbordet, blir den dødelige utgangen på deres midtsommernattlige drifter ubegripelig, skriver Aftenposten.

Dette er en rå, brutal Frøken Julie, mest fordi skikkelsene like mye går til angrep på seg selv som på hverandre, skriver Dagbladets anmelder Andreas Wiese.)

Tror du at en hushjelp antaster mannfolk som du gjør? Har du sett noen av oss by seg frem på den måten? Sånt har jeg bare sett blant dyr og prostituerte..

En uskyldig sommerfest utvikler seg til en thriller om fornedrelse og hevn. Den velstående Julie feirer St.Hans sammen med personalet. Her flørter hun med den unge Jean. Han forfører henne og påstår han alltid har beundret og begjært henne, og de tilbringer en heftig natt sammen. Men i løpet av natten krever han henne for penger. Hun svarer med å true med å anmelde ham for voldtekt. De to vikler seg inn i et livsfarlig erotisk spill om makt. Hvem er til syvende og sist den sterkeste i dødsdansen de blir fanget inn i?

Dette er andre del av Nationaltheatrets husregissør Victoria H. Meiriks trilogi om kjønn og makt. Med denne oppsetningen av August Strindbergs Frøken Julie utforsker hun, ifølge forhåndsomtalen foran morgendagens premiere på Amfiscenen, tabubelagte sider av kvinneligheten som maktmisbruk og vold.

Julie fremstilles vanligvis som en ung kvinne. Regissør Meirik gir Strindbergs stykke en ny dimensjon ved å velge den modne Kjersti Holmen som Julie, og den unge Hermann Sabado som Jean. Slik understrekes ubalansen i maktforholdet mellom de to.

Jean representer vår tids nye økonomiske underklasse, heter det i forhåndsomtalen. De som vasker, rydder og snekrer og passer barn for den norske middelklassen. Han ser med forakt på alt det hans arbeidsgiver representerer – kulturelt og materielt. Felles for dem begge er at de føler seg usynliggjort og ubetydelige. Julie, som moden kvinne uten ungdommens kraft og muligheter, Jean som en mann, tvunget til et liv som en rik kvinnes tjener. Det er her det umulige og destruktive forholdet mellom Jean og Julie begynner — og slutter.

_bb/

Radikalt på Black Box: Viva Mandic!

2012-02-16T00:50:00.006+01:00

RADI- KALT: I løpet av en time heller Marko Mandic sitt kunst-neriske liv over i et glass med svette. Det skjer på Black Box i neste uke..
(Foto: Marcandera.)

Et kunstnerisk liv: Et glass med svette

I løpet av en time heller slovenske Marko Mandić bokstavlig talt sitt kunstneriske liv over i et glass med svette. Via to videoskjermer blir vi vitne til hans prestasjoner innen teatret:

Fra starten av karrieren og frem til den slovenske nasjonalprisen i 2009 og hans hemmelige, kunstneriske opplevelse i form av to netter i det slovenske nasjonalteaterets depot.

Teaterkompaniet Via Negativa viser forestillingen Viva Mandic, med Marko Mandic som eneste skuespiller på scenen, på Black Box Teater torsdag og fredag i neste uke.

Forestillingen stiller til syvende og sist tre spørsmål:

1. Hvorfor gjør jeg dette?

2. Hvem er alt dette ment for?

3. Hva er hensikten min?

Svarene Marko gir er radikale og kompromissløse:

1. På grunn av meg.

2. For meg.

3. Meg — Viva Mandić! Ekshibisjonist. Narsissist. Intellektuell. Dyrisk. Egoist. Artist.

Teaterkompaniet Via Negativa har hentet navnet sitt fra negativ teologi, som baserer seg på antagelsen om at det gudommelige er uhåndgripelig for mennesket og derfor ikke kan beskrives med ord og konsepter. I stedet defineres Gud etter hva som ikke er eller hva Gud ikke kan være, og motsetter seg på den måten en beskrivelse.

Begrepet via negativa ble introdusert for teatret av teaterpionerenJerzy Grotowski. Han etablerte en metode hvor aktøren gjennom omfattende utforskning av negasjon kan overvinne seg selv og oppnå perfeksjon.

Med dette som bakteppe søker kompaniet Via Negativa å beskrive det som ikke kan beskrives. Ved å ta i bruk og utforske teatrets grunnelementer i møtet mellom aktør og publikum stiller de spørsmål uten å forvente svar. Alt dette ifølge kompaniets forhåndsomtale..

_bb/

Tangenten: Den Store Flyttesjauen

2012-02-15T00:28:00.005+01:00

STORSTUA: Nå er det like før. Avisa Nesodden gir deg bruksanvisningen for flyttesjauen - og den nye storstua. Og en ørliten sniktitt. Offisiell åpning 24.mars, men allerede skuddårsaften, 29.februar er det skolestart for elevene ved Nesoddtangen skole i de nye skolelokalene.. (Foto: Bjørn Bratten)

Her er bruksanvisningen for

Den Store Flyttesjauen

Det er ikke helt tilfeldig at kulturskolens kor og orkester har valgt Hallelujah-koret som et av innslagene når de skal feire de nye lokalene..

Mange steder i kommunen forberedes nå tidenes største flyttesjau. Mange står i kø for å ta i bruk praktbygget Tangenten. Om noen uker starter en helt annerledes arbeidsdag for to hundre ansatte.

Elevene på Tangenåsen ungdomsskole vender tilbake etter eksiltilværelsen på Fjellstrand, og kulturskolen kan ta i bruk helt nye lokaler.

Det er ikke tilfeldig at kulturskolens kor og orkester har valgt Hallelujah-koret som et av innslagene når de skal feire at de tar lokalene i bruk.

Her er bruksanvisningen for Den Store Flyttesjauen:

I de nærmeste ukene kommer flyttebilene til å gå i skytteltrafikk til Tangenten. Ungdomsskolen er først ute og flytter inn i uke 8, slik at elevene kan begynne på ny skole etter vinterferien.

Kommuneadministrasjonen og flere virksomheter flytter i slutten av uke 9, og vil være å finne i det nye bygget i uke 10. For publikum vil det bli mye enklere å finne fram til service-senteret som nå kan innta den nye informasjonsskranken innenfor hovedinngangen, ved kafeen.

SNEAK PREVIEW: En liten sniktitt inn i den nye kafeen tillater vi oss. Nesodden blir bygda med alle kafeene, hvis denne kafeen overlever konkurransen med den over gata, i det nye nærsenteret.. (Foto: Bjørn Bratten)
Nei, det er ingen skrivefeil at det står kafé. Tangenten skal være en møteplass, og kafeen vil være åpen for alle. Det letes fortsatt etter en dyktig og hyggelig kafévert som kan stå for driften.

De som skal besøke Helsestasjonen får det også atskillig enklere når virksomheten flytter over i Tangenten i 1. etasje med egen inngang fra Kongleveien. Helsestasjonen holder stengt fredag 2. mars, mandag 5. mars og tirsdag 6. mars, men åpner igjen for publikum onsdag 7. mars. Telefonen vil også være stengt disse dagene.

Biblioteket på Skoklefall stenger 1. mars. Det åpner igjen i Tangenten når alt er på plass, men man venter på de nye reolene og regner med åpning i begynnelsen av mai. De bibliotek-avhengige har tre alternativer til å unngå bokabstinens i stengeperioden: enten benytte bibliotekene i våre nabokommuner, passe på når Biblioteksbussene Fiinbeck eller Fia kommer til Nesodden, eller forsyne seg grådig i hyllene før biblioteket stenger. Biblioteket oppfordrer alle lånere om å "hamstre" bøker og andre media og levere tilbake etter at biblioteket har åpnet i Tangenten. Alle bøker og lydbøker har nå landets lengste lånetid - til 21.5.2012! Kom og lån!

Siste innleveringsfrist av fjernlån er imidlertid 29. februar.

MYE RART: Mange dokumenter og mye annet rart har samlet seg opp i kommunens politiske sekretariat gjennom årene. Konsulentene Torill Thorsby (t.v.) og Monica Jørgenvaag har allerede fylt opp mange søppelsekker..
Kulturskolen vil både høres og ses når Tangenten åpnes. Elevene forbereder seg nå på urfremføring av Tangenten-fanfaren.

Skolens lærere og elever vil holde sin egen åpningsforestilling søndag 25. mars kl. 16. Da vil foreldre og andre interesserte kunne oppleve noe av bredden i skolens virksomhet med 12 "stasjoner" rundt i lokalene. Lærere og elever byr på minikonserter, teater, visuell kunst og animasjonsfilm. Kulturskolen kan by på både storband, skoleorkester og kor.

Kveldens høydepunkt blir framføringen av Hallelujah-koret fra Händels Messias. Her får skolens eget kor og orkester forsterkning av Coro Misto og Nesodden sangkor.

Den offisielle åpningen: Programmet for åpningsdagen vil bli annonsert seinere. Det som er helt sikkert er at lørdag 24. mars vil ordføreren foreta den høytidelige åpningen av Tangenten, og dermed vil huset være åpnet for publikum, slik at alle kan gjøre seg nærmere kjent med lokalitetene.
_eh/bb/

Ordføreren bare 30.000 opp i lønn..

2012-02-13T20:32:00.007+01:00

LØNNSHOPP: Nesoddens ferske arbeiderparti-ordfører Nina Sandberg får bare snaut 30.000 kroner i lønnsøkning, ikke 130.000 kroner som opprinnelig foreslått.. (Foto: Daniel Bjur, NRK)

Den nybakte ordføreren

Får likevel ikke tjue prosents økning av egen lønn..

(Oppdatert 20.februar: Arbeiderpartiet på Nesodden har nå innsett at det er vanskelig å forsvare en lønnsøkning på 20 prosent for ordfører Nina Sandberg, skriver Amta i dag. De går inn for en godtgjørelse på 87 prosent av det stortingsrepresentanter får. Det betyr en lønnsøkniong på snaut 30.000 kroner, altså 100.000 kroner mindre enn utvalget som har behandlet de kommunale godtgjørelsene foreslo og som formannskapet gikk inn for i forrige uke. Det er ventet at dette forslaget blir vedtatt av kommunestyret denne uka.)
Nesodden-ordfører Nina Sandberg går inn for en økning av ordførerlønna i kommunen med 130.000 kroner til 777.630 kroner i året. Forslaget, som skal behandles i formannskapet torsdag denne uka, kommer som et resultat av en gjennomgang av alle politiske reglementer i kommunen, deriblant de økonomiske godtgjørelsene, melder NRK Østlandssendingen.

— Til sammenligning er dette dobbelt så mye som det som skjæres ned i hjemmetjenestene, og det er like mye som skjæres ned i alle barnehagene våre. Så dette er penger som monner, sier tidligere ordfører Christian Hintze Holm (SV) (bildet t.v.).
Totalt blir de økte utgiftene for godtgjørelser på nærmere en million kroner, hvorav altså 130.700 går til ordførerens lønn, som er en økning på nesten 20 prosent.
AP-ordfører Nina Sandberg mener forslaget følger vanlig praksis i mange norske kommuner. Hun ba utvalget om ikke å stemme i saken, men legge den fram for formannskapet uten noen anbefaling.
— Utvalget har tatt utgangspunkt i stortingsrepresentantenes godtgjøring, og det er grunnlaget for forslaget for hva som skal være ordførers godtgjøring. Det er i tråd med praksis mange norske kommuner følger og det er anbefalt at nyvalgte kommunestyrer skal gjøre det samme, sier Nina Sandberg.
Hun får følge av Høyres Erik Adland som leder utvalget som kom med forslaget.
— Ordføreren på Nesodden har hatt en veldig lav godtgjørelse i forhold til de andre kommunene i Follo, og det synes vi ikke er riktig. Det er såpass mye arbeid en ordfører utfører, det er en kjempeoppgave. Derfor synes vi at godtgjørelsen er grei og at den er i tråd med det de andre ordførerne i Follo får, sier Adland til NRK.
_bb/

Bob Marleys liv på operaen

2012-02-13T13:41:00.000+01:00

OPERAEN I MARS: Musikken og livene til Bob Marley og Peter Tosh blir fortalt i en musikalsk teaterforestilling med dans, bilder og live band på scenen på operaen i Bjørvika i mars. Hvordan klarte de to å ikke bare overleve knusende fattigdom, men å reise seg ut av det og bli internasjonale ikoner?
Forestillingen tar publikum med til Trenchtown, West Kingston hvor Marley og Tosh vokste opp med håpet om å få gjennombrudd i musikkbransjen.
Da gjennombruddet kom, måtte de fortsatt navigere seg gjennom utnyttelse, fordommer og impresarioer med skjulte agendaer, heter det i forhåndssomtalen fra Nordic Black Theatre.
Gjennom det hele leverte de et oppløftende budskap av One Love, Equal Rights og Rastafari. Musikken deres er elsket av flere generasjoner i alle verdensdeler. Forestillingen fletter sammen deres livshistorie med de mest kjente låtene for å vise at musikken, budskapet og legendene lever fortsatt!
Marco DeVega, kjent som Raw fra TV Norges Norske Talenter, spiller Bob Marley, og Peter Tosh er spilt av den profilerte Sør Afrikanske musikeren Bafana Nhlapo.
_bb/

Kulturrapport fra hovedstaden: Dramatikkens Hus

2012-02-04T19:00:00.004+01:00

SKUE-SPILLER:Marte Wexelsen Goksøyr kjemper for seg selv og andre - og ethvert menneskes rett til livet og alt hva det byr på, i en forestilling basert på hennes egne refleksjoner og opplevelser.(Foto: Julie Høigilt)

Marte som Jeanne D'Arc..

Marte Wexelsen Goksøyr utfordret statsministeren. Denne uka står hun på scenen i Dramatikkens Hus..

Marte Wexelsen Goksøyr er mer enn en debattant i media. Marte har én drøm i livet; å jobbe som profesjonell skuespiller.

Dramatikkens hus i Tøyenbekken på Grønland har tatt drømmen hennes på alvor og sammen med Marte laget en forestilling som omhandler denne drømmen, fremgår det av forhåndsomtalen.

Gjennom denne forestillingen, som blir vist onsdag og torsdag til uka, stilles spørsmål omkring blant annet sorteringssamfunnet. Forestillingen er skapt på bakgrunn av manus som tidligere skuespiller Siv Svendsen og Marte W. Goksøyr selv har skrevet. Den er blitt til i løpet av en prøveperiode på 3-4 uker.

Sammen med resten av produksjonsapparatet har de skapt en sår, morsom, skarp og vakker forestilling til ettertanke, ifølge teatrets forhåndsomtale.

Marte er kjent for mange fra media, og spesielt fra høsten 2010, da hun utfordret statsminister Jens Stoltenberg i vandrehallen på Stortinget med spørsmål omkring tidlig ultralyd og om retten til å leve for mennesker med Downs syndrom.

I 2011 mottok hun Bjørnsonprisen, og i 2012 mottar hun Livsvern-prisen for sitt engasjement.

Rammefortellingen for forestillingen Jeg svarte på en drøm er historien om Jeanne d’Arc – en kvinneskikkelse skuespiller Marte Wexelsen Goksøyr kjenner seg igjen i.

_bb/

Film: Midnight in Paris (Am.)

2012-02-03T03:24:00.004+01:00

PARIS: Amerikanere i Paris er en egen filmsjanger. Woody Allens siste film er nominert til fire Oscars. Den løfter seg ikke betydelig ut av sjanger-tvangstrøyen. Her Owen Wilson og Rachel Adams i aksjon.. (Foto: Filmweb)

Mye rutine, men også mye sjarm..

Film: Midnight in Paris (Am.)

Regi: Woody Allen

Med Owen Wilson, Rachel Adams, Michael Sheen, Kurt Fuller, Carla Bruni, Marion Cotillard, Kathy Bates

Karakter: 1, 2, 3, 4, 5, 6

Av BJØRN BRATTEN, Avisa Nesodden

Woody Allen har skrevet 68 manus til filmer eller TV-produksjoner og har regissert 47 filmer, og han bare fortsetter å spy ut filmer i et bankende kjør. Nå har han heldigvis sluttet å spille selv, og det er jo en lettelse, selv om han som i denne filmen instruerer den mannlige hovedrollen, Owen Wilson, til bare å spille en yngre og litt mindre nevrotisk utgave av seg selv.

Men selv en litt mindre nevrotisk utgave av Woody Allen kan være svært masete i lengde. Og det er når den mannlige hovedrollen blir helt skremmende lik Allen selv, i fakter og talemåter, at dette fenomenet med å etterape regissøren blir nesten, tja, hva skal vi si? — perverst?

Nå skal vi være forsiktig med å harsellere med den gamle mester, for han kan fortsatt glimte til med noen små perler innimellom, han er nominert til fire Oscar-statuetter nå den 27. i denne måneden, — og denne Paris-pastisjen er ikke helt gærn.

PRESIDENTENS FRUE: Litt celebriteter må vi jo få med oss. Her Carla Bruni, den franske presidentens frue, som museumsvakt, med Owen Wilson, hovedrolleinnehaver.. (Foto: Filmweb)

Midnight in Paris har masse sjarm, vidunderlig foto, herlig musikk, Sidney Bechet, Django Reinhhardt osv, og en ganske søt historie, som aldri tar helt av, men spinner mykt og eksotisk gjennom diverse tidsaldre i denne herlige byen.

Denne flukten gjennom drømmer og fantasier gir oss anledning til å møte kunstnerfigurer som Scott Fitzgerald og kona Zelda, Ernest Hemingway, Bunuel, Picasso, Salvador Dali, Degas, Braque, Toulouse Lautrec, og selv Gertrud Stein (Kathy Bates!), som etter anbefaling fra Hemingway opptrer som manuskonsulent for vår helt, forfatteren Gil Pender, som hovedpersonen heter.

Ideen er god, hadde det ikke vært for at innfallet stort sett begrenser seg til namesdropping og noen korte samtaler med Hemingway og Gertrud Stein, — det er litt for magert til at det blir virkelig interessant.

Og bortsett fra disse tidsreisene, som altså har kimen til noe spennende, er dette en sørgelig triviell historie. Det handler om et dørgende kjedelig, fordomsfullt, konvensjonelt, rikmanns-amerikansk reisefølge der Gil er en litt uryddig intellektuell som skal gifte seg med den vakre, men høyst konvensjonelle Inez.

Manusforfatter og regissør Allen har tatt seg mange friske friheter med fordomsfulle amerikanske reaksjonære gjenom tidene, og denne er skarp og fin som noen, skjønt ganske forterpet om sant skal sies.

Etter 47 filmer kan det fort gå rutine i sakene.

_bb/

Hurra for Heia barnehage — snart!

2012-02-02T20:05:00.000+01:00

HEKTISK: I dag er det hektisk byggeaktivitet på Skoklefall, men til våren er alle stillaser og materialstabler forsvunnet. Her skal det bli et trygt og godt miljø for barn og en god arbeidsplass for de ansatte. (Foto: Egil Houg)

Velkommen til Heia barnehage!

En helt ny barnehage nærmer seg ferdigstillelse på Skoklefall, med innkjøring fra Kapellveien. I dag er det byggeplass med adgang forbudt-skilt, men til høsten bør vi kanskje sette opp et annet skilt med Velkommen til Heia barnehage!

Dette blir en virkelig stor barnehage med åtte avdelinger. Heia barnehage skal erstatte to andre barnehager. Den midlertidige institusjonen på Skoklefallsletta består av moduler som nå leveres tilbake til utleieren, og neste år kan gamle og unge sparke fotball på gressletta igjen.

Kommunens aller første barnehage i Blomsterveien har vært en læringsarena for barn i en hel menneskealder, men blir frigitt til annen virksomhet.

Personalet fra de barnehagene som legges ned følger naturligvis med over til Heia barnehage, de bytter bare arbeidsplass, og styrer blir Rune Holmedal.

Nå vil det bli behov for mange flere førskolelærere, for overføringen av virksomheten til Heia gjør at man nå kan ta opp omkring nitti flere barn, og følgelig må staben utvides.

Ved en stor, ny barnehage vil ikke alle avdelingene kunne starte opp samtidig. Derfor vil oppstarten strekke seg over noen få uker til høsten.

Til høsten begynner alle seksåringene på skolen. Da blir det mange plasser ledige i barnehagene, og nå er det tid for å forberede søknadene for de barna som skal ha plass fra høsten.

Det er felles opptak for alle barnehagene på Nesodden, både for de private og de kommunale. Når søknadene har kommet inn og har fått sin første sortering, setter styrerne fra alle barnehagene seg sammen for å fordele plassene.

Kommunens forpliktelse er å skaffe plass innenfor kommunegrensa til alle barn som fyller ett år innen utgangen av august i år. Selv om det er i alles interesse å fordele plassene slik at alle får førsteønsket oppfylt, er det nødvendigvis slik at noen barn ikke får plass på den barnehagen foreldrene har øverst på ønskelista. Rådet fra de som administrerer opptaket er at foreldrene setter seg inn i hva barnehagene kan tilby og søker barna inn på den barnehagen som passer best for dem.

Søknadsskjemaet ligger ute på kommunens hjemmesider www.nesodden.kommune.no.

_eh/bb/

Riksteatret: Gørild Mauseth som Anna Karenina

2012-02-01T22:34:00.011+01:00

LIDENSKAP: Gørild Mauseth, her med Håkon Ramstad (t.v.) og Per Kjerstad, har en langsom og patosfylt replikkføring, og en tung kvinnelighet, som gjør hennes Anna mer til et modellbilde enn den livfulle kvinnen hun er i romanen, skriver Aftenposten.. (Foto: Håkon Mosvold Larsen, Scanpix)

Anmelderne bare sånn passe fornøyd:

"..maniert spillestil, patosfylt replikkføring.."

(Oppdatert søndag 12.februar klokka 19.00: RegissørMorten Borgersen gjør svulstighet til en dyd, i en overraskende Tolstoj-oppsetning, skriver Aftenpostens teater-anmelder Therese Bjørneboe om Riksteatrets Anna Karenina-oppsetning som hadde premiere før helgen. Under tittelen En nær-kitschy opplevelse, skriver anmelderen at kanskje det nesten kitschy ved oppsetningen skal forstås som en hyllest til en roman hvor moralisten Tolstoj aldri overvinner sensualisten.

— Skuespillerne har en maniert spillestil som går på bekostning av person-relasjonene, mener anmelderen:

— Gørild Mauseth har en langsom og patosfylt replikkføring og en tung kvinnelighet som gjør hennes Anna mer til et modellbilde enn den livfulle kvinnen hun er i romanen, skriver Aftenposten.

Dagbladets anmelder Andreas Wiese mener Riksteatrets Anna Karenina-oppsetning er spennende, leken, underholdende og intelligent.

— Men den har også sine svakheter. Slik Anna Karenina settes opp og spilles her blekner intensiteten i det destruktive kjærlighetsdramaet mellom Anna Karenina og elskeren Vronskij, mens skjebnene til andre karakterer vokser klarere fram, skriver Dagbladets anmelder.)

Anna møter Vronskij. Det slår gnister. Hjertene deres står i lys lue, de er besatt av lykke. Anna forlater mann og barn og ofrer sin sosiale status for å være hos den hun elsker. Hun kan ikke annet. Men det gjør vondt, og det får konsekvenser, heter det i forhåndsomtalen til Riksteatrets Anna Karenina-oppsetning, som har premiere i Nydalen neste torsdag..

Turnestart i Alta 15.februar.

Leo Tolstojs Anna Karenina er en av de beste kjærlighetsromaner som noen gang er skrevet, vil mange si. Den pulserer av lidenskap og smerten ved å stilles overfor valg som vil endre hele ens liv. Nå kan du oppleve teaterversjonen med Gørild Mauseth i tittelrollen og et solid ensemble på scenen, med Per Kjerstad som Vronskij.

Om denne glødende kjærlighetshistorie sier Nesodden-forfatteren Peter Normann Waage at overfladisk sett og innledningsvis dreier det seg om ekteskapelig utroskap: «Alle lykkelige familier ligner hverandre, hver ulykkelig familie er ulykkelig på sin egen måte» — slik lyder romanens berømte åpningsord. Det tar imidlertid ikke lang tid før vi forstår at spørsmålet om troskap også i ekteskapet har røtter utenfor ektesengen.

Regien er ved Morten Borgersen, som nylig hadde suksess med Sangen om den røde rubin. Hva skjer når du lar deg styre av lidenskapen? Og hva skjer når du ikke gjør det?

_bb/

Knallsuksess for Trine og Dick

2012-01-28T00:16:00.002+01:00

FORNØYD: I november 2010 tok vi et tilsvarende bilde av Trine og Dick ved bardisken på Signalen. Mye vann har rent i havet siden den gang. Ikke minst er lokalene på Tangen-brygga fylt til randen av fornøyde gjester, dag etter dag.. (Foto: Bjørn Bratten)

97 smalahovegjester på midtvintersblot

Fete kinn og brustne saueøyne på Signalen

Av BJØRN BRATTEN, Avisa Nesodden

— Det begynte med 30 og så bare ballet det på seg og da vi nådde 97 smalahovegjester måtte vi bare si stopp, sier Trine Nordby og er lutter glede over smalahovefesten på Signalen i helga.

Stappmette, fettglinsende midtvintersgjester fråtset i dissende sauekjever og skaller, i et stappfullt lokale på brygga på Tangen, og sånn er det til stadighet på Signalen, bortsett altså fra saueskallene.

Hvem skulle trodd på en slik suksess da de startet våren 2010, for snart to år siden.

— Det har gått fantastisk. Nå er det faktisk folk som kommer fra byen i store grupper, bare for å oppleve en helaften her ute, sier Trine og kompanjong Dick Jensen.

NOVEMBER 2010: Trine og Dick før det tok av for alvor.. (Foto: Bjørn Bratten)

Og Nesodden-folk har fått et skikkelig treffsted, både som startsted før byturen, og som et innhopp på vei hjem i helgene, når de ikke stenger før siste båten er vel i havn.

Trine og Dick tok over det som var en nokså glissen, brakkelignende affære som tidligere bare var brukbart på sommerstid som et romantisk strandhogg i fjæresteinene.

På veien til et respektabelt spisested har de riktignok måttet gi avkall på noe av det som var et slags særpreg i starten, nemlig jazz- og blues-kveldene i helgene.

— Det viste seg vanskelig å kombinere et ryddig spisested med et sted der musikere kanskje skulle ha prøvegjennomganger med instrumenter, og lydsjekk, mens folk spiste middag. Det viste seg vanskelig å få til, og vi måtte gjøre et valg, sier Trine Nordby.

I helga var det altså stappfullt av fornøyde gjester som smasket i seg sauegommer og sauehjerner, og til og med øyne. På vei ut møtte vi to unge damer som med hensikt hadde utsatt besøket til de verste eteriene var unnagjort. Tanken på å møte to brustne saueøyne i porten var ikke forlokkende..

_bb/

Norsk Oscar-bombe: Tuba Atlantic

2012-01-24T21:27:00.005+01:00

TUBA ATLANTIC: Eksamensfilmen til Hallvar Witzø fra filmskolen på Lillehammer sto for årets norske filmbombe da Oscar-nominasjonene var klare i dag.. (Foto: Karl Erik Brøndbo)

Kjempetuba vant nominasjonen for Norge

Martin Scorsese troner på toppen av nominasjonslista foran årets Oscar-galla i februar. Scorsese fikk flest nominasjoner, nemlig 11, for sin Hugo, men hakk i hel med ti nominasjoner kom dagens sjarmbombe, The Artist, av den relativt ukjente franske regissøren Michel Hazanavicius, som riktignok har vært favoritt siden Cannes-festivalen i mai i fjor.
Den store bomben sett fra en norsk vinkel, var likevel prisen for beste kortfilm, som gikk til den unge norske filmskaperen Hallvar Witzø for kortfilmen Tuba Atlantic, som er hans eksamensfilm fra filmskolen i Lillehammer. Den forteller om en gammel mann som får beskjed om at han bare har seks dager igjen å leve og bygger en kjempesvær tuba på stranda i et forsøk på å skvære opp med broren sin før det er for seint.

THE ARTIST: Den franske filmen The Artist har vært Oscar-favoritt siden i mai i fjor.. Men Scorsese stakk av med flest nominasjoner..

I sommer vant Witzøe en student-Oscar for samme film. Jennifer Garner og Ben Afleck delte ut prisen, så den prisen var heller ikke helt uten betydning.
Andre nominasjoner:
George Clooney, som har fått en Oscar med Syriana, fikk sin fjerde nominasjon for The Descendants, som har norsk premiere denne uka. Den filmen fikk fem nominasjoner i dag. Brad Pitt, Michelle Williams og Meryl Streep er også blant de nominerte, for filmene Moneyball, med Pitt, Williams fikk sin nominasjon for Marilyn Monroe-filmen, som går på norske kinoer allerede, og Meryl Streep for filmen om Margaret Thatcher, Jernkvinnen, som kommer på norske kinoer til uka.
_bb/

Finn mer under KULTUR

TV: Broen i går

2012-01-23T12:13:00.012+01:00

BROEN: Sofia Helin, som spiller den kontaktløse/ humørløse politidetektiv Saga Norén i den svensk-danske krimserien Broen, på NRK1 i går kveld, smiler..! Hun er jo knapt til å kjenne igjen.. (Faksimile/ Dagbladet)

Se, hun smiler!

— Det var uhyggelig! Det var som vi trakk ondskapen inn i våre liv, sier Sofia Helin (39), som spiller den pussige, empatiløse/ humørløse politidetektiven Saga Norén i den svensk-danske krimserien Broen, til Dagbladet. Sjuende episode av ti gikk på NRK1 i går.
Det var noen dager som om ondskapen i filmen smittet over på virkeligheten:
— Først hadde jeg innbrudd i leiligheten min. I samme periode skjøt den uhyggelige galningen løs på folk i Malmø. Og så var det en pyroman som satte fyr på hotellet i Trollhättan der vi skulle overnatte, så vi måtte flykte gjennom røykfylte korridorer. Det var virkelig merkelig.
Sofia Helin ble for alvor kjent i hjemlandet i rollen i den Guldbagge-nominerte filmen Masjävlar i 2004. Flere vil også huske henne i rollen som Cecilia Algotsdotter i filmatiseringen av Jan Guillous bøker om Tempelridderen Arn Magnusson, skriver Dagbladet i dag.
_bb/

Finn mer under KULTUR

Film: Bridesmaids (Am.)

2012-01-22T18:34:00.006+01:00

HAT: Ikke akkurat Steel Magnolias. De smiler og legger minespillet i de rette folder. Men de hater hverandre.. (Foto: Filmweb)

En venninnegjeng fra helvete..

Film: Bridesmaids (Am.)
Regi: Paul Feig
Med Kristin Wiig, Maya Rudolph, Rose Byrne, Melissa McCarthy, Terry Crews, Jon Hamm

Karakter: 1, 2, 3, 4, 5, 6

Av BJØRN BRATTEN, Avisa Nesodden

Jeg har en utfordring. Jeg har mange gode venner som er kvinner. Noen forstår jeg og noen forstår jeg ikke så godt. Mitt problem akkurat nå er amerikanske kvinner. I den hysterisk populære amerikanske Bridesmaids, som forresten skal være den filmen i USA som er sett mest på hotell-tv, er det et kobbel av kvinner, og knapt en mann.
Det er jo forfriskende.
Nesten som den praktfulle Steel Magnolias for noen år siden. Dette er ingen Steel Magnolias. Her er ingen heltekvinner, som dør av kreft og alle synes det er forferdelig trist. Her tror jeg ikke det ville hjelpe å dø av kreft..
Her er det kniver i lufta i ett bankende kjør. Hat, hat. Som altså hotellgjester flest ser på når de sitter på rommet og kjeder seg og ikke får sove.
Det er en ting som er bra med dette. Det er at amerikanske kvinner kanskje er mer likestilt enn vi liker å tro. De er hvert fall veldig mye på hotell.
For jeg kan ikke se for meg at menn sitter på hotellrommet og ser på Bridesmaids. Om de da ikke er nyskilt og ønsker å utdype sin eventuelle forakt for, eller i hvert fall negative tanker, om sin eks..
Bridesmaids viser en venninnegjeng som er nettopp så hysteriske, falske, intrigante, selvopptatte og materialistiske som mange menn beskriver kvinner når de vil ta riktig godt i.
Og det er ikke bare intrigene og rent ut sagt hatet som strømmer mellom disse menneskene når de ikke liker hverandre. Det er også faktene, hele det oppskrudde, falske minespillet! Hører dere!
Men det handler altså om Annie (Kristin Wiig), innehaver av et kakebakeri som nettopp har gått konkurs. Hun er uten mann og har helt i starten et riktig hjertelig knull med en eks-venn, som forresten spilles av Mad Men-stjernen Jon Hamm.
Så det kan jo ikke være helt gærnt?
Men hun er ganske dårlig stilt, mor vil hun skal flytte hjem til henne, så sparer hun utlegg til bolig. Ja, sånn er det jo der borte, og vi er ikke vant til dette. Amerikanere har jobb-problemer, til og med boligproblemer.
Men det som betyr noe for Annie er at hun vil være gullvenninna til bestevenninnen, som plutselig er blitt forlovet, og da skal det selvfølgelig feires bryllup. Og da dukker en annen venninne av bestevenninna opp og vil også være bestevenninne. Det skjærer seg. Hatet mellom de to konkurrentene blomstrer friskt.
Så dette er altså en Steel Magnolias med omvendt fortegn. Et amerika på vei til helvete?
Eller bare en ny realisme som kan kan være forfriskende i forhold til den overflatiske Hollywood-glamouren vi er blitt vant til? Kanskje hemmeligheten ligger i at her får du se et knippe helt vanlige kvinner, tjukke og tynne, stygge og, ja, litt småpene, og de er akkurat så dumme og kloke som resten av oss.Og så har man skrudd opp litt på drama, hat, falskhet osv. for å få litt fart i sakene..? Eller?

Finn mer under KULTUR

Das Boot: Ubåt-action på Det norske..

2012-01-22T13:51:00.010+01:00

U-BÅTFILM TIL SCENEN: En av de siste tjue-tredve åras beste og mest spennende ubåt-filmer, ja en film i toppklasse sammenlignet med det meste av det du kan komme på, kommer på Det norske Teatret til uka. Som teater, altså..(Foto: L.P.Lorentz)

Aftenposten slakter Das Boot..!

"De beste scenene er de scenene der skuespillerne holder kjeft," skriver Therese Bjørneboe..

(Oppdatert lørdag 28.januar klokka 1600: Dette er krig i et jernskall. Det er mesterlig teater, skriver Dagbladets Andreas Wiese om verdenspremiere på teateroppsetningen av den tyske krigsklassikeren Das Boot på Det norske Teatrets Scene 2. Kjetil Bang-Hansen har stram regi i en stram, mørk realisme der han med små midler viser oss det helvete en sjøkrig er, skriver Dagbladet..
Aftenpostens Therese Bjørneboe omtaler forestillingen som Ubåtdrama uten trøkk og mener de beste scenene er de scenene der skuespillerne holder kjeft. Hun mener oppsetningen inviterer til identifikasjon med den gale siden og at ved å gi ubåten et norsk navn fordreies antikrigsbudskapet til enda en gang å handle om nordmenn som ofre.
— Forestillingens styrke ligger i John-Kristian Alsakers installasjon av en ubåt og i de svart-hvite filmmontasjene fra krigen og havet, mener Aftenposten.)

Das Boot er Kjetil Bang Hansens dramati-sering av Lothar Günther Buchheims antikrigsroman med samme tittel fra 1973. Mange husker filmen fra 1981, der den klaustrofobiske tilstanden på en u-båt under 2. verdenskrig er så levende skildret at pulsen stiger flere hakk også hos tilskuerne, skriver teatret i forhåndsomtalen:

"Det Norske Teatret er det første teatret i verda som har fått rettane til å dramatisere og lage ei framsyning av romanen på teaterscenen.Vi følgjer ein kaptein og mannskapet hans på ein u-båt under ein operasjon i Atlanterhavet vinteren 1941. Dei allierte begynner å få overtaket i lufta, og livet i u-båt-krigens skuggerike blir meir og meir uuthaldeleg. Veker går under vatn utan at noko skjer; dagane og timane går så seint at dei verkar som månader og år. Vatn over og vatn under, klam og stikkande luft, ikkje noko privatliv, tre mann på kvar køye, den verkelege verda er heilt uverkeleg, krigen synest meir og meir meiningslaus. Av dei 40 000 tyske mennene som mønstra på tyske u-båtar under 2. verdskrigen, var det berre 10 000 som overlevde."

Forestillingen får premiere i Kjetil Bang Hansens regi på teatrets Scene 2 fredag.

_bb/

MGP1: Favorittenes aften..

2012-01-21T22:57:00.008+01:00

STEMMEPRAKT1: Nora Foss Al-Jabri vant den første delfinalen til MGP med flest innringte stemmer. Med den stemmeprakten kan hun nå så langt som helst.. (Foto: Hege Bakken Riise, NRK)

Mye fin MGP-stemmeprakt

..men selvfølgelig vant Nora..

Av BJØRN BRATTEN, Avisa Nesodden

Du kan si hva du vil om Melodi Grand Prix, vår hjemlige variant av Eurovision Song Contest, men det har aldri vært veldig preget av skjønnsang.

Joda, det har skjedd at noen artister har utmerket seg med spesiell stemmeprakt, som Carola Häggkvist, ja strengt tatt er jo hun svensk, da, og vår egen Maria Haukaas Storeng, som hun het den gang, og et par andre, men stort sett har det vært begredelig.

I kveld var det første omgangs absolutt største stemmer som stakk av med de to første plassene i den første delfinalen, for å gå rett videre til finalen. De har vært favoritter lenge nå, både Reidun Sæther med High on Love og Nora Foss Al-Jabri med sin Someone Beautiful. I kveld innfridde de til fulle og vi kan bare bøye oss i støvet.

STEMMEPRAKT2: Reidun Sæther stakk av med finaleplass nummer to under den første delfinalen i kveld på Ørland.. (Foto: Hege Bakken Riise, NRK)

Med slike stemmer er det ingen gitt å si hvor langt det rekker: Begge låtene har potensiale til å smyge seg inn i den store felleseuropeiske MGP-pakka. Et sted en annen hovedfavoritt til den norske finalen, nemlig Plumbos Ola Nordmann, ikke har en sjanse til å overleve..

Den tredje deltakeren som gikk direkte til finalen var den skinnkledte rockeklisjéen Carburator med Don’t touch the Flame. Så fikk rockefolket sitt, også.

Sympatiske typer med solbriller, skinnjakker, gamle biler og frontmann med skikkelig growlestemme..

På Ørland flystasjon i kveld brukte den ubestridte MGP-sjef Per Sundnes ordet skjønnsang om den virksomheten som skulle utspille seg på kveldens MGP-scene. Vi tenkte at dette skal han få bite i seg, men neida!

Sjelden har vi sett, eller hørt, så mye stemmeprakt i en MGP-delfinale som i årets første runde, fra Ørland Flystasjon.

Så er det verdt å merke seg at avisenes musikkanmeldere fortsetter å snakke ned låtene, og unnlater å lytte til stemmene:

Irresistible, trønderjentene med Elevator, ifølge Aftenposten; ”..en småfrekk tekst over moderne, dansbare elektrorytmer — men synthene er litt for enkle osv..”
Ikke ett ord om sangprestasjonene.

Og så synger disse jentene veldig bra, i en flott og samstemt og velklingende koring — så hvorfor får de ikke kred for stemmene, altså sangen! Vel, de nådde ikke opp, men det var ikke stemmene sin skyld.

Mest slående er omtalen av den første som ble plukket ut til finalen, nemlig Reidun Sæther. Hennes fantastiske sangprestasjon i High on Love fikk følgende omtale i Aftenposten:

” ..en erketypisk eurodancelåt som oser av korte kjoler og vindmaskin. Akkurat dette er jeg realt lei av, låten må by på mer enn å etterape historien”, skriver avisas musikkmedarbeider.

Se det må han tygge i seg.

Syyyyykt bra i Brattbakken!

2012-01-20T16:16:00.016+01:00

TIDENES: Bildet er tatt av Amtas fotograf Ruben Skarsvåg i fjor vinter, og gikk nesten til topps i konkurransen om Tidenes mest populære oppslag på Avisa Nesodden i fjor. (Faksimile/ Amta)

KANON I BAKKEN NÅ!

(Oppdatert fredag 3.februar og tirsdag 14.februar: Brattbakken ble åpnet lørdag 4.februar kl. 12.00. Sist helg, 11. og 12. februar, åpnet den nye snowboardparken.)

Kanon i Brattbakken nå! Bakken er blitt grisefin. Perfekt sted for ungdommer å leke seg.
Det var tonen blant facebook-innleggene på hjemmesiden til Brattbakkens venner i helgen etter at det nye snowboardanlegget var åpnet, skriver Amta i dag.
Det har vært en vinter med mye værmessig forvirring, men med den nye snowboardparken faller åpenbart alt på plass.
— Vi i Brattbakkens venner fikk en ide om å utvide bakken med en snowboardpark, sier Ørjan Hansen til Amta.
Kommunen hogde ned skogen og har ifølge Hansen gjort en fantastisk jobb med skogrydding.
Før helga fikk Brattbakkens venner besøk av en parkbygger fra Hemsedal som satte prikken over i'en.
På Brattbakkens populære hjemmeside på Facebook har de fått følgende tilbakemeldinger:

Stas å ikke få noe nattesøvn fordi man gleder seg så mye til å stå i bakken.. Bakken er blitt grisefin med rails og masse bra hopp.. Og så var det dritbra føre, så det gjorde ikke så vondt å tryne.. Rett og slett syyyyykt fett..!
_bb/

Klart for Lilyhammer

2012-01-17T15:57:00.004+01:00

MAFIOSO: En doft av den store gangsterverden over Lilyhammer-serien? Her er Steinar Sagen og Trond Fausa Aurvåg på vei ut i den store verden med supermafioso Steven Little Steven van Zandt.. (Foto: Rubicon)..

I en overraskende vending er det nå klart at den omstridte komiserien Lilyhammer, med Steven Little Steven van Zandt i hovedrollen som forvillet gangster i OL-byen Lillehammer, får NRK-premiere allerede neste onsdag.
- Vi har endelig fått klarert serien, slik at den kan sendes på NRK. Premiere blir onsdag 25. januar klokka 21.40 på NRK1, sier eksternsjef Petter Wallace i NRK til Dagbladet.
Egentlig skulle «Lilyhammer» hatt NRK-premiere første nyttårsdag, men ble utsatt på ubestemt tid etter at det ble oppdaget elementer av produktplassering i strid med NRKs regelverk.
Dermed lå det an til at amerikanske seere ville få se serien først, med premiere på streamingtjenesten Netflix i USA den 6. februar.
Etter intense samtaler mellom NRK og produksjonsselskapet Rubicon de siste dagene, ble det i går kveld åpnet for at NRK likevel får komme først på ballen.
- Dette er jo vår «baby». Vi har hele tiden ønsket at våre seere skulle bli de første til å se Lilyhammer, sier Wallace.
Rubicon har i løpet av de siste dagene sagt opp en rekke inngåtte avtaler, tilbakebetalt penger og betalt leie for innspillingssteder som er brukt. De retusjerer en rekke scener og klipper om andre, sier Wallace til Dagbladet.
Noen episoder må redigeres mer enn andre. Det som typisk fjernes er logoer, produkter og navn som har vært, eller kunne ha blitt, koblet til nå kansellerte kontrakter.
For at serien skulle kunne starte så raskt som mulig, vil NRK måtte redigere episodene fortløpende mens serien går i åtte påfølgende uker.
I Lilyhammer spiller Steven Little Steven van Zandt en amerikansk mafioso som omplasseres av FBI til Lillehammer etter å ha vitnet i en rettssak.
Det knyttes store forventninger til serien, som også vil bringe skuespillere som Steinar Sagen, Trond Fausa Aurvåg, Marian Saastad Ottesen, Sven Nordin, Anne Krigsvoll, og Fridtjov Såheim ut til et internasjonalt publikum, skriver Dagbladet i dag..
_bb/

Finn mer under KULTUR

Ukas TV-omtale: Ikke akkurat Nytt på nytt..?

2012-01-17T00:11:00.008+01:00

PÅ'N IGJEN: Harald Eia og Bård Tufte Johansen er i gang igjen. Var dette så morsomt, da? Tja?.. (Foto: NRK)

Retningsløst, men artig lell..?

KARAKTER: 1, 2, 3, 4, 5, 6

Av BJØRN BRATTEN, Avisa Nesodden
Kan man leve av å spise bare én type mat? Hva skiller et ekte og et falskt smil? Hva er inne i boblene når vi koker vann? Brille er en ny kunnskapskonkurranse på NRK ledet av Harald Eia, der et panel med noen av våre fremste komikere løser oppgavene.
Bård Tufte Johansen er fast paneldeltaker, i tillegg til tre gjestedeltakere hver uke.
Første gjeng ut sammen med Tufte Johansen var Pernille Sørensen, Tore Sagen og Egil Hegerberg, han med det pussige skjegget.
Og så var panelet ordnet i to lag, som i Nytt på Nytt, med Sørensen og Sagen på det ene og de to andre på det andre så og si..
Spørsmålet er om det ble noe særlig morsomt? Tja, det var jo ikke så gærnt..!
Men når de legger seg så åpenbart i Nytt på nytt-løypa så er det en fare for at vi begynner å sammenligne med dem. Det er kanskje meningen, men det kan også minne oss om at det konseptet begynner å bli nokså slitent.

PÅ'N IGJEN: Pernille Sørensen og Tore Sagen er med og drar lasset når Bård og Harald-gjengen er ute med et nytt humor-konsept, styggelig likt et annet vi kjenner svært godt.. (Foto: NRK)

Det hadde kanskje vært litt flott med et annet konsept. Vi husker mange av oss den lange rekken med Bård og Harald-komiserier, den siste Storbynatt-serien ble riktig minnerik, selv om det faktisk er litt vanskelig å huske hva den handlet om.
Men den ble vel i hvert fall litt sånn småskandaløs, som TV-programmer gjerne må bli for å huskes.
Det skal godt gjøres at Briller-konseptet blir skandaløst. Skandale-potensialet synes ikke å være stort her.
Løvebakken er et annet slikt humorprogram som begynte svært forsiktig og tok seg opp — organisert med to grupper mot hverandre i studio med en programleder i midten. Men det handlet om politikk og regjereri og hadde liksom en viss mening på den måten.
Briller er jo helt meningsløst.
Men så lenge det er Harald og Bård som holder på så kan vi vel vente en viss lun humor utover våren, om aldri så luftig og tilsynelatende retningsløs.
De begynner å dra på åra, stakkars, kontroversiell er en vanskelig ting å være sånn i lengden, som det godt kunne stått i sangen..
_bb/

Kulturrapport: La Bohème på operaen

2012-01-16T12:54:00.006+01:00

LA BOHEME: Marita Sølberg som Mimi og Svein Erik Sagbråten som døden i Stefan Herheims La Bohème. (Foto: Erik Berg, Den Norske Opera & Ballett.)

Anmelderne faller over hverandre i begeistring:

"Herheims oppsetning av La Bohème er en musikalsk drøm"..

"Døden selv inntar scenen i Stefan Herheims oppsetning av Giacomo Puccinis La Bohème. Og som så ofte når døden melder seg, tar den all oppmerksomhet," skriver Dagbladets musikkanmelder Ståle Wikshåland.

Oppdatert søndag 22.januar 2012: Oppsetningen stiller enorme krav til utøverne, og det tette detaljarbeidet mellom orkester og sangere under Eivind Gullberg Jensens ledelse er overveldende. Med sin Mimi manifesterer Marita Sølberg hvilken stor sanger hun er, skriver Aftenpostens anmelder Ida Habbestad..
Ved å fokusere på det ubehagelige, gjør Stefan Herheim historien om La Bohème særlig vakker. Det ubekymrete livet, begjæret og døden. Alt ligger der, i libretto og musikk, skriver Aftenposten.
Oppdatert mandag 23.januar: Døden selv inntar scenen i Stefan Herheims oppsetning av Giacomo Puccinis La Bohème, den mest spilte av alle verdens operaer. Og som så ofte når døden melder seg, tar den all oppmerksomhet, skriver Dagbladets musikkanmelder Ståle Wikshåland.
— Mer nærgående har jeg aldri sett La Bohème, og jeg har sett ganske mange. Jeg tror aldri jeg kommer til å se La Bohème igjen på samme måten, skriver Wikshåland, som mener Mimis skjebne ikke blir liggende som sorgvakker og trist klangbunn for kjærlighetsdramaet, men blir virkelig.
— Mimis død og skjebne treffer meg, der og da, mener Dagbladets anmelder, — Herheim får de ulike scenene til å gli makesløst over i hverandre. Men de kolliderer brutalt, like fullt. Den uimotståelige sentimentaliteten i Puccinis partitur tas ømt vare på, men møter en annen og krass virkelighet, den faktiske død, skriver Wikshåland, som føyer til:
— Ellers er forestillingen musikalsk en drøm. Marit Sølbergs Mimi kunne hun ha stilt opp med hvor som helst på verdens fremste operascener, og høstet ovasjoner for, skriver Dagbladet.

Den internasjonale stjerneregissøren, norske Stefan Herheim fra Ammerud, har gitt seg i kast med tidenes kanskje største operasuksess, fortelles det i forhåndsomtalen av La Bohème i Operaen fredag med en aktualisert versjon av Puccinis mesterverk. Stefan Herheim har altså børstet støv av en gammel hit fra Folketeatret. Hvor spennende blir det?..

La Bohème er den mest spilte operaproduksjonen i Norge noen sinne. Stefan Herheim vokste opp med Den Norske Operas gamle produksjon, som fra 1963 ble spilt 205 ganger frem til utflyttingen fra operaen på Youngstorget.

I sin nye og aktualiserte La Bohème inkorporerer Herheim og hans faste scenograf og designer Heike Scheele denne gamle produksjonen. Her dør ikke den kvinnelige hovedrollefiguren Mimi av tuberkulose, som i Puccinis verk fra 1800-tallet, men av kreft.

- Når vi med denne nyproduksjonen nærmer oss La Bohème på grunnlag av vår egen tid og virkelighet, gjør vi det i håp om å kunne gjenopplive den umiddelbare suggesjonskraften og betydningen dette verket engang hadde, sier Herheim i forhåndsomtalen av nyoppsetningen.

Stefan Herheim (bildet t.v.) anses for å være en av verdens mest etterspurte operaregissører. Han står bak noen av Nasjonaloperaens største suksesser, med Julius Cæsar, Tannhäuser og Lulu, og arbeider ved verdens største operascener, slik som wagnertempelet Bayreuth, Festspillene i Salzburg og Deutsche Staatsoper.

I den nye produksjonen av La Bohème møter han en annen norsk internasjonal stjerne i dirigenten Eivind Gullberg Jensen. Det er første gang de to samarbeider.

To uker etter premieren skal forestillingen også kino-overføres til hele landet. Det skjer 4. februar og det er første gang en forestilling direkteoverføres fra Operaen til kinoer. Så langt har 42 kinoer, fra Fram kino i Bodø til Gimle kino i Oslo, meldt seg.

Overføringen vil ha et eget pauseprogram der Solveig Kringlebotn gir kinopublikummet en kikk bak scenen i Operaen og intervjuer de involverte.

_bb/

Finn mer i ARKIV

Kulturrapport: Brecht-suksess på Det norske

2012-01-15T10:51:00.002+01:00

DET GODE MENNESKET: Det norske Teatrets Brecht-oppsetning treffer hundre prosent rent helt til siste tone, skriver Aftenposten. Her Ane Dahl Torp, Sigve Bøe, Tobias Santelmann og Gertrud Jynge.. (Foto: Erik Berg)

Anmelderne elsker Det gode mennesket..

Kanskje det måtte en Ane Dahl Torp til for å minne oss om at sex og økonomi hører sammen hos Brecht, skriver Aftenposten i en overstrømmende positiv anmeldelse av Bertolt Brechts Det gode mennesket frå Sezuan.

Ja, anmeldelsen er ikke bare positiv, men anmelderveteranen Therese Bjørneboe, som ikke alltid er like klar og forbeholdsløs i sine anmeldelser, har kastet alle hemninger på båten og gitt seg helt hen. Og rosen gjelder hele oppsetningen:

— Ikke siden Peter Palitzsch oppsetning av Mor Courage (Ca. 1986) med Liv Ullmann i tittelrollen har Det norske Teatret lykkes bedre med Brecht, skriver Bjørneboe, som mener forestillingen finner sin form i en art magisk realisme som balanserer politikk og poesi, alvor og ironi.

— Barnescenene med Gertrud Jynge og Øivind Berven er mesterlige.. De voksne ansiktene på de små kroppene er som et skrik mot utnyttelse og barnearbeid, med original vri på hva politisk teater kan være.

— Det er fristende å erklære ShenTe/Shui Ta som Ane Dahl Torps beste sceneprestasjoner til dato, skriver Therese Bjørneboe.

— Forkledt som hardkokt fetter setter hun kjønnsperspektiv på dobbeltrollen som gjør den både sexy og rik på nyanser.

Dahl Torp imponerer både verbalt og plastisk, for ikke å si karismatisk, skriver Aftenpostens anmelder, som mener oppsetningen treffer hundre prosent rent til siste tone..
Dagbladets Inger Merete Hobbelstad er mer forbeholden enn sin kollega lenger ned i veien.
— I teatret er det godt å være i gode hender. Det er vi i tyske Philip Tiedemanns regi. Sammen med sitt team har han satt opp en Brecht som både er klassisk og til vår tid, skriver Hobbelstad, som mener forestillingen er visuelt vellykket og lykkes i å bruke både høyde, bredde og sal godt på den store hovedscenen på Det norske Teatret.

_bb/

Ukas TV-omtale: Broen (Sv./Da.)

2012-01-09T12:57:00.005+01:00

BROEN: Et kvinnelik blir funnet midt på Øresundsbroen – den pussige svenske politikvinnen Saga Norén (Sofia Helin) er på plass. Vinterens nordiske krimserie er i gang.. (Foto: Ola Kjellbye)

En herlig Saga-pastisj..!

NRK1: Broen (Sv./Da.)

Produksjon: Nimbus film

Med Kim Bodnia, Sofia Helin,

Karakter: 1, 2, 3, 4, 5, 6

Av BJØRN BRATTEN, Avisa Nesodden

Broen heter en ny nordisk krimserie som kommer på mandagskveldene fremover, en dysterkrim i god tradisjon etter danskenes superserie Forbrytelsen og den svenske dyster-serien Graven.

Startpunktet i Broen er noe så kløktig uttenkt som funnet av et kvinnelik på Øresundbroen. Og det er ikke bare funnet et eller annet sted på broen, det viser seg å ligge helt på midten, altså på millimeteren midt på grensen mellom de to landene.

Og det er mer: Liket er delt i to ved midjen, slik at nasjonsgrensen går rett gjennom dette snittet. Ikke nok med det — det er snakk om to lik, i ett og samme likfunn..

Underkroppen tilhører en dansk prostituert, og overkroppen et kjent kvinnelig svensk byrådsmedlem i Malmø.

Denne finurlige ansatsen gir selvfølgelig anledning til drøssevis av innspill om de to nasjonenes karakteristika.

Danske Kim Bodnia i rollen som kriminalpoliti Martin Rohdepå vestsiden av brua er en lystig fyr, nysterilisert etter å ha fått fem barn med tre forskjellige kvinner (Rohde: De syntes vel det var nok nå).

På østsiden av sundet den nevrotisk-pedantiske politikvinnen Saga Norén, spilt av Sofia Helin, (Rohde: Du er ikke i familie med han Lars Norén, vel?), hun er ikke bare pedantisk og nevrotisk, men hun er fullstendig uten sosiale antenner, og skifter uavlatelig T-skjorter, uansett situasjon.

DYSTER: Ny dyster nordisk krim på TV-boksen i vintermørket. Men Kim Bodnia lyser opp med sitt danske grin.. (Foto: Ola Kjellbye)

Det skaper mange pussige situasjoner, og bidrar til at den sedvanlige lumre kjønnsmessige spenningen som ofte brukes for alt den er verdt, og ofte litt til, i denne genren, blir raskt og forfriskende avvæpnet, som flere anmeldere peker på.

Sofia Helin stiller forgjengeren Sofie Gråbøl i Forbrytelsen fullstendig i skyggen når det gjelder nevroser og stressnivå. Skjønt stressnivå, Norén virker helt upåvirket av det hele.

Men Broen er ikke bare kløktig uttenkt som en nordisk grenseoverskridende krim, den er godt tenkt også som spenningskrim med et rikholdig persongalleri, med dystre og tildels groteske vinklinger.

Som sine forgjengere i genren er fargene tatt helt ned mot det svart-hvite, musikken er den tunge, maskinmessige dysterklangen — og livet er tungt og farlig. Nettopp det vi trenger i en nordisk mørketid. En herlig, nordisk saga-pastisj.. (pling!)

Men Bodnia lyser opp innimellom med sitt danske grin..

_bb/

Film: Moneyball (Am.)

2012-01-08T00:54:00.001+01:00

PENGEBALL: Brad Pitt er småsliten baseballdirektør som får hjelp av en ung økonominerd, spilt av Jonah Hill, til å sette sammen et data-styrt, mirakuløst superbillig lag som slår alle seiers-rekorder. En sann historie.. (Foto: Filmweb)

Himmelsendt baseballfilm..

Film: Moneyball (Am.)

Regi: Bennett Miller

Med Brad Pitt, Jonah Hill, Kerris Dorsey, Philip Seumour Hoffman, Robin Wright

Ved et pussig lykketreff kommer denne filmen, om råtne økonomiske forhold i den amerikanske baseballserien, akkurat den dagen norsk fotballs himmelsendte redningsmann, Kjetil Siem, lander i hovedstadsavisene. Siemsalabim, som det heter i Dagbladets Magasinet..

Karakter: 1, 2, 3, 4, 5, 6

Av BJØRN BRATTEN, Avisa Nesodden

Det begynner å bli en stund siden den blåøyde ynglingen Brad Pitt sjarmerte de nyslåtte morderskene Geena Davis og Susan Sarandon i Thelma & Louise. I Moneyball er han den erfarne, på nippet til å bli fallerte, baseballmanageren Billy Beane som på mirakuløst vis snur den bratt nedadgående spiralen til Oakland Athletes og bringer laget til den uslåelige seiersrekka på 20 seire på rad.

Ved hjelp av et sterkt barbert budsjett for nye spillere — og en nerdete, baseball-gærn økonom og statistiker fra Yale.

Det er som om Brad Pitt, som produsent, TV-serieguru Aaron Sorkin, som manusforfatter, og regissør Bennett Miller, har skjønt at denne filmen må de lage nå, slik at den treffer kinoene i Norge akkurat når den norske eliteserien er på sitt dypeste depresjonsnivå, og redningsmannen Kjetil Siem skal redde oss alle — eller i hvert fall lagene i eliteserien — fra undergangen.

Siemsalabim, som det heter i Dagbladets Magasinet i dag..

Based on a true story, heter det i Hollywood når det er det, mer eller mindre, og det handler altså om en klubbdirektør som mister fire av sine mest verdifulle spillere ved sesongslutt og får klar beskjed om at det ikke er penger til noen nye i samme prisklasse.

Han bestemmer seg for å sette sammen et helt nytt lag basert på billige spillere plukket ut etter data-programmerte analyser, satt sammen av Peter Brand, statistikeren.

Utgangspunktet er kanskje interessant også her i landet:

De gamle baseballveteranene slåss med nebb og klør mot det dataprogrammerte systemet, som avslører at slett ikke alle de verdifulle spillerne er verdt alle pengene de får, mens veldig mange billige spillere er undervurdert av veldig mange forskjellige grunner.

Mye av det basert på et rikt utvalg av fordommer, fastslåste forestillinger og mer eller mindre innbilte skavanker eller hemninger hos de aktuelle spillerne, skavanker som fort kan snus til noe positivt bare man bruker litt kreativ energi.

Alt er såre vel, vi har sett alt før, etter klassisk Hollywood-dramaturgi, men Pitt er god, ikke bare som produsent, men også foran kamera, Jonah Hill som spiller Peter Brand gjør en tilforlatelig jobb som den nerdete klokingen, Philip Seymour Hoffman har ikke stort å spille på som trener, og Robin Wright stikker innom som snarest som fraskilt kone.

Det skal forøvrig godt gjøres å ikke treffe på fraskilte koner og hjertegode og bråbegavete små døtre eller sønner, kanskje helst døtre, når man kommer innom en Hollywood-film i disse dager.

Men det er jo den formelen som selger på den kanten.
_bb/

Kommentar: Liker-kultus og 22.juli..

2012-01-07T13:01:00.003+01:00

EKSPERTENE: PsykiaterenTorgeir Husby (i forgrunnen) som utarbeidet sakkyndig-rapporten sammen med Synne Sørheim har, sammen med statsadvokatene Stein Holden og Inga Bejer Engh møtt motbør for jobben de har gjort hittil.. (Faksimile: Aftenposten)

— Offentligheten er blitt et mentometer-tyranni..

Reaksjonene på at Anders Behring Breivik ble erklært utilregnelig, viser at vi ikke kan ta demokratiet eller rettsstaten som en selvfølge, mener forskningsjournalisten Bjørn Vassnes..

Kommentar: Bjørn Bratten, Avisa Nesodden

Har Facebook-kulturens Liker-kultus lurt oss inn i en illusjonsverden der vi tror at vi kan redde verden og kaste diktatorer med et enkelt taste-klikk? Joda, det ser ut til å ha virket under den arabiske våren, i hvert fall et stykke på vei, men kan den lettvinte Liker-knappen redde oss ut av alle problemer, som for eksempel vår hjemlige, kompliserte debatt om psykiatrien og 22.juli-saken?

Klassekampen-spaltist og forskningsjournalist Bjørn Vassnestar tyren ved hornet i en kronikk i Aftenposten i dag der han stiller det betimelige spørsmål: Hva er et demokrati? Et land der alle skal mene noe om alt, også det de umulig kan vite noe om?

— Anders Behring Breiviks diagnose reiser noen prinsipielle spørsmål om hvordan et ”folkestyre” skal fungere i en tastetrykk-verden der fingrene går raskere enn tanken, skriver Vassnes.

— Noen av oss husker mentometeret i hitliste-programmet Ti i skuddet, der man med en knapp kunne gi uttrykk for sin umiddelbare mening om en låt. Med internett er offentligheten blitt et mentometertyranni, mener Vassnes.

— Problemet med nettmedier er at de spiller nettopp på de raske impulsene. De støtter ikke de lange tankene. Det er så lett å taste ”Liker” eller ”NN prater tøv”, uten å måtte forklare hvorfor.. Og nettdebattene koker bort i plapring eller skjellsord.

Bjørn Vassnes skriver om respekten for kunnskap, og samtidig om repekten for maktfordelingsprinsippet i samfunnet vårt, altså at politikerne vedtar lover og budsjetter og rettsvesenet dømmer — og pressen, mediene, kommenterer og kritiserer.

— ”Jeg lar det ikke plage meg at jeg er hverken psykiater eller jurist”, skriver Minervas redaktør før han avfeier de sakkyndige, noe også lederen i justiskomiteen (Per Sandberg, Frp., red.anm.) gjør, med ordene ”psykiatri er jo ikke eksakt vitenskap”. Mens han hopper bukk over grunnpilarene i et moderne demokrati, nemlig maktfordelingsprinsippet, skriver Bjørn Vassnes.

— Respekten for kunnskap kan sikkert synes gammeldags i en verden der alt finnes ”et tastetrykk unna”, skriver Vassnes. Men uten denne respekten er vi på ville veier. Da forsvinner d’en i demokratiet, og vi blir prisgitt stemningsbølger og agitatorer.

— I emokratiet er det øyeblikket som rår, hva vi liker eller ikke liker. Sladder fremfor saklighet. Hvem som sier hva, ikke hva som sies, mener Bjørn Vassnes.

Tiltredes, sier vi, her vi sitter med verden et tastetrykk unna. Internett er selvfølgelig ikke en ulempe, det er et mirakel og en fantastisk nyvinning. Ja, noen vil motsette seg karakteristikken nyvinning. Internett har alltid vært her, for hva var før internett? Ingenting?!

Men viktigere enn selv en internett-debatt, er demokratidebatten som springer ut av massakren på Utøya.

Om Facebook er en livsnødvendighet, se det er en annen ting..

_bb/

Kulturrapport: Sterk vår på Dansens Hus

2012-01-05T20:25:00.006+01:00

GJENSYN: Det blir gjensyn med en av danseren og koreografen Ingun Bjørnsgaards store klassikere, ballettforestillingen The Solitary Shame Announced by a Piano, når Dansens Hus feirer 20 års jubileet for Ingun Bjørnsgaard Prosjekt denne våren.. (Foto: IBP)

Bjørnsgaard, multikulturalisme — og FRIKAR..

KULTURELL SPREDNING PÅ DANSENS HUS I VÅR

Sterke, visuelle, kontroversielle og danseriske forestillinger fra mange verdenshjørner møter oss på Dansens Hus i Møllerveien på Grünerløkka denne våren, med verdenskjente kompanier som britiske DV8 og bengalsk-britiske Akram Khan Company blant de store attraksjonene.

I mars feires 20-årsjubileet for Ingun Bjørnsgaard Prosjekt, nylig hyllet i Tyskland for sin siste produksjon Omega and the Deer — og vi får gjensyn med en av Bjørnsgaards store klassikere, The Solitary Shame Announced by a Piano fra 1997.

Det blir også forestillinger av Iransk-norske Hooman Sharifi, og norske FRIKAR med kinesiske gjester.

SKUDDÅR: Skuddårsaften 29. februar feirer Dansens Hus 4-års jubileum, og i den anledning kommer Akhram Khan Company med forestillingen VERTICAL ROAD.. (Foto: Richard Haughton)

Skuddårsaften 29. februar feirer Dansens Hus 4-års jubileum, og i den anledning besøkes dansenscenen av Akhram Khan Company med forestillingen VERTICAL ROAD, en sterk og vakker forestilling inspirert av poeten Rumi og sufi-mystisismen.

Det er en suggererende, rå danse-opplevelse som er møtt med stor entusiasme over hele verden, ifølge forhåndsomtalen.

Midt under rettssaken mot Anders Behring Breivik i mai vises et av vårens høydepunkt: Lloyd Newson/DV8s Can we talk about this?.

Forestillingen bygger på 40 intervjuer med mennesker som på ulikt vis har vært i kontakt med ekstrem islamisme, og er et sterkt forsvar for ytringsfrihet, kunstnerisk frihet og retten til å si og mene det man vil uten å bli angrepet, truet på livet og drept av meningsmotstandere.
_bb/

Hvor er dette?

2012-01-02T21:29:00.000+01:00

Siden det er så lenge til sommeren kommer tenkte vi at litt saftig sommerflor kunne gjøre seg i vintertåka. Fin start på det nye året, er det jo også, ikke sant? Det gjelder å drømme skikkelig intenst om sommeren, så kommer den.. Spørsmålet er enkelt: Hvor er dette? Det blir jordomseiling for to til lykkelige vinnere. Eller i hvert fall en ferjetur over fjorden. Eller noe sånt.. (Foto: Bjørn Bratten)

Vel overstått jul og et godt nytt år!

2011-12-22T14:01:00.003+01:00

Foto: Camilla Jensen

Avisa Nesoddens redaksjon tar nå juleferie og ønsker sine lesere en god jul og et veldig godt nytt år. Og mens dere venter kan dere underholde dere med de 431 sakene som er lagt inn på nesoddbloggen siden starten i 2007. Som vanlig markerer vi høytiden med Camilla Jensens vakre og fredfylte førjulsbilde fra Hellvik brygge.
Bjørn Bratten, red.

Film: The Girl With The Dragon Tatoo (Am.)

2011-12-22T10:31:00.010+01:00

ANAKRONISME: Daniel Craig og Rooney Mara som et likestilt nordisk thrillerpar fungerer ikke optimalt..(Foto: Filmweb)

For mye Bond —

for lite Salander..

Film: The Girl With The Dragon Tatoo (Am.)

Regi: David Fincher

Med Daniel Craig, Rooney Mara, Christopher Plummer, Stellan Skarsgård, Robin Wright

"Rooney Mara har ikke en sjanse, hun kan ikke bryte over tvert med snart hundre års amerikansk sementert kjønnsrolleforståelse på film.."

Karakter: 1, 2, 3, 4, 5, 6

Av BJØRN BRATTEN, Avisa Nesodden

Det smått legendariske Hollywod-koryfeet David Fincher makter ikke å gripe essensen i det nordiske Millennium-fenomenet. Filmen som er en direkte kopi av den første i rekken av de tre Stieg Larsson-bøkene/filmene, kalt Menn som hater kvinner på norsk — The Girl With The Dragon Tatoo i den amerikanske versjonen, — faller flatt til jorda som en overstuffa kalkun i et falmet amerikansk etterjulsgilde.

Hvordan kan vi si noe sånt når mange filmanmeldere mener Fincher har skjerpet historien, kvesset poengene, og stiller med en Salander-figur som er mer riktig for historien enn Noomi Rapace?

Det korte svaret er at i denne filmen er det for mye James Bond og for lite Lisbeth Salander.

Det lange svaret er at regissør Fincher legger opp denne filmen som om disse historiene som Stieg Larsson forteller ikke handler om likestilling.

En amerikansk film om likestilling ville vært en anakronisme, hele Hollywood vet det, og Fincher vet det. Det lar seg bare ikke gjøre.

Men Millennium-filmene, og bøkene, handler først og fremst om nettopp likestilling. På en ganske usedvanlig frisk måte, det er derfor de er blitt så populære.

De handler om en stygt mishandlet, men sterkt begavet lita jente som gjennom en raus mannsfigur fritt får utvikle sitt nesten macholignende prosjekt og oppnår en ekstrem frihet.
Hun reiser ut i verden som en frigjort gylden fugl Fønix, og raner et svin av en kriminell superkapitalist for to milliarder dollar— helt uten fare for å bli tatt for det!

Michael Nyquist, skuespilleren som spiller gravejournalisten Mikael Blomkvist i de svenske versjonene, er en mann med feminine sider, som gjør at vi kan forstå at han kan forholde seg til en Lisbeth Salander-figur slik Noomi Rapace skapte henne.

James Bond-figuren Daniel Craig har knapt et androgynt trekk og er helt uttrykksløs i møtet med Rooney Mara, Salander i denne amerikanske versjonen.

Mara på sin side er en mykere Salander og er derfor vanskelig å få sammenheng i når hun utfører sine voldelige eksesser. Men hun må være mykere, mer "kvinnelig", for hun skal ha et forhold til James Bond. Han må være sjefen. I USA kødder man ikke med etablerte varemerker..

I de svenske filmene, og i bøkene, er deres likestilling klarlagt, vi vet det er slik. I en knapp, men krystallklar replikk mellom de to er forholdet definert.

I den amerikanske filmen har de mer sex, men de har ikke noe avklart forhold. Joda, hun kan betvinge ham seksuelt, men han gir ikke ved dørene.

Regissøren løser problemet med stjålne blikk og usagte ømheter, koder som man i Norden forbinder med Jane Austen og Victoria-tiden i England.

I den amerikanske filmen forsvinner Salander alene ut i natten på sin motorsykkel som en forsmådd stakkarslighet mens Mikael går til sengs med nærmeste elskerinne for hånden.
David Finchers problem er at han ikke kan fortelle en historie om en aggressiv, lesbisk/biseksuell kvinne som underlegger seg James Bond. Det skulle tatt seg ut. Daniel Craig har ikke en sjanse.

Rooney Mara har heller ikke en sjanse, hun kan ikke bryte over tvert med snart hundre års amerikansk sementert kjønnsrolleforståelse på film.

Exit Lambda: Nå blir det akvarium i Bjørvika?

2011-12-01T09:26:00.007+01:00

PÅ LAMBDA-TOMTA: En topptung aksjonsgruppe kom, så og tapte: Fra venstre Erlend Høyersten, Bergen Kunstmuseum, Mats Stjernstedt, Kunstnernes Hus, Audun Eckhoff, Nasjonalmuseet, Jørn Mortensen, Kunsthøgskolen, Tone Hansen, Henie Onstad, Gunnar Kvaran, Astrup Fearnley og Stein O. Henrichsen, Munch-museet. (Faksimile: Dagbladet)

Den nest siste spikeren i Lambda-kista

En topptung invasjon til Lambda-tomta i Bjørvika i går formiddag av den norske kunsteliten kunne ikke stanse Lambda-prosjektets fall i avgrunnen.
I går kveld vedtok byutviklingskomiteen i Oslo bystyre å skrinlegge Lambda, med stemmene fra opposisjonspartiene, som har flertall i denne saken. Siste spikeren blir slått inn i Lambda-kista når bystyret trolig strør sand på vedtaket den 14.desember.
I anledning møtet i byutviklingskomiteen hadde lederne i landets største kulturinstitusjoner møtt opp for å demonstrere sin misnøye med politikerne.
— Nå oppfattet vi dette som kritisk, og bestemte oss for å slå på stortromma, sier Audun Eckhoff, direktør ved Nasjonalmuseet, til Dagbladet.
Han hadde samlet sammen lederne ved Astrup Fearnley-museet, Henie Onstad Kunstsenter, Bergen Kunstmuseum, Munch-museet, Kunstnernes Hus og Kunsthøgskolen, for å markere at det er bred enighet i kunstmiljøet om at Lambda i Bjørvika må realiseres.
— Vi apellerer til alle Oslos politikere om at de revurderer sitt syn. Nå har de valget mellom å skyte seg selv i foten, eller vise vei inn i framtida, sier Eckhoff.
Dagen etter, 1.desember 2011, er protesten deres historie.
— Dette er en stor dag for byen, sa leder for byutviklingskomiteen, Frps Jøran Kallmyr, etter møtet i går kveld.
Byutviklingsbyråd Bård Folke Fredriksen (H) åpner for at det lenge planlagte akvariet kan bli lagt til Lambda-tomta:
— Det er ett av alternativene. Byrådet har selv igangsatt en akvarieutredning for et halvt år siden. Plan- og bygningsetaten jobber med den og vil legge fram flere alternativer for et akvarium, sier Fredriksen til NRK..
Foreløpig er det ikke politisk flertall for akvariet i bystyret.
_bb/

Ukas TV-omtale: Buzz Aldrin osv..

2011-11-28T17:20:00.012+01:00

KJÆRLIGHETSSORG: Mattias, spilt av tidvis Nesodden-baserte Pål Sverre Valheim Hagen, er dumpet av kjæresten og har mistet jobben som gartner i Stavanger. Så han reiser til Færøyene..

En konge av en depresjon

NRK1: Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet? (no.)
Regi: Geir Henning Hopland
Med Pål Sverre Valheim Hagen, Kristine Rui Slettebakken..

Karakter: 1, 2, 3, 4, 5, 6

Av BJØRN BRATTEN, Avisa Nesodden
Det fins folk som har tatovert sitater fra boka på kroppen. Så populær var den. Johan Harstads bok er klar for TV-skjermen, med den tidvis Nesodden-baserte skuespilleren Pål Sverre Valheim Hagen i hovedrollen. Han spiller Mattias som er blitt dumpet av kjæresten og har mistet jobben som gartner i Stavanger.
Så han reiser til Færøyene og bruker øya til å komme over sin enorme kjærlighetssorg.
Og vi snakker altså om en enorm kjærlighetssorg. Første episode åpner og slutter med Mattias som ligger i veien på Færøyene og er skuffet fordi han ikke er blitt overkjørt.
Men depresjonen startet ikke med kjærlighetssorgen, den har ligget der lenge, lenge, nesten hele tiden, nesten siden han ble født..?
Han har identifisert seg med Buzz Aldrin, som var nummer to på månen, etter Neil Armstrong. For Mattias ble født det året mennesket, altså Neil Armstrong, og ikke Buzz Aldrin, satte foten i den grå sanda på månen. I 1969. Mattias har gjort nummer to-tilværelsen til en nevrose. Han hater å stikke seg fram.
Så han skjønner ikke at nummer to er nesten like bra som nummer en. Buzz Aldrin var faktisk nummer to på månen..
Kjæresten som dumpa ham, Helle, orker ikke mer av hans tungsinn, han stenger seg inne, nekter å se andre mennesker. Så dette er nok ikke bare et helt normalt tilfelle av dårlig selvtillit.
Han har en fantastisk sangstemme og en gang på skoleballet, i 1986, der han har kledt seg ut som nettopp Buzz Aldrin, går han opp, tar mot til seg, griper mikrofonen og synger Hunting High and Low med en trøkk og en innlevelse som Morten Harket bare kunne misunne ham.
Så han har et stort talent som han skjuler, han orker ikke å se folk, han er tungsindig, suicidal..?
Denne omtalen er basert på den første episoden. Han rekker akkurat å komme til Færøyene, men vi ser at han er behandlingstrengende, skjønt det går ikke opp for noen i omgivelsene. Så det er vel det det handler om? Ingen bryr seg?
Den første episoden er velspilt og velgjort, den er langsom og noen ganger litt for betydningsfull, men fortsettelsen vil gi svar på om den holder høyden, eller om den faller sammen i et tungsinn som ikke gir mening.
For spesielt interesserte: Pål Sverre Valheim Hagen er sønn av VG-tegneren Roar Hagen som bor på Nesodden. Det er flere Nesodden-nøkler her. Bandet til Mattias, som han reiser til Færøyene med, kaller seg Per Kleiva, en annen Nesodden-kjendis, som ble landskjent på 60-tallet da han malte noen av de sterkeste anti-Vietnam-bildene fra den tiden..
_bb/

Edvard Munch forblir på Tøyen?

2011-11-26T16:23:00.007+01:00

MUNCH-MUSEET: Er det faktisk slik at det snart er tid for å fastslå at denne vakre, unnselige bygningen i Tøyenparken på Oslo øst er vårt Munch-museum for en uoverskuelig framtid, ikke Lambda-spetakkelet i Bjørvika? (Arkivfoto: Bjørn Bratten)

Ingen interesse for å lytte
til Munch-spesialistene..

Hvor smart var det av Bjørvika-grunneier Hav Eiendom å se helt bort fra ekspertene i Munch-museet når de for snart tre år siden skulle sette sammen juryen for utvelgelsen av arkitektene som skulle tegne det nye Munch-museet?

Av BJØRN BRATTEN, Avisa Nesodden

Hvor mange av Munch-museets stab, — ansatte, ledere, styremedlemmer, hvis det fins noe slikt, konservatorer, kuratorer, kunsthistorikere, Munchspesialister, tror du deltok i juryeringen da fiaskobygget Lambda ble utropt som vinner av arkitektkonkurransen om det planlagte Munch- Stenersenmuseet i Bjørvika i den såkalte Frosken på Tullinløkka fredag 27.mars 2009?
Juryens dom fra den gang er nå lagt ut på Hav Eiendoms nettside: Det har den siste tiden blitt reist en rekke påstander rundt prosjektet Lambda som nytt Munch-museum. Her kan dere selv lese juryens begrunnelse..
Juryens sammensetning er blant spørsmålene som trenger seg på når man leser juryens dom.
Bare gjett vilt: Fire, fem, kanskje bare tre, eller kanskje bare to jurymedlemmer fra museet? Juryen hadde 13 medlemmer, så det må jo ha vært plass til et par-tre av ekspertene fra museet. Minst!
Svaret er ingen. Det nærmeste du kommer er prosjektleder Espen Dag Rydland fra kulturetaten i Oslo Kommune. Og denne situasjonen speiler ikke bare det vi kan lese ut av juryens dom:
Lambda er kåret av en enstemmig jury som et komplett og fullstendig tilrådelig museumsprosjekt som skaper et stort potensial for rekreasjon og byutvikling innenfor Munch-området. Prosjektet introduserer det nye museet som et potensielt landemerke og har en ærbødighet i forhold til operaen..
Her er det potensialet for rekreasjon og byutvikling, og landemerkepotensialet, som er det viktigste. Det er altså høyden på museet som brukes som et argument for dette forslaget, mens egnetheten som et museumsbygg for en av verdens fremste kunstnere ikke nevnes.
Den manglende deltakelsen i juryen fra museets egne folk speiler også en annen situasjon, nemlig museets ydmykende organisasjonsmessige plassering i det kommunale byråkratiet. Som tidligere Dagsrevysjef Eivind Otto Hjelle peker på i en artikkel i Klassekampen som vi også har trykket her på bloggen:
— Munch-museet er en etat i Oslo kommune, på linje med Legevakten, Friluftsetaten, Brann- og redningsetaten og 28 andre administrative enheter.. Munch-museet har ikke noe eget styre, sammensatt av personer med relevant faglig kompetanse. Direktøren for Munch-museet er i prinsippet ansatt i det kommunale hierarki, på linje med direktøren for Gravferdsetaten, skriver Hjelle.
— Edvard Munchs 1112 malerier, 17.689 grafiske blad og 4.600 akvareller og tegninger er like mye prisgitt kommunale budsjettrutiner og byråkratiets snevre rammer som de avdødes urner på Vestre Gravlund. Munch-museet har derfor som kulturinstitusjon aldri kunnet formulere sitt eget formål..
_bb/

Så er det tid igjen..

2011-11-24T00:32:00.002+01:00

JULEGRANA: Sånn så den ut i 2009 og sånn ser den nok ut i år også. I mørket er alle katter grå og det gjelder for juletrær også.. (Foto: Ole Rand-Henriksen)

Søndag tenner vi
grana på Varden

Kom ikke og påstå at julekvelden kommer overraskende på kjerringa her på Nesodden. I god tid varsler vi alle om at jula nærmer seg, og det gjør vi så grundig at det ses helt ut i Asker og Bærum og nesten hele hovedstaden. Lysene på juletreet på Varden har blitt et sikkert tegn på at det er jul i vente, og når vi tenner grana første søndag i advent klokka 17.30, er det i tråd med tradisjonen, for tradisjon har det blitt.

Like sikkert som at Miss Sophies hovmester kommer snublende med sherryen på denne tida av året, like sikkert er det at alle gode krefter stiller opp på Varden for å underholde før julegrana tennes, eller gi oss noen gode ord på den første adventssøndagen. Og så er det mange som stiller opp for å selge godsaker og hjemmelagede julerariteter

Det skal være skikkelig markedsstemning når julegrana tennes, og markedet starter kl. 15. Interessen for å delta på julemarkedet er som vanlig helt upåklagelig. Kommunen har leid ut over tjue bodplasser, og et dusin private telt kommer i tillegg, så marked blir det. Her kan du kjøpe en masse hjemmelagede saker og ting som begynner på ”jule” – og mye annet rart. Som i fjor blir det kaffe og gløgg og annet godt å varme seg på.

Som i fjor stiller HV-karene opp med sine veterankjøretøy, og de (bilene) er blitt enda ett år mer veteraner siden i fjor. En rundtur i de gamle krigerske terrengvognene er alltid like populært blant våre fredlige unger og pappaene deres.

Årets juletre har vokst i trygge og gode omgivelser og kommunens trefellingsspesialister vil sørge for at det blir forsvarlig hogd, transportert til Varden og at det står støtt og trygt jula ut på Vardentoppen.

Kl.16.00 starter underholdningen, og sokneprest Svein Hunnestad skal binde det hele sammen. Jaer skoles musikkorps spiller og det blir mye sang, både Jaer skoles barnekor og Coro Misto. Sprekinger fra Nesodden Danselag danser halling og Petter Moen fra Lyriaka leser - og i eventyrteltet leser Jeanette fra biblioteket for barna.

Klokka 17.30 tenner kommunens nye ordfører Nina Sandberg lysene slik at grana blir synlig fra Asker i vest, hele Oslo i nord og til Nordstrand i øst.

Halve moroa er å rusle sammen med hundrevis andre på veien til Varden. La bilen stå hjemme! Det er tross alt begrenset med parkeringsmuligheter på Varden. Vi trenger mye mosjon både før og etter jul.

_eh/bb/

Ballett: Pina Bausch på Operaen

2011-11-14T23:57:00.007+01:00

VOLLMOND: Det regner og renner, bølger og strømmer vann, et sensuelt og atletisk verk.. I dag, søndag, spilles siste forestilling.. Foto: Laurent Philippe.

Rå realisme, seksuelt drama

Surrealisme, rå realisme, og seksuelt drama. Den tyske koreografen Pina Bausch, som døde i 2009, revolusjonerte dansen, rett og slett. Mesterregissøren Wim Wenders kritikerroste dansefilm i 3D om mesterkoreografen henrykker en hel verden, og kan nå ses også på våre kinoer. Denne uka kommer Tanztheater Wuppertal Pina Bausch for første gang til Norge, med premiere på Operaens hovedscene sist torsdag.

Tolv av den tyske balettensemblets sterke, uredde og egenartede dansere kommer til Operaen med oppsetningen Vollmond (Fullmåne), et intenst, sensuelt og atletisk verk fra 2006 der det regner, renner, bølger og strømmer vann.

VÅTT: Det er dyptpløyende og morsomt, sensuelt og atletisk.. (Foto: Laurent Philippe)
Som så ofte i Pina Bausch verk dreier det seg blant annet om forholdet mellom mann og kvinne. Det er dyptpløyende og morsomt, med musikk som spenner fra Leftfield til Tom Waits.
I forbindelse med gjestespillet vises utstillingen Smertedans – en hommage til Pina Bausch i Operaen. Som ung kunststudent i Tyskland så maleren Arne Paus Pina Bausch dans. Det gjorde et uutslettelig inntrykk på ham og resulterte både i en forelskelse og en serie tresnitt.
Lørdag klokka 15.00 forteller han om bildene og sitt vennskap med Pina Bausch i Formidlingssenteret i Operaen.
_bb/

Glimt fra livet

2011-11-13T17:32:00.000+01:00

Tegning: Hans Normann Dahl

"Noen besværer seg over at våre idrettshelter bruker uttrykket sinnssykt når de går først i mål. Slik jeg ser det: De har jo rett.."

Finn mer i BLOGGARKIV under GLIMT FRA LIVET

Kulturrapport fra hovedstaden

2011-11-12T09:53:00.003+01:00

KRANGEL: Den drøyt tre og en halv meter høye skulpturen Couples av belgiske Louise Josephine Bourgeois er nå innkjøpt for utstilling i Ekebergåsen. Imens går krangelen videre..

Oslo-politikerne ført bak lyset..?

Oslo Bystyres vedtak om kvinne-skulpturparken på Ekeberg er innklagd for fylkesmannen. I morgen blir det ny bystyrebehandling..

(Oppdatert 15.november kl. 11.00)

Av BJØRN BRATTEN, Avisa Nesodden

Den store krangelen om kvinneskulpturparken til eiendomsmagnaten Christian Ringnes i Ekebergåsen ble langt på vei avblåst da Oslo bystyre vedtok saken tidligere i høst. Nå viser det seg at det er mildt sagt forhastet. Vedtaket er innklagd for fylkesmannen og i morgen, onsdag, blir det ny behandling i bystyret, melder Aftenposten.
Avisas kunstmedarbeider støtter nå påstandene fra partiet Rødt og Folkeaksjonen for Bevaring av Ekebergskogen om at Byrådet har ført politikerne bak lyset og at avtalen med Ringnes må oppheves.
— I et brev unntatt offentlighet fremgår det at kulturetaten i Oslo Kommune vraket Ringnes idé allerede i 2006. Ja, den storstilte utbyggingen av Ekebergåsen har inkludert uenighet om naturvern, kulturminner, urbanisering, foruten kvinnetema og kunstsyn.
— Det er derfor et paradoks at bystyret, etter råd fra byrådet, vedtok reguleringsplan og driftsavtale i august. Er det Ringnes egen historieløshet som rår, spør avisas kommentator.

KVINNEPARK: Er det Christian Ringnes egen historieløshet som rår? Richard Hudson har laget Marilyn i høypolert rustfritt stål..
Komiteen som er satt til å gjøre utvalget til skulpturparken har i mellomtiden forkastet over halvparten av de skulpturene som Christian Ringnes selv hadde planer om å sette ut i parken.

Hittil er 25 arbeider godkjent for utplassering.

Den drøyt tre og en halv meter høye skulpturen Couples av den belgiske billedhoggeren Louise Josephine Bourgeois, som forøvrig døde i fjor, er blant de innkjøpte arbeidene. Bourgeois er spesielt kjent for sine edderkopplignende skulpturer med temaet Maman, som henspiller på hennes egen mor, noe som gjorde at Bourgeois fikk tilnavnet Edderkoppkvinnen.

KJEMPEKVINNE: Sean Henrys Walking Woman skiller seg ut..

Et annet arbeid som skiller seg ut er, ifølge fagtidsskriftet Billedkunst, Sean Henrys Walking Woman. Denne kjempen av en kvinne (217 centimeter høy) er framstilt figurativt, men er langt fra en klassisk skulptur. Den er støpt i bronse, men overmalt for hånd og kan i så måte defineres som en form for tredimensjonalt maleri, skriver Nina Sundbeck-Arnäs Kaasa i Billedkunst.

— Metoden tilfører skulpturen et individualisert uttrykk som klassiske kvinneframstillinger ofte mangler. Samtidig gir den nøytrale svarte klesdrakten, det målbevisste ganglaget og det fremadrettede blikket henne en aura av styrke og sikkerhet som bryter med tradisjonelle begreper om det feminine. Det viktigste er kanskje at figuren mangler konnotasjoner til kvinnen som seksuelt objekt, skriver Kaasa.

Hun peker forøvrig på at bare fem av verkene i Ekebergparken er laget av kvinner. En mer balansert kjønnsfordeling hadde vært på sin plass i denne sammenhengen, mener Nina Sundbeck-Arnäs Kaasa.

Film: Drive (Am.)

2011-11-08T00:29:00.004+01:00

DRIVE: Oppskrytt danske har laget en tanketom og klisjéfylt thriller som noen anmeldere — og Jenny Skavlan — synes å, tja, - elske. Merkelig!.. (Foto: Filmweb)

Tanketomt og klisjéfylt

fra pretensiøs danske

Film: Drive (Am.)

Regi Nicolas Winding Refn

Med Ryan Gosling, Carey Mulligan, Albert Brooks, Ron Perlman

Karakter: 1, 2, 3, 4, 5, 6

Av BJØRN BRATTEN, Avisa Nesodden

Når filmanmeldere faller over hverandre i forsøk på å finne fikse, filmhistoriske henvisninger, henspillinger og antydninger i sine omtaler av nye filmer, er det grunn til å være på vakt. Det kan selvfølgelig hende du har slumpet til å finne en spesielt begavet anmelder, som omtaler en spesielt genial film. Mer sannsynlig er det at du har å gjøre med en filmanmelder med liten selvinnsikt og stort ego som omtaler en film laget av en filmregissør med de samme karakterskadene.

Denne filmen er en slik film, laget av en slik filmregissør, som inviterer anmeldere til å blåse opp sine egoer med oppstyltete og kvasi-intellektuelle postulater om en ganske tanketom og klisjéfylt film.

Danske Nicolas Winding Refn er Hollywood-yndlingen som har laget Drive som hadde premiere på norske kinoer for noen uker siden. Han har også laget Valhall Rising hvor danske Mads Mikkelsen var enøyd og taus korsfarer, her er det Ryan Gosling som er taus tøffing med et godt hjerte innenfor den lite pratsomme fasaden, det blir mye blod, det blir en million dollar i et ran hvor alt går galt, og en kvinne med en liten sønn, hvis far slipper ut av fengslet for raskt å bli skutt og drept i det samme mislykte ranet.

Det mangler ikke på flotte navn på filmskapere som kanskje, eller kanskje ikke, har inspirert Winding Refn. Det er Walter Hill som laget machoklassikeren The Driver, Michael Mann som laget Bullit med supertause Steve McQueen, Jean-Pierre Melville som laget Le Samurai, og selvfølgelig Martin Scorsese fordi han laget Taxi Driver med en taus og mentalt skadet Robert de Niro osv.

For egen maskin er jeg fristet til å nevne David Lynch som laget Wild at Heart hvor det var usigelig mye kjedelig bilkjøring på flate, kjedelige veier i mørket med ultranære bilder av betydningsfulle fyrstikker som lyste opp i mørket og satte fyr på hus med mennesker i, og masse vold. Pretensiøst og uttværet og dvelende.

Og så kaller de det stilsikkert og smart. En smart thriller, kaller de denne filmen. Det eneste smarte med Nicolas Winding Refns Drive er at han kommer unna med det..

Konklusjonen må altså bli at med mindre du er bilgal eller har andre spesielle, sære tilbøyeligheter så skal du skjære unna denne filmen. Du har mine ord på det..
Hva er det med Jenny Skavlan ("Så Drive på kino. Den er fantastisk"..) og de andre jentene?

Finn mer i ARKIV

Bergen dagen derpå:

2011-11-07T20:06:00.002+01:00

Ka va det så skjedde på Ullevål?
Lagt ut på Facebook av bergenser og NRK-medarbeider Ole Torp..

Rapport fra hovedstaden:

2011-11-07T16:24:00.001+01:00

KUNST PÅ AMFI: Trond Espen Seim, Mads Ousdal og Kim Haugen i rollene som de tre kameratene, i regi av Kjetil Bang-Hansen.

Sigurd har kjøpt et maleri. Det er dyrt og veldig moderne. Så moderne at det ser mest ut som et hvitt lerret. Martin synes Sigurd er en idiot som i det hele tatt vil ha bildet på veggen. Yngve, på sin side, forsøker å holde seg inne med begge kameratene. Det viser seg å være en dårlig strategi, som etter hvert får komiske konsekvenser.

Yasmina Reza er en av verdens mest spilte nålevende dramatikere. Hun har hatt suksess over hele verden med sine skarpe og innsiktsfulle komedier. Mange har nok fjorårets komediefulltreffer Blodig alvor friskt i minne.

Kunst er et stykke om kunst, men mest av alt om vennskap og betydningen av venners aksept. Regissør Kjetil Bang-Hansen, med Kim Haugen, Mads Ousdal og Trond Espen Seim.

Premiere på Amfiscenen på Nationaltheatret 16.november.

_bb/

Snart slutt for opera i teltet

2011-11-04T10:33:00.005+01:00

Klokka halv to i dag, fredag, er det ekstra-forestilling på baby-operaen i Bjørvika. Men ellers er det forestillinger hver dag fram til og med søndag klokka 10.30 og 11.45, søndag, som er siste dag, også klokka 14.00..
Korall og Koral, som spilles i et telt i operafoajeen, er en forestilling laget spesielt for barn mellom null og tre år. De lokkes av lyder inn i det skjellformete teltet, der to utøvere med spesiallagete instrumenter skaper musikk og sang. Forestillingen er blitt spilt mer enn 200 ganger på operaen og på turne med Riksteatret, på Festspillene i Bergen og Festspillene i Nord-Norge.
_bb/

Krangel om sorggudstjeneste

2011-11-02T20:33:00.008+01:00

FORSØKT HINDRET?: Nylig avgått ordfører, Christian Hintze Holm, hevder at han ble forsøkt hindret fra å holde tale i sorg-guds-tjeneste 26.juli.. (Foto: Bjørn Bratten)

- De hevdet at jeg drev valg-kamp

Tidligere ordfører på Nesodden, Christian Hintze Holm (SV) hevder i et leserinnlegg i Akershus Amtstidende at han ble forsøkt hindret i å holde en tale under en sorggudstjeneste i Nesodden kirke fire dager etter 22. juli.
Til Dagbladet sier Hintze Holm at han og sokneprest Anne Marit Tronvik var blitt enige om at han skulle holde en tale i kirken denne tirsdagen.

- Kvelden før ble soknepresten kontaktet av en statssekretær fra Arbeiderpartiet som sa at det ikke var ønsket at jeg skulle delta i gudstjenesten, og at de hadde satt på næringsminister Trond Giske i stedet. Bakgrunnen var at det ble hevdet at jeg som SV-ordfører drev valgkamp, hevder Hintze Holm.

Ifølge Hintze Holm var det statssekretær Rikke Lind som kontaktet soknepresten. Han sier at han aldri selv ble kontaktet av henne, og at han bare har fått samtalen referert fra soknepresten.

Rikke Lind sier til Dagbladet hun synes det er leit at Hintze Holm sitter igjen med en opplevelse av å bli utestengt.
- Jeg husker at jeg snakket med soknepresten i forbindelse med at Trond Giske skulle tale. I disse dagene opplevde vi at angrepet 22. juli var direkte rettet mot AUF, og vi mente da at det var viktig at Arbeiderpartiet var representert under minnesermoniene.
- Dersom det ble oppfattet fra Hintze Holms side at han ikke var ønsket, er det trist. Ingen av oss husker at vi bevisst ønsket å holde ham ute, og om han oppfattet det slik må det bero på misforståelser. Han gjorde en god jobb og hadde en sentral rolle ved alle hendelsene, sier Lind.

Sokneprest på Nesodden, Anne Marit Tronvik bekrefter overfor Dagbladet at hun fikk en telefon fra en representant fra det lokale Arbeiderpartiet på Nesodden sent mandag kveld.
- Der kom det fram at næringsministeren skulle delta i sorggudstjenesten. Det var litt overraskende, for programmet for gudstjenesten var allerede lagt, og det var avtalt med ordføreren at han skulle holde tale, og at Arbeiderpartiet og AUF lokalt skulle medvirke, sier soknepresten.
- Ble det da sagt at det var ønskelig at Holm ikke skulle holde tale i kirken?
- Det ønsker jeg ikke å kommentere, sier Tronvik, som heller ikke ønsker å oppgi navnet på personen som ringte.

- Neste morgen snakket jeg med ordføreren og vi ble enige om at både han og statsråden skulle tale. Fra min side var jeg da ferdig med denne saken, sier hun.
Hintze Holm bekrefter overfor Dagbladet at han holdt tale i kirken den 26. juli.
- Jeg visste at det var min plikt å stille der. Det ville være kritikkverdig om jeg lot det være. Det er sånne oppgaver man har som ordfører, men det var vanskelig og ubehagelig, sier han.

-bb/

Månen er en hvit ost

2011-10-12T22:35:00.005+02:00

(Foto: Pål Hansen, ukrut.com)

Månen er en hvit ost, ikke gul,
Nesoddbåten er en fin båt, ganske kul,
Morning has broken, klokka er åtte,
engelen Ragnhild daler snart ned i skjul..

-bb/

Norsk kino-toppår

2011-10-11T13:00:00.002+02:00

REKORD: Jo Nesbø-filmen Hodejegerne med Aksel Hennie i hovedrollen troner suverent på toppen av den norske kinofilmstatistikken, foreløpig. Oslo 31.august er på full fart oppover listene.. (Foto: Filmweb)

Historisk norsk filmår

Norske filmer på kino har hittil i år solgt nesten 1.9 millioner billetter. Det er det høyeste besøket for denne perioden i nyere tid, både i faktiske tall og markedsandeler, melder bransjebladet Film og Kino. Markedsandelen for norske filmer i denne perioden er på 21,9 prosent. I 2009, som er nest beste år i tilsvarende periode, var besøket på 1.6 millioner, med en markedsandel på 18,3 prosent.

På toppen av filmbestselgerlista ligger Jo Nesbø-filmen Hodejegerne med 44 millioner kroner i billettinntekter og et besøk på en snau halv million. Jørgen + Anne = sant ligger på andre plass med 165.872 besøkende og 11 mill. kroner i omsetning. En annen norsk storfilm, Oslo 31.august, hadde premiere i slutten av august og kommer bare på 13. plass på denne statistikken.

Knerten i knipe og Få meg på, for faen, Kong Curling og Gråtass får en ny venn er også blant kinotoppselgerne.